Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

Goophy

Av Goophy
i Helse

Anbefalte innlegg

mushi

mushi

Skrevet
Skrevet (endret)

For første gang på 1,5 mnd har jeg tenkt til å ta noen øl. Jeg har en liten baby-valp og ta vare på og tenkte at typen kunne klare å lufte den EN kveld. Neida, det er min[\i] hund og jeg må ta den ut. Det går da ann å hjelpe litt til i huset. Det er jeg som lager mat, vasker opp, rydder , vasker tøy og tar meg av fire katter og en valp. Jeg har nesten ikke være uttafor døra engang siden jeg fikk Ares. Blir helt isolert. Bruker 1,5 tank bensin i uka bare råne. Alle jobber på dagen, men føler jeg må komme meg "vekk". Satt bare i andre etg og tok noen øl, men allikevel må jeg tenke på hunden og han er jo bare babyen og klarer ikke la han pipe mer enn ett minutt. Har nesten ikke sovet på flere uker. Er så stress og sosialen mase om at jeg skal få jobb. Det er så utrolig slitsomt for meg. Føler hjernen min skal falle sammen.

Han en kompis som er forelsket i meg. Han har vært det i 5 år. Han kommer seg ikke videre, og klarer ikke få seg kjæreste pga det. Hver gang han drikker sitter han klenger på meg og jeg synes det er ubehagelig. Det værste er at jeg bor sammen med han nå.

I tillegg tilo alt dette, går knærne til helvete, og jeg kan ikke løpe mer for å bli tynn. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.

 

bare usammenhengende og mas. beklager.

 

faen ta meg!

Endret av mushi
Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Gjest foretrekker anonym

Gjest foretrekker anonym

Skrevet
Skrevet

Lenge siden jeg også har gjort noe jeg synns er kjekt i helgene. Før elsket jeg helgene, nå hater jeg dem. Det er jo ingen ting å ta seg til! Det er det samme hver eneste helg. Sitte å se på film. Mulighetene er jo der for å gå på byen, men blir aldri invitert med eller noe, dessuten har jeg veldig få venner. De vennene jeg har er dessuten ganske rare og har en ganske dårlig sosialverdi hvis dere skjønner hva jeg mener.

 

Orker ikke slite meg gjennom en hard uke med både skole og jobb i tilleg lenger. Jeg har det jo aldri noe moro. Er bare en fast rutine jeg følger hele uka. Jeg kjeder livet av meg! :(

Lenke til kommentar
jvik

jvik

Skrevet
Skrevet
En kamerat holder på å ta selvmord akkurat nå. Håper det går som han ønsker. Tror det er det beste for han.

Du kan ikke sitte idle nå. Ta kontakt med noen øyeblikkelig slik at denne personen kan få hjelp. Ta sitt eget liv er aldri det beste. Aldri.

Lenke til kommentar
L4r5

L4r5

Skrevet
Skrevet (endret)

unrelatet til det mushi sa... (Les: det var ikke meg selv om jeg har vært nære i det siste)

 

Mushi hjalp meg utrolig i kveld. Hjalp meg å sette ting i perspektiv. Tror jeg vet hva jeg skal/må gjøre fremover nå. Hun hjalp meg med å se en løsning på en god del. Det kommer til å bli skummelt men jeg tror jeg vet hva jeg skal gjøre nå. Kanskje ting ordner seg likevel... Du er en sann venn astrid...alltid der når jeg trenger å snakke...Kanskje ting kan ordne seg nå? Jeg vet ikke... Men jeg vet hvor jeg skal begynne å prøve.

Endret av L4r5
Lenke til kommentar
mushi

mushi

Skrevet
Skrevet
Du kan ikke sitte idle nå. Ta kontakt med noen øyeblikkelig slik at denne personen kan få hjelp. Ta sitt eget liv er aldri det beste. Aldri.

Jeg veit bare fornavnet han og at han bodde i tønsberg for to år siden. Får følge litt med rundt for å se hvordan det gikk. Veit han har tenkt på det i 5-6 år nå. Prøver heller å tenke på det som at han ikke har det vondt lengre. Jeg kan ikke gå rundt og bekymre meg for alle og enhvers handlinger. Han har tatt et valg og jeg håper han er fornøyd hvornå han er.

 

 

L4r5: :) Veit ikke helt hva jeg så riktig, men fint at det hjalp!

