Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Fat_ASS]

Hm.. Ja, det er vel gjennom folketrygden jeg tenkte på. Blir det ikke veldig dyrt hvis ikke?

 

Tror det blir ganske så dyrt vis man skulle gått dit utenom folketrygden jah..

Legen sa at vis jeg hadde gått dit direkte uten å gå igjennom han først så hadde det blitt bortimot 500kr per gang(!) i motsetning til bare rundt 200kr per gang vis jeg får støtte fra trygdeetaten...

[TLZ]

Eg må ihvertfall vente mange måneder...

[Christian86]

BUP prioriterer personer med depresjoner,selvmordtanker o.l. Jeg kom gjennom veldig fort pga at jeg var veldig langt nede for noen år siden (snakker om ødelagt ungdom)

[Kimius]

har kontakt med BUP, OT/PPT og en del andre gærninger. psykolog er inkludert.

 

hvorfor? vær i samme rom som lillebroderen min i 5 minutter, og du forstår tegningen. fyren har klart å havne på førstesiden i BA pga idiotien hans. han kommer til å ta knekken på denne familien. gøy.

[b-real]

Fattern ringte i dag da jeg var å spiste luch i messa på setermoen og ba om at jeg kom hjem, fordi muttern er så dårlig at man..jah, man vet ikke hvor lenge hun har igjen.

Lt Dahl, sa at jeg bare skulle stikke, og her sitter jeg..

Var bortom sykehuset ca i 9 tiden..var fan ikke mye lystig saker..

Hun ligger der som en "grønnsak" og er så gul i huden og øyene hennes er gul (noe som er tegn på leversvikt). Og så prater hun i søvne...hun åpner øynene, er "bevist" i 1-2 sek før hun bare sovnet bort i insomnia-lignende tillstand..ikke pratet hun slik et vanlig menneske gjør, var bare ja, nei...det helt basic tingene..bare helt..borte..helt neddopet på gudene vet hvaforno.

Og så tok jeg en fin Espen og kjørte alt og alt for fort mens jeg gråt når jeg kjørte tilbake. Livet er bare...

Ønsker at madammen var her.

[Xeenon_]

Naboen er død--lungekreft som spredde seg overalt.. hun var nær familien, osv.. men jeg har ikke reagert noe. Aner ikke hvorfor - det ble bare sånn at når jeg fikk beskjeden at hun døde sa jeg bare "Å." og så tenkte jeg ikke mer på det. Jeg tror jeg har klart å gjøre meg selv apatisk på en måte, men vet ikke hvorfor. Orker liksom ikke noe, er ikke ofte deppa men aldri glad heller. På skolen er jeg usynlig, bare glir gjennom verden som om jeg er et spøkelse av noe slag. Og jeg bryr meg egentlig ikke heller. Det er bare en rutine - så jeg får kommet meg hjem og satt meg i den trauste stolen min. Orker ikke bry meg med noe - håper skoleåret i US vil gi meg en ny start.

 

Blir spennende å se om noen husker bursdagen min.

 

Edit: Forresten, Kondolerer b|real, har en følelse av hvor jævlig det er

Endret 11. april 2005 av Xeenon_

[Christian86]

de fleste vennene mine vet at jeg har slitt med deppresjoner og selvmordtanker i noen år, men ingen vet at de av og til kommer, nå også. Ingen bryr seg nok til å sjekke, eller så er de lykkelig uvitende.

var rett og slett tanker om å være ubrukelig osv osv, stort sett negativt som kom. Fikk lyst å gråte...

Her skal du være veldig forsiktig. Du lever livet ditt men kaster bort veldig mye. Dersom du er deprimert over tid, og ikke på grunn av spesifikke hendelser skal du ikke se bort i fra at du kan få hjelp. De fleste fastleger og lignende gir deg noen lykkepiller og sender deg av gårde men den beste hjelpen (syns jeg) er en skikkelig psykolog. Jeg foretrekker gestalt psykologer som jobber med mestring av negative tankemønstre mm. Det høres kanskje teit ut, men det er faktisk i høyeste grad vitenskapelig og ikke freudiansk crap.

 

Grunnen til at jeg nevner dette er et mønster i det du skriver. Vennene dine bryr seg nok helt sikkert, men ønsker kanskje ikke å være en del av det negative ved deg. Det er veldig egoistisk, men folk er ofte det.

tror det som skuffet meg mest, var at hun jeg liker veldig godt, og som jeg tror egentlig bryr seg om meg baila(trakk seg). Hun forsvant helt, og det gav en nedtur. Jeg kan godt like henne, men jeg vil ikke bli sammen med en som jeg ikke kan stole på.

Kanskje egoistisk av meg, men jeg kan ikke være sammen med en som jeg vet kan finne på å trekke seg når jeg trenger personen.

Vet det kanskje er for mye ¨å forvente, men....

 

spesifikke hendelser

er nok pga det. Var mobbet ca 7 av 10 på skolen, første forelskelse ville vel dø før hun ble sammen med meg (sa hun til de andre, fordi hun var redd for at de andre kommenterte at jeg likte henne) osv (listen blir ganske lang)

Eneste dumme jeg gjorde var å fortrenge det hele, det slo tilbake noen år etter at det skjedde, og da ble det veldig vanskelig.,

[Vain]

første forelskelse ville vel dø før hun ble sammen med meg...

Det er du ikke alene om...

[Bogan]

Fattern ringte i dag da jeg var å spiste luch i messa på setermoen og ba om at jeg kom hjem, fordi muttern er så dårlig at man..jah, man vet ikke hvor lenge hun har igjen.

Lt Dahl, sa at jeg bare skulle stikke, og her sitter jeg..

Var bortom sykehuset ca i 9 tiden..var fan ikke mye lystig saker..

Hun ligger der som en "grønnsak" og er så gul i huden og øyene hennes er gul (noe som er tegn på leversvikt). Og så prater hun i søvne...hun åpner øynene, er "bevist" i 1-2 sek før hun bare sovnet bort i insomnia-lignende tillstand..ikke pratet hun slik et vanlig menneske gjør, var bare ja, nei...det helt basic tingene..bare helt..borte..helt neddopet på gudene vet hvaforno.

Og så tok jeg en fin Espen og kjørte alt og alt for fort mens jeg gråt når jeg kjørte tilbake. Livet er bare...

Ønsker at madammen var her.

Trist å lese... Skule gjærne sagt noe, men ord i en sånn situasjon er fattige.

[Deadringer]

edit: så nå at det var folk med større problemer enn det jeg har her.

Endret 12. april 2005 av headcleaver

[Bogan]

de fleste vennene mine vet at jeg har slitt med deppresjoner og selvmordtanker i noen år, men ingen vet at de av og til kommer, nå også. Ingen bryr seg nok til å sjekke, eller så er de lykkelig uvitende.

var rett og slett tanker om å være ubrukelig osv osv, stort sett negativt som kom. Fikk lyst å gråte...

Her skal du være veldig forsiktig. Du lever livet ditt men kaster bort veldig mye. Dersom du er deprimert over tid, og ikke på grunn av spesifikke hendelser skal du ikke se bort i fra at du kan få hjelp. De fleste fastleger og lignende gir deg noen lykkepiller og sender deg av gårde men den beste hjelpen (syns jeg) er en skikkelig psykolog. Jeg foretrekker gestalt psykologer som jobber med mestring av negative tankemønstre mm. Det høres kanskje teit ut, men det er faktisk i høyeste grad vitenskapelig og ikke freudiansk crap.

 

Grunnen til at jeg nevner dette er et mønster i det du skriver. Vennene dine bryr seg nok helt sikkert, men ønsker kanskje ikke å være en del av det negative ved deg. Det er veldig egoistisk, men folk er ofte det.

tror det som skuffet meg mest, var at hun jeg liker veldig godt, og som jeg tror egentlig bryr seg om meg baila(trakk seg). Hun forsvant helt, og det gav en nedtur. Jeg kan godt like henne, men jeg vil ikke bli sammen med en som jeg ikke kan stole på.

Kanskje egoistisk av meg, men jeg kan ikke være sammen med en som jeg vet kan finne på å trekke seg når jeg trenger personen.

Vet det kanskje er for mye ¨å forvente, men....

 

spesifikke hendelser

er nok pga det. Var mobbet ca 7 av 10 på skolen, første forelskelse ville vel dø før hun ble sammen med meg (sa hun til de andre, fordi hun var redd for at de andre kommenterte at jeg likte henne) osv (listen blir ganske lang)

Eneste dumme jeg gjorde var å fortrenge det hele, det slo tilbake noen år etter at det skjedde, og da ble det veldig vanskelig.,

Lest mange av postene dine og skjønner godt hvordan du har det. Å komme med et svar på slikt som løser allt er umulig. Men tro meg dagens sorg er morgendagens latter. Kjærlighetsorg og få dritt fra den du elsker får deg virkelig til å føle deg liten. Vet godt hvordan det er, du har ikke lyst til noe mer da... Egentlig er det en selv som styrkes av slikt på sikt. Og den personen som respekterer et annet menneskes følelse så lite er vikelig et stakkarslig menneske (nesten) uten livets rett...

 

Dine problemer i dag er sikkert ikke de samme om noen år hvis de fortsatt er der. Vel i bunn og grunn kan de vel være det, men ikke ytre årsaker. Får ofte ringvirkninger slikt der.. Du faller på en måte ikke av et slag, men det gjør deg svakere og gjør deg mindre motstandsdyktig og gjør at neste slag slår mer osv...

 

Men faktisk så opplever alle slike problemer, selvtillitt eller ikke.. Noen takler det noen ikke. Problemene man støter på kan man ikke gjøre noe med. Selve problemet tror jeg er inni en selv. Altså problemer med å mestre slikt pga følsomhet osv... Av og til må man bare ikke tenke på ting, gjøre andre ting.. Vise for seg selv at man gir faen.. Tenking er drepen..

 

Ble mye rot i det jeg skreiv, men det jeg vil frem til er at du ikke er alene. Du må tenke fremover og ikke bakover. Nederlag gjør en sterkere og styrker odsen for fremgang. Bare lær deg å gi faen. Gjør ting du aldri ellers vile gjort dette gir deg nye ting å tenke på og selvtillitt. Blir mye klisjé her. Og hver situasjon er forskjellig. Men tro meg det finnes ingen grun til å være nedfor, det finnes en nøkkel til alle dører Håper virkelig ting ordner seg for deg, eller er det ikke bedre å gå fra det istede for å ordne det? Uansett lykke til, og beklager mye svada her

[b-real]

blablalba

Trist å lese... Skule gjærne sagt noe, men ord i en sånn situasjon er fattige.

Er ingenting å gjøre..er bare å sitte på ræva å vente..

[:---{D]

vil dere si hvorfor?

Hvorfor jeg hater stemoren min? Hun er en skstrem perfektsjonist. Alt skal være helt perfekt. Kan ikke ha ting på pulten min fordi det samler støv. Jeg får nesten ikke lov til å rydde rommet mitt selv. Hun rydder der hele tiden så jeg ikke vet hvor noe er. At hun kaster noe som er mitt gjør visst ingen ting. Hun hater moren min uten grunn. Hun har kalt meg horeunge og har sparket meg en gang(ikke så hardt, men dog).

 

Men værst av alt. Hun mener at hun alltid har rett, og det er helt umulig å si noe noe på det. Da får du en åtte ganger så stor dose tilbake.

 

Blir 16 år på torsdag og kan velge om jeg vil bo hos mamma eller pappa (med stemor).

[Jihadinmymind]

vil dere si hvorfor?

Hvorfor jeg hater stemoren min? Hun er en skstrem perfektsjonist. Alt skal være helt perfekt. Kan ikke ha ting på pulten min fordi det samler støv. Jeg får nesten ikke lov til å rydde rommet mitt selv. Hun rydder der hele tiden så jeg ikke vet hvor noe er. At hun kaster noe som er mitt gjør visst ingen ting. Hun hater moren min uten grunn. Hun har kalt meg horeunge og har sparket meg en gang(ikke så hardt, men dog).

 

Men værst av alt. Hun mener at hun alltid har rett, og det er helt umulig å si noe noe på det. Da får du en åtte ganger så stor dose tilbake.

 

Blir 16 år på torsdag og kan velge om jeg vil bo hos mamma eller pappa (med stemor).

Press faren din, si at han får kaste ut stemoren og fortell hvor dritt hun er. Hvis ikke flytter du til moren din og gidder ikke ha noe mer med han å gjøre...

[Christian86]

jeg vet ikke hvorfor hun bare stoppet. Kanskje hun ble redd, kanskje hun ikke visste hva hun skulle si?

Men jeg greier ikke tilgi henne, ikke uten at hun først snakker med meg. det er slmt å si, men dypt inne i meg så føler jeg det som et svik når jeg en jeg stoler på, ikke greier å være der for meg.

Så mye for det håpet. Verste er at jeg liker en annen, men er skit redd for at hun ikke vil ha meg, i hvert fall ikke om hun skulle finne ut sanheten bak meg.

 

 

savner å ha en som virkelig bryr seg om meg. alle andre har kjæreste, men jeg må slåss for mitt eget liv alene .

Så mye for å tro at jeg hadde venner....

 

uff, deppa igjen...redd for tentamen i nynorsk,seminaret i morgen, reklamasjonen osv...og savner hun jeg liker....*burde ikke tenke mer*

[:---{D]

Press faren din, si at han får kaste ut stemoren og fortell hvor dritt hun er. Hvis ikke flytter du til moren din og gidder ikke ha noe mer med han å gjøre...

Blir nok det siste.

[Vain]

Press faren din, si at han får kaste ut stemoren og fortell hvor dritt hun er. Hvis ikke flytter du til moren din og gidder ikke ha noe mer med han å gjøre...

Blir nok det siste.

Du trenger jo ikke å være så drastisk. Det holder sikkert å bare flytte til moren din. Trenger jo ikke å si at du ikke vil ha noe mer med han å gjøre...

[Bogan]

jeg vet ikke hvorfor hun bare stoppet. Kanskje hun ble redd, kanskje hun ikke visste hva hun skulle si?

Men jeg greier ikke tilgi henne, ikke uten at hun først snakker med meg. det er slmt å si, men dypt inne i meg så føler jeg det som et svik når jeg en jeg stoler på, ikke greier å være der for meg.

Så mye for det håpet. Verste er at jeg liker en annen, men er skit redd for at hun ikke vil ha meg, i hvert fall ikke om hun skulle finne ut sanheten bak meg.

 

 

savner å ha en som virkelig bryr seg om meg. alle andre har kjæreste, men jeg må slåss for mitt eget liv alene .

Så mye for å tro at jeg hadde venner....

 

uff, deppa igjen...redd for tentamen i nynorsk,seminaret i morgen, reklamasjonen osv...og savner hun jeg liker....*burde ikke tenke mer*

Hardt å brutalt sagt, men å få den man vil ha er ikke ofte man klarer... Skjer alle, er rett og slett slik livet er.. Trist og jævelig i blandt, er bare en ting å gjøre sjekk henne opp. Siterer meg selv: "alle dører har en nøkkel". Klarer du det ikke er du en erfaring rikere. Og er bare finne seg et nytt mål. Ingen treffer blink første andre eller tredje gang.. At en venn ikke bryr seg kan være så mangt: vennen kan ikke være klar over problemet. kan være redd for å påpeke et problem. redd for å blande seg osv.. Snakk med venenn din og fortell om problemet. Ikke be om hjelp mensett pris på at venen din vil snakke med deg osv, fortell hvor mye du setter pris på det.

 

Men tro meg ikke sitt å tenk la ting flyte. Det som har skjedd har skjedd og man lærer av det på godt og vondt og stiller bede rusta til neste gang. Som jeg pleier å si nå jeg skal på byn og målet er å få med seg ei dame: "uanset hvor liten sjangsen er, er det bare å prøve nok ganger så vil man til slutt ha sjangsen på sin side og lykkes".

 

Skjønner at problemene kanskje stikker dypere enn som så en hva jeg beskriver. Men lettere sagt en gjort. er bare å la problemene ligge igjen, gi faen i å "fikse" de og komme seg videre..

 

 

 

Så kommer mitt lille smålige problem. Etter bruddet med eksen. har jeg kommet godt over henne siden hun var så drittsekk. Prøvde for en ukes tid siden å si hei og bare være litt hyggelig, men endte med trussler om juling fra hennes nye type.. I dag tok hun kontakt og var kjempe hyggelig... Og hva gjorde det med dumme meg?? jo begjær og dyp skuffelse.. kjipe greier det der

[Demonfudge]

savner å ha en som virkelig bryr seg om meg. alle andre har kjæreste, men jeg må slåss for mitt eget liv alene

Omtrent sånn jeg har det. De fleste av kameratene min har dame, og de har det bra ++. Har det ikke sånn jeg.

[darkness|]

Spurte eksen min om alle følelsene han hadde for meg var helt borte. "Nei", fikk jeg til svar. Senere viste det seg at han bare mente at han var glad i meg som en venn. Jeje, min egne feil. Jeg er så dum at jeg fremdeles går med et lite håp inni meg.