Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Nie]

Nå skal jeg faktisk bare sippe, og få tankene mine skrevet, slik at jeg kanskje kan forstå dem. Dette er en fin plass å gjøre det. Hadde jeg kunnet putte det i skjult tekst, så ville jeg gjort det. Overse det. =)

 

 

Jeg orker ikke en drit lenger. Jeg trodde jeg var moden nok, klar nok og blablabla til å flytte for meg selv og slikt. Det ser ikke slik ut egentlig. Jeg fungerer så vidt, i det hele tatt. Jeg fikk klage fra den ene jenta i bofelleskapet i dag. Hvorfor? Jo, jeg glemte å fjerne loet fra lofilteret i tørketrommelen. Mhm. Dette var ikke noe helvetes barnehage, og hun var ikke mora mi. Hun var lei av å vaske etter oss (ingen ba henne rydde etter meg fordi jeg glemte ett fuckings glass).

 

Og skolen. Helvete, det er ett kapittel for seg selv. Jeg ORKER den ikke. Jeg står opp fra senga om morgenen. Null problem. Sminker meg, kler meg, alt ettersom. Så tenker jeg på hva jeg skal. Jeg skal på skole. Jeg MÅ på skole. Der de maser om ansvar for egen utdanning, men følger oss i hælene slik at det ikke er noe eget ansvar. Og jeg er lei.

 

Greit, jeg var skolelei når jeg gikk ut av 10. klasse. Derfor jeg begynte på media. Jeg trodde ikke jeg kom til å takle ett år til med allmenne fag. Men faen, om det var skolelei, så aner jeg virkelig ikke hva jeg er nå. Jeg klarer det bare ikke.

 

Og joda, jeg vet jeg -burde- til psykolog. Og jeg vil jo faktisk også. Men jeg ORKER ikke. Jeg skal få meg time hos skolepsykologen. Jeg trenger fritak fra gym (med mindre jeg dropper ut). Men "vanlig" psykolog, jevnlige timer? Ikke faen. Jeg trenger ikke flere ting jeg MÅ gjøre. Jeg vil ha ansvar for livet mitt. Ikke litt, jeg vil faktisk få ansvar. Jeg vil VELGE hva jeg skal gjøre, og hvordan jeg skal gjøre det. Ikke bli fortalt at fordi jeg gjorde ett galt valg (skolevalg) så må jeg gjøre slik og slik, og det må gjøres da og da.

 

Og jeg har så dårlig samvittighet for alt dette her. Det er MIN feil at jeg er skolelei. Det er min feil at jeg ikke kommer meg på skole. Det er min feil at alt fucker seg. Også tar jeg meg fucking retten til å klage. Helvete, jeg er på vei til å bli det jeg sverget å aldri bli igjen. -.-

 

Jeg er så glad jeg er flyttet til by nå. Her har jeg venner, venner som sverger at om jeg nekter å komme ut til dem, så stiller de seg opp på døra mi og banker til jeg ikke takler det lengre, og må åpne. Så jeg slipper ensomhetsdelen. Jeg slipper å bli isolert igjen. Det slipper jeg heldigvis.

 

Men, nå er det gått ett år og nesten 5 måneder siden sist jeg skadet meg selv ordentlig. Altså, annet enn å holde noe skarpt over huden og kjempe kamper med meg selv, og uheldigvis prestere å komme gjennom huden. (Og jeg syns ikke det teller som selvskading eller noe når det skjer uheldigvis). Men i dag måtte jeg bare ta tapetknivene ut av veska, og gi dem til en venninne. Takk gud jeg var med folk i det sterke øyeblikket. Men, jeg tror nok jeg sprekker en av dagene.

 

Og det vil jeg ikke. Ikke inn i den onde sirkelen igjen. Ikke være svak en kveld, for å så kalle meg selv idiot neste kveld, og føle meg dritsvak igjen. Også dermed gjøre det igjen, fordi jeg gjør meg selv for svak til å stå imot. Ikke enda en satans ond sirkel.

 

Og dette her plager meg. Jeg har jo ikke lov å deppe. Har ikke lov å drive med selvskading. For da er jeg en fuckings emo. Enten det, eller så "er jeg i ungdomstiden min" og den må jo bare nytes. Vel, jeg fucking prøver. Det er bare ikke så satans lett. -.-

 

Men det jeg er mest redd for for tiden. Det er suicidalitet. Jeg NEKTER å gå den veien. -.- Men bare jeg ser ordet, leser det, tenker det, eller noe lignende. Så får jeg bilder inni hodet mitt. Og jada, de bildene hjelper. Joda, det er en løsning der, som jeg kan hoppe frem til any time. Men nei, jeg vil ikke. Jeg vil ikke la de tankene hjelpe. Akkurat de tankene får ikke hjelpe. -.-

 

Jeg har vært gjennom nesten dette før. En gang, og det varte lenge. Men alle følelsene virker så utrolig nye. Jeg husker ikke følelsene jeg hadde den gang, men, jeg husker hvordan jeg beskrev dem. Og det er samme beskrivelsen jeg kan bruke nå. Men. Jeg alt virker så nytt.

 

Jeg trodde jeg var blitt frisk i hodet. Jeg trodde virkelig det. Hvor dum går det ann å bli? -.-

 

Sånn, ferdig nå. Tror jeg.

 

 

Den testen til L4r5 var skummel. Jeg fikk 39. Så gjorde jeg som ham, skrudde ned der jeg var usikker. 35. Så lekte jeg positiv, og klarte å dytte det ned i 31. Det var litt skummelt.

[Deadringer]

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...documentid=3271

^^Skummelt... Fikk 36 poeng. Tok den en gang til og satte ned poengene der jeg var usikker og da fikk jeg "bare" 34

9568010[/snapback]

Ehehe.. Havnet på "Medikamentell behandling samt samtale-terapi" jeg.

 

edit:

Tok testen en gang til, med sikte på å sette inn punktene slik de ville være når jeg er på mitt verste. 35poeng. Alvorlig depresjon. Jippi. Godt snus fungerer beroligende på meg både psykisk og fysisk. Haken er at livet ofte blir et helvete uten og det er ikke pga noe snussug eller lignende. Det er fordi jeg føler meg psykisk bedre bare av å kunne slenge opp en klump når jeg føler meg nede.

Endret 25. september 2007 av Nyhus

[Runar]

Og dette her plager meg. Jeg har jo ikke lov å deppe.

9568396[/snapback]

Selvsagt har du lov til å deppe. Du kan deppe så mye du vil, egentlig. Jeg er også skolelei, men jeg er mest lei av allmennfag (går media, som deg) og ser fram til mediefagene, de få gangene vi har det.

 

Jeg klarte ikke bare overse det

[Snorre]

Jeg er desverre arvorlig "skolelei" jeg også. Går på universitetet og her tar man fullstendig ansvar selv. Kan vel heller si at jeg er leselei. Det er utrolig kjipt da jeg jo har lyst til å gjøre det så bra som mulig! Egentlig tror jeg et friår hadde gjort seg. Men men. Må man lese så må man lese.

Endret 25. september 2007 av Snorre

[Heilage]

Jeg er desverre arvorlig "skolelei" jeg også. Går på universitetet og her tar man fullstendig ansvar selv. Kan vel heller si at jeg er leselei. Det er utrolig kjipt da jeg jo har lyst til å gjøre det så bra som mulig! Egentlig tror jeg et friår hadde gjort seg. Men men. Må man lese så må man lese.

9569309[/snapback]

 

Et friår er godt, sålenge man har noe å fylle hverdagen med. Jeg har et slikt år nå, og jeg jobber en deltidsjobb som gjør at jeg kan leve livet og samtidig tjene en grei mengde penger til ting jeg har lyst til å drive med. Jeg kommer nok til å savne denne situasjonen når jeg hopper på skolelasset igjen for å ta Bachelor og Master i juss, så jeg prøver å nyte det.

 

Men det er stor forskjell på friår. Jeg hadde nemlig et for et par år siden og. Da gjorde jeg ingenting. Jeg hadde ingen struktur på livet mitt, jeg sov til klokken tre om ettermiddagen og satt foran PCen en tiden jeg var våken. Jeg ble utrolig deprimert i den perioden, naturlig nok. Jeg hadde mitt å stri med i tillegg til ingenting å fylle hverdagen med.

 

Enkelt og greit, jeg anbefaler alle å ta et friår en gang, men husk å skaffe en jobb eller en fast hobby å drive med.

[Gjest Guest]

Jaja, Du er ikke alene L4rs. Jeg har så mye angst at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Har hatt det siden jeg var 12, og kommer aldri ut av det. Det er et levende helvete.

[L4r5]

Det hjelper seg nok etter hvert

Jeg trodde heller aldri at jeg skulle komme ut av det, men ting har blitt mye bedre. Du må ikke gi opp håpet.

