Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Gjest_..._*]

I mørke går jeg min egen vei, en vei jeg hele tiden ser, men mørket og ensomheten forstyrrer.

I dag er en slik vei. Det er rart, jeg burde egentlig vite at jeg ikke er alene, ikke helt alene i hvert fall. Det finnes folk som har det verre, folk som hver dag må undres om de orker en dag til i denne verdenen. Jeg har mål, og jeg vet hvor jeg vil, jeg bare vil ikke dit alene, og slik føler jeg det i dag.

 

Det er merkelig egentlig, hvor selvsentrerte folk kan være. Får de seg en kjæreste eller noe glemmer de alt annet, jeg avskyr to personer for det nå. Hun ene hører jeg aldri fra lengre, og hun andre vil bare være på byen.

Hun drikker hver helg, vil ikke jeg være med får jeg slengbemerkninger om det. Ønsker jeg noe annet kan hun aldri, og egentlig tørr jeg ikke spørre for jeg vet svaret.

 

Mitt inntrykk er at skal jeg få tilbringe tid med henne, så må jeg enten med ut, drikke eller tåle at hun etterlater meg til fordel for andre når vi er ute sammen.

Hun andre savner jeg fordi jeg aldri ser henne mer, og strengt tatt tar hun vel ikke særlig kontakt lengre heller.

 

Savner bestevennene mine jeg. Jeg har vel 5 stykker som alltid er der forsåvidt, nå er to nevnt her, to prøver, og en er alltid der uansett. Hun har aldri sviktet på 2 år.

Er jeg lei meg er hun der, er jeg glad er hun der. Har aldri møtt henne, men vi har så god kontakt at det spiller ingen rolle.

 

Er jeg lei meg, så er svaret der innen 10 min, jeg må ikke vente, bli nedprioritert, eller bli fortalt at jeg trenger psykolog. Hun er der for meg for den jeg er. Andre blir aldri fornøyd...jeg kunne tilpasset meg i årevis og aldri gjort dem fornøyd, for de ville klaget på meg likevel. Det er til å bli gal av, ikke minst lei seg....tårene triller når jeg skriver dette..hadde de brydd seg et fnugg, så hadde ikke problemet her vært her. Men istendfor å vise at de bryr seg, eller i det minste late som det, så vinkler de det til at det er meg det er noe galt med.

 

Sukk, egentlig er det bare en av dem som gjør det. Men de andre sliter med sitt, de er alle produkter av noe form for vanskelig oppvekst og det gjør at skulle de sitte å høre på meg, så vet jeg at det blir vanskelig for dem.

Jeg er ikke så lei meg som dette normalt, hele uken har vært ganske fin. Jeg har det utrolig moro på jobb, med mange jeg kan snakke med der, en kjempe grei sjef, og samme på andre jobben.

 

Jeg har en jente jeg liker, og som trass i at hun egentlig ikke liker vestkantfolk greier å like meg. Det er sjanse for at det kan bli noe, men vi må se...

Sukk, jeg er så fordømt irasjonell...eller, tja, menneskelig. Sukk, nå drar jeg ut i skogen, nei, skal ikke gjøre meg selv noe. Jeg skal en episode til av touched by an angel fordi det gir håp om noe godt, men jeg vil sykle, sykle så hardt at melkesyren blir vond å bære...for da kan jeg få utløp for frutsrasjonen min...

 

 

Jeg sitter enda og sier "dette vil gå bra tilslutt, jeg må ri ut stormen"

 

Hva kan jeg gjøre?

Føles som at uansett hva jeg gjør så er det ikke godt nok, at jeg er til nytte når de trenger noe, men straks de er ferdig med det så er jeg ikke verdt særlig mye.

 

bahm hva er galt med meg?

[theoriginalAidskake]

I blant får jeg sånne perioder hvor jeg bare tenker på venninnen min. Man skulle tro at sorg gikk over etter 3 år, men det gjør ikke det. Jeg har masse spørsmål jeg aldri kommer til å få svar på, og det plager meg.

Folk slutter å spørre, og det skjønner jeg jo. Men hun er fortsatt en del av livet mitt selvom hun ikke er her idag. Det går ikke over. Det gjør vondt enda.

 

også, blæh. Jeg savner han sånn.

Endret 10. september 2007 av Aidskake

[Demonfudge]

Hva kan jeg gjøre?

Føles som at uansett hva jeg gjør så er det ikke godt nok, at jeg er til nytte når de trenger noe, men straks de er ferdig med det så er jeg ikke verdt særlig mye.

bahm hva er galt med meg?

9467554[/snapback]

 

Det du kan gjøre er å forklare deg selv at du er god nok for deg. Hva gjør det om du ikke er god nok for andre? De vet jo ikke hva de går glipp av?

 

Det er ikke noe galt med deg. Det er menneskelig å føle det sånn.

 

Jeg har blitt, etter 22 år her nede i Oslo-området, lei av ting. Jeg flytter nesten 40 mil oppover mot Røros for å komme nærmere en natur jeg liker godt og et samfunn som passer meg bedre. Jeg er lei av alt stresset her nede.

[Gjest Guest]

Jeg har begynt å føle meg litt depressiv i det siste. Det har foregått i de siste to ukene helt uten grunn. Men i kveld er første gangen jeg har gråtet gjennom perioden. Men hra følt meg trøtt, slapp og trist mange ganger. Har hatt depresjon før for 2-3 år siden, men det gikk over etter ca. et halvt år. Jeg tror det er verre denne gangen.

 

Jeg kjøpte meg ny PC for noen timer siden og etter noen timer så sluttet den og virke og det ble bare kluss med den. Så det hjalp ikke akkura. Nå skriver jeg fra en annen PC i huset.

 

Alle har lagt seg og jeg sitter helt alene og gråter. Har lyst å fortelle det til noen, men alle sover og jeg vil ikke vekke noen. Jeg får ikke sove nå. Jeg har prøvd.

 

Jeg har også hatt mye tanker om død og selvmord. Har tenkt ofte på at hvis noen i familien min døde så... Og det blir jeg veldig trist av. Har gått og tenkt tanker om hvordan det vil være og død o.l. Jeg begynner å bli redd for meg selv og jeg sliter veldig med å sove noen ganger.

 

Hjelp

[-hauken-]

Jeg har begynt å føle meg litt depressiv i det siste. Det har foregått i de siste to ukene helt uten grunn. Men i kveld er første gangen jeg har gråtet gjennom perioden. Men hra følt meg trøtt, slapp og trist mange ganger. Har hatt depresjon før for 2-3 år siden, men det gikk over etter ca. et halvt år. Jeg tror det er verre denne gangen.

 

Jeg kjøpte meg ny PC for noen timer siden og etter noen timer så sluttet den og virke og det ble bare kluss med den. Så det hjalp ikke akkura. Nå skriver jeg fra en annen PC i huset.

 

Alle har lagt seg og jeg sitter helt alene og gråter. Har lyst å fortelle det til noen, men alle sover og jeg vil ikke vekke noen. Jeg får ikke sove nå. Jeg har prøvd.

 

Jeg har også hatt mye tanker om død og selvmord. Har tenkt ofte på at hvis noen i familien min døde så... Og det blir jeg veldig trist av. Har gått og tenkt tanker om hvordan det vil være og død o.l. Jeg begynner å bli redd for meg selv og jeg sliter veldig med å sove noen ganger.

 

Hjelp

9469524[/snapback]

prøv og tenke ut hva som er grunnen til at du føler deg så deprimert, og gjør noe med det.

[Gjest Guest]

Jeg klarer liksom ikke å finne ut det helt Det startet jo med at jeg begynte å føle meg litt slappere, dårligere søvn, og til stadighet litt trist. Så kom det problemet med den spllitter nye PC'n og det tror jeg var dråpen som fikk begeret til å renne over.

 

Og så er det jo alle disse tankene om død og familie o.l

[Deadringer]

Jeg føler at jeg ikke gjør annet enn å ødelegge for andre. At jeg aldri når til nok. At jeg er en byrde å kjenne, være venn med, eller være i familie med. Jeg synes halvveis synd på folk som bruker tiden sin på meg. Både fordi de faktisk er sammen med meg, og fordi de er dumme nok til å kaste bort tid slik. En lever ikke evig og jeg er absolutt ikke rette person å kaste bort verdifulle sekunder, minutter og timer på.Det finnes så uendelig mange langt bedre alternativer der ute.

[theoriginalAidskake]

Gi deg, Eivind. Vi digger deg jo.

[Eplefe]

Gi deg, Eivind. Vi digger deg jo.

9470494[/snapback]

Seconded. Og jeg sa jo at jeg er glad i deg samme hvor tard du er. Og det mente jeg.

[theoriginalAidskake]

Ikke sant! Helt seriøst, det er ingen i hele verden jeg krangler mer med om ubetydelige småting enn deg, men jeg slutter ikke å være glad i deg selvom. Dersom du tror du ikke er verdt å tilbringe tid med, må jeg være en forferdelig dårlig venn.

 

Jeg digger når vi har disneykos i senga mi. Og vi ligger og fniser hele natta. Liker til og med at jeg ikke får sove fordi du snoker så forbanna høyt!

[Eplefe]

Haha, ja, snorkingen til Eivind. xP

Han snorket hjemme hos Ida òg, men ikke sånn veldig mye.

Syntes det var søtt, det. Også vekket jeg ham med å poke ham i ryggen, og han lagde de søteste whinelydene.

Eivind, jeg reiste helt fra fuckings Bergen for å møte deg og Ida. Jeg hadde ingen annen grunn for å reise opp dit den helgen, hadde jeg? Som sagt. Jeg er glad i feilene dine, for de gjør deg unik. (:

[L4r5]

AAAAAAAAAAARGH!

Jeg HATER å være sjuk! Jeg HATER å ligge våken halve natta fordi jeg ligger og gisper etter luft! Jeg HATER hoste opp masse gul gugge som smaker hore og helvete! Jeg Hater å være blakk og ikke ha råd til medisiner! Jeg får ikke puste FFS... Det prikker i fingrene mine og jeg er svimmel. Det piper og surkler når jeg puster. Å spise gjør vondt. Å røyke er enda verre... Jeg lever på saft og halspastiller.

Jeezes. Nå vil jeg bare bli frisk!

 

Sånn! Det var dagens lille utblåsning...

[Bruktbilen]

For all del, ikke sitt ved maskinen hvis du er syk, sleng deg ned på sofaen og se på tvshop og lignende

 

Husk pledd.

Endret 11. september 2007 av Bruktbilen

[L4r5]

For all del, ikke sitt ved maskinen hvis du er syk, sleng deg ned på sofaen og se på tvshop og lignende

 

Husk pledd.

9471219[/snapback]

Ligger allerede i senga med dyna pakket godt rundt meg

Laptop vet du...

[Eplefe]

Jeg er nå offisielt satt flere år tilbake når det gjelder selvsikkerhet til det eneste jeg noensinne har kunnet være stolt av med meg selv. Personligheten min. Jeg føler meg så ufattelig håpløs for tiden, jeg vil bare låse meg inne på rommet med skalpellene mine og være i fred for omverdenen, og nettopp derfor tvinger jeg meg selv til å være sosial, dag ut og dag inn. Jeg vil ikke falle tilbake og bli like manisk når det gjelder selvskading som jeg var før. Jeg har klart å kjempe meg opp fra bunnen og fått meg ekte venner, som elsker meg samme hva, men den ene personen som jeg ikke allerede har nært innpå meg som jeg føler jeg trenger, misliker meg åpenbart helt ufattelig mye. Jeg har gitt for mye, jeg er tom. Jeg er så nære på å gi opp.

 

Jeg er et latterlig menneske, virker det som. Jeg klarer ikke en gang å sette ord på hva jeg føler til et forum hvor jeg er relativt anonym. Ikke en gang som gjesteposter klarer jeg å sette konkrete ord på det. Jeg vet hva det er, jeg bare klarer ikke å dele det med verden, så jeg kapsler det inne. Kapsler det inne og lar det bygge seg opp. Det kommer til å renne over igjen, som det gjorde for noen år siden. Og det vil jeg ikke, for jeg har kjempet så hardt for å komme så langt som det jeg har kommet nå.

[Kexxy er sexxy!]

Føler meg glemt jeg føler meg så tom inni meg.. ødelakt :/

[Korpmettaren]

Jeg er nå offisielt satt flere år tilbake når det gjelder selvsikkerhet til det eneste jeg noensinne har kunnet være stolt av med meg selv. Personligheten min. Jeg føler meg så ufattelig håpløs for tiden, jeg vil bare låse meg inne på rommet med skalpellene mine og være i fred for omverdenen, og nettopp derfor tvinger jeg meg selv til å være sosial, dag ut og dag inn. Jeg vil ikke falle tilbake og bli like manisk når det gjelder selvskading som jeg var før. Jeg har klart å kjempe meg opp fra bunnen og fått meg ekte venner, som elsker meg samme hva, men den ene personen som jeg ikke allerede har nært innpå meg som jeg føler jeg trenger, misliker meg åpenbart helt ufattelig mye. Jeg har gitt for mye, jeg er tom. Jeg er så nære på å gi opp.

 

Jeg er et latterlig menneske, virker det som. Jeg klarer ikke en gang å sette ord på hva jeg føler til et forum hvor jeg er relativt anonym. Ikke en gang som gjesteposter klarer jeg å sette konkrete ord på det. Jeg vet hva det er, jeg bare klarer ikke å dele det med verden, så jeg kapsler det inne. Kapsler det inne og lar det bygge seg opp. Det kommer til å renne over igjen, som det gjorde for noen år siden. Og det vil jeg ikke, for jeg har kjempet så hardt for å komme så langt som det jeg har kommet nå.

9474615[/snapback]

DUH. Sånt må du ikke tenke. Hadde det ikke vært for deg, så er det mest sansynligvis at jeg ikke hadde kunnet skrive dette nå. Du er en utrolig jente. Aldri hørt noen som pratet som du gjorde når du ringte. Kreves et unikt talent for å få frem de setningen fra hjertet rett ut.

Tenk litt over det. Du ER en sterk jente. Du har klart å holde deg bra noen år, og klarer noen år til! Og da går det bare oppover

[Eplefe]

Tusen takk, Kim.. (:

[Snublefot]

......slett

Endret 12. september 2007 av Snublefot

[L4r5]

For tida så føler jeg at jeg bare henger etter fingerneglene utenfor et stup. Et sekund, et lite øyeblikks uoppmerksomhet fra å falle og havne ute i driten igjen. Jeg føler at jeg holder på å gå på en smell igjen når som helst. Jeg bare venter på det uungåelige. Venter på at jeg skal falle. Venter på smellen som jeg vet kommer. Klorer meg fast av all min styrke. Jeg vil ikke falle! Jeg vill ikke miste kontrollen igjen. jeg kan prøve å forberede meg på det og prøve å tenke fornuftig når det skjer. Bare føler på meg at jeg kommer til å gå så jævlig på trynet. Jeg ablanserer på en knivegg nå. Det går bra nå men det er et langt fall når jeg faller og jeg klarer aldri å balansere lenge av gangen