Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Lubbne_Ludde]

nei, nå ble jeg trist

Kjipt når de dør.

[Gjest Anon23]

Nå har jeg i lang LANG tid tenkt på miljøet rundt meg. Jeg har få venner, mang en tulling rundt meg og kjærlighet...? Fins det?

For øyeblikket er jeg en sunn frisk gutt som går på [skole], Der er det masse tullinger som går rundt, ødelegger skolemateriell og gjør generelt hærverk. Jeg synes synd på dem, jeg synes synd å meg selv jeg ser rundt meg hvert friminutt, hvert sekund av min dag. Hva ser jeg? Jeg ser digre flokker med venner som henger rundt, er jeg en av de?

vet jeg hvorfor det er slik?

 

Ja, delvis

Vet jeg hvorfor jeg tenker slik? Ja

Vet jeg hvorfor jeg ikke er i en slik gruppe? Devis

 

Hvis vi starter med hvorfor jeg ikke er i en slik gruppe så kan vi begynne med de siste 3 åra.

De siste tre årene har klassene vokst. Folk har blitt eldre, mer tøffere og mer selvsikre. Jeg er blant gruppen som er mer selvsikker, men hvorfor i all verden er jeg ikke blant noen av de andre guttene eller jentene for den saks skyld?

Jeg har valgt en vanskelig vei, en vei som ikke involverer og si at [jente] er der og hvor digg [mindre enn jeg selv jente] er og selvfølgelig hvor mye man ønsker å "ta"(koffert) nevnte jente.

Vel saken er vel den at jeg ikke ønsker å være Lik 2Pac 50Cent eller noen av de wankstaene der, jeg ønsker å være meg selv, hvem nå enn det må være.

jeg vet selvfølgelig at det og ikke være sånn som nevnt ovenfor og oppføre meg sånn ikke gir særlig creds av lærerne, men det ser ut til å være den eneste måten å faktisk nærme seg jentene på er å si "hvor digge pupper du har" og at jeg har lyst til å "stikke hånda oppi fitta di"

Jeg er ikke en slik person og ønsker definitivt ikke å være en slik person.

Hvorfor det har blitt så overveldende i det siste vet jeg ikke, men når jeg ser hvor "mange" mennesker jeg har rundt meg HVER eneste jævla dag hver eneste jævla sekund så blir jeg så trist at om at hvis utsiden min hadde vært som innsiden så hadde det vært noe av det gråeste ever..

 

Dette måtte jeg få ut, har virkelig veldig lite med personer som forstår alvoret i dette..

 

Det skal også nevnes at jeg får mange søte små kommentarer i dusjen grunnet store forandringer fysisk grunnet en meget normal prosess som forekommer under 13-20 årsalderen.

Jeg synes selv at jeg ser grei ut, men alle ser ut til å dømme meg enstemmig, noe som ikke henger helt på greip...

 

Huff... det der er lik en beskrivelse av meg jo.

[Kenny McCormick]

Skjønner deg godt Nyhus, er utrolig kjipt å miste kjæledyr

 

Edit: skriveleif

Endret 2. november 2007 av Lazy_Boy

[SpecialForce]

Nå har jeg i lang LANG tid tenkt på miljøet rundt meg. Jeg har få venner, mang en tulling rundt meg og kjærlighet...? Fins det?

For øyeblikket er jeg en sunn frisk gutt som går på [skole], Der er det masse tullinger som går rundt, ødelegger skolemateriell og gjør generelt hærverk. Jeg synes synd på dem, jeg synes synd å meg selv jeg ser rundt meg hvert friminutt, hvert sekund av min dag. Hva ser jeg? Jeg ser digre flokker med venner som henger rundt, er jeg en av de?

vet jeg hvorfor det er slik?

 

Ja, delvis

Vet jeg hvorfor jeg tenker slik? Ja

Vet jeg hvorfor jeg ikke er i en slik gruppe? Devis

 

Hvis vi starter med hvorfor jeg ikke er i en slik gruppe så kan vi begynne med de siste 3 åra.

De siste tre årene har klassene vokst. Folk har blitt eldre, mer tøffere og mer selvsikre. Jeg er blant gruppen som er mer selvsikker, men hvorfor i all verden er jeg ikke blant noen av de andre guttene eller jentene for den saks skyld?

Jeg har valgt en vanskelig vei, en vei som ikke involverer og si at [jente] er der og hvor digg [mindre enn jeg selv jente] er og selvfølgelig hvor mye man ønsker å "ta"(koffert) nevnte jente.

Vel saken er vel den at jeg ikke ønsker å være Lik 2Pac 50Cent eller noen av de wankstaene der, jeg ønsker å være meg selv, hvem nå enn det må være.

jeg vet selvfølgelig at det og ikke være sånn som nevnt ovenfor og oppføre meg sånn ikke gir særlig creds av lærerne, men det ser ut til å være den eneste måten å faktisk nærme seg jentene på er å si "hvor digge pupper du har" og at jeg har lyst til å "stikke hånda oppi fitta di"

Jeg er ikke en slik person og ønsker definitivt ikke å være en slik person.

Hvorfor det har blitt så overveldende i det siste vet jeg ikke, men når jeg ser hvor "mange" mennesker jeg har rundt meg HVER eneste jævla dag hver eneste jævla sekund så blir jeg så trist at om at hvis utsiden min hadde vært som innsiden så hadde det vært noe av det gråeste ever..

 

Dette måtte jeg få ut, har virkelig veldig lite med personer som forstår alvoret i dette..

 

Det skal også nevnes at jeg får mange søte små kommentarer i dusjen grunnet store forandringer fysisk grunnet en meget normal prosess som forekommer under 13-20 årsalderen.

Jeg synes selv at jeg ser grei ut, men alle ser ut til å dømme meg enstemmig, noe som ikke henger helt på greip...

 

Huff... det der er lik en beskrivelse av meg jo.

Det er noen deler som er utelatt men alt der er min hverdag. Har ikke fått høre noe fra noen her ennå..

Hvilken skole går du på?

Håper at dagene lysner for alle her snart, men her er det ikke akkurat forandret..

[chokke]

Oj, dere kan jo gjette hvem som er blandt de 5 heldige som ikke fikk noe i nærheten av informasjon om bursdagsfest idag. Med A- og B-liste og greier! Jippi...

Fikk ikke gjort en dritt på skolen når jeg trodde alle var invitert untatt meg, men ble litt letta da. Men det var ikke før etter skolen var ferdig...... Herregud som jeg hadde lyst til å bli ferdig med driten...

[Snublefot]

Sånn er det. Drit i dem. Du er ikke den første i verden til å oppleve det. Hev deg over sånt, det er bare et problem vist du lar det bli ett.

[chokke]

Er vel mer prinsippet det er snakk om. Gud veit hvor mye jeg ikke har fått høre om, eller hvor lite jeg har fått høre om. Er ikke så jævla artig å prøve å bli sosial med folk man har gått i klasse med i 2,5 år.

Det var på en måte det pisset jeg trengte for å skape flom i verdenshavene.

[L4r5]

-slett-

Endret 3. november 2007 av L4r5

[Anders Moen]

*snip*

Kan jeg bare spørre hva du ødela som har betydd mest for deg den siste tida?

[L4r5]

-slett-

Endret 3. november 2007 av L4r5

[Bruktbilen]

L4r5: Du blir nok tilgitt skal du se, personen forstår nok deg innerst inne, men er bare skuffet en periode.

[L4r5]

-slett-

Endret 3. november 2007 av L4r5

[Bruktbilen]

Tja, personen tar nok det at du fortalte det med til betrakning, siden du godt bare kunne holde kjæft om det egentlig.

 

Har ikke du fortsatt et barn forresten? Eller?

[Gjest member-101642]

Da var det klart for litt angst og depping igjen. De siste to månedene har vært relativt bra. Selvsagt har jeg hatt noen dårlige dager, men de har liksom druknet i massene av de gode. Jeg har funnet meg en nydelig kjæreste, på alle måter, som virkelig bryr seg om meg. Vi har et fantastisk forhold, men likevel har jeg store problemer med å glede meg over livet. Jeg er naturligvis gla for alle de gode tingene som har hendt meg i det siste: kjæreste, mindre sosial angst, flere venner. Likevel er det noe som plager meg. Fremtiden. Skolen går til helvete. Liten arbeidsvilje fører til dårlige karakterer. Dårlige karaterer fører igjen til mindre arbeidsvilje, som igjen fører til angst for hva fremtiden kan komme til å bringe.

 

Ja, kom her og kall meg en patetisk og sutrende taper. Se om jeg bryr meg.

[MK2]

Min mening er at jenta i livet ditt er det som driver deg framover. Når jeg hadde kjæreste engang i tiden var jeg så glad i henne at jeg gikk rundt å smilte og var glad hele dagen, uansett om skolen gikk rett til helvetet. For jeg visste at hun alltid ventet på meg når jeg var ferdig med dagen. Forelskelse slår omtrent alt.

 

Nå har jeg ingen kjæreste, men jeg prøver så godt jeg kan å overleve.

[chokke]

Noen av oss har ikke opplevd det da (unødvendig syting, jaja, tiden går heldigvis fremover).

[SaintIda]

Jeg har et lite problem som jeg er utrolig lei av nå.

Har snart vært sammen med typen et år nå, og jeg er så utrolig glad i han, og jeg har absolutt ikke lyst til å miste han.

Men det som er er at jeg blir så utrolig deppa av han av og til. Det er ikke mye som skal til før jeg begynner å sippe eller gråte, bare det at han skal hjem eller ikke svarer på telefonen kan være nok.

Dette er utrolig irriterende, fordi jeg er så lei av å gå og være lei meg en hel dag på grunn av filleting. Og det går jo utover andre ting, som lekser og slikt, fordi jeg ikke orker å gjøre andre ting når jeg er i dårlig humør.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

[MK2]

Jeg har et lite problem som jeg er utrolig lei av nå.

Har snart vært sammen med typen et år nå, og jeg er så utrolig glad i han, og jeg har absolutt ikke lyst til å miste han.

Men det som er er at jeg blir så utrolig deppa av han av og til. Det er ikke mye som skal til før jeg begynner å sippe eller gråte, bare det at han skal hjem eller ikke svarer på telefonen kan være nok.

Dette er utrolig irriterende, fordi jeg er så lei av å gå og være lei meg en hel dag på grunn av filleting. Og det går jo utover andre ting, som lekser og slikt, fordi jeg ikke orker å gjøre andre ting når jeg er i dårlig humør.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

 

 

Ei venninne av meg er helt lik deg på det område. Griner bare han sier han skal hjem om kveldene. Hvis han ikke tar telefonen når hun ringer han, så sipper hun.

 

Mitt tips er bare å tenke: ''Jaja, han kommer jo tilbake til meg i morgen. . Ingenting å være lei seg over''

Du må stålsette deg litt, og ikke bli så lei deg for sånne filleting. Hvis du klarer dette blir du også en mye bedre kjæreste etter min mening.

 

Lykke til

[Keldon]

Ja, kom her og kall meg en patetisk og sutrende taper. Se om jeg bryr meg.

Hadde du brydd deg så hadde du akkurat lagt hodet for hugg.

 

Snakk med kjæresten din om det. Det burde hjelpe.

[Lubbne_Ludde]

Nivus reiser fra meg nå Deppesky over mitt hode.