Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Iiiiiiiiik]

Herlig.

 

Endelig, jeg forelsker meg i noen. Hipp hurra, en av mine beste venner forelsket seg i henne og.

Bedre og bedre; Hun forelsker seg i begge.

Kort oppsumert, etter mye frem og tilbake, samt masse telefonsamtaler og dårlige forsøk på 'pauser', for å få ting på avstand, skjer følgende: Hun skal besøke meg på fredag (forrige fredag, that is)

Hva skjer? Han går imot det, 'bedre at vi treffes sammen', 'syns ikke vi burde treffe henne allene', osv.

Møtet blir avlyst.

Alt på søndag finner jeg ut av at han skal besøke henne på fredag (den forrige, den for to dager siden)

 

Jeg føler meg sviktet, og ikke aldri så lite lei meg. Tanker som; "jævla hykler", oppstår, men, jeg kan ikke klandre han. Jeg ville jo trossalt ha besøk av henne fredagen før. Jeg gir dem mitt samtykke, selv om det ikke har en forpult dritt å si.

 

Fredagen kommer, jeg forteller henne under en av våre mange telefonsamtaler at jeg er nervøs, men at det går bra. Vi avtaler at hun skal treffe meg på lørdag, men hun rekker ikke mer enn en tine, ettersom bussen går videre.

 

Møtet skjer, jeg spør rett ut om noe skjedde, 'nei', sier hun. Jeg blir glad. Hvem er jeg som kan tvile på noe slikt? Mens vi går nedover, tar hun tat i hånden min, jeg ser henne i øynene og får tilbake verdens mest fuckings sjarmerende smil.

 

Vel hjemme, så tar det ikke mer en 5min før hun ser meg i øyene igjen, og kysser meg. Romantisk til tusen, lykkerusen er på topp. Eneste jeg kan tenke er; "dette skjer ikke. Dette skjer for faen ikke. Dette er for godt til å være sant", slik holder vi på i vel en time før hun må videre. Faktisk så presterer jeg å overtale min far å kjøre henne til bussstasjonen, for å gi oss 5min ekstra.

Vel på stasjonen, kysser hun meg hade på halsen. Full offentlighet.

 

Hva er galt? Tja.

Hele denne tiden har vært preget av uvitenhet, forvrirring. Hun har ikke klart å velge en av oss. Mens vi holdt på igår, spurte jeg; "betyr dette att du har tatt ett valg?", hun svarte ikke, jeg orket ikke å forfølge det. Hvorfor kaste bort tid til å bruke tungen på snakk? Heh.

 

Etterpå satt jeg igjen som ett spørsmåltegn, "Dette er for godt til å være sant", alikevel så tilatter jeg meg å være litt glad, tillater meg å føle en aldri så liten følelse av triumf. "kansje det endelig er over, kansje hun har klart å velge".

 

(Vil foresten nevne at vi har i løpet av de fire siste ukene brukt 1-3t i tlf sammen hver dag. Det har alltid endt med; "hold rundt meg, Jacob, jeg savner deg". Koselig, ikke sant? Like koselig som det er rivende. Hun har og sagt; "Kan jeg ikke bare velge deg, uten å si det til ****.)

 

Dømt til å endte som ett helvete?

Jaja, idag fikk jeg vite at hun hadde rotet med han og, på fredagen. Hvordan? Tja, det ante meg jo, så jeg spurte; "Burde vi fortelle han om lørdagen? Jeg hadde satt pris på å få vite det, var jeg han", hun svarte da med; "Du er så naiv av og til, at det gjør vondt".

 

HVORFOR I HELVETE SKJER ALLTID DETTE DA

Jeg vet at den tredje personen i dette forpultefittedramaet henger på hw, om du lesere dette, jeg gir faen. Alle kortene på bordet.

 

Jaja, hadde henne nesten.

[Nymph]

Drittlege.. 

9500205[/snapback]

Legene gjorde nok sikkert det de kunne skal du se...det er enkelt å klandre legene for å ikke gjøre jobben sin men de står på så godt de kan..

 

Uansett så må jeg også kondolere...det er et så kraftig slag i magen å miste slike personer og spesielt når det skjer så hyppig etter hverandre.

Er det noe så rop ut...mkay?

9500541[/snapback]

 

ja, det trodde jo jeg også. MEN mamma kom til meg å sa at legen (som opererte første gang, og gjorde tabben!)hadde møtt familien utenfor rommet etter bestefar hadde gått bort. Han hadde vært kjempe rar, ikke noe hyggelig, kondolerte ikke, bedreviter, viste ingen hensyn. Da ble mamma litt mer lei seg.. Det er så tragisk at "alle" kan bli lege... Burde vært en opptaksprøve, i det minste vis litt forståelse! DERFOR gjør det ekstra vondt.. Begravelse på torsdag

[Bruktbilen]

Lise04: Enkelte leger har nok opplevd det alt for mange ganger at de glemmer hvordan det var de første gangene de sa det, så det burde nok vært et lite kurs for å påminne legene om hvordan de skal oppføre seg, slik at folk ikke blir ekstra lei seg.

 

Hvem vet, kanskje den legen hadde en grunn til at han oppførte seg slik, det får du spørre han om.

Endret 16. september 2007 av Bruktbilen

[theoriginalAidskake]

Huff, Lise. Det er så tungt å høre.. Vet ingen ord kan hjelpe, men kondolerer så mye. Det er vondt å miste noen man er skikkelig glad i, det vet jeg alt om.

 

Lykke til med tiden fremover, og er det noe jeg kan gjøre - si i fra.

[Flexi]

Jeg og dama slår opp. Hu driver litt med en anna, men dem blir ikke sammen. Hu sier hu savner meg og masse piss. Hu kom hit i kveld for å se på film. Vi så litt på film, så pulte vi ( ). Etter hu dro, sendte vi litt meldinger, og hu sa det at hu skulle snakke med han kisen, prøve å fortelle han at det faktisk er han hu liker eller noe sånt.

Jeg trodde jeg hadde kommi over 'a, men så skjer alt det pisse her!

Det eneste hu sier er "Unnskyld, men jeg trodde du hadde kommi over meg, og at vi gjorde det som venner".

Og så sier hu at hu ikke lenger er sikker på hva, eller hvem hu liker, men hu tror fortsatt at det er han andre kisen.

 

 

 

 

wtf?

 

- sikkert litt rotete skrevi, men er veldig irritert nu.

 

EDIT: Typo.

 

EDIT 2: Nå har a visst finni ut at hu skal være med han andre kisen..

Jeg føler meg som en jævla tulling som trodde at det kunne bli no igjen. + At jeg har jævla vondt inni meg nå.

Endret 16. september 2007 av Flexi

[b-real]

ja, det trodde jo jeg også. MEN mamma kom til meg å sa at legen (som opererte første gang, og gjorde tabben!)hadde møtt familien utenfor rommet etter bestefar hadde gått bort. Han hadde vært kjempe rar, ikke noe hyggelig, kondolerte ikke, bedreviter, viste ingen hensyn. Da ble mamma litt mer lei seg.. Det er så tragisk at "alle" kan bli lege... Burde vært en opptaksprøve, i det minste vis litt forståelse! DERFOR gjør det ekstra vondt.. Begravelse på torsdag

9507875[/snapback]

Hvis du var lege, hvordan ville du ha fortalt familien til vedkommende du nettopp har hatt hendene i og operert på?

Hadde du taklet det å legge følelser i det når du pratet med familien?

Det er lett å oppfatte det som ufølsomt, det er det, men det er viktig å tenke på at det er et menneske på andre siden som har lært seg å komme igjennom det å være lege å fortelle de dårlige beskjedene. Jeg hadde aldri i livet klart å si noe slikt..aldri i helvette..

 

 

Flexi: Kvinnfolk er noen rare dyr...og det er så mange av de at det er til å spy av til tider.

Får håpe at hun tar til fornuft og finner tilbake til deg...if not så er det så mye fisk i havet at det er ikke garn nok til å fange de...

[Flexi]

ja, det trodde jo jeg også. MEN mamma kom til meg å sa at legen (som opererte første gang, og gjorde tabben!)hadde møtt familien utenfor rommet etter bestefar hadde gått bort. Han hadde vært kjempe rar, ikke noe hyggelig, kondolerte ikke, bedreviter, viste ingen hensyn. Da ble mamma litt mer lei seg.. Det er så tragisk at "alle" kan bli lege... Burde vært en opptaksprøve, i det minste vis litt forståelse! DERFOR gjør det ekstra vondt.. Begravelse på torsdag

9507875[/snapback]

Hvis du var lege, hvordan ville du ha fortalt familien til vedkommende du nettopp har hatt hendene i og operert på?

Hadde du taklet det å legge følelser i det når du pratet med familien?

Det er lett å oppfatte det som ufølsomt, det er det, men det er viktig å tenke på at det er et menneske på andre siden som har lært seg å komme igjennom det å være lege å fortelle de dårlige beskjedene. Jeg hadde aldri i livet klart å si noe slikt..aldri i helvette..

 

 

Flexi: Kvinnfolk er noen rare dyr...og det er så mange av de at det er til å spy av til tider.

Får håpe at hun tar til fornuft og finner tilbake til deg...if not så er det så mye fisk i havet at det er ikke garn nok til å fange de...

9509411[/snapback]

 

Jeg kunne godtatt det at hu var ferdig med meg, og valgte han andre. Men når hu kommer med alt det pisse om at hu savner meg og sånt, også finner ut at jeg ikke er no, da blir jeg jævlig sur, og såra.

 

EDIT: Han var naturligvis skuffet over 'a, men det gikk greit da, siden han likte hu så godt og ville at det skulle bli noe.

Endret 16. september 2007 av Flexi

[b-real]

Jeg kunne godtatt det at hu var ferdig med meg, og valgte han andre. Men når hu kommer med alt det pisse om at hu savner meg og sånt, også finner ut at jeg ikke er no, da blir jeg jævlig sur, og såra.

9509457[/snapback]

De er flink til det. Å snu oss rundt lillefingeren å spille oss som idioter som vi blir.

Jeg skjønner deg så jævlig godt at du blir forbanna og såret mann...det hadde jeg også blitt. Det er så skittent å gjøre slik og det....jah..imo så sier det ganske mye om personen som klarer å gjøre slik. Å behandle andre som ingenting..

 

fuck kvinnfolk, en blir aldri klok på de.

Seff var han skuffet...men så lenge hun bare gjør det "en gang" så er det ikke så farlig

 

Jeg fatter virkelig at folk klarer å behandle andre på den måten, jeg fatter det ikke. Være så pil råtten mot hverandre...

Endret 16. september 2007 av b-real

[Nie]

*snip*

9507595[/snapback]

 

 

Det høres ikke ut som om hun er så sinnsykt grei. Hun burde ikke drive på med dere begge på det viset, og i alle fall ikke om hun vet at dere venner, og dermed også vet at hun risikerer å fucke opp forholdet dere i mellom.

 

Jeg ville sagt at dere begge ber henne skjerpe seg, og slikt, sammen. Be henne velge, eller drite i dere begge. Da må du selvsagt snakke med den andre kisen, men det er kanskje det smarteste? Du vil vel ikke miste ett vennskap over en player-jente?

[b-real]

****

9507595[/snapback]

Som The-Nie sier...be henne velge og ikke drive å leke med dere begge to. Hverken du eller kameraten din har godt av å holde på slik.

[Gjest Iiiiiiiiik]

Jeg har ikke gjort noe annet enn å spille med åpne kort. Jeg har vært, jeg er, fult klar over hans følelser for henne, og han mine. Hun er fult klar over våre.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Prøvd å ringe henne, får bare opptatt signal, mistenker at hun snakker med han, det morsomme er at jeg føler meg 'left out'. Ikke at jeg vet hva jeg skal si.

 

Snakket med henne før idag, ga henne ultimatiumet; "Klart svar innen en uke, eller dra til helvete".

 

Hun kan ikke ødelegge vennskapet for min del, snakket med han, ser ut til at han mener det samme.

[Alastor]

Når du gir henne et slikt ultimatum, er det ikke lurt å følge opp med å prøve å ringe og kontakte henne.

 

Ignorer henne til hun gir deg et svar.

[Flexi]

Jeg kunne godtatt det at hu var ferdig med meg, og valgte han andre. Men når hu kommer med alt det pisse om at hu savner meg og sånt, også finner ut at jeg ikke er no, da blir jeg jævlig sur, og såra.

9509457[/snapback]

De er flink til det. Å snu oss rundt lillefingeren å spille oss som idioter som vi blir.

Jeg skjønner deg så jævlig godt at du blir forbanna og såret mann...det hadde jeg også blitt. Det er så skittent å gjøre slik og det....jah..imo så sier det ganske mye om personen som klarer å gjøre slik. Å behandle andre som ingenting..

 

fuck kvinnfolk, en blir aldri klok på de.

Seff var han skuffet...men så lenge hun bare gjør det "en gang" så er det ikke så farlig

 

Jeg fatter virkelig at folk klarer å behandle andre på den måten, jeg fatter det ikke. Være så pil råtten mot hverandre...

9509475[/snapback]

 

Ja jeg veit faen ikke hva som farer rundt oppi hue på dem.

Det som også er jævlig surt, er det at hu var den beste vennen jeg har hatt ...

[Deadringer]

Dette har vært en særdeles lite bra dag. Alt jeg har foretatt meg har endt feil, alt jeg har sagt har blitt oppfattet feil eller vridd til en helt annen betydning enn den jeg mente. Ufattelig slitsomt. Gjør ikke at jeg føler meg som noen mindre byrde for de jeg bryr meg om akkurat.

 

edit:

Kan legge til at det er fordi jeg er en idiot, ikke fordi alle andre gjør noe galt.

Endret 16. september 2007 av Nyhus

[Bruktbilen]

Ohh, sliter med motivasjon til å jogge, holdt på i 3 uker nå, på fredag var det rett før jeg startet med "jogger på søndag for å ta det igjen(pleier ikke jogge på søndager)"-holdning. Jeg vet at med en gang jeg starter å utsette det så blir det værre og værre.

 

Med en gang jeg kommer meg ut av huset og har jogget i rundt 5 min så er det deilig å bare holde på i uansett vær, men det å våkne i et kaldt rom for å dra ut å jogge i regn/opphold er ikke gøy.

 

Jeg prøver å planlegge det jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake, slik at jeg har noe å glede meg til, og det hjelper en del.

 

Bare 14-15 uker igjen

[Inc]

Ohh, sliter med motivasjon til å jogge, holdt på i 3 uker nå, på fredag var det rett før jeg startet med "jogger på søndag for å ta det igjen(pleier ikke jogge på søndager)"-holdning. Jeg vet at med en gang jeg starter å utsette det så blir det værre og værre.

 

Med en gang jeg kommer meg ut av huset og har jogget i rundt 5 min så er det deilig å bare holde på i uansett vær, men det å våkne i et kaldt rom for å dra ut å jogge i regn/opphold er ikke gøy.

 

Jeg prøver å planlegge det jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake, slik at jeg har noe å glede meg til, og det hjelper en del.

 

Bare 14-15 uker igjen

9510200[/snapback]

Jeeep. det samme tenker jeg om jobben min. Bare at det er resten av livet mitt.....

[b-real]

Ja jeg veit faen ikke hva som farer rundt oppi hue på dem.

Det som også er jævlig surt, er det at hu var den beste vennen jeg har hatt ...

9510031[/snapback]

Det er forsatt mulig å være venn med de etterpå, det er ingen umulighet det mann...men jævlig tungt er det, så absolutt :\

 

Dette har vært en særdeles lite bra dag. Alt jeg har foretatt meg har endt feil, alt jeg har sagt har blitt oppfattet feil eller vridd til en helt annen betydning enn den jeg mente. Ufattelig slitsomt. Gjør ikke at jeg føler meg som noen mindre byrde for de jeg bryr meg om akkurat.

9510177[/snapback]

Det er ikke lett når det en sier blir vridd å vent på nei...prøv å gjør det beste ut av det mann..

[Nie]

Jeg hater når jeg plutselig blir liggende våken for å tenke.

Har alltid vært velsignet med at jeg sovner ganske lett. Men når jeg først blir liggende våken, og dermed også liggende å tenke, får jeg hodepine av meg selv.

 

Var det riktig av meg å komme ut av skapet til min mor? Altså, det virket ikke som om hun ble spessielt glad for å høre at jeg var bifil. Greit nok, jeg orket ikke skjule det for venner, og jeg er fra en liten plass, og hun hadde hørt det til slutt. Men folkesladder kunne jeg bortforklart, lett. Så, hvorfor i helvete kom jeg ut av skapet til henne? Det hadde ikke vært nødvendig, med mindre jeg plutselig skulle finne på å komme hjem med en jente. Og det forholdet skulle virkelig vært seriøst, for at jeg skulle ta henne med hjem. Irk. Hater hele greiene.

 

Og jeg føler meg som en psykisk vampyr for tiden også. Når noen føler seg nede, og jeg trøster dem, så får jeg mitt gode humør tilbake. Jeg velger å tro at det er fordi jeg blir glad av at folk blir glade, og at de jeg er glad i er glade. Men, hva om jeg tar feil? Hva om det er noe annet? Uff, jeg føler meg fucking paranoid.

 

Og paranoid er jeg. Jeg kan faen ikke sitte på bussen, uten å bryte ned mitt eget selvbilde. "Faen, han fyren så på meg. Nå sitter han å tenker at når noen er så stygge, burde de avlives". "Faen, hun syns jeg er dødstygg, og det har hun grunn til, hun var jo dritpen!" ol. Alltid, konstant. Jeg klarer å overhøre hodet mitt når jeg for eksempel er med venner, men egentlig går det konstant.

 

Og for tiden bringer den minste ting meg ned, selv om jeg stort sett ikke gidder vise det, ikke til meg selv engang. Når bussen begynner å bli ganske full, og setet ved siden av meg er ledig, men ingen setter seg der, så blir jeg faktisk deppa. Av at ingen satte seg i akkurat det setet. "Jeg er vel for avskyelig til at folk vil ha noe med meg å gjøre", den tanken svirrer om og om igjen.

 

Uff, jeg må skaffe meg ben i nesa, og selvbilde. Eller bare ett utsende det går ann å leve med. >.<

[Flexi]

Ja jeg veit faen ikke hva som farer rundt oppi hue på dem.

Det som også er jævlig surt, er det at hu var den beste vennen jeg har hatt ...

9510031[/snapback]

Det er forsatt mulig å være venn med de etterpå, det er ingen umulighet det mann...men jævlig tungt er det, så absolutt :\

 

Tungt ja..

Hu ville jo være venner helt siden vi slo opp. Men det har bare endt med hanky panky hver gang vi har møttes. Og skyhøye forhåpninger fra min side. Jeg har ikke lyst til å miste hu som venn, men samtidig er det nesten så jeg hater 'a nå.. så jeg veit ikke helt hvordan detta ender

[Deadringer]

Det er ikke lett når det en sier blir vridd å vent på nei...prøv å gjør det beste ut av det mann..

9510259[/snapback]

Nå har det seg sånn at om jeg ikke liret av meg idioti som kan bli vridd på ville ikke problemet eksistert. Altså er det i bunn og grunn min feil det også.

 

Jeg er og blir en elendig venn og en crappy person. Dessverre ser det ikke ut til at jeg får gjort så forbanna mye med det.

Endret 16. september 2007 av Nyhus