Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Foreldre ser bare det de vil se... Okei, det var kanskje å ta litt sterkt i, men føler i hvert fall at det til en viss grad gjelder mine egne foreldre...

kan være enig i at (noen) foreldre (iallfall mine for det meste) bare ser det de vil ja

 

Kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. På VK1 hadde jeg høyest fravær i hele klassen og elendige karakterer.. Foreldrene mine fant aldri ut hvor mye jeg faktisk skulka... Må ha vært ganske smart sånn sett, eller de har vært jævlig ignorante...

gjorde de ikke? da var ikke du like heldig som meg...jeg har fått høre mye om skulkinga

hvis jeg sier jeg er sjuk og har feber i 40 så tror de meg ikke pga skulking haha

elendige karakterer ja...det hjelper ikke akkurat på å gjøre slik at man vil komme på skolen - synes iallfall jeg

 

Kanskje du rett og slett bør ta intiativet til en prat med foreldrene dine, ettersom det kan virke som du inderst inne vil at de skal få vite hvordan ting egentlig ligger an?

det har jeg prøvd

det er jammen ikke lett nei

men ja, jegvil vel at de skal få vite det

Lenke til kommentar
Jeg fikk første eller andre grads forbrenning på skuldrene i Kypros for 3-5 år siden.

Husker ikke helt om det var 1 eller 2. var noe sinnsykt vondt. Har fortsatt lik bleike og fregnette skuldre, som da kan kalles for "arr". er over hele den øverste delen av ryggen min. Så og få 3 grads må være helt forferdelig!  :no:

9245851[/snapback]

 

Andre- og tredjegradsforbrenninger er veldig farlig, livstruende i mange tilfeller.

 

 

Jeg vet nå at fetteren min er på bedringens vei. Han har vært gjennom de største operasjonene, og han begynner å kjempe seg ut av respiratoren. Jeg må si at jeg er dypt imponert over personalet på Haukeland.

Lenke til kommentar
Kanskje et luksusproblem i forhold til dere andre her, men å være forelsket i noen man ikke kan ha et forhold til suger. Føler meg deppa hele tiden å venter på at den jævla forelskelsen skal gå over. :\

9272599[/snapback]

Samme følelse, for øvrig ble jeg sammen med personen, vi slo opp, og nå har man mistet