Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Sååå mye lettere å isoloere meg enn å ikke isolere meg... Klarer ikke på egenhånd virker det som... Ingen til å pushe heller så det går veldig i en negativ sirkel.

Selv om jeg har noen glad-perioder må jeg si at det er flere uglad-perioder.

 

Og nei, du er ikke slem, men direkte. Noe jeg finner positivt istedet for folk som går så jævla rundt grøten og ender med å tråkke i salaten uten å komme til poenget. (og kunne du bare fjerne quoten tilfelle jeg vil forandre noe senere?)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Huff.

 

Føler at jeg gjør en helt elendig jobb på jobben disse to dagene.

 

Sjefen har så store forventninger til meg, og jeg føler at jeg ikke klarer å nå de forventningene. Gikk bedre i dag enn i går, men fremdeles ikke uten et par store tabber...

Lenke til kommentar

Jeg sitter å isolerer meg. Dere er ikke alene chokke, j@cob, og anonym_123. Fint å se at jeg heller ikke er alene om dette. Fint å lese hvordan andre har det i samme situasjon. Syns du er veldig uheldig med foreldrene dine chokke, at de ikke viser mer forståelse kan jeg ikke skjønne. Nei, det skal ikke være lett.

 

Problemet mitt er at jeg sliter med vennene. Vet ikke hvor jeg holder meg selv i forhold til de. Føler jeg ødelegger veldig mye, men fortsatt orker jeg ikke treffe de. Ikke at det er mange av de, men huff, de få gode jeg har glir lengre og lengre bort pga meg.

 

Og selvfølgelig sitter jeg på dataen hele dagen, spiser såvidt. Har lyst til å gjøre andre ting, presser meg litt, men det blir ikke så mye :/

 

HELVETTE skole snart, huff da må jeg treffe folk. Klarer ikke holde den glade maska lenger...

Lenke til kommentar

Huff, tok b-12 sprøyten min i dag --> jeg får ikke sove. Skal på jobb tidlig og være der til halv 7. Jeg gruer meg :hm: vanligvis kommer jeg meg ikke på skolen dagen etter at jeg har tatt den..kan ikke forestille meg hvordan det blir med jobb. Ringte inn syk på torsdag og føler ikke at jeg kan ta noe mer fri.. ikke denne lørdagen. De sliter med å få folk til å jobbe siden skolen starter neste uke og pga fadderuke for studentene. Jeg orker ikke å krangle med sjefen(e).

 

Stod forresten i 5 timer i dag og stresset med å få tilbake 5k som forsvant fra kontoen. 1 mnd til neste lønning og jeg har 1k igjen nå bare. De skulle være tilbake i løpet av mandag/tirsdag. Ble så frustrert at jeg nesten knakk sammen på posten. Heldigvis kom det en som var litt mer forståelsesfull etter 3 timers venting...men da var det for seint å gjøre noe mer. Helgen var begynt.. hadde fått bedre behandling om jeg hadde vært en voksen dame. Det er jeg sikker på! folka der prøvde jo å legge skylden på meg. Hun ene bannet og skrek til meg til og med. Kan ikke si at jeg er vant til sånt. Hater å måtte klage på ting og i dag måtte jeg faktisk skjelle ut samtlige av folka på postbanken. Kjenner meg fortsatt dårlig og jeg har forferdelig vondt i ryggen etter å ha stått så lenge. Får ingen form for erstatning heller ifølge folka der, men det skal vi se på. Min siste feriedag gikk med til dette tullet. Det er bare flaks at jeg fikk betalt siste regning i går. Hvis ikke hadde dette vært krise. Lenge siden jeg har vært så fortvilet tror jeg :dontgetit: gjett om jeg bytter bank.

Lenke til kommentar

Chokke: Jeg vil bare si at du er ikke alene, selv om det ikke hjelper stort

Du høres akkurat ut som meg...de samme problemene

Foreldrene, bussen, ++

 

Selv har jeg gitt opp hele sosial-saken.

Jeg klarer og komme meg ut om jeg MÅ, men da slenger jeg på "jeg driter i alt"-attituden min

Da er jeg bare målbevisst og driter i alt alle tenker/sier

Ikke at det hjelper stort, men i det minste klarer jeg meg i daglige gjøremål på den måten

 

Men når man ikke har andre en seg selv til og pushe seg/støtte...!

 

Siste skoleår starter til mandagen, før "livet starter" for min del

Kjenner at om jeg bare kommer meg vekk herfra og finner mitt eget sted så blir alt bra

Når jeg blir forlatt alene på et nytt sted med masse mennesker, da finnes ikke den sosiale angsten rett og slett

Er for opptatt med og se på menneskene, se om jeg ser andre rare folk

Ser jeg en tenker jeg "Haleluja"

Lenke til kommentar
Subbekopp: Hva med å flytte til Bergen eller Trondheim? De snakker rart der, men du kan studere det du vil, eller jobbe. :)

9307155[/snapback]

 

Det er det som er planen, mitt lille lyspunkt :blush:

9308338[/snapback]

 

Det er ett bra lyspunkt. Ikke gi opp, det kommer til å forrandre seg! Det å begynne på vgs var mitt. Friske ark, herlig.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest_Fritz_*

Årh, jeg er så lei..

 

Problemet mitt er at jeg klarer bare prate normalt og mye med mine ordentlige venner jeg har kjent nokså lenge. Men folk jeg akkurat møter eller ikke har kjent så lenge er det så mye vanskeligere.

 

Jeg vil jo si mye, jeg snakker jo litt, jeg prøver virkelig. Men vet ikke helt hva det er.. det er bare vanskelig å få frem ordene til folk jeg akkurat har møtt. :(

 

Å mange ganger når jeg møter nye folk får jeg mange ganger en følelse at nei, de liker meg ikke osv.. :cry:

Lenke til kommentar

Jeg blir faen i så jævlig humør av å se gamle bestevenninnen min. Vi ble uvenner av grunner jeg ikke vil legge ut om, men det grunner i de psykiske problemene mine, og ga opp vennskapet. Så ble vi på nikk, og plutselig en kveld, mens hun hadde en eller annen form for anfall drev hun og fortalte meg om problemene til sine venner, og jeg skjønte ikke hvorfor, og hun skrev selv at hun ikke skjønte hvorfor hun sa det, for så å deklamere at hun hatet meg for "det jeg hadde gjort mot henne" (som, såvidt jeg vet er å hjelpe henne forbi innleggelser og medisiner og gjort det jeg kunne, egentlig), og la ut om hvilket fælt menneske jeg var. Etter det har jeg ikke snakket med henne, men vet at hun kranglet med bestekompisen sin fordi han syntes jeg virket ålreit og ville bli kjent med meg selv om hun ikke ville at han skulle det. I dag kom hun og jeg på samme bussen, og jeg kjente faktisk at jeg ble fysisk kvalm. Hver gang jeg ser henne veller følelsen av å være et elendig menneske opp i meg. Det er helt jævlig, for jeg vet at jeg har jobbet med meg selv og blitt bedre, men jeg får små tilbakefall for hver gang jeg ser henne, blir fysisk dårlig og føler meg som et elendig menneske.

Lenke til kommentar

Møtte pappa på senteret i dag. Ventet lenge på ham. Da han kom fikk jeg penger,han kjøpte seg noen sko og så dro han igjen. Hadde ikke lyst til å slippe han. Men det var en lettelse å se at han har det bra igjen. Men! I dag spiste jeg all maten min og det smakte bedre enn det har gjordt på lenge :)

Lenke til kommentar
Møtte pappa på senteret i dag. Ventet lenge på ham. Da han kom fikk jeg penger,han kjøpte seg noen sko og så dro han igjen. Hadde ikke lyst til å slippe han. Men det var en lettelse å se at han har det bra igjen. Men! I dag spiste jeg all maten min og det smakte bedre enn det har gjordt på lenge :)

9309615[/snapback]

Så bra! :)

 

Godt å høre at det går bedre.

Lenke til kommentar

Å nei, å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,å nei,

 

I morgen er det skole igjen, jeg gruer meg sånn! >.<

Jeg skal ta med meg en klubbe på skolen, en kjempestor klubbe med pigger

Og når noen kommer bort til meg skal jeg skrike; "Hold kjeft!" og svinge den fjeset dems

 

Neida, men nesten, jeg gruer meg sånn =/

Enda et år med kjedsomelighet

Og russetisen blir jo sikkert....*kremt* spennende

Lenke til kommentar
*snip*

9313037[/snapback]

 

Du er ikke den eneste som gruer deg der, om det er noen trøst.

Bah, gruer meg ikke til selve skolen, men den forpulte bussen. Helvetes skolebuss, faen som jeg hater den! I år blir det ett helvete. Alle idiotene ifra gamleklassen under meg, samt alle idioten ifra gamle klassen over meg. Med meg i midten. Blir sikkert morsomt på bussen.

 

Blir koslig å si hei til gamle venner som jeg ikke har hørt ifra at fucking all i løpet av hele sommeren. Jeg har ingen venner her. Jeg har bodd her i hele mitt 17årige lange liv, alikevel så har jeg ingen i mils omkrets, bokstavelig talt. Dont get me wrong, jeg har venner, men det er irriterende å møtte kreve at de skal ta buss hele tiden for å komme hit. Dra på besøk gjør jeg nesten aldri, kan ikke fordra det. Buss, sier du? Nei. Da sitter jeg heller på rommet mitt alene.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...