Lenke til kommentar
Ozelot

Ozelot

Skrevet
Skrevet
Hvorfor er alle mine sorger pga. jenter ? Er det muuulig!! Har 1000 andre ting som skulle vært mer alvorlig, men neida.

 

Fy faen så dum jeg er..

 

Fordi jenter kan frembringe de meste fantatiske følelsene, samtidig som de kan få deg til å grave din egen grav?

(satt litt på kanten såklart)

Lenke til kommentar
Nie

Nie

Skrevet
Skrevet
noen andre enn meg som savnet grunnskole, og spessielt barneskolen når dere var ferdig?

 

jeg hater skole og slik, men jeg savner grunnskolen, og i allefall barneskolen.

 

syntes det er merkelig.

 

 

Kjenner meg igjen der ja. Selv om jeg savner 9. klasse da. Var perfekt. Ingen store valg som måtte tas, karakterer var ikke så satans viktige, og hele ungdomskolen var perfekt. Altså, både klassen under og klassen over var sammensveiset med vår klasse. Det er virkelig noe å savne. =)

Lenke til kommentar
chokke

chokke

Skrevet
Skrevet

Jøss, finner ingen motivasjon for tia. Alt er bare bæsj. Skulle ønske jeg kunne skru tia tilbake til 7. og gjøre ALT anderledes, ikke bli en sånn dum, tjukk, frekk tulling med null sosiale antenner eller finnes interesant for 5 øre.

Er faktisk redd for å ende opp som en kaldblodig kriminell innimellom. Føler det er så enkelt, ser ingen verdi i folk. Shit.

Lenke til kommentar
ecko

ecko

Skrevet
Skrevet
Skal ha matteprøve i morgen om algebra-brøk og sånn, men jeg forstår ingenting av det og har jobba i hele dag og gjort bare én oppgave. Har så lyst til å bare drite langt i skolen og bli uteligger.

 

Btw. Har tenkt veldig mye på selvmord og sånn i det siste. Er det normalt?

 

ja jeg husker det jævla stresset på grunnskolen. siden 4 klasse har jeg tenkt på selvmord så litt normalt må det jo være.

Lenke til kommentar
Sidious

Sidious

Skrevet
Skrevet

Mange som sliter her, ser jeg. Trist å höre/se. :/ Jeg har ikke hatt det lett jeg heller - har slitt med diverse problemer i mange år, men er så godt som frisk i dag. Ting kan altså bli bedre. Det er viktig å ha venner og familie som stötter deg. Viktig å vite at noen bryr seg. Synes det er fint å se at folk stötter hverandre her - får meg på en måte til å tro på det gode i mennesker igjen, noe som ofte kan väre vanskelig i dagens verden.

 

Jeg depper ikke, av og til er jeg nedpå, men det er vel normalt. Faktisk er alt ganske så bra for meg nå, det eneste som plager meg er usikkerhet. Jeg begynte på en svensk höyskole i slutten av august (bor i Helsinki) og studerer til sykepleier/helsesöster. Jeg trodde ikke at svensken skulle bli så vanskelig, det er den jo heller ikke forsåvidt, det er bare litt vanskeligere å uttrykke seg om diverse ting og tang når man må tenke seg om för man sier noe.

 

Av og til får jeg bare panikk og begynner å lure på om jeg har valgt rett studielinje. Det er så kjipt når man ikke vet 100%. Jeg er jo genuint interessert i yrket, men andre dager tror jeg at jeg kanskje er ment til å gjöre noe annet, men hvem vet? Kanskje det er normalt? Andre som har fölt det sånn? Jeg er så redd for at jeg skal velge feil yrke. Det skal dog nevnes at jeg jobbet som assistent (hjelpepleier) på et sykehjem i sommer, noe jeg egentlig trivdes ganske godt med, selv om det var med eldre (noe som av mange anses å väre det kjedeligste innen sykepleieryrket).

 

Den andre tingen er fremföringer. Jeg absolutt HATER fremföringer. Og kanskje ennå mer på svensk. Kan jo ikke uttrykke meg like bra i svensk som i norsk, men dette er kanskje bare jeg som klager over ingenting nå. Mange nordmenn studerer jo i Sverige og Danmark uten större problemer med språket. Skulle bare önske jeg ble kvitt denne fremföringsangsten.

 

I forhold til hva mange av dere sliter med er dette bare småtteri, men men...ville bare få det ut av systemet. :)

 

*Klem til de som trenger det*

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...