Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[lain]

Om det er behov for akkutt hjelp, ring 113, det er det er der for.

 

Edit: Evt om det ikke er det, har du f.eks

 

815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept.

 

Hjelpetelefonen for psykisk helse drives av mental helse, og kan sikkert gi deg tips om hvordan du går videre. Tel: 810 300 30. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud til alle som trenger noen å snakke med. De har taushetsplikt og de som kontakter oss kan være anonyme. Tjenesten koster kr 0,20 i minuttet fra fasttelefon.

 

Evt er det å ringe til noen som kjenner deg godt et alternativ om du ønsker å prate med noen du hører stemmen til, og ikke bare en kald pc skjerm.

Endret 1. oktober 2007 av lain

[Matias]

Bare for å svare på Matias spørsmål.

Er jo en del timer siden. Vet ikke hvor lenge virkningen av Sobril varer, men så var det jo også fire tabletter. Vet det er godt å slippe unna angsten, L4r5, men å stappe i seg Sobril er ikke godt.

Hvor lenge, og med hvilket intervall, har du brukt Sobril nå? Husker du tok det for en del måneder siden.

[Deadringer]

Her for noen dager siden takler jeg ikke mer og måtte gå meg en tur. Det regnet og var kaldt, jeg hadde genser, men valgte å gå uten. I løpet av gåturen på sikkert 30minutter, klarte jeg å analysere livet mitt og kommer fram til at jeg ikke har oppnådd noe av hva jeg skulle ønske jeg hadde oppnådd bortsett ifra å ha bra venner. Dette ødela meg nok til at jeg begynte å denge meg selv både fysisk og psykisk. Såpass at jeg hadde blåmerker over store deler av brystet dagen etter. Men jeg kunne trøste meg med at jeg hadde gode venner i det minste.

Fram til i går. Da fikk jeg endel lite behagelige meldinger om at ei venninne aldri skulle prate med meg mer, fordi jeg tydeligvis var satan selv. Grunnen til at jeg skulle være så ille viste seg å være oppspinn, men også noe som en av mine beste venner hadde kommet med. Herlig, ikke sant? Nå kan jeg ikke kreditere meg å ha gode venner heller. Jeg har strøket på alle mål jeg har satt for meg selv, og det er absolutt ingen bra følelse. Jeg kan telle på den ene hånda hvilke elementer i livet mitt jeg er fornøyd med for øyeblikket, og jeg trenger ikke alle fingrene engang.

 

Så nå ligger jeg i stua og skjelver. Hvorfor vet jeg ikke helt, men det har sikkert noe med at kroppen min har forstått hvilken tragisk person jeg er og at den prøver å riste psyken ut av seg. Så den blir kvitt min pissfattige personlighet i det minste. Kanskje jeg bare skulle løpe en tur på e6. Er endel trafikk der om morgenen, så det burde ikke være vanskelig å havne i en ulykke. Det ville være en bra løsning for alle. Vennene mine slipper å ha mer med meg å gjøre, og jeg slipper å ha mer med meg å gjøre.

[Eplefe]

Noen ganger virker den kampen man kjemper for å nå et mål fullstendig meningsløs. Som oftest er det mennesker som kommer i veien, og alt for, alt for ofte er det mennesker vi bryr oss om som kommer i veien. Det gjør kampen enda hardere enn nødvendig. Og til tider virker ikke livet verdt å leve, til tider virker det hele håpløst, du aner ikke hvorfor du prøver å nå målet ditt, eller om du i det hele tatt har et mål, eller bare vil ha noe bedre enn det du har nå. Man lurer på hvorfor man bryr seg, og alt virker helt håpløst. Så kommer det noen og klemmer deg, eller sier at de er glad i deg, viser at de bryr seg på en eller flere måter. Og på en måte så kjemper de kampen med deg, bare ved å være der for deg. Eller kanskje ikke en gang noen du kjenner. (Free hugs).

 

Men når alt kommer til alt, så er du et sterkt menneske, som ikke fortjener å gi opp, som faktisk har styrken, motet og viljen til å fortsette å kjempe. Og selv om noen kanskje har sviktet deg, så finnes det folk der ute som ville dødd for deg. Som bryr seg så mye at det gjør dem omtrent fysisk vondt å høre at du har det vondt. Som gjør at de får lyst til å kaste seg på første bussen/toget til deg og bare sitte og klemme deg og fortelle deg hvor mye du betyr for dem. Det finnes mennesker der ute som ikke vil svikte deg. Som bare vil være glad i deg. (I ditt tilfelle er jeg en av dem)

 

Å stryke på mål er ekstremt demotiverende, men til tider så kan de føre til noe annet. Å ha det tungt er aldri noe lett, men ikke gi opp. Du er alt for fantastisk til det.

[L4r5]

en liten oppdate... ringte to steder.

De var enig i at jeg skulle ringe lege i morra og be om krisetime på onsdag

[lain]

Bra du fikk tak i noen å snakke med.

Håper natten ikke blir så alt for hard mot deg.

 

Jeg må finne meg noen sovetabletter og legge meg, lang dag i morgen, lykke til, si ifra om det er noe.

[L4r5]

Er du full, L4r5? Håper ikke du har brukt noe annet enn alkohol.

