Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Anders Moen]

Jippi...nå har det skjedd igjen

 

Søstera mi satt på stua, med drithøy musikk, mens hu gjorde lekser. Så kom jeg med dataen min, tok ikke 10 sek før hu begynte å klage på at det bråker når jeg skriver (hvilket det ikke gjør, hører det omtrent ikke med den musikken hu har på)

 

Og så går hu løs på meg! Hu kløyp og lugga meg, jeg sparka og slo tilbake...tror jeg forstua fingeren hennes eller noe sånt

Like I care! Håper hu brakk den

 

Ble ikke noe bedre når hu sa at hu hater meg og ønsker meg død..da sa jeg litt feil og sa at "vi" hater hu og, og da gikk hu berserk for det virker som hu tror at mamma og pappa faktisk hater henne og...men det er nok bare meg

 

Skulle ønske hu kunne bare gå enda hardere på meg, for eksempel kvele meg så jeg dør eller noe sånt

 

Edit:

Tok en titt på hånda mi nå, den har visst masse sår nå ser jeg...og det svir noe helt jævlig

Endret 7. november 2007 av Anders Moen

[Anders Moen]

(sorry for dobbelposting)

 

Hyggelig...eneste noen har sagt til meg her hjemme er "Hvor skal du hen?!" med en sur stemme

Og faren min bare ser stygt på meg, og oppgitt...

 

Skjønner ikke hvorfor jeg gidder mer

[chokke]

Føler meg helt nede nå. Alt er bare trist og fælt.

Er helt avhengig av PC-en . Muttern skulle såklart prøve "pc-fri" dag, det ble stillhet og kjedsomhet. Nå er det bare dødtid... Hvorfor i svarte skulle denna dritten ramme meg?!

 

Og Anders Moen. Føler med deg. Her hjemme har det bare blitt sagt "gå og kjøp buljong-terning, gidder du?" uten at det egentlig er et spørsmål. Også blitt en krangel om økonomisparing (varmekabler kontra oljefyring for å varme et ekstra rom...). Og diskusjonen om trening og om hvorfor ikke jeg har lyst (JEG HAR LYST FOR HELVETE) å være med venner, ha noe å gjøre istedet for å sitte her.

Endret 7. november 2007 av chokke

[Gjest Bruker-95147]

Kjedsomhet avler kreativitet.

[Deadringer]

Jeg må ut og roe meg ned litt. Dette har vært en dårlig dag, og den ble ikke stort bedre av å komme hjem fra jobb heller. Søv hjalp ikke, snus hjalp ikke, musikk hjalp ikke, mat hjalp ikke. Gud vet hva som kan hjelpe da. Føler meg frastøtende og irritert. Kanskje det er like greit at folk holder seg langt unna i dag. Om noen håndhilser på meg i dag, er jeg redd en stemme inni hodet mitt hadde sagt jeg skulle knekke over håndleddet deres.

 

Jeg har en date med lydveggene langs e6. Kanskje de kan "hjelpe"?

[Nie]

<whining>

Helt utrolig hvor fort det ekte smilet jeg har hatt på i hele dag kunne snu seg til ett par tårer, og ett falskt smil. Og det er helt utrolig hvor ekte ett falskt smil faktisk kan virke. Det er nesten som om jeg er stolt av det. Jeg kan smile nesten uansett hva, jeg har null problemer med å le, uansett hva. Jeg har rett og slett en jævlig bra maske. Men faen så synd det er noen ganger. Sånn, skulle virkelig ønske folk kunne se forbi maska, men når noen glimter at det i det hele tatt er en maske der, så bare trekker jeg på en annen. "Neida, bare en litt dårlig dag".

 

Greit, jeg har dårlige dager, og gode. Mange gode. Men de dårligere kommer oftere og oftere. Sammen med de helvetes marerittene. Og det er ikke sånne skumle mareritt, med monstere under senga. Neida, monsteret i drømmen er og blir meg. Natt etter natt. Sånn type drøm, der jeg er blitt voksen. Siste slike drømmen, da var jeg blitt voksen. Og "frisk" (siden jeg ikke er syk nå, så kan jeg ikke si at jeg er blitt frisk. Men jeg hadde ikke dårlige dager slik jeg har nå), og jeg var tidenes mest avskyelige menneske. Jeg var vellykket i karriere-sammenheng, og jeg var vel på ett eller annet vis pen, bortsett fra at jeg så ut som en streng, gammeldags lærerinne. Men jeg var så avskyelig. Jeg skyldte alt på alle andre, jeg var ærlig på den negative måten, jeg var, vel, alt jeg avskyr i ett menneske.

