Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

tror jeg skal ringe ned på skolen seinere og fortelle at jeg slutter..så fort søstera mi drar

9327501[/snapback]

 

Nei nei nei, for all del ikke slutt!

Da blir alt mye vanskeligere. Det vil kanskje føles som om du løser problemene dine ved å slutte, men på lang sikt tror jeg nok det vil gjøre alt verre.

Stå på, ta en prat med foreldrene dine og prøv å se positivt på skolesituasjonen (selv om det sikkert føles veldig vanskelig).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har prøvd mange ganger og være "hyper-sosial" som du så fint kaller det, uten at jeg likte det det spor.

Det blir så falskt og ekkelt for meg på en måte, som om jeg har det bedre med meg selv.

 

FOr en stund siden kjente jeg at jeg måtte prøve; Dra ut av huset, møte menneskeker.

 

Vel, jeg dro ut, men jeg traff ingen spesielle nye mennesker.

Det slo meg; Jeg har ikke lyst! Det er ikke sosial angst, jeg tror jeg rett og slett ikke har lyst

Det er der det ligger, jeg kjenner meg bedre alene for meg selv, evt med en annen person

Kanskje to

 

Eller, det ligger kanskje dypere, men hva vet nå jeg?

Jeg liker ikke og være med folk for de viser seg jo gang på gang og være overfladiske, samt kjedelige til de grader ( I mine øyne, kall meg arrogant om du vil)

Jeg finner bare "rare" folk fasinerende og spennende, men de jeg har kjent har flyttet eller død (Haha, tragikomisk)

 

Uansett, en "Loner" er meg basisk, det er en del av meg og ikke noe psykisk (På en mpte er det psykisk, men...dere skjønner kanskje)

 

Jeg vet at jeg ikke forklarte noe godt, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si for og "stå til rette" o.O

 

"Jeg skal glede meg til skolen", den har jeg prøvd tenk.

Jeg har prøvd og bare -----> :D :D :D :D :D !!!

Det går ikke, slikt virker ikke på meg

Skolen, alt som har med slik skole og gjøre er totalt feil for meg.

Men det og droppe ut nå siste året vil være enda mer feil for meg, da vil VERTFALL de to siste årene ha vært bortkastet.

Lenke til kommentar

Legen min har sendt henvisning til gynekologisk ultralyd til meg. Jeg har smerter på steder det ikke burde gjøre vondt, og jeg frykter det er eggstokken min. Har bare 2,5 cm av en eggstokk igjen, samt en eggleder, etter jeg måtte fjerne resten fordi cyster hadde blokkert blodtilførselen min.

Jeg har allerede stor nedsatt sjangse for å få barn. I verstefall har cystene retunert, og er de blitt store må resten fjernes. Da kan jeg aldri få barn.

 

Å være 18 år og vite at du må slite for å få barn, i verstefall at kan du aldri vil få det, er ubeskrivelig hjerteknusende. Jeg føler meg helt tom.

Lenke til kommentar

Vet det ikke er det samme, men viktig å huske på at man kan adoptere.

Evt om du kan få fryst ned noen av eggene dine, så kan du får ført genene dine videre via en surugatmor.

 

Ingen av de er fullkomne løsninger i forhold til det å bære det frem selv, men kan være en løsning om ønske om barn kommer.

Lenke til kommentar
Legen min har sendt henvisning til gynekologisk ultralyd til meg. Jeg har smerter på steder det ikke burde gjøre vondt, og jeg frykter det er eggstokken min. Har bare 2,5 cm av en eggstokk igjen, samt en eggleder, etter jeg måtte fjerne resten fordi cyster hadde blokkert blodtilførselen min.

Jeg har allerede stor nedsatt sjangse for å få barn. I verstefall har cystene retunert, og er de blitt store må resten fjernes. Da kan jeg aldri få barn.

 

Å være 18 år og vite at du må slite for å få barn, i verstefall at kan du aldri vil få det, er ubeskrivelig hjerteknusende. Jeg føler meg helt tom.

9328209[/snapback]

Så jævelig :cry:

Nå får du mine problemer til å blekne i forhold. Håper virkelig ikke det er så ille som du frykter...

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Og så det jeg kom for å klage på. Våkna opp i dag og alt var bare jævlig. Angsten var kommet tilbake (Første gang i hele sommer så jeg skal ikke klage) og jeg KLARTE bare ikke å stå opp. Skulle egentlig vært og fyllt ut noen skjemaer i forbindelse med praksisplass og jobb klokka 9 i dag. Men jeg klarte det bare ikke. :(

Fikk utsatt det til i morgen klokka halv 9 da. Vet ikke helt hva jeg skal skylde på. Å si at du har angst første dagen virker ikke som noen god ide. Men jeg får bare håpe på at ting ser bedre ut i morgen, for DENNE dagen er helt fucka.

Lenke til kommentar
Uff..DET er ikke en beskjed jeg unner noen å få :(. Stå på igjennom dagene - jeg håper dette går bedre enn du frykter!

9328227[/snapback]

Håper jeg også. Det er ganske tungt å høre.

 

Vet det ikke er det samme, men viktig å huske på at man kan adoptere.

Evt om du kan få fryst ned noen av eggene dine, så kan du får ført genene dine videre via en surugatmor.

 

Ingen av de er fullkomne løsninger i forhold til det å bære det frem selv, men kan være en løsning om ønske om barn kommer.

9328233[/snapback]

Joda, jeg vet det. huff, føler meg så egoistisk som ville ha egne barn. Men det er vel ikke uvanlig at jenter ønsker å oppleve det å ha en mage som vokser med en liten baby inni som er bare ens egens. Fødselen, de første ukene. Alt det der.

 

Det hørtes trist ut ja =/

Og det virker som du ønsker deg barn en gang

9328317[/snapback]

Ja, jeg gjør det. Noe innmari. Har tenkt ganske mye på det siden jeg opererte. Tanken på å bli gravid nå bare for å 'sikre' meg et barn har også streifet meg, selvom det ikke er et lurt valg å ta. Jeg kan ikke ta vare på et barn nå.

 

9328601[/snapback]

9328646[/snapback]

9328776[/snapback]

Takk for støtte og fine ord. Det trenger jeg virkelig. Kan ikke beskrive hvor fortvilt jeg er. Jeg er bare 18 år. Vet man ikke skal ta sorgene på forskudd, men når man allerede har redusert sjangse for å få barn, vil man helst ta vare på det lille man har igjen.

Lenke til kommentar
Joda, jeg vet det. huff, føler meg så egoistisk som ville ha egne barn. Men det er vel ikke uvanlig at jenter ønsker å oppleve det å ha en mage som vokser med en liten baby inni som er bare ens egens. Fødselen, de første ukene. Alt det der.

9333110[/snapback]

Skjønner den jævlig godt. Det er noe spesielt nå man vet at det er ens eget kjøtt og blod :)

Lenke til kommentar

Ida: JEg kjenner følelsen helt sinnsykt godt, det der med å ville ha en unge som er din egen, magen vokser, de første ukene, første sparket.. Smertefull fødsel.. (Okei, det vil ikke jeg ha, keisersnitt ftw).. Men hele opplevelsen å være gravid er noe jeg unner deg.. Så håper alt ordner seg.

Lenke til kommentar

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Jeg har prøvd mange ganger og være "hyper-sosial" som du så fint kaller det, uten at jeg likte det det spor.

Det blir så falskt og ekkelt for meg på en måte, som om jeg har det bedre med meg selv.

 

FOr en stund siden kjente jeg at jeg måtte prøve; Dra ut av huset, møte menneskeker.

 

Vel, jeg dro ut, men jeg traff ingen spesielle nye mennesker.

Det slo meg; Jeg har ikke lyst! Det er ikke sosial angst, jeg tror jeg rett og slett ikke har lyst

Det er der det ligger, jeg kjenner meg bedre alene for meg selv, evt med en annen person

Kanskje to

 

Eller, det ligger kanskje dypere, men hva vet nå jeg?

Jeg liker ikke og være med folk for de viser seg jo gang på gang og være overfladiske, samt kjedelige til de grader ( I mine øyne, kall meg arrogant om du vil)

Jeg finner bare "rare" folk fasinerende og spennende, men de jeg har kjent har flyttet eller død (Haha, tragikomisk)

 

Uansett, en "Loner" er meg basisk, det er en del av meg og ikke noe psykisk (På en mpte er det psykisk, men...dere skjønner kanskje)

 

Jeg vet at jeg ikke forklarte noe godt, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si for og "stå til rette" o.O

 

"Jeg skal glede meg til skolen", den har jeg prøvd tenk.

Jeg har prøvd og bare -----> :D :D :D :D :D !

Det går ikke, slikt virker ikke på meg

Skolen, alt som har med slik skole og gjøre er totalt feil for meg.

Men det og droppe ut nå siste året vil være enda mer feil for meg, da vil VERTFALL de to siste årene ha vært bortkastet.

9328163[/snapback]

 

Kjenner meg veldig godt igjen i det sier, har heller ingen/liten lyst til å bli kjent med nye og være sosial. Bortsett fra med de nærme vennene jeg allerede har. Føler også at ting blir veldig overfladisk og falskt, selv om jeg er meg selv. Har prøvd å være kjempe positiv osv. men det funker bare ikke for meg. Greit å vite at jeg ikke er den eneste som føler det sånn.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...