Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_Helena_*

Så gikk alt nedover igjen. Får lyst til å bryte kontakten med alt og alle. Hater at livet mitt har blitt slik. Jeg er så lei av å føle meg stygg og verdiløs. Lei av å føle at jeg fortjener å ha det sånn...

Lenke til kommentar

Nå skal jeg ikke deppe, jeg skal gjøre det motsatte.

 

I dag, 22:35 kom en venn av meg på døra og ville prate med meg.

 

Jeg kjenner han ganske godt, men det er først i det siste vi har blitt skikkelige venner.

 

Han sa at helt siden første gang han møtte meg, har han hatt lyst til å bli bedre kjent med meg. Han sa at han så på meg at jeg ikke var som de fleste andre, at jeg ikke søkte penger og status, at jeg ikke valgte vennene mine etter hvor kule de var, men at jeg kledde meg slik som jeg gjorde fordi jeg likte å kle meg slik, at jeg hørte på den musikken jeg gjorde fordi jeg likte den og at jeg klarte å se personene for den de egentlig er.

 

Og sist, men ikke minst, fortalte han meg at alle vennene hans, sa at jeg er en kjempegrei person.

 

Dette er det største selvtillitsboostet jeg noen gang har fått. Dette er nøyaktig det jeg trengte. Dette er nøyaktig det jeg trengte.

 

Jeg kjenner nesten tårene komme i det jeg skriver her. Og jeg vet at det er gledestårer.

 

Før har jeg alltid tvilt, tenkt at ingen har vært interessert i meg. Men etter alt han fortalte meg, er nesten all den tvilen borte.

 

Til alle dere andre: dette er ikke ment skrytete. Det er ment for å vise dere at det finnes folk der ute som bryr seg.

Lenke til kommentar
Gjest Petter_16

Nå har jeg vel gått en måned på vgs, elektrolinjen.

Det har vært rart.

Helt grei klasse, men ingen jeg har noe ordentlig til felles med, det syns jeg er er litt synd.

Jeg hadde håpet på at folk hadde blitt mer moden på vgs jeg, men det er selfølgelig ikke slik. Jeg har flere i klassen som alltid må komme med kommentarer eller alltid må gjøre noe. Alle andre liker det, men ikke jeg.

Jeg syns det er irriterende, nesten litt flaut ovenfor læreren.

 

skolepcen jeg ble utlevert ble stjålet, utrolig irriterende. Alle andre hadde PC-en i garderoben, men bare min ble stjålet. Garderoben skal egentlig være låst men en annen klasse som ikke skulle ha gym likevel gikk ut feil vei og glemte å låse.

Jeg vet det ikke er noe å whine om, det er jo bare en ting. Men jeg ble utrolig irriterert. Mistet en del skolearbeid på PC-en, noe som er spesielt irriterende for nå må jeg gjøre alt på nytt igjen. Samtidig i timene må jeg skrive for hånd, for å så skrive det inn på PC-en hjemme slik at lærer kan har evalueringsgrunnlag på itslearning.

 

Jeg har også snakket mye med meg selv i det siste, ofte på vei fra eller til skolen.

Det popper opp scenarioer som enten er forferdelige eller fantastiske, også bare lager jeg en dialog med en eller annen person. Avogtil går det så langt at jeg får ett ansiktsutrykk eller sier noen spontane ord plutselig. Jeg rister det av meg til slutt da, men det er utrolig merkelig.

 

Jeg har tenkt en del på linjen jeg går på i det siste, er dette det riktige for meg? Er det dette jeg vil tilbringe livet mitt med?

Jeg er utrolig usikker, jeg får lite til på skolen, enten det gjelder teori eller praksis.

Og på prøven på torsdag gikk det rett til helvette. Jeg bare frøs, og pang, det lille av kunnskaper i faget jeg hadde forsvant.

Jeg er ikke flink til å spørre om hjelp fra lærerne, jeg vet ikke hvorfor, det føles bare rart. Har prøvd å finne noe innen elektro jeg liker, men har enda ikke funnet det, det syns jeg er litt rart. Burde man ikke like det man kommer til å jobbe med i livet? Det er ett krav for meg, jeg må like hva jeg bedriver tiden med. Selfølgelig skal man ikke gå rundt i lykkerus hele tiden, men litt interesse må man ha.

Jeg tenker på å søke meg inn på første året neste år, hvilken linje er jeg ikke sikker på.

Lenke til kommentar

Fikk i dag vite at ei jente jeg er sinnsykt glad i har spiseforstyrrelser, tror det er bulemi. Hun spiser, og kaster opp senere.

 

Ble skikkelig deppa når jeg fant ut dette, kom nesten på gråten og alt var helt for jævlig.

 

Er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å slutte med dette, og få henne til begynne å like seg selv?

Jeg vet ikke om jeg kommer til å takle at hun ikke klarer å se på kroppen sin som flott, noe den er...

Lenke til kommentar
Jeg har også snakket mye med meg selv i det siste, ofte på vei fra eller til skolen.

Det popper opp scenarioer som enten er forferdelige eller fantastiske, også bare lager jeg en dialog med en eller annen person. Avogtil går det så langt at jeg får ett ansiktsutrykk eller sier noen spontane ord plutselig. Jeg rister det av meg til slutt da, men det er utrolig merkelig.

9603244[/snapback]

 

 

Ok, det der kunne jeg skrevet selv. Kjente meg utrolig igjen i det.

Men, jeg har funnet ut det gjør oss ikke gale. Vi er bare pratesyke dagdrømmere som ikke klarer holde kjeft. =)

 

 

Til resten av det du skriver, så mener jeg å huske at du kan bytte linje nå. Så lenge det ikke er gått to måneder, så kan du bytte linje. Jeg mener å huske noe slikt, så er du ikke fornøyd med linja, snakk med rådgiver, det kan gjøre underverker.

 

Og dette er ikke ment slemt på NOE vis. Jeg bare deler erfaringene jeg har fra ungdomskoleklassen, og det de gjorde videre. Det var de med litt verre karakterer som var skoleleie som begynte på elektro. (Gudene må vite hvorfor). Men kanskje det er slik med deg også? I så fall tror jeg det kan hjelpe å skifte linje. Men, det kan godt være det bare er slik der jeg kommer fra. =)

 

Det er foresten bare å legge meg til på MSN om du føler for å prate med noen. =)

Lenke til kommentar
Gjest Petter_16
Ok, det der kunne jeg skrevet selv. Kjente meg utrolig igjen i det.

Men, jeg har funnet ut det gjør oss ikke gale. Vi er bare pratesyke dagdrømmere som ikke klarer holde kjeft. =)

 

 

Til resten av det du skriver, så mener jeg å huske at du kan bytte linje nå. Så lenge det ikke er gått to måneder, så kan du bytte linje. Jeg mener å huske noe slikt, så er du ikke fornøyd med linja, snakk med rådgiver, det kan gjøre underverker.

 

Og dette er ikke ment slemt på NOE vis. Jeg bare deler erfaringene jeg har fra ungdomskoleklassen, og det de gjorde videre. Det var de med litt verre karakterer som var skoleleie som begynte på elektro. (Gudene må vite hvorfor). Men kanskje det er slik med deg også? I så fall tror jeg det kan hjelpe å skifte linje. Men, det kan godt være det bare er slik der jeg kommer fra. =)

 

oj, jeg er ikke alene:D

 

Og ja, du treffer bullseye når det gjelder skolelei/halvveis rævva karakterer.

Nei, jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg vil. Akkuratt nå skulle jeg ønske jeg kunne knipse og så var alt slik det skulle være.

Jeg er fryktelig redd for å bli like skolelei som jeg var i slutten av 10ende klasse.

Da skulket jeg mye.

 

Det føles også utrolig merkelig når slektninger eller venner av familie spør "ja hvilken linje går du da?" "Elektro" svarer jeg. Da blir personen som spør litt "åja, så du følger ikke i din familes fotspor nei"

Nesten alle i familien min driver med kultur, og her sitter jeg, elektro-gutten.

Føles nesten som det ene svarte fåret. Heldigvis har jeg en fantastisk storebror som inkluderer meg i det han gjør, det gjør meg utrolig glad.

