Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[notalive]

Vel, det kan tenkes. Tror ikke akkurat jeg er av noe større interesse ved første øyekast.

 

Nevnte vel kanskje ikke at hun satt og så ut av vinduet hele tiden.

[Nie]

Altså, det gjør jeg også når folk snakker til meg på buss.

Gudene skal vite at jeg har dunka hodet i veggen noen ganger etterpå, på grunn av det. Jeg er sjenert, blir usikker på situasjonen, og ender med å se ut av vinduet, for jeg aner ikke hvor ellers jeg skal ha øynene.

 

Poenget var altså, vær positiv, kanskje det er hun som er problemet.

[chokke]

Ikke tør jeg gjøre en drit heller, ikke ta kontakt med folk, ikke noe, ikke lese høyt i timen/svare på spørsmål i timen/diskutere i timen av den grunn at jeg føler at alt jeg sier er så dumt og alle er uenige med meg og ler av noe, enten stemmen min eller noe annet...

Jeg holder ut, det er ikke det, men jeg kan ikke si jeg koser meg. Buddhismen taler sant: Livet er lidelse...

 

Hvor i klasserommet sitter du? For min del hjelper det utrolig mye å sitte fremst i klasserommet. Da er det omtrent kunn læreren som jeg ser ser på meg.

 

Men sliter for så vidt også med å ta kontakt med folk. De fleste virker så ... avvisende. Satt på bussen en dag i forleden uke, der det var rimelig fullt. Jeg spurte om hvor hun skulle, og hun svarte med navnet på plassen. Litt senere spurte jeg sånn omtrent hvor det ligger i forhold til skolen, hvorav hun svarte "noen kilometer", hvis jeg husker riktig.

 

Jeg synes det er en ekkel situasjon. Det virker for meg som hun ikke viser noen interesse - men for alt jeg vet så stiller jeg spørsmålene feil. Dersom jeg fortsetter føler jeg at hun/folk rundt meg tenker "omg, han er desperat..." ... Litt knotete forklart, men dere skjønner sikkert.

Du kan jo sette det på motsatt side, hva om hun hadde spurt deg? Og om du hadde vært interesert i hu, hadde du gitt noe langt foredrag eller sett på hele situasjonen som litt "flau" og du hadde ikke helt visst hvor du skulle gjøre av deg? Det hadde ihvertfall jeg følt, men tanken som hadde slått meg var vel hvorfor hun spurte MEG og ikke en eller annen annen. Kanskje av medlidenhet, ja, mest sannsynlig, må jo være det...

 

Og ja, jeg sitter lengst fremme, inntil veggen. Har absolutt ingen interesse av å møte opp i noen fag (bortsett fra realfagene) av den grunn at det er komplett bullshit alt sammen. Hadde like fint lært det hjemme, og slupppetå dra til den dusteskolen hver jævla dag som tar en time alenesitting på bussen/t-banen frem og tilbake med musikk på øret (som forøvrig er ganske behagelig, men samtidig jævla kjipt).

 

Og jeg er også fullt klar over at flere folk i dette landet sliter psykisk, men at det er tabutema å ha noen form for problemer så folk skjuler det (i forskjellig grad), noen klarer det veldig bra, mens andre ikke like bra. Jeg ser jo om en person er litt skvisa ut av en vennegjeng, jeg ser jo hvorvidt en person får svar istedet for noe kort "hold kjeft"-svar. Men allikevel så tør jeg ikke ta kontakt. Jeg har sett noen få jeg har falt totalt for. Begge to ser ut til å ikke ha det så altfor bra på skolen, få venninder/venner, relativt stille, ser ikke så fornøyd ut osv. Og jeg vil så gjerne ha kontakt med dem, men jeg aner ikke hva folk gjør på fritida, jeg aner ikke hvor man tar folk (ikke tenk koffert) osv. Jeg er sosialt dum.

 

Og nærmeste sosiale arrangement jeg har kommet på 3 år er vel en konsert til Januar som jeg spurte om en i klassen ville være med på. Hurra for meg og min alternative musikksmak.

Endret 1. november 2007 av chokke

[notalive]

Jeg skjønner hva du mener, har ikke sett på det slik før. Skal så absolutt prøve å være litt mer oppmerksom.

 

Føler likevel at jeg er litt ... aggresiv.

 

Du kan jo sette det på motsatt side, hva om hun hadde spurt deg? Og om du hadde vært interesert i hu, hadde du gitt noe langt foredrag eller sett på hele situasjonen som litt "flau" og du hadde ikke helt visst hvor du skulle gjøre av deg? Det hadde ihvertfall jeg følt, men tanken som hadde slått meg var vel hvorfor hun spurte MEG og ikke en eller annen annen. Kanskje av medlidenhet, ja, mest sannsynlig, må jo være det...

Jeg tror så absolutt at jeg ville klart å svare litt utfyllende. Grunnen til at jeg spurte henne var fordi jeg satt ved siden av henne, og ja ... Er vel derfor, tror jeg.

Og ja, jeg sitter lengst fremme, inntil veggen. Har absolutt ingen interesse av å møte opp i noen fag (bortsett fra realfagene) av den grunn at det er komplett bullshit alt sammen. Hadde like fint lært det hjemme, og slupppetå dra til den dusteskolen hver jævla dag som tar en time alenesitting på bussen/t-banen frem og tilbake med musikk på øret (som forøvrig er ganske behagelig, men samtidig jævla kjipt).

 

Sikker på at du har valgt rett linje?(vgs?)

 

Jeg er også enig i at det er godt å kunne ligge i toget/bussen og høre på musikk gjennom hele tog-/bussturen, så jeg legger mobilen inntil øret og hører på ett øre.

 

Og jeg er også fullt klar over at flere folk i dette landet sliter psykisk, men at det er tabutema å ha noen form for problemer så folk skjuler det (i forskjellig grad), noen klarer det veldig bra, mens andre ikke like bra. Jeg ser jo om en person er litt skvisa ut av en vennegjeng, jeg ser jo hvorvidt en person får svar istedet for noe kort "hold kjeft"-svar. Men allikevel så tør jeg ikke ta kontakt.

 

Jeg tror det er skummelt mange som sliter psykisk. Og mange skjuler det utrolig godt. Merker det selv at på skolen så er jeg i superhumør, tror ikke det er mulig å se at jeg egentlig ikke har det helt bra. Jeg vil for så vidt ikke at mamma/pappa/lærere skal vite om det heller.

 

Jeg har sett noen få jeg har falt totalt for. Begge to ser ut til å ikke ha det så altfor bra på skolen, få venninder/venner, relativt stille, ser ikke så fornøyd ut osv. Og jeg vil så gjerne ha kontakt med dem, men jeg aner ikke hva folk gjør på fritida, jeg aner ikke hvor man tar folk (ikke tenk koffert) osv. Jeg er sosialt dum.

 

Jeg faller også for jenter som ikke har det bra(Fikk en gang vite at ei nær venninne slet med bulemi - gikk utrolig kort tid før jeg ... fikk følelser for henne. Jeg klarte å fortelle henne det, men så klart var det ikke mer enn et vennskap. Klarte å fortrenge det, og fikk etterpå det vite at en annen venninne slet med litt av hvert, og skadet seg selv. Omtrent "love at first sight". Etter tidligere nevnt "kunn vennskap" valgte jeg å fortrenge det også - før jeg sa noe til henne.

 

Har også lagt merke til et par jenter på skolen, som ... skiller seg litt ut. Jeg vet ikke en gang navnene deres, men tør ikke en gang å si hei når jeg møter de. Hun ene tar samme tog/buss som meg til og fra skolen et par dager i uka. Det er så irriterende at det sitter 6 personer i bussen ... alle tause, ingen som snakker til hverandre. Jeg har lyst, men tør ikke.

Endret 1. november 2007 av notalive

[Mrpusten]

. Jeg savner å kose, klemme, kysse og ikke minst ha ei jente i armkroken en sen vinterkveld.

 

 

Second that...

[Programvare]

Greit nok at jeg har fått positiv tilbakemelding om meg, men ingen jenter ser det. Jeg har så lyst på ei jente som jeg kan ha et ordentlig forhold til. Jeg savner å kose, klemme, kysse og ikke minst ha ei jente i armkroken en sen vinterkveld.

 

Det du skriver der er som en replika av meg. Jeg har det på akkurat samme måten. Jeg savner å ha en å være glad i. Ikke som i familie, men å kunne ha ei jente i armkroken en sen vinterkveld.

 

edit: leif

Endret 1. november 2007 av Metalheart

[mushi]

Det er et eller annet i veien, men jeg veit ikke hva. Alle andre har lagt seg, men jeg går rundt og rydder huset som om det skulle stått om livet. Tok meg en halvtime med forberedelser for å få meg til å sette meg ned. Kjenner det kribler overalt, som om kroppen ikke vil roe seg ned. Tankene suser rundt og jeg er ikke engang klar over hva det er jeg tenker sånn på.

[Gjest Slettet+1242]

Har en par ting som tærer på humøret i disse dager.

 

1. jenta jeg vil ha er på gang med en bekjent.

2. Var på sjesjon for leden, og fikk perfekt score på alt utenom psykisk helse, der fikk jeg 1, som begtr ikke tjenestedyktig, selv i fredstid. Grunnen? Mild form for Adhd. bruker medisiner for konsentrasjonsvansker. Nevnte jeg at jeg var dritklar for å gå inn i militæret? 1. årig befal var planen.

3. Jobbet bare 51,22 timer denne måneden, noe som betyrr at jeg år glipp av ca 3000 kr da alle UB tillegg som lørdagsjobbing og kveldsjobbing kicker inn etter 52 timer... 3000kr for en halv time er dyrt.

Endret 1. november 2007 av Slettet+1242

[notalive]

Har en par ting som tærer på humøret i disse dager.

 

1. jenta jeg vil ha er på gang med en bekjent.

2. Var på sjesjon for leden, og fikk perfekt score på alt utenom psykisk helse, der fikk jeg 1, som begtr ikke tjenestedyktig, selv i fredstid. Grunnen? Mild form for Adhd. bruker medisiner for konsentrasjonsvansker. Nevnte jeg at jeg var dritklar for å gå inn i militæret? 1. årig befal var planen.

3. Jobbet bare 51,22 timer denne måneden, noe som betyrr at jeg år glipp av ca 3000 kr da alle UB tillegg som lørdagsjobbing og kveldsjobbing kicker inn etter 52 timer... 3000kr for en halv time er dyrt.

 

 

Vet jenta at du liker henne?

[kakesjef]

Brakk benet på oldemors hundreogfuckingsfemti år gamle kommode!

ble rabalder det!

[Gjest Slettet+1242]

Har en par ting som tærer på humøret i disse dager.

 

1. jenta jeg vil ha er på gang med en bekjent.

2. Var på sjesjon for leden, og fikk perfekt score på alt utenom psykisk helse, der fikk jeg 1, som begtr ikke tjenestedyktig, selv i fredstid. Grunnen? Mild form for Adhd. bruker medisiner for konsentrasjonsvansker. Nevnte jeg at jeg var dritklar for å gå inn i militæret? 1. årig befal var planen.

3. Jobbet bare 51,22 timer denne måneden, noe som betyrr at jeg år glipp av ca 3000 kr da alle UB tillegg som lørdagsjobbing og kveldsjobbing kicker inn etter 52 timer... 3000kr for en halv time er dyrt.

 

 

Vet jenta at du liker henne?

Nei.

[notalive]

Da har du en liten utfordring, tror jeg. Hvem er jenta? er det ei du kjenner eller ei du bare har sett?

[Gjest Slettet+1242]

Kansje en av mine beste venner av det motsatte kjønn. Tanken på å fortelle henne er gikke så galen, men å faktisk gjøre det er det verre med.

Hun er også rimelig vanskelig å lese. På fest, eller mer vors (da hun klengte på den bekjente hele festen. Det var litt surt) f.eks kan vi være rimelig close, på det punktet at jeg tror det skjer noe innen de neste sekundene, men så bakker hun ut. Best buddies i guess

Endret 1. november 2007 av Slettet+1242

[notalive]

Best buddies er så ... Å! Det er frustrerende!.

 

Edit: Sove nå. Prøve i morgen -_- Politikk er tungt og frustrerende, samtidig som det er interessant. God natt.

Endret 1. november 2007 av notalive

[Gjest Slettet+1242]

Ja. Skjer gang på gang. Prøver å få kontakt meg en jente og ender opp med å grave meg dypt ned i buddy-zone.

[Deadringer]

Da har ene kjeledyret mitt tatt reper'n. Første som var bare mitt. Han var kjempegammel og syk, så det var nok til det beste for han, men ikke for meg. Etter at jeg flyttet har jeg ikke fått brukt noe særlig tid med den lille rakkeren, et marsvin, siden det ikke er lov å ha med dyr i leiligheten. Og det er trist. Det er trist jeg ikke dro hjem i går da jeg hadde fri og brukte dagen min med å forè og kose på det lille kreket.

 

Jeg veit det "bare" er et marsvin og sikkert endel folk som ikke klarer å se hvorfor det skal være så trist at han er død, men sånn er det nå. Uansett størrelsen og iqen til dyret, tro meg-han her var dum, blir en like glad i de. Den lille tassen har "hjulpet" meg igjennom endel stygge perioder her i livet, ved alltid å være like glad for å se meg hver gang jeg har kommet, uansett om jeg har vært sur, trist eller lei av livet. I motsetning til alle andre that is.

 

Skulle virkelig ønske jeg kunne sette meg ned å grine for å få luftet følelsene litt istedenfor å stenge de inne. Det er virkelig lite kult. Blir som en ubehagelig greie hengende over meg, istedenfor at jeg skal klare å få ut tristheten og tenke på hvor mye kos jeg hadde med han. For det marsvinet har vært med på mye rart. Alt fra hytteturer til tvangsbading og tvangsforing. De utallige timene om nettene da jeg har hatt han vedsiden av hodet mitt på hodeputa og kjent den varme lille kroppen mot kinnet eller bare ligge ute i sola med han på brystet har vært så utrolig koselig. Og de får jeg aldri tilbake igjen. Aldri mulighet til å gjøre igjen. Heldigvis har jeg en liten rakker til som jeg kan bruke tida på, men det blir ikke det samme. Han her var først og han var virkelig spesiell. Og så utrolig tam. Det tammeste marsvinet jeg har vært borti noen gang. Snill var han også. Aldri bitt noen, uansett hva som har skjedd. Han burde riktignok ha bitt idiotsøskenbarna mine endel ganger, da de ikke aner hvordan en skal håndtere små dyr, men det får være en annen historie.

 

Dette er kanskje ikke en "deppepost" i sin rette forstand, men jeg er trist nok til å skrive den uansett. Skulle så gjerne dratt hjem og vært med han i går, men sånn ble det ikke. Og det føler jeg meg jævlig for.

 

Så hvil i fred din feite lille klump, du har betydd utrolig mye for meg og jeg har satt pris på hver eneste lille koselyd du har liret av deg. Og ja, det har virkelig vært verdt det å grave ut møkka di av buret de siste ørten årene. Du var et virkelig spesielt lite dyr og, selv om det sikkert er litt sært for folk å lese, kommer du alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt.

 

[theoriginalAidskake]

RIP Putte. Vet hvor glad du var i den lille saken, Eivind. =/

[L4r5]

Kondolerer Nyhus. Selv om det "bare" var et dyr så har man en tendens til å bli like glad i de dyra som en annen i familien

[kakesjef]

stakar!

 

Mista fuglen min her forleden...

 

Fryktelig triste greier

[Eplefe]

R.I.P, Putte.. Jeg forstår deg veldig godt, Eivind..