9616191[/snapback]

Noe LOVLIGE beroligende innabordes og tårer i øynene så jeg slet med å se tastaturet

[L4r5]

Jeg har også planer om å ta med utskrift av hva jeg har skrevet her

Endret 2. oktober 2007 av L4r5

[Deadringer]

9616395[/snapback]

Jeg setter pris på at du bryr deg rebecca, men det trøster lite når resten egentlig bare venter ut stormen. Vel, det virker ikke som om den stormen her har tenkt til å gi seg helt enda. Jeg synes det er ufattelig trist at folk skal ha en slik holdning. Som om de alltid regner med at alt skal ordne seg og heller bruker energi på annet eller andre. Om ting fortsetter som nå forsvinner jeg en dag, og de vil aldri mer se noe til meg. Da håper jeg de ikke gjør det samme feilsteget en gang til etter det.

[DJ_Dark]

Jeg har også plaer om å ta med utskrift ab hva jeg ahr skrever her

9616423[/snapback]

Du bør kanskje rett opp det du har skrevet da..

[Ozelot]

Jeg har også plaer om å ta med utskrift ab hva jeg ahr skrever her

9616423[/snapback]

Du bør kanskje rett opp det du har skrevet da..

9616450[/snapback]

 

"Dokumentforfalskning" ?...

 

 

Lykke til Larsemann!

[DJ_Dark]

Lykke til ja, L4r5!

[L4r5]

Takk til dere som har vært der for meg....

Har time hos legen i morra nå

Endret 2. oktober 2007 av L4r5

[lain]

Takk til dere som har vært der for meg....

Har time hos legen i morra nå

9617275[/snapback]

 

Godt å høre. Håper ting faller litt bedre på plass.

[L4r5]

Fikk akkurat et spørsmål på msn om hva jeg var nervøs for. Syntes svaret passet her også:

 

at jeg aldri skal komme til å klare noe av det som er "vanlig".

 

Jeg er ikke redd for at de vil legge meg inn. Det tror jeg faktisk ikke jeg hadde sagt noe på akkurat nå. Men hva kommer til å skje? Praksistida mi på jobben utløper 30.nov. Da har jeg EN måned på å finne en løsning på alt.Jeg vil ikke være taperen som ikke klarer noe. Og hva om jeg ikke klarer noe? hva da? skal jeg leve på sossen resten av livet? ha akkurat nok penger til å overleve?

 

Uføre for ikke folk som meg har jeg inntrykk av. Eller det er noen få som får det men det er omtrendt umulig. Men VIL jeg det? Kan ikke si at jeg har LYST til det. Jeg vil finne noe jeg takler, men HVA er det jeg takler.Som regel så har jeg nok bare med å komme meg gjennom dagen.

Psykologer greier jeg ikke snakke med. Har prøvd Cipralex. Har prøvd Efexor. På cipralex så var det eneste jeg merka at jeg sov 16 timer om dagen.

På efexor så blei jeg et aggresivt rasshøl. Husker omtrent ingenting av den tida, men ejg ødela visst mye for meg selv og andre

 

Den praksisplass-ordninga skal jo liskom være den "lette" veien ut i arbeidslivet for folk som har gått på attføring. Men jeg klarer jo ikke DET en gang

[Melisma]

snip..

9618691[/snapback]

 

 

hvorfor klarer du ikke prate med psykologer? finnes gode tilbud på poliklinikker feks eller andre type behandlingsteder der man får mulighet til å jobbe med det mansliter gjennom gruppebehandling og snakke med psykiater.

 

i mine øyne så hjelper ikke cipralex, det bare hemmer/utsetter slik som alkohol.. man kan ikke spise piller som drops for man vil prøve å rømme fra problemene man har i hodet.. man må faktisk aktivt jobbe med dem! man blir bare sterkere ut av det L4r5.. ! I promise..

Endret 2. oktober 2007 av Melisma

[Nie]

Da har jeg EN måned på å finne en løsning på alt.

9618691[/snapback]

Da har du tredve, tretti, 30 dager på deg til å finne løsningen!

[lain]

L4r5: Kan være verdt forsøket å finne en psykolog/terapaut som fungerer, folk er forskjellige, så det at flere av de ikke passer deg trenger ikke bety så mye. Må til en vis kjemi for at terapi skal fungere.

 

Angående det å bli lagt inn, så tror jeg ikke du blir det, eller, ut ifra hva jeg vet fra her, skjer nok ikke det, det må til ganske mye for å bli lagt inn via det offentlige.

 

Å finne en jobbløsning som passer kan være et helvette, håper du finner en løsning som fungerer bra for deg.

[Gjest Gjest_Sink_*]

Jeg hadde utrolig vondt i hodet tildligere i dag. Sliten og lei av alt. Tenkte at PF ville gjøre susen. Det gjorde det gitt. La meg ned og kjente at musklene ble avslappet og pusten tyngere. Ville bare ligge der resten av kvelden. Bare glemme alt kaoset i hodet mitt for en stund. Glemme at jeg ødelegger for alt og alle (inkludert meg selv). Alle ville hatt det bedre uten meg, men den tanken streifet meg ikke der og da. Det var deilig..

[Deadringer]

De siste to dagene har vært to av de verste jeg har opplevd i løpet av min levetid. De har vært et rent helvete. I dag også. Jeg måtte virkelig krangle med meg selv for å i det hele tatt klare å dra til krokstadelva for å hente en signert cd jeg har ventet på siden starten av september. Det eneste jeg klarer for dagen er å dra på jobb tidsnok. Ellers fungerer jeg ikke i det hele tatt. Dessverre er det særdeles lite støtte å få fra venner, men jeg vil virkelig takke Eplefe/Rebecca som orker å sitte å høre på tompraten min til langt på natt via telefon. Jeg setter utrolig pris på det.

Hver dag har blitt et inferno for meg, tror aldri jeg har slitt såpass noen gang. Derfor setter jeg utrolig pris på deg Rebecca. Det vil jeg du skal vite.