Lenke til kommentar

Se det fra den lyse siden. Er du familiens sorte får er du sikret massevis av oppmerksomhet, og de fleste mener nok at du er svært individuell av deg, og dermed også svært voksen og moden og tar dine egne valg og hele den pakken. =)

 

Men husk at du har rett på 4 år skolegang på vgs. Om du finner ut at elektro ikke er noe for deg, så kan du skifte linje neste år, og begynne på ny. Og innen den tid vet du litt mer om de forskjellige linjene også, mye lettere å velge da. =)

Lenke til kommentar

Når det gjelder å velge alennfaglig linje til videregående er det et tveegget sverd. Joda, man kan slipper dette med å skulle velge et yrke i tre år. Til gjengjeld sitter man med de samme fagene som på ungdomsskolen, bare at nå forventes det mye mer av deg. Og ting blir natuligvis vanskeligere. Så for e som velger almenn og føler at det blir for likt ungdomsskolen som de allerede var lei av er det jo alltids mulig å bytte.

Lenke til kommentar
Jeg har også snakket mye med meg selv i det siste, ofte på vei fra eller til skolen.

Det popper opp scenarioer som enten er forferdelige eller fantastiske, også bare lager jeg en dialog med en eller annen person. Avogtil går det så langt at jeg får ett ansiktsutrykk eller sier noen spontane ord plutselig. Jeg rister det av meg til slutt da, men det er utrolig merkelig.

9603244[/snapback]

Jeg også gjør dette stadig vekk. Det er helt normalt :).

 

 

Og forresten, takk Keldon og Alastor. Han er veldig snill og god på bunnen, men han er utrolig misforstått her vi bor. Han har veldig dårlig rykte på seg fra barneskolen, bl. a. for å være voldelig, men han har ADHD (i liten grad), og det var sjelden han som la opp til slåsskamper.

 

Han har flere venner som er narkomane, og som har veldig mye trøbbel. Men han er den typen som støtter vennene sine uansett hva. Han har sagt til meg at han vet jeg er en fornuftig person, og at han ikke skal dra meg ned i den dritten.

 

Mange ser på ham som veldig "bad" fordi han har alt det der bak seg. Mange tror han er en person som liker å gjøre hærverk og stjele. Men egentlig er han, som han sier til meg "en person som liker å chille sammen med venner og høre på musikk".

Endret av Eivolele
Lenke til kommentar

Jeg er veldig deppa for tiden. Har store problemer med både familieliv, skole, kjærligheten og fyll.

 

Jeg er så møkkalei av fylla, men kompiser og venninner trekker meg til det. Jeg er så lei av dagen derpå at jeg spyr (bokstavlig talt). Familielivet suger også veldig, da mine foreldre syns jeg er veldig lat og sløv. Skolen går også særdeles dårlig, da jeg ikke klarer å følge med i timene eller noe som helst, noe som bringer meg til mitt neste deppepunkt; nemlig kjærligheten. HVORFOR i helvette må jeg bare ha one night stands?

Hvorfor har jeg ikke hatt en ordentlig kjæreste på flere år? - Bare masse damer jeg ender i senga med, og som er borte når jeg våkner eller som stikker like etter frokost.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre her i livet, og vet ikke hvordan det går med meg.

Er 18år, hvis det er av betydning.

 

 

:(

Lenke til kommentar

Nostrax: Du kunne hatt det verre; Ingen familie, ingen venner, ingen damer..

 

Man kan bli med på fest uten å drikke, selv om det ikke nødvendigvis blir like morsomt. Du kan bare ta et par øl, og ikke bøtte nedpå litervis. Om vennene dine faktisk er ordentlige venner så respekterer de det helt fint.

 

Kjæreste kommer nok når du minst venter det. Skjønner at det er kjipt å ikke ha ei man kan være glad i, men det kommer sikkert. Btw, det er mange på dette forumet som sikkert ville ofret både fingre og tær for å havne til sengs med ei jente, så du er ikke så uheldig der^^,

 

Cheer up, prøv å ta deg sammen på skolen, og prøv å se lyst på ting! :)

Lenke til kommentar
Nostrax: Du kunne hatt det verre; Ingen familie, ingen venner, ingen damer..

