aklla Skrevet 13. april 2005 Rapporter Del Skrevet 13. april 2005 Fattern ringte i dag og ba oss slippe alt vi hadde i hendene og dra utover..Mamma er vel inne i sine siste dager. er egentlig ikke så mye å si, det taler for seg selv... sitter egentlig å venter på det samme, bare at det er med bestemor, hun er for tiden mer på sykehus enn hjemme Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Fattern ringte i dag og ba oss slippe alt vi hadde i hendene og dra utover..Mamma er vel inne i sine siste dager. Huff... Triste greier. I og for seg veit jeg hvordan det er, og jeg unner det absolutt ingen. Lenke til kommentar
Ripz911 Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 I dag lastet jeg ned episode 130 av naruto, mens jeg hadde en skål med korn flakes ved siden av meg. Så ble jeg så oppslugt av naruto så kornflakesen ble klissen og våt... .. Menmen, ække lett å værra kar Lenke til kommentar
Putekos Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Fattern ringte i dag og ba oss slippe alt vi hadde i hendene og dra utover..Mamma er vel inne i sine siste dager. Ønsker både deg og moren din det beste, uansett hva som skjer. Lenke til kommentar
bortevekk Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 I dag lastet jeg ned episode 130 av naruto, mens jeg hadde en skålmed korn flakes ved siden av meg. Så ble jeg så oppslugt av naruto så kornflakesen ble klissen og våt... .. Menmen, ække lett å værra kar du må virkelig ha det hardt i hverdagen. Bestefar er blitt så veldig syk igjen håper pappa tar seg tid i helgen og tar meg med til møre så jeg får treffe familien der...før det er for sent. Lenke til kommentar
SnowDOG_ Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Huff b-real. Eg sender positive tanker til deg og dine. Siden eg ikke er kristen så kan eg ikke be for deg eller din men gode tanker funker det og. Lenke til kommentar
HuzZzla Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Fattern ringte i dag og ba oss slippe alt vi hadde i hendene og dra utover..Mamma er vel inne i sine siste dager. føler med deg, har opplevd og miste et nært familie medlem selv. I fjor høst våknet jeg av at min mor skrek, da jeg stod opp for å sjekke satt henne på gulvet på rommet til søsteren min, og i senga lå henne død! Da vi fikk svar fra legen så stod det at de ikke hadde funnet ut av dødsårsaken! Husker ikke så mye av den dagen, heller ikke begravelsen. Men det jeg husker best er at 2 dager før begravelsen fikk vi se henne i kista. Husker da at jeg gråt noe helt jævelig, ansiktet hennes var dratt bakover på en måte, alt var helt kaldt og "slapt" Fingrene hennes var helt blå, og de lå så fint foldet på brystet hennes, og hun hadde på seg en hvit kjole. Husker jeg la ned et stort hjerte i kisten, og et bilde av oss 2 sammen. Savner henne noe helt jævelig Lenke til kommentar
Vain Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Fattern ringte i dag og ba oss slippe alt vi hadde i hendene og dra utover..Mamma er vel inne i sine siste dager. føler med deg, har opplevd og miste et nært familie medlem selv. I fjor høst våknet jeg av at min mor skrek, da jeg stod opp for å sjekke satt henne på gulvet på rommet til søsteren min, og i senga lå henne død! Da vi fikk svar fra legen så stod det at de ikke hadde funnet ut av dødsårsaken! Husker ikke så mye av den dagen, heller ikke begravelsen. Men det jeg husker best er at 2 dager før begravelsen fikk vi se henne i kista. Husker da at jeg gråt noe helt jævelig, ansiktet hennes var dratt bakover på en måte, alt var helt kaldt og "slapt" Fingrene hennes var helt blå, og de lå så fint foldet på brystet hennes, og hun hadde på seg en hvit kjole. Husker jeg la ned et stort hjerte i kisten, og et bilde av oss 2 sammen. Savner henne noe helt jævelig Har ikke opplevd noe slikt selv ennå. Heldigvis. Men var nære på tidligere denne uka. Bestemoren min fikk noen medisiner hun ikke tålte. Hun havna på sykehus og de holdt på i tre timer uten pause for å få henne stabil igjen. Er så glad for at det gikk bra. Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 litt slemt å si det, men plutselig fikk jeg en reality check...jeg har enda ikke opplevd noe slikt. Sånn sett er jeg kanskje heldigere enn jeg vil innrømme. håper det går bra med moren din B|Real Lenke til kommentar
Eline Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 B|Real: Håper det går bra med din mor. I dag har det vært begravelse til tanten til min beste venninne. Hun var ekstremt engasjert i oss ungdommen, hun ledet blant annet en ungdomsklubb her jeg bor. Det har ikke riktig gått opp for meg før i dag at hun faktisk er død. Jeg kjente henne ikke så veldig godt, men har jo snakket en del med henne og hun var en veldig, veldig hyggelig dame... Hvil i fred, Wigdis... Lenke til kommentar
kaaasen Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Veit ikke helt om dette kvalifiserer for å skrive her engang jeg, men jeg føler meg sviktet. Kanskje litt uberettiget. Uansett, jeg kan jo kort oppsummere. Fredag 1 april (av alle dager) var jeg på bursdagsfest med noen kamerater. Kvelden så stuslig ut til tross for veldig stort kvinnelig oppmøte. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle sjarmere en av de peneste jentene der. Det fungerte sånn passelig bra, og jeg fikk henne med meg ut for å ta en røyk. Vi ble sittende lenge, og jeg spurte henne rett ut om jeg sløste bort tiden min med henne eller ikke. Svaret jeg fikk var at jeg ikke direkte sløste bort tiden min, og jeg takket da for meg. Jeg gikk inn, og fem minutter etter endte hun på fanget mitt. Needless to say at hun faktisk klenget noe voldsomt på meg hele kvelden. Fantastisk god respons tenkte jeg, og da vi kysset god natt inviterte jeg samtidig henne med ut. Nå, en haug med dates etter, og faktisk et aldri så lite forhold, er det slutt. Hun hadde ikke noen følelser for meg, og etter to uker valgte hun å gjøre det slutt for ikke å såre meg. Hun var veldig lei seg sa hun, og hun hadde ikke gitt noen form for forvarsel. Hun maste om å komme til meg omtrent daglig, og jeg var endel hos henne. Jeg hadde det koselig, men snakket med vennene mine om at det var kjedelig at jeg ikke hadde følelser for jenta. Følte at jeg lurte henne, men samtidig håpet jeg at jeg skulle få følelser. Jenta var som tidligere kjempesøt, og hadde/har en sjarm som ikke ligner noe annet. Bruddet kom som et sjokk på meg, og jeg lurer fortsatt på hva som er grunnen. Nå skal vi møtes på lørdagen for å snakke, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg gidder. Jeg har ikke kjent henne før, vi har hatt to veldig flotte uker sammen, men mer enn det har det ikke vært for min del. Hun har veldig lyst til å være venner videre - jeg er ikke helt så sikker på det. Jeg kommer i alle fall ikke til å være den som tar kontakt videre. Synes nesten det var litt komisk, siden begge følte det samme - ingenting. Likevel har hun gått og vært deppet i hele dag, samtidig som jeg også har følt meg litt nedfor. Vi har snakket litt, og hun trodde jeg hadde varme følelser for henne - akkurat som jeg trodde hun hadde sterke følelser for meg. Moralen: Vær ærlig med hverandre. Lenke til kommentar
Grundig Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Jeg er litt på deppingens rand igjen. Hm. Jeg føler at jeg er to personer, noe som har vært borte i det? Jeg er ikke schizofren eller noe, men føler til tider at jeg har veldig splittet personlighet. På skolen oppfører jeg meg som en tulling, hjemme er jeg mer "normal". Jeg tror de aller fleste "vennene" mine begynner å gå lei meg nå. Jeg har ikke så mange venner igjen, egentlig. Kan vel si at jeg har 5 gode venner. Før hadde jeg mange fler. Jeg burde ikke klage, jeg vet det, er mange som ikke har venner overhodet. Det er bare så ensomt, føler jeg. En annen ting er dette med trening. Jeg trener 3 ganger i uka, 2 timer per gang. Allikevel har jeg fortsatt litt stor mage. Jeg ekke feit, men jeg er misfornøyd med kroppen min. Det er slitsomt. Jeg spiser ikke sunt nok. Jeg er blitt en slask, rett og slett. Jeg har også begynt å tenke negative tanker. Vonde tanker. Jeg har vært kvitt de en stund, men de kommer alltid tilbake, på et eller annet tidspunkt. Jeg savner bestemor veldig. Jeg savner bestefar. Jeg savner å være en liten gutt, uten bekymringer. Vel, som liten hadde jeg mange bekymringer, men jeg forstod så lite. I dag er presset stort, på alle måter. Jeg er sliten, jeg har kun negative tanker i hodet og jeg er misfornøyd med meg selv. Dette er kanskje noe de fleste er, men jeg føler jeg har det en smule verre enn alle andre. Ja, jeg synes vel litt synd på meg selv. Skulle bare ønske jeg kunne være positiv... Lenke til kommentar
Mr. Fiskum Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 i går da jeg kom på skolen hadde jeg gjort heile matten!! men da sa lereren min at det var for dårlig forklart og sånt!! så da kan dere bare gjette hva jeg satt med den dagen!! (svar): matte!! Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 i går da jeg kom på skolen hadde jeg gjort heile matten!! men da sa lereren min at det var for dårlig forklart og sånt!! så da kan dere bare gjette hva jeg satt med den dagen!! (svar): matte!! ouch Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Det du beskriver, Grundig, er en veldig kjent følelse for meg og sikkert mange andre. Tror det er veldig vanlig å føle det slik tenårene. Om det er noe trøst, så kan jeg nesten love deg at det vil gå over. Snart skinner nok sola skal du se 5 gode venner? Jeg har to, og av de to er det bare én jeg ser ofte. Ta vare på de du har. Det vikgtigste er kvalitet fremfor kvantitet. Lenke til kommentar
Grundig Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Det vil si, det er 5 stykker som bryr seg om meg i skoletida. Jeg ser de nesten aldri på fritida, etter skolen eller i feriene. Men de snakker med meg og behandler meg med respekt. Det er nok av de som slenger dritt og er spydige. Jeg er ikke feilfri selv, tvert imot, men jeg er veldig følsom. Det høres kanskje teit ut, men det skal egentlig veldig lite til for å sette meg ut av spill. Jeg blir trist også på andres vegne. Ta for eksempel når jeg trener. Det er mange der, blant annet en mann, som er veldig rar. Han er godt oppe i årene, han snakker ikke med noen og han er veldig sjenert. Han trener også fullstendig feil. Bare jeg ser han blir jeg utrolig trist på hans vegne. Jeg skulle ønske han hadde det bra, ikke var så sjenert og fikk skikkelig veiledning. Kanskje har han det bra, kanskje er det bare meg. Men jeg får vondt inni meg av å se sånne. Jeg føler at jeg er furtete, at jeg blir utafor av så lite. Det er mange ting jeg skulle ønske var annerledes. Det er folk som har det verre enn meg, og kanskje de synes jeg syter for ikke no. Men for meg er negative tanker ille. Jeg har slitt med mye rart og jeg akter ikke fortelle alt på et forum. Syns det blir for mye sutring. Og akkurat nå er jeg ikke motivert for en dritt. Lenke til kommentar
Prizefighter Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Kjenner meg igjen i mye av det du sier. Dagene har bare vært helt dritt de siste ukene. Lenke til kommentar
Fredrik Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Grundig, kjenner litt til den følelsen av at du blir trist på andres vegne. Jeg føler på en måte at jeg bryr meg mer om venner og familie enn meg selv. Jeg vil heller ha det vondt enn at de jeg bryr meg om skal ha det. Tenker vel sånn at jeg ikke har det så veldig bra ellers, at litt ekstra ikke gjør noe særlig. Jeg er også typen som ikke vil fortelle venner om hvordan jeg har det, men heller ta på en maske. Er vel mange som tror at jeg bare er en glad gutt uten noen bekymringer. Såh... Lenke til kommentar
ADT Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Nå var jeg ikke deppa fra før av, men av ren nyskjerrighet leste jeg litt i denne tråden. Det skulle jeg nok ikke gjort... Lenke til kommentar
Prizefighter Skrevet 14. april 2005 Rapporter Del Skrevet 14. april 2005 Grundig, kjenner litt til den følelsen av at du blir trist på andres vegne. Jeg føler på en måte at jeg bryr meg mer om venner og familie enn meg selv. Jeg vil heller ha det vondt enn at de jeg bryr meg om skal ha det. Tenker vel sånn at jeg ikke har det så veldig bra ellers, at litt ekstra ikke gjør noe særlig. Jeg er også typen som ikke vil fortelle venner om hvordan jeg har det, men heller ta på en maske. Er vel mange som tror at jeg bare er en glad gutt uten noen bekymringer. Såh... Kjenner meg helt igjen der ja.. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg