Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Niqābninja]

Føles som om jeg halvveis henger utfor en avgrunn for tida, at det eneste som hindrer meg i å falle er en enkel, liten sytråd.

Jeg kan kjempe videre, jeg kan satse på at sytråden holder lenge nok til at jeg kan komme meg i sikkerhet, i hvert fall for en liten periode.

Eller jeg kan finne fram lighteren og la sytråden brenne. Falle og bli der.

 

Jeg veit ikke om jeg har lyst til å kjempe lenger, om jeg har ork. Falle er så utrolig mye lettere.

[Tuttebobo]

Ei jeg er glad i er sjuk

[Anders Moen]

Torpern, åssen sjuk da? Forkjøla, eller noe alvorlig?

 

Ahh, har klart å snu døgnet rundt siden jeg slutta på skolen så jeg har bare sitti hjemme foran PC-en døgnet rundt..var å søkte jobb i en barnehage forrige uke, og fikk beskjed om at jeg ikke hølrt noe fra de så skulle jeg bare komme - har ikke hørt noe så..

 

Uansett, skal ned dit klokka 9, og jeg får ikke sovne før kanskje 6..

 

Og jobbe en hel dag, i en barnehage uten å ha fått noe søvn? I'm in deep trouble lol

[Deadringer]

Eller jeg kan finne fram lighteren og la sytråden brenne. Falle og bli der.

9510359[/snapback]

Hjelper det at vi rundt deg prøver alt vi kan å bytte ut sytråden med en massiv stålvaier da?

 

var å søkte jobb i en barnehage forrige uke, og fikk beskjed om at jeg ikke hølrt noe fra de så skulle jeg bare komme - har ikke hørt noe så..

Anbefaler deg å ringe først, slik at du ikke går på en smell. Det kan bli pinlig for både deg og andre.

Endret 17. september 2007 av Nyhus

[Anders Moen]

Tja...det ville jo vært pinlig ja

Vi får se om...6 timer omtrent

[WarpX]

Og paranoid er jeg. Jeg kan faen ikke sitte på bussen, uten å bryte ned mitt eget selvbilde. "Faen, han fyren så på meg. Nå sitter han å tenker at når noen er så stygge, burde de avlives". "Faen, hun syns jeg er dødstygg, og det har hun grunn til, hun var jo dritpen!" ol. Alltid, konstant. Jeg klarer å overhøre hodet mitt når jeg for eksempel er med venner, men egentlig går det konstant.

 

Og for tiden bringer den minste ting meg ned, selv om jeg stort sett ikke gidder vise det, ikke til meg selv engang. Når bussen begynner å bli ganske full, og setet ved siden av meg er ledig, men ingen setter seg der, så blir jeg faktisk deppa. Av at ingen satte seg i akkurat det setet. "Jeg er vel for avskyelig til at folk vil ha noe med meg å gjøre", den tanken svirrer om og om igjen.

9510290[/snapback]

Er jo bare å tenke "fuck 'em all!" Du kjenner ikke dem, de kjenner ikke deg. Problem solved. Kollektivtransport er noe dritt, man skal bare fra A-B og jeg vil ha minst mulig med andre mennesker å gjøre mellom A og B. Skal jeg nå sette meg i et ledig sete, så ser jeg ikke så nøye på personen som sitter i det andre setet.

Endret 17. september 2007 av WarpX

[L4r5]

Ingenting "stemmer" for tiden.

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Det føles ut som om alt er så langt unna og alt er pakket inn i vatt.

Jeg kan se alt og høre alt folk sier og alle lyder, men alt er dempet. Som om jeg er under vann. Det er som om det er en barriere mellom meg og omverdenen

[Nymph]

Tungt ja..

Hu ville jo være venner helt siden vi slo opp. Men det har bare endt med hanky panky hver gang vi har møttes. Og skyhøye forhåpninger fra min side. Jeg har ikke lyst til å miste hu som venn, men samtidig er det nesten så jeg hater 'a nå.. så jeg veit ikke helt hvordan detta ender 

9510320[/snapback]

 

Huff.. jeg tror jeg vet hvordan det føles.. Jeg og min første kjæreste gjorde det slutt etter 2mnd, ca feb(ca 2005).. men vi lå over til hverandre helt til sommeren. Man blir så svak når man er forelsket. Jeg gav etter hele tiden, "kom en tur da!".. å jeg dro.. hoppet ut fra vinduet 11 om kvelden og kom hjem klokka 5 når det var minutter til mamma skulle stå opp. Eneste følelsen jeg satt igjen med var å blitt brukt.

jeg fikk alltid høye forhåpninger om at vi skulle bli sammen, han ringte ofte for å "snakke", si at han savnet meg... og lignende..

 

Det bare må komme til et punkt der man må respektere seg selv.. Sist gang han kom var 3 på natta, da han ringte å ba meg komme utenfor huset mitt. DER sto han?! snakka i kanskje litt over en time, og spurte om å få kyss osv.. Vanskelig å ikke gi etter, men jeg nektet! å det er jeg stolt av.. For der beviste jeg for han og meg selv at jeg ikke ville la meg utnytte mer.

 

Og til deg Flexi, vil jeg egentlig bare be deg prøve å holde igjen.. Ikke gi henne muligheten til bom chicka wah wah med deg, for å så dra til en annen etterpå. Hun må bestemme seg først.. ikke få i pose og sekk!

Endret 17. september 2007 av Lise04

[Flexi]

Tungt ja..

Hu ville jo være venner helt siden vi slo opp. Men det har bare endt med hanky panky hver gang vi har møttes. Og skyhøye forhåpninger fra min side. Jeg har ikke lyst til å miste hu som venn, men samtidig er det nesten så jeg hater 'a nå.. så jeg veit ikke helt hvordan detta ender 

9510320[/snapback]

 

Huff.. jeg tror jeg vet hvordan det føles.. Jeg og min første kjæreste gjorde det slutt etter 2mnd, ca feb(ca 2005).. men vi lå over til hverandre helt til sommeren. Man blir så svak når man er forelsket. Jeg gav etter hele tiden, "kom en tur da!".. å jeg dro.. hoppet ut fra vinduet 11 om kvelden og kom hjem klokka 5 når det var minutter til mamma skulle stå opp. Eneste følelsen jeg satt igjen med var å blitt brukt.

jeg fikk alltid høye forhåpninger om at vi skulle bli sammen, han ringte ofte for å "snakke", si at han savnet meg... og lignende..

 

Det bare må komme til et punkt der man må respektere seg selv.. Sist gang han kom var 3 på natta, da han ringte å ba meg komme utenfor huset mitt. DER sto han?! snakka i kanskje litt over en time, og spurte om å få kyss osv.. Vanskelig å ikke gi etter, men jeg nektet! å det er jeg stolt av.. For der beviste jeg for han og meg selv at jeg ikke ville la meg utnytte mer.

 

Og til deg Flexi, vil jeg egentlig bare be deg prøve å holde igjen.. Ikke gi henne muligheten til bom chicka wah wah med deg, for å så dra til en annen etterpå. Hun må bestemme seg først.. ikke få i pose og sekk!

9511714[/snapback]

 

Tviler på at det blir mer bom chicka wah wah ( ) nå. Ga 'a et par saftige gloser etter alt detta, så jeg hører nok ikke fra hu på en stund ...

 

Hvordan endte det forresten med deg og eksen? Skjedde det no mer etter det?

 

Edit: Men ikke faen om hu skal få bom chickaere meg mer, hvis hu kommer krypendes tilbake.

Endret 17. september 2007 av Flexi

[Eplefe]

Ingun tok det kanskje ikke så bra at du kom ut av skapet, men innerst inne setter hun veldig pris på at hun fikk høre det fra deg, og ikke noen andre, det er jeg sikker på.

 

Det at du blir glad av å trøste andre er en følelse jeg og har slitt med. Det ble bare for mye for meg til slutt, at jeg fikk dårlig samvittighet fordi ejg ble glad av å gjøre andre glade. Jeg slo meg til ro med tanken at jeg likte å være en person som folk faktisk KOM til med problemene sine, og at det var DET og ikke det at jeg digget å høre hvor vondt de hadde det. Dessuten, så blir man glad av å gjøre andre glade. I hvert fall om det er folk man bryr seg om. (Personlig blir jeg glad om jeg vet at jeg gjør noe positivt for et random menneske og, til tider)

 

Folk dømmer etter utseende. Jeg dømmer etter utseende, og det gjør du og. "Det er utsiden som gir innsiden en sjans, men det er innsiden som gir utsiden sin glans". Og du er nydelig.

 

Du er IKKE stygg. Men den følelsen kjenner jeg (ikke det med bussen, jeg ELSKER når folk holder seg unna meg, da føler jeg meg liksom mer annerledes, noe som er en følelse du vet at jeg trives med). Du burde heller prøve å være litt rakere i ryggen og tenkte at "fy faen for noen idioter." De er sauer, kjære. Og det vet du at jeg syntes. Jeg skader ikke folk jeg ikke er glad i

 

Du er sterk, vennen. Du trenger selvbilde. Utstråling er så evig mye bedre enn utseende. Det er jeg et levende bevis på.

Jeg kommer og møter deg i byen senere, og så stikker vi hjem og hører på musikk og lager noe mat.

[Nie]

Becca, du er en engel, en fucking engel...

Men angående mamma, om du ikke så blikket hun sendte oss i hallen? >.<

[Eplefe]

Jo, jeg så blikket din mor sendte oss i hallen. Men jeg vet og at din mor liker meg som person, og jeg tror egentlig at hun er mer redd for at vi skal bli sammen for da må hun endre oppfatning av meg. Dessuten så var det neppe BARE det at vi holdt på som vi gjorde som skaffet oss det blikket. Det var og de andre (*host*Arne*host*) sin feil.

[Nie]

Becca, min mor tenkte så hardt hun kunne på spørsmålet "Kan jeg legge henne for hat, eller må jeg faktisk forholde meg til henne som en del av familien snart?". Hun hadde jævlig lyst å legge deg for hat. oO

 

Og Arne oppførte seg stort sett frem til da. Det var etterpå han fucka seg.

[Eplefe]

...Vær så snill å si at din mor ikke tror at vi er sammen? O.o

[Alastor]

Om man mener noen innlegg bryter forumets retningslinjer eller ikke hører hjemme, så rapporterer man det. Det man ikke gjør er å poste sin mening i tråden, det er nemlig off topic. 2 innlegg er slettet.

[theoriginalAidskake]

Mamma har brutt all kontakt med besteforeldrene mine. Jeg trodde de var best i hele verden, helt til mamma nå fortalte meg hvordan de har forskjellsbehandlet hun og tanta mi helt siden de var små. Nå har de også solgt huset, fått 4 mill for det, og gikk masse penger til tante, onkel, kusinen min og mine to fettere. Hva fikk mamma og oss? Ingenting.

[Ernie]

Yey! Klart å få stefaren til å kutte ut drikkingen

 

Vel, vel, uke igjen til neste operasjon. Veit ikke helt hva jeg skal si eller føle. Operasjonen går nok helt bra. Trossalt "bare" en time eller to de skal holde på, og det er jo "ingenting" i forhold til forige på drøyt 4-5 timer. Nei, det der går nok helt bra. Veldig lite som kan gå galt og greier. Etterpå, derimot, er det verre med. Å fly rundt med stomi er ikke så ille som man skulle tro. Faktisk, det er sjokkerende lite man må endre. Drikke mer og spise litt mer bevist. Man skulle tro at man MÅ spise sunt, men nei, det var det visst ikke så nøye med, og skulle avføringen bli løs så so what? Det havner jo i en pose uannsett. Nei, etter neste operasjon blir jeg riktignok kvitt styret med poster og plater og alt det der, men nå må jeg gå rundt og i verstefall faktisk merke at jeg har "diare". I praksis får jeg vel følelsen av at jeg må på do 24/7, eller iallfall nesten. Hvordan skal det gå?

[b-real]

Ernie: det skal nok gå så bra så skal du se

 

Ida: Det der suger. Den type forskjellsbehandling suger så jævlig.

[theoriginalAidskake]

Det gjør det. Føler meg så skyldig, for mamma har vært så lei seg den siste tiden, men jeg har ikke sett det fordi jeg har svevet på kjærlighetens rosa sky. Men åh, herregud. Hun er så ufattelig lei seg, og jeg blir så forbanna på besteforeldrene mine.

 

GJGHGLS!! Bah.

[Ernie]

Ernie: det skal nok gå så bra så skal du se

9516908[/snapback]

Ja, det er vel bare jeg som typisk nok er redd for endringer. Før forige operasjon trodde jeg sommeren skulle bli et rent helvete. Stomi måtte jo bare være noe herk. Utrolig hvor uproblematisk det ble bare man ga det litt tid. Ingen lekasjer og uvanlig fast avføring. Er jo nesten luksus i forhold til hvordan andre har det i samme situasjon. Ja, også får jeg knapt nevnbar gassdannelse av brus, løk osv., og lyd? Nei, det har vi ikke hørt noe til selv om stomisykepleier sa/advarte at det kunne gi sjenerende lyder. Er vel kanskje derfor jeg er litt redd for hvordan det blir etter neste operasjon. Siden situasjonen nå er upåklagelig kan jeg være en av de som blir misfornøyd med operasjonen selv om den er vellykket i seg selv. Vel, vel, det går vel bra. Verdt et forsøk iallfall. Er jeg ikke fornøyd så er det jo "bare" å opereres en gang til Endret 17. september 2007 av Ernie