 

Man kan bli med på fest uten å drikke, selv om det ikke nødvendigvis blir like morsomt. Du kan bare ta et par øl, og ikke bøtte nedpå litervis. Om vennene dine faktisk er ordentlige venner så respekterer de det helt fint.

 

Kjæreste kommer nok når du minst venter det. Skjønner at det er kjipt å ikke ha ei man kan være glad i, men det kommer sikkert. Btw, det er mange på dette forumet som sikkert ville ofret både fingre og tær for å havne til sengs med ei jente, så du er ikke så uheldig der^^,

 

Cheer up, prøv å ta deg sammen på skolen, og prøv å se lyst på ting! :)

9604974[/snapback]

 

Joda, sant det. Har prøvd på dette i det siste, og det funker ikke så aller værst. Så fortsetter nok med dette. :)

 

Savner virkelig ei å være glad i, sånn ordentlig glad i. Men vil vel tro du har rett, hun dukker nok opp en vakker dag. Håper bare jeg ikke blir for gammel før den dagen kommer.

 

Takk clvn!

 

 

men hva er det som gjør at du tar med deg disse jentene hjem da? og hvorfor holder man ikke kontakten etterpå?

kanskje det hadde vært en ide og ikke hoppe til sengs med det første? ta ting litt roligere med jenta? ..  :hmm:

9604992[/snapback]

 

Fordi jeg og jenta har veldig lyst til å fortsette...festen hjemme? Ikke vet jeg, men det ender jo bare i senga med den jenta jeg har vært med den kvelden. Selvfølgelig ikke alle gangene jeg er på fylla, men det skjer vel heller ofte. Hvorfor vi ikke holder kontakten etterpå vet jeg rett og slett ikke. Har liksom aldri blitt til at jeg har fått nummeret til damene.

 

Jo, du har et poeng der. :blush:

Lenke til kommentar
Fordi jeg og jenta har veldig lyst til å fortsette...festen hjemme? Ikke vet jeg, men det ender jo bare i senga med den jenta jeg har vært med den kvelden. Selvfølgelig ikke alle gangene jeg er på fylla, men det skjer vel heller ofte. Hvorfor vi ikke holder kontakten etterpå vet jeg rett og slett ikke. Har liksom aldri blitt til at jeg har fått nummeret til damene.

 

Jo, du har et poeng der.  :blush:

9605038[/snapback]

 

jeg skjønner jo at det er morro osv, er mange som har one-night stands.. men hvis du leter etter noe annet enn å ha det gøy i noen timer, så tror jeg ikke disse en-natts forholdene kan gi deg det du trenger og tydeligvis så gjør de jo ikke det..

 

Du har tydeligvis draget på damene siden de blir med deg hjem med en gang, så hva med å finne ei som du kan rekke å bli forelska i og alt det der, FØR man går til det neste steget..? mulig det er oppskriften for deg, for oss alle :D

Lenke til kommentar

Ja, jeg skjønner hva du mener. Men det er ikke lett når man drikker og har det gøy med ei smellheit jente, så er det vanskelig å si nei, når hun vil stikke fra utestedet og finne en mer rolig plass. Er ihvertfall vanskelig for meg da. :blush:

Men skal absolutt prøve å få litt skikk på vanene mine når det gjelder damer og turer til byen.

 

Men dette dame greiene kommer nok til å ordne seg etter en stund, er bare så kjipt å være i sin beste alder uten å ha noen å dele det med. :hrm:

Lenke til kommentar
Men dette dame greiene kommer nok til å ordne seg etter en stund, er bare så kjipt å være i sin beste alder uten å ha noen å dele det med.  :hrm:

9605120[/snapback]

 

 

slapp av gutt, jeg er 25 år og har ingen å dele livet med, ingen i sikte en gang.. ja du er i en god alder, men du er nå ihverfall ung og har gode muligheter til å treffe en du faller for :) og mulig ikke alle jenter tenner på at den nye kjæresten deres har så veldig mange jenter på lista si.. bare ett hint ;):)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...