Bogan Skrevet 16. april 2005 Del Skrevet 16. april 2005 Unik er nok et alt for sterkt ord. Håpløst forelsket er nok mer riktig Nettopp ergo unikt å fortsatt være det tross problemer! Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 16. april 2005 Del Skrevet 16. april 2005 Unik er nok et alt for sterkt ord. Håpløst forelsket er nok mer riktig veeel, tydeligvis nok forelsket til å gjøre mer enn normalt, ergo I rest my case Lenke til kommentar
Aeternus Skrevet 16. april 2005 Del Skrevet 16. april 2005 (endret) Dere hadde nok gjort akkurat det samme i min situasjon Edit: leif Endret 16. april 2005 av Aeternus Lenke til kommentar
Aeternus Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 En liten oppdatering på situasjonen. Vi fikk heldigvis satt oss ned i går kveld og pratet i mange timer. Ser ut som det går noe bedre med madammen denne gangen. Vi våknet tidlig i dag og jeg ble faktisk møtt med et smil. Det skjer ikke ofte, men er alltid kjærkomment Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 Så fint Aeternus! Det var sikkert en veldig bra følelse kan jeg tenke meg. Lenke til kommentar
Bogan Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 Flott med slike lyspunkter Lenke til kommentar
kaiern Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 Håpløst forelsket er nok mer riktig Der har vi meg og. Fint det går bedre med damen din Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 (endret) si meg, hva gjør man når de to man liker IKKE tar et hint? forresten; skulle på jobb i dag...tar 15 min så er jeg ferdig...en vennine skulle være med. Ve prøvde å ringe henne noen ganger, men siste gangen så bare la hun på uten å si noe. Greit, vil hun ikke snakke med meg..yey....aner ikke hvorfor Endret 17. april 2005 av Christian86 Lenke til kommentar
kaaasen Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 Det var vel kanskje et hint om at hun var opptatt? (altså ikke kunne snakke i telefonen der og da) Lenke til kommentar
Vu-caN Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 (endret) Men som jeg har fortalt tidligere så sliter dama med store depresjoner. Og i går for fjerde gang på 3 måneder så har en god venn av ho tatt selvmord... Er så inn i helvete hardt å måtte finne nye krefter for å bygge ho opp og hjelpe ho å finne de små tingene i livet som gjør det verdt å leve for. Er så mentalt og fysiskk utslitt nå at jeg har mest lyst til å bare sitte ned og gråte. For å gi deg et lyspunkt, så kan du være glad for at det ikke var mora hennes. Hehe, tom for krefter ja, snakker om sola. Jeg har vært tom for krefter i over 6måneder nå. Føler meg som en lavtliggende tykk, og grå tåke. Apropos små ting i livet som gjør livet verdt å leve, så er etter min mening alle små ting verdt å leve for. Gode og onde. Det onde setter lys på og bringer fram det gode, Haha, mentalt fysisk utslitt. Da hjelper det jo å gråte, så hvorfor ikke? Skaff deg en syk og lite forventningsfull humor, så klarer du deg godt. Edit: mulig det var litt seint å svare på dette nå, men jeg synes likevel det var verdt å svare på. Endret 17. april 2005 av Vu-caN Lenke til kommentar
lodott Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 En jeg kjenner har det ikke helt bra for tiden. Begynt å tenke lite rasjonelle/logiske tanker og eier ikke selvtillit. Ser også svart på alt til tross for at det egentlig ikke er noen grunn til det. Når jeg prøver å overbevise han om at det han sier er feil (angående en eller annen sak) synker det liksom ikke inn i hodet, til tross for at han egentlig vet at jeg har rett. Er det i det hele tatt noen måte å overbevise personer som er besatt av en svartmalt tankegang i at de faktisk tar feil? Kan man bli så syk at man velger å ignorere det alle andre sier og kun høre på "stemmen" i hodet sitt? Synes det er rart og trist at folk kan bli så besatt av depresive tanker. Skulle virkelig ønske at jeg kunne hjelpe personen mer og få han til å forstå at han tar feil, men det er dessverre vanskelig. Noen her som kanskje har noen tips til hvordan å oppmuntre, eller har opplevd noe lignende? Lenke til kommentar
Aleks_r Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 Nå er jeg tom. Helt tom for alt som heter vilje og livsgnist. Jeg orker ikke dette mer. Jeg bryter sammen, jeg er tilbake på det stadiet der jeg ikke lenger finner noen glede i dette livet, jeg klarer bare ikke å mobilisere nok krefter til å ha lyst til å leve lenger. Hjelp meg, hva skal jeg gjøre? Lenke til kommentar
Knut Marius Skrevet 17. april 2005 Del Skrevet 17. april 2005 Nå er jeg tom. Helt tom for alt som heter vilje og livsgnist. Jeg orker ikke dette mer. Jeg bryter sammen, jeg er tilbake på det stadiet der jeg ikke lenger finner noen glede i dette livet, jeg klarer bare ikke å mobilisere nok krefter til å ha lyst til å leve lenger. Hjelp meg, hva skal jeg gjøre? Hørtes ikke bra ut! Alt for mange som sliter med depresjon for tiden... Har du søkt "profesjonell" hjelp? Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 18. april 2005 Del Skrevet 18. april 2005 Det var vel kanskje et hint om at hun var opptatt? (altså ikke kunne snakke i telefonen der og da) kanskje, men blir for dumt å legge på, så ikke svare på nytt. Var samme hele dagen.....prøvde flere timer senere for å finne ut hva som hadde skjedd.. Lenke til kommentar
xanth0s Skrevet 18. april 2005 Del Skrevet 18. april 2005 er så drittlei av dama....edru så er hun en engel (tror jeg) Når hun drikker flørter hun som F.... Er så dritt lei...hver gang hun er ute alene er det bestandig en ting som skjer, får som regel høre det av kompiser og synes det er flaut hun danser dristig ect ect, blir så jævla deprimert av det hele. Har et barn med henne. Hun har hvert "utro" 2 ganger før med meg, tatt henne tilbake hver gang hvert i lag i 6 år. Er rådløs hva jeg skal gjøre noen tips til meg ? Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 18. april 2005 Del Skrevet 18. april 2005 fikk nedtur nå...har jobbet livet av meg for et valgfag mange elever har satt veldig pris på. Har fått ungdomsprisen for det. to venner sitter i styret. Hun ene begynte i dag, ca 6 mnder etter hun begynte å sutre over at det krevde veldig av henne å ringe til skoler. Hun andre deltar så sjeldent og skylder på andre ting. er det galt av meg å bli sur på venner som nesten saboterer dette her? blir frustert av å se noe en kamerat og jeg har jobbet med i 2,5 år gå til grunnen pga latsabber. Lenke til kommentar
Aleks_r Skrevet 18. april 2005 Del Skrevet 18. april 2005 Christian86: Nei. Folk som med VILJE saboterer det du og kompisen din har holdt på med i så lang tid, har du ALL RETT til å bli forbanna på. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 18. april 2005 Del Skrevet 18. april 2005 Det var vel kanskje et hint om at hun var opptatt? (altså ikke kunne snakke i telefonen der og da) kanskje, men blir for dumt å legge på, så ikke svare på nytt. Var samme hele dagen.....prøvde flere timer senere for å finne ut hva som hadde skjedd.. hun var vel lei av at du ikke tok et hint? xanth0s: Du skal prate seriøst med henne. Hva mener du med "utro"? Lenke til kommentar
xanth0s Skrevet 18. april 2005 Del Skrevet 18. april 2005 (endret) Har prøvd å snakke om det men ser ikke ut til å komme igjennom. "utro" mener jeg da med ikke direkte P.... men div andre saker Endret 18. april 2005 av xanth0s Lenke til kommentar
Bogan Skrevet 18. april 2005 Del Skrevet 18. april 2005 Har prøvd å snakke om det men ser ikke ut til å komme igjennom. "utro" mener jeg da med ikke direkte P.... men div andre saker Jævlige saker det der... Skjønner hva du mener. Opplevd det selv og da mener jeg utro med sex... Uansett så må du bare få henne til å forstå p en eller annen måte, som du selv vet best.. Dere har en unge da kan hun jo seriøst ikke holde på sånn.. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg