Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ahh... Kjenner meg igjen i noe av det Heilage skriver her ja.

Å flytte bort virker liksom som den perfekte løsning, komme bort fra all driten. Men, så selvsagt, man reiser fra de gode tingene også. Og det er ikke alltid det er verdt det. Selvsagt, man kan holde kontakten, men det blir ikke det samme. Ble ikke det samme for meg i alle fall. Så folket i noen helger, snakket på MSN/SMS innimellom. Tlf med noen få utvalgte (tlf-skrekk her). Men det blir ikke det samme, så laaangt ifra.

 

Tenk nøye over det. Er det slik at du kan dra tilbake og besøke kompissene dine? Eller er det slik at de må komme til deg? For det er mye å forlange. At du skal forlate dem, og de skal komme til deg. Altså, du tar poenget mitt, håper jeg, selv om det er dårlig formulert.

 

Og du skriver at du har venner dit du flytter. Joda. Fantastisk. Men INGEN venner er like. Det blir aldri det samme...

 

Edit: Måtte bare tilføye noe.

Endret av The-Nie
Lenke til kommentar

Bah, nå kjenner jeg at jeg blir å slite med å jogge som jeg pleier. I hele sommer har det gått topp, jogget på veier det aldri passerer noen, da det er så utrolig avslappende, og jeg har gått turer på "fjellet", noe som var digg. Nå som vinteren er her har veiene jeg har pleid å jogge på snødd igjen, og "fjellet" har enda ikke nok snø til å bruke det til noe som helst. Takler ikke å jogge der det er folk og biler som passerer ofte. Skulle jogge i dag, men orket ikke det da jeg ikke kom på noe sted jeg orket å jogge på, første gang på 3-4 måneder jeg har tatt en pause.

 

Hva skal jeg gjøre nå? Hmm...

Lenke til kommentar

Trening skal jo ikke være vondt. De sier du skal føle det "brenne" litt, men ikke direkte smerte. Har selv et dårlig kne og 2 skruer i den andre foten, og et halbein som aldri ble helt bra igjen etter jeg knakk det. Selv om jeg kanskje ikke er verdens flinkeste til å trene så vet jeg likevel hva jeg kan og ikke kan gjøre. Så driter jeg i resten. Om jeg ikke ble lagd for å løpe ti mil og ta knebøy så lar jeg ikke det knekke meg. Selv de mest rutinerte idrettsfolk har begrensinger. Så ikke bli deppa av det vennen. Det er heeeelt normalt :)

Lenke til kommentar
Meh. Jeg har akkurat innsett noe.

 

For å komme meg vekk fra drittlivet jeg har levd, må jeg også reise fra de få jeg faktisk bryr meg om. Jeg kan dessverre ikke ta med meg de gode tingene i livet mitt når jeg reiser. Det er skikkelig bedritent. Noen her som har trukket samme konklusjon?

 

Flere ganger. Og tro meg det er verdt det.

Lenke til kommentar
Det synes ikke jeg. Jeg som slutta og røyke for å kunne løpe. Det er jo den eneste motivasjonen min. Det som gjør at jeg føler jeg endelig gjør noe for megselv som hjelper på helsa (noe det ikke gjør lengre..) De overbeveglige ledda mine gjør meg ingenting godt.

 

Har du prøvd rulleski?

 

 

Jeg trener annenhver uke(kondis) og der bruker vi rulleski istedenfor å løpe.

Bedre for beina!

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2
Finnes massevis av treningsmetoder og tips for mennesker som sliter med feks et dårlig kne eller rygg osv. Når 90 åringer og gravide kan trene så kan du også vennen. Du må bare finne de øvelsene du kan gjøre, og de du bør ligge unna.

 

 

Akkurat det har du rett i.

 

Etter at jeg har sittet inne i et halvt år/år, så klarte jeg til slutt ikke å gå trappene ned til veien, men så begynte jeg på treningsstudio, og fikk sånne oppgaver beregnet på akkurat knær og hofta osv.

 

 

Funker kjempefint.. Så nå klarer jeg og gå igjen, springing derimot :ermm:

 

 

Må bare si noe offtopic.: :cry:

Lenke til kommentar
Og ikke minst "Er dette riktig, eller rømmer jeg bare fra problemene mine? (evnt. igjen)".

Mm, man kan kanskje skifte ut omgivelsene, men ofte er problemene for fastgrodd i en selv.

 

Jeg kan ikke påstå at jeg har starta helt på nytt, men så mye på nytt som jeg kan klare i hvert fall. Jeg har tatt alle de gode elementene fra det som pleide være livet mitt og tatt de med meg.

Starte på "nytt" har vært herlig, selv om det ikke forandrer noe på de problemene jeg har med meg sjøl.

 

Jeg var "hjemme" på tirsdag for å fikse noen ting, møte noen, osv. Jo nærmere toget kom, jo kvalmere blei jeg og jo mer skalv jeg. Heldigvis gikk det greit.

 

Særeste noengang å komme inn døra hos mamma. Beviser bare nok en gang at jeg har gjort det riktige valget denna gangen. At detta er bedre, uansett hvor crap jeg føler meg til tider.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...