Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[L4r5]

livet er hardt! 

9646632[/snapback]

Jepp... Men er det noe spesielt du tenker på så kom gjerne å fortell... Det er sunt å få det ut og det kan hjelpe andre å fortelle om dine problemer.

 

Velkommen til forumet forresten

[1234entotrefire]

Føler bare livet bare faller sammen for tiden..så fint å se andre som har noen av de samme problemene osv..

[L4r5]

Jeg er flink til å gi andre råd... men jeg er ikke så flink til å følge dm selv... Kom deg til legen og be om hjelp. Jeg måtte få en venn til å komme to timer via tog for å få meg til legen og be om hlep selv men det er verd det. Vær ærlig og stol på legen. Ha en hand å holde i mens du er der.That makes all the difference

[chokke]

Huff, ny fastlege, vil ikke plage han med problemer. Vet at jeg bør, men klarer ikke få meg selv til å gjøre det. Tenker hvilke tanker han KAN lage om meg... og alt det han KAN tro... Paranoid? Jeg? Neeeeeida...

[L4r5]

Huff, ny fastlege, vil ikke plage han med problemer. Vet at jeg bør, men klarer ikke få meg selv til å gjøre det. Tenker hvilke tanker han KAN lage om meg... og alt det han KAN tro... Paranoid? Jeg? Neeeeeida...

9646766[/snapback]

Fordelen med ny fastelege kan man ikke understreke nok! De tror ALT du sier om deg og den forrige legen. Det er en ny start! På DINE premisser... Du MÅ ikke overflre journalen fra den forrige legen. Om du ikke vil så skyld på at det koster 90 kr og at du ikke har råd. De skal gå ut i fra akkurat hva DU sier!! Dette er en sjanse til å få det akkurat som DU vil!

[1234entotrefire]

Tanken på å gå til lege får meg til å grøsse,har prøvd å snakke med venner men får samme svar om og om igjen og vet at det de foreslår ikke funker.. Det ender som oftest med at jeg holder alt inne og ikke orker snakke med noen om problemene mine føler det nesten er bedre å la være... men de kommer bare plutselig når jeg minst venter det og ting bare blir verre

[L4r5]

Tanken på å gå til lege får meg til å grøsse,har prøvd å snakke med venner men får samme svar om og om igjen og vet at det de foreslår ikke funker..  Det ender som oftest med at jeg holder alt inne og ikke orker snakke med noen om problemene mine føler det nesten er bedre å la være... men de kommer bare plutselig når jeg minst venter det og ting bare blir verre

9646810[/snapback]

Har du ingen som kan være med deg og holde deg i handa hos legen? Selv så trodde jeg at jeg ikke hadde noen men fikk faktisk en fra forumet til å komme og hjelpe meg. Tror ikke jeg hadde klart det alene

[chokke]

Tanken på å gå til lege får meg til å grøsse,har prøvd å snakke med venner men får samme svar om og om igjen og vet at det de foreslår ikke funker..  Det ender som oftest med at jeg holder alt inne og ikke orker snakke med noen om problemene mine føler det nesten er bedre å la være... men de kommer bare plutselig når jeg minst venter det og ting bare blir verre

9646810[/snapback]

Har samme problem forsåvidt. Er en i klassen som er utbrent som hu sier selv og dermed går til psykolog. Og holdningen blandt de rundt er at kun "tapere" går til psykolog og psykiske problemer er neglisjerbare. Jaja, lett å åpne seg noe her i gården? Neida...

[Nie]

HumlN: Om du trenger noen å snakke med om alt, og ikke vil snakke med vennene dine, så blir innboksen min glad for post. Og MSN adressen min står på profilen min. =)

[1234entotrefire]

De fleste jeg kjenner kan ikke fordra folk som faktisk tør å si at de sliter,får meg til å lure på om mitt problem faktisk er ille nok til å plage andre med..

[L4r5]

De fleste jeg kjenner kan ikke fordra folk som faktisk tør å si at de sliter,får meg til å lure på om mitt problem faktisk er ille nok til å plage andre med..

9646844[/snapback]

Er det ille nok for deg så er det ille nok. Drit i hva ndre sier. Du klarer nok å bli kjent med noen her som kan dra deg med til legen...

 

Ingen andre kan sette seg inn i din situasjon og si at det ikke er godt nok til å be om hjelp for.

Og uansett; Det er bedre å be om hjelp en gang for ofte nn en gang for lite

[1234entotrefire]

Tanken på å gå til lege får meg til å grøsse,har prøvd å snakke med venner men får samme svar om og om igjen og vet at det de foreslår ikke funker..  Det ender som oftest med at jeg holder alt inne og ikke orker snakke med noen om problemene mine føler det nesten er bedre å la være... men de kommer bare plutselig når jeg minst venter det og ting bare blir verre

9646810[/snapback]

Har du ingen som kan være med deg og holde deg i handa hos legen? Selv så trodde jeg at jeg ikke hadde noen men fikk faktisk en fra forumet til å komme og hjelpe meg. Tror ikke jeg hadde klart det alene

9646822[/snapback]

 

Har ei som kunne gått med meg men problemet er at hun er problemet.. Takler ikke at andre skal bekymre seg for min del.

Endret 6. oktober 2007 av HumlN

[L4r5]

Har ei som kunne gått med meg men problemet er at hun er problemet..  Takler ikke at andre skal bekymre seg for min del.

9646861[/snapback]

Om ikke du takler å gå alene så bør du finne noen som kan bli med deg....

 

Skulle nesten starta en hjelpesentral her på forumet. "ta med en venn til legen"-gruppe elns.

Så kunne folk registrert hvor de var fra og om det var noen der som kunne være med dem til legen. Uansett hvor godt du kjenner personen; Det er utrolig deilig å kjenne en hånd i din hånd når du forteller o mdet som er vanskelig

[1234entotrefire]

du har nok rett der men de første jeg burde gjøre er vel egentlig å prøve å snakke med den det gjelder tror at det kansje kan bli bedre,men vet jo aldri er ganske ustabil for tiden humørmessig.. håper bare det ordner seg

[villhoppe]

Tanken på å gå til lege får meg til å grøsse,har prøvd å snakke med venner men får samme svar om og om igjen og vet at det de foreslår ikke funker..  Det ender som oftest med at jeg holder alt inne og ikke orker snakke med noen om problemene mine føler det nesten er bedre å la være... men de kommer bare plutselig når jeg minst venter det og ting bare blir verre

9646810[/snapback]

Har du ingen som kan være med deg og holde deg i handa hos legen? Selv så trodde jeg at jeg ikke hadde noen men fikk faktisk en fra forumet til å komme og hjelpe meg. Tror ikke jeg hadde klart det alene

9646822[/snapback]

 

Har ei som kunne gått med meg men problemet er at hun er problemet.. Takler ikke at andre skal bekymre seg for min del.

9646861[/snapback]

 

Helt normalt å grue seg for å gå til legen. Der sliter alle.... Tenk deg skrekken: du er nødt til å dra pga noe fysisk.... og muligens flere ganger. Når det er noe psykisk så er det liksom ikke noe "galt" som man kan påvise ved de enkle, fysiske undersøkelsene legene har. Dermed er man jo helt overlatt til seg selv og sin egen muntlige framstillingsevne..... og den er jo som regel ikke helt "fantastisk" (om man i tillegg er deppa) i det man trasker inn på legekontoret. Vet at som regel fordrar legene ikke å måle blodtrykk med det samme en potensiell pasient kommer inn. De vet at trykket er høyere på ALLE på grunn av det stressnivået alle har når de skal til lege............

[Anders Moen]

Ahh, foreldrene mine blir bare mer og mer skuffet over meg tror jeg, siden jeg aldri legger meg om kvelden...bare sitter der foran PC-en til 3-4 om natta og så står jeg opp igjen klokka 7 for å gå på jobb

 

Heldigvis så er iallfall jeg blitt mindre depressiv etter at jeg slutta på skolen og heller begynte å jobbe

[Eplefe]

Motivasjonssvikt. Jeg vil ikke på skolen. Jeg pleide å like skolen en gang i tiden, nå vil jeg aller helst bare gå og legge meg igjen, med hodet under puta og bli der til etter skoletid, for så å reise ned på inside og kose meg med venner. Og jeg føler jeg bare må til Oslo en tur, for jeg savner menneskene mine. Nå kan det være det går i løpet av helgen, men fortsatt, det er sykelig rart å bo tvers over landet fra noen av menneskene man bryr seg mest om her i verden. Skulle kanskje ha flyttet, men da flytter jeg fra noen av de andre menneskene som betyr sykelig mye for meg. Uff. Det er umulig å velge.

[Gjest Guest]

Jeg gikk 2 år på salg og service, og begynte på ikt-servicefag i høst

Flytta på hybel i Skien og alt så ut til å gå bra, møtte opp hver dag de første to ukene, men så begynnte skulkinga

Kunne fort finne på å skulke en uke om gangen, jeg greide bare ikke å motivere meg nok til å møte opp

 

Til slutt ende det med at jeg slutta, men jeg veit ikke hvordan jeg skal få sagt det til folka, de kommer nok til å bli ganske skuffa

Er vel ca. 10 dager eller noe siden jeg slutta, har ikke fått meg jobb, har vært på et jobbintervju, men fikk ikke jobben

 

Hvordan skal jeg få sagt det?

Noen tips?

[L4r5]

Da var jeg hjemme igjen etter time hos psyk. Det gikk vel "greit" det.

Fikk lagt ut om diverse. Greide nesten å være ærlig med folka der også.

Veien hjem var direkte jævlig. Satt som en forskremt fuglunge langt bak i bussen og skvatt for den minste ting. Har en kvalmende følelse i magen jeg ikke greier å bli kvitt.

 

herregud jeg skulle ønske jeg hadde noen å krype inntil nå. Noen som kunne være sterk for meg og holde rundt meg. Jage vekk den vonde følelsen.

 

Tror jeg arkiverer denne dagen under "drittdager"

[DNA]

Guest: Prøv å skaff deg en annen jobb, så bruker du friåret til å tjene penger istedet for å sitte å kaste bort tiden hjemme

 

Så når du har skaffet deg jobb, så sier du ifra.