Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Demonfudge]

Kondolerer, eldavid.

 

Jeg mistet faren min sånn plutselig. Han døde også av hjerteinfarkt, og jeg var der da det skjedde. Det som varmet for meg var at det var så mange folk i begravelsen hans. Og fortsatt, 7 år etter at han døde, så kommer barndomskamerater av han bort til meg og hilser på meg. Det varmer veldig.

 

Ting blir snudd veldig på hodet når noe sånt skjer, men samtidig så er det viktig å holde seg rolig. Livet må gå videre, selv om det er veldig veldig vanskelig akkurat nå. Minnene du har fra henne og den kjærligheten hun gav deg, sønnen sin, de er det bare du som har. Og det i seg selv er noe å være stolt av.

Endret 1. september 2007 av DemonFudge

[Bruktbilen]

Føler med deg eldavid, mistet faren min når jeg var 11-12, fæle saker.

[Heilage]

Kondolerer, eldavid. Det er alltid tungt å miste noen i familien.

[Anders Moen]

Kondolerer, eldavid

Endret 1. september 2007 av Anders-Moen

[Eplefe]

Kondolerer masse, eldavid. Det er tungt å miste noen som står deg så nær..

[Alastor]

Kondolerer eldavid . Noe sånt fortjener ingen å oppleve..håper du klarer å komme deg igjennom alt uten for mange problemer.

 

Uff nei, dette vet jeg godt er altfor altfor tungt for noen å oppleve..håper virkelig at det vil gå bra med deg!

[Gjest member-101642]

Jeg skulle til å skrive om mitt nyeste problem, men det er ingenting i forhold til ditt, Eldavind. Det er ingenting som er verre enn å miste noen som står deg nær. Kondolerer.

[Swafty]

Kondolerer eldavid

[theoriginalAidskake]

Ååh. Så utrolig trist. Fikk helt vondt inni meg av å lese det =/

Håper det går bedre med dere etterhvert, og kondolerer masse. Kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må være å miste mammaen sin.

[Stubbekropp]

Kondolerer,

[Catkin]

Kondolerer, eldavid. Må være grusomt å miste noen man er så glad i

[Anathema]

Kondolerer. Helt uvirkelig som du sier at sånt kan skje bare over natten med ingen forvarsel.

[Gjest member-101642]

Alene nok en lørdagskveld. Woohoo...

[L4r5]

Alene nok en lørdagskveld. Woohoo...

9406779[/snapback]

Du er ikke alene om å være alene

[Gjest member-101642]

Fikk besøk av en kompis for en halv time side. Han dro etter 15 minutter, siden noen andre ville ha ham med på filmkveld. Gang på gang får jeg bekreftet at jeg ikke er bra nok.

Endret 1. september 2007 av member-101642

[mikaragua]

Kunne ikke du også bli med, da?

Og hvis ikke, så synes jeg kameraten din godt kunne sagt at han ble med hvis du også fikk bli med.

Endret 1. september 2007 av Redline

[Gjest member-101642]

Folkene han skulle se film med har alltid sett ned på meg. Jeg er lei av å måtte mase for å i det hele tatt få lov til å vere sammen med dem.

[Gjest Guest]

Jeg er lei av å måtte mase for å i det hele tatt få lov til å vere sammen med dem.

9406856[/snapback]

Skjønner så sinnsykt godt hvordan du føler det. Aldri noen som spør om man gidder vere med på en jævla ting. Det blir til at man spør. Og man maser. og man sender meldinger. Og man ringer. Og man går bort til dem på skolen. Og det man ender opp med er at folk stikker av når du kommer. De sier de ikke har batteri på mobilen. De kunne ikke ta telefonen. Så får man en avtale, da.. etter 10 forsøk. Og så blir den avlyst i siste sekund. "Oi, jeg glemte at jeg hadde en annen avtale. Kanskje en annen gang?". Og så er det samme leksa på nytt igjen. Faen.

----

 

Jeg blir gal. Sender syke mailer og sms'er til folk. Hver gang jeg sitter i en bil eller på en buss håper jeg at den kan kjøre utfor veien så jeg kan dø. De jeg bryr meg om ville ikke en gang fått vite det. Bare.. *poff*

 

-----

 

Må kondolere, forresten, eldavid.

[L4r5]

Først: Kondolerer til deg eldavid.

 

 

Så meg og mitt:

Der jeg er i livet mitt nå kunne det aldri falle meg inn å ta livet av meg. Men liekvel. Hver gang jeg går langs veien, rundt en sving så greier jeg ikke la være å fantasere om at det kommer en bil i 180 og meier meg ned. At jeg dør i en eller annen tragisk ulykke... Er det flere som tenker sånn?

[J@cob]

Der jeg er i livet mitt nå kunne det aldri falle meg inn å ta livet av meg. Men liekvel. Hver gang jeg går langs veien, rundt en sving så greier jeg ikke la være å fantasere om at det kommer en bil i 180 og meier meg ned. At jeg dør i en eller annen tragisk ulykke... Er det flere som tenker sånn?

9407617[/snapback]

 

Jeg sykler aldri med sykkelhjelm. Uansett hvor mye mamma trygler eller ber. Trenger jeg si mer?

 

eldavid; Kondolerer.

Endret 1. september 2007 av J@cob