 

Jeg avskyr meg selv nok nå. Jeg vil ikke bli slik. -.-'

</whining>

[Alastor]

Du veit at å være slik er sånn alle mennesker er opplært itl å være? Skjule seg selv så godt det går..? Karre seg framover osv?

 

Er bra du ikke liker å være sånn, det er første skritt på ikke å være sånn . Være noe mer, noe bedre.

[Nie]

En ting er at folk er opplært til å skjule seg selv.

Men det virker som om alle kan slutte å skjule seg selv litt i alle fall, overfor venner.

Maska mi er for godt festa nå. oO

[Eplefe]

Fantastisk. Forbanna fantastisk. Jeg har endelig funnet ut hvorfor jeg ikke klarer å gjøre en dritt i Internasjonal Engelsk. Jeg har hatt litt latent angst i hele dag, og når hun kom i nærheten av meg bare kicket alt inn. Jævla drittlærer.

 

All angsten bare fosset ut, og hun skulle ha meg til å jobbe i gruppe. Jeg ba henne stikke fingeren et visst sted å ri den (på en litt mer høflig måte, faktisk) og når hun spurte hvorfor, så svarte jeg, nesten litt for ærlig at jeg misliker de aller fleste på denne skolen. Og klassen min var absolutt ikke noe unntak. Hun presterte å si at hun forsto. Damen er så stuckup at jeg tviler på at hun har hatt noe større problem enn en knukket negl før.

 

Nå sitter jeg og skjelver med en ekkel kvalmfølelse i kroppen og motbydelige frysninger som skyter igjennom kroppen min, og jeg må ut, men jeg klarer ikke reise meg. Herregud, jeg tror jeg kommer til å begynne å hyperventilere snart. Dette orker jeg faen ikke. >___<

[lain]

Prøv å fokuser på pusten din, det å puste dypt inn og ut.

Prøv å kun tenk på det å puste.

Steng verden ute, pust, og prøv å la kroppen slappe av nok til at du kan om 5minutter reise deg og gå ut.

[Niqābninja]

Jeg fatter ikke meg selv lenger.

Jeg kunne finne en viss logikk i min egen oppførsel, og jeg kunne kanskje finne grunner, men nå fatter jeg bare ikke meg selv lenger.

 

Jeg har slitt enormt de siste ukene, men jeg aner ikke engang hvorfor.

Jeg er så utrolig heldig at jeg har mennesker som prøver holde meg oppe, og alt jeg gjør er å gi dritt tilbake.

Uten hensikt, og utenfor egen kontroll. Det omtrent renner ut av kjeften min.

 

Og noe av det værste er vel at jeg faen ikke klarer si unnskyld.

 

Jeg burde faen meg kyssa føttene te folk for at de i det hele tatt orker SE på meg.

Da er det vel kanskje ikke lurest å virkelig prøve dytte de lengst mulig bort. Virkelig la de føle seg som crap.

 

Det finnes ingen grunner. Ingen unnskyldninger. Jeg er og blir en drittsekk, tydeligvis.

 

Jeg sitter fast. Henger fast i gammelt spor.

Det er så utrolig mye som surrer oppi hodet mitt, men alt løper og gjemmer seg om jeg prøver få de ut, ned på papiret, osv.

 

Noen burde snart ta ansvar og avlive meg.

[mushi]

Jeg har fått nyrestein og er så deppa pga det. Jeg blir så usannsynlig kvalm og svimmel av pillene jeg har tatt og har vært våken rundt en time idag. Føles ut som jeg holder på å kaste opp heletiden og jeg får ikke tak i fastlegen min. Det er urettferdig at dette skulle skje med meg!

[Snublefot]

Det er det. Håper du blir frisk snart. Du får kjøpe inn masse kos og slappe av så godt som du kan. Den eneste trøsten er vel at du blir frisk igjen.

[Nie]

Jeg har mest lyst til å knuse veggene, med rå makt, mens jeg skriker som en gal.

Men jeg aner ikke hvorfor. Og samtidig som jeg føler raseriet, jeg kjenner det, så kjenner jeg apatien. Det er som om det er to stykker inni meg, igjen. En virkelig sint en, som raser og hyler og skriker og plager alt og alle. Så er det en som ser på den sinte, og bare er helt "åh, han er sint.. Kult... Neeeh...". Og jeg har lyst å kverke dem begge. -.-'

[jeg_lyver_mye]

Jeg hater morra mi. Og jeg vet det er galt! Men jeg klarer ikke å unngå å hate henne. Jeg later som ingenting så jeg slepper bråk. Men en dag... jeg skal forsvinne fra hu, flytt el.... skal hun VIRKELIG få høre det! Håper det blir så ille at hun tar sitt eget liv. Jeg hater henne med HELE mitt hjerte! HAHA, herlig å få sagt dette . Hun er dum og egoistisk! Hun fav. min søster pga. det er hennes eneste datter. Hun påstår hun er smartere enn meg etc.! Jau blir jeg irritert... for jeg vet hun ikke er smartere enn meg! Begynte med piano, også... lærte jeg meg et stykke, og lærte hun det også. Og jeg øvde og hun... faen hører jeg! hun lærte det fortere enn meg! hun er mer musikalsk skriker hun til alle i familien! jævla drittkjerring. jeg blir vel egentlig ikke deppa av dette. mer irritert! hadde så lyst å kaste noe i hue hennes! hele hennes adferd irriterer meg!! håper hun for lungekreft å dør! Er jeg et forferdelig menneske? Som ønsker min egen mor død? Jeg føler det er noe galt...

[lain]

Tja, forferdelig er etter min mening feil. Kjenner følelsen, selv om det er av andre grunner. Mest for at min far skal få være i fred. Jeg har lært meg å ignorere henne, noe som da gjør at hun tar ut alt på min far i stedet.

 

Det å ønske noen dør er jo noe voldsomt, men er gjerne hva man ser som en "enkel" og endelig løsning på et problem.

[Melisma]

Man kan vel tenke jævlig mye rart når man er forbanna eller irritert.. men jeg tviler på at du hadde vært så glad hvis du faktisk hadde sett mora di ligge i en kiste med slapp hud som samler seg bak nakken når hun ligger nede, og håret hennes som ligger flatt bakover fordi huden er død oog slapp, leppene og evt. røde merker hun har i ansiktet er blitt svartlilla. Tror det blir vanskelig for deg å glise av irritasjon da ja.. og man innser at man aldri aldri aldri mer kommer til å se, snakke eller ta på personen engang, det er ett sjokk man aldri kommer over tror jeg, ikke jeg personlig ihvertfall.. mulig du sint og irritert, men bedre å ha en levende mor å være sint på enn en død person man bare kan ha fantasi/drømme "samtaler" med.. Jeg hadde gjort ALT for å kunne vært irritert på de døde familiemedlemmene mine den dag idag.

 

så er nok mange som "ønsker" at medlemmer av familien skal dø fordi de er forbanna på dem, men når det faktisk skjer så innser man jo hva man har ønsket og at det ikke kan måle seg med noen annen smerte i hele verden... Ikke verdt å bruke en kalori til på å ønske seg det, for man gjør som regel ikke det innerst inne, man bare vet det ikke..

[jeg_lyver_mye]

Men alt er feil med morra mi! Alt! Og... jeg må å ha fått mange av samme feilene! hun er dum, lat og egoisistisk! jeg klarer ikke se noe annet i meg selv! derfor blir jeg bare forbanna på henne! hun er et lavmål! hvis jeg setter i gang et helvete med å slenge dritt til hennes så går det i ut over pappa og det gidder jeg ikke. jeg skal bli alt for å ikke bli som hu! hun drikker også hele tiden! jeg har ALDRI rørt morra mi! kommer aldri til å røre henne! å slå jenter er ikke bra... så lavt skal jeg ikke synke! men jeg skal knuse henne pskyisk en dag . Tror jeg skal ta den dagen hennes egen mor dør... tror dere henne er på det svakeste da?

[Melisma]

Tror kanskje ikke du er på ditt sterkeste når mormor dør du heller, og når du ser smerten moren din går igjennom så er du nok ikke så hevnlysten som nå.. Skjønner at du føler deg såret av mora di, men hjelper ikke at du fokuserer på at su skal knuse henne psykisk en dag.. Det er gift som du må fjerne fra hodet ditt som ikke gagner noen, hverken deg eller andre i familien din..

Endret 8. november 2007 av Melisma

[jeg_lyver_mye]

Dere har nok rett! Blir bare gnagsår av dette.