 

Det kan ta tid. Det kan koste deg mye, men ikke tenk at det ikke kan bli bedre for det kan det...

[Lettmel]

Ble innkalt til heimevernet i Værnes, jeg bor langt oppe i nord... Har aldri flydd eller reist vekk fra der jeg bor, og nå skal jeg plutselig helt ned til trøndelag i 6 mnder med ukjente mennesker på et ukjent sted.

 

*snip*

9567830[/snapback]

 

Det burde da gå bra. Værnes er en grei plass, og det er langt ifra bare trøndere. På en gåtur igjennom basen, så kan man høre alt fra finnmarking til stavangerdialekt. Og byen er, ja. Liten. Godt mulig å gå fra ene sida av sentrum og ned på jernbanestasjonen på 10-15 minutter.

 

Og militæret skal visstnok være (hva vet vel en gut-vott som meg) en grei plass å bli kjent med folk, ettersom en må bo såpass nært innpå folkene.

[Eplefe]

Når du går til en psykolog, kjære, så sitter du med all makt. Du bestemmer når neste time er. En BUP-psykolog vil neppe være fan av å få et såpasse egenrådig og sterkt menneske som deg som pasient (de liker små gjørmeklumper), men jeg tror kanskje det ville hjulpet deg, jeg. Jeg kan ikke si noe helt sikkert, men jeg syntes defnitivt du skal ta deg en prat med skolepsykologen, og heller se hvordan det går, og om han mener du burde gå til en annen psykolog. For å være helt ærlig tror jeg ikke du egentlig burde gå til psykolog når du legger det frem på den måten som det du gjør. Ikke enda. Den onde sirkelen kommer du ikke inn i igjen, det gjør du ikke. Du har vært flink så langt, og jeg vet du kan klare det. Jeg vet det. Det var tross alt ditt mot som dro meg ut av min maniske selvskading og alkoholproblem for to år siden. Jeg er her for deg, en sms eller busstur unna (du finner veien hjem til meg nå), og vi har klart det en gang før, vi klarer det denne gangen og. Det er motbakke, Unni. Men når vi kommer litt lengre oppover, så skal du se at ting går litt lettere. (Og bare tenk på de ryggmusklene vi får ). Dessuten. Larissa må dø, eller flytte ut. Helt alvorlig, jeg får SPASMER av kjerringen ><

 

EDIT: Jeg slenger inn litt egen depping, jeg.

 

Jeg hater å bli kalt stygg, enda det skjer omtrent daglig og jeg burde være vant med det. Som oftest klarer jeg å beholde tough-girl-masken min på og bare skjelle dem ut, og ikke egentlig ta meg nær av det, men når de tar meg på en dårlig dag (som i dag) så gjør det faktisk vondt å få bekreftet ting jeg allerede vet. At jeg er stygg, at jeg er et mislykket menneske og whatnot.

 

"æ vil du ska dø, de vil du å e æ sikker på fordi du e såååå ferbanna stygg, verden har de bedre uten folk som deg..........."

..Kanskje han har rett.

Endret 26. september 2007 av Eplefe

[Nie]

Becca, man hører bare ikke på den slags jævler. Han kan ikke for at han er idiot nok til å gjøre seg selv impotent og dermed redde verden for enda en (eller flere) av seg selv. Rasen hans kommer til å dø ut, mens du kommer til å bli sånn oldemor som må begynne julehandelen i januar for å rekke alle oldebarna. Mhm. For du er fantastisk, og jeg skulle ønske noen eller noe kunne få deg til å se det jeg ser.

 

Du er en nydelig støtte, og jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten deg. I det hele tatt. Jeg vet ikke om jeg hadde vært i dag, i det hele tatt uten deg. Dette vet du, og du vet også at det er flere som aldri hadde vært der de er i dag, uten deg. Du har vist deg så sterk i så mange år, og du har smittet det over på andre.

 

Bare det tilsier at du er fantastisk. Og utenpå. Herregud Rebecca. Har du i det hele tatt sett deg selv i speilet? Hadde det ikke vært for at det var deg, så kunne jeg drept for å bytte utsende med deg. Altså, det der ble litt forvirrende. Poenget er at du er ca den eneste jeg ikke ville drept for å se ut som deg. Ellernoe. Du fatter hva jeg mener.

 

Du har de nydeligste øynene. Speilbilde til sjelen deluxe. De er omtrent like nydelige som innsida di. (Jeg er usikker på om dette er fysisk mulig, sjø...) Og kroppen din. Herregud, jeg skal ikke gå innpå det engang. Du vet hva jeg mener om den saken.

 

Takketus (eller Takk Pus) for at du er, i det hele tatt. Og ikke hør på inkompetente jævler med mindreverdighetsyndrom som ikke vet bedre. Det er deres eget tap. <3

[Herpeederpee]

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...documentid=3271

^^Skummelt... Fikk 36 poeng.

9568010[/snapback]

 

Fikk også 36 poeng.. "Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes. Innleggelse må også vurderes ved lavere sumskåre dersom skåren på suicidalitet er 4 eller høyere.."

 

Endret 26. september 2007 av Thriven

[Anders Moen]

Jeg fikk 37 poeng. Det var nesten skummelt at jeg fikk så mye poeng, vet jeg har vært depressiv for tida, men så mye da? :s

 

Jaja, hadde vært verre om jeg ikke hadde fått jobb, da ville jeg jo fortsatt bare sitti hjemme foran dataen fra jeg står opp til jeg legger meg (2-4 timer søvn bare)

Endret 26. september 2007 av Anders-Moen

[mushi]

Det som hjelper mot depresjon er forandring. Ikke bare bli sittende i det samme mønsteret av tankegang og væremåte dag etter dag. Det som gjorde det for meg var bil og drømmen om hund.

 

Hva kan være din redning?

[chokke]

Hadde jeg bare visst. Lite forandring på 3-4 år. Jippi. Er vel bare ikke "tøff" nok.

[Deadringer]

Det som hjelper mot depresjon er forandring. Ikke bare bli sittende i det samme mønsteret av tankegang og væremåte dag etter dag. Det som gjorde det for meg var bil og drømmen om hund.

9581909[/snapback]

Jeg har nettopp flyttet sammen med bestevenninna mi og føler meg fortsatt helt jævlig. Sikker bedre enn hva jeg hadde gjort til vanlig, men helt jævlig.

[Korpmettaren]

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...documentid=3271

^^Skummelt... Fikk 36 poeng.

9568010[/snapback]

 

Tok den nå, og når jeg så svaret så rettet jeg på to svar, og kom ned til 45 poeng.

Er det mulig -.- Klarer ikke få poengene lengre ned.

Endret 26. september 2007 av conzeed

[mushi]

Jeg har nettopp flyttet sammen med bestevenninna mi og føler meg fortsatt helt jævlig. Sikker bedre enn hva jeg hadde gjort til vanlig, men helt jævlig.

9583556[/snapback]

Det skjer ikke over natta. Du har tatt et skritt i riktig rettning!

[Nie]

Jeg ønsker meg selvbilde.

Ett realistisk ett, som stemte. Kinda. Altså, jeg ønsker meg godt selvbilde og noe som står til. -.-

DET hadde vært forandring nok det.

[b-real]

Stå opp. Smak på kaffen om morran..ta deg tid til å nyte hverdagen, de små gleden i livet. Kjenne vinden ruske tak i deg når du går ut. Kjenn at det er godt å leve. Tenk på de små ubetydelige tingene vi tenker på å slipper å bekymre oss over. Vær glad vi lever..livet er fantastisk og vi er så ufattelig priveligert til å leve.

[Nymph]

Ble innkalt til heimevernet i Værnes, jeg bor langt oppe i nord... Har aldri flydd eller reist vekk fra der jeg bor, og nå skal jeg plutselig helt ned til trøndelag i 6 mnder med ukjente mennesker på et ukjent sted.

 

*snip*

9567830[/snapback]

 

Det burde da gå bra. Værnes er en grei plass, og det er langt ifra bare trøndere. På en gåtur igjennom basen, så kan man høre alt fra finnmarking til stavangerdialekt. Og byen er, ja. Liten. Godt mulig å gå fra ene sida av sentrum og ned på jernbanestasjonen på 10-15 minutter.

 

Og militæret skal visstnok være (hva vet vel en gut-vott som meg) en grei plass å bli kjent med folk, ettersom en må bo såpass nært innpå folkene.

9577026[/snapback]

 

Greit..

 

Ikke se så negativt på å reise til et nytt sted, du kan få mange gode venner der. I allefall hvis du ikke har reist noen sted utenfor der du bor. Tenk om/når du skal studere videre, da kan du jo dra til Bergen f.eks hvis du ble kjent med mange bergensere i militæret. Bruk muligheten i allefall

Endret 27. september 2007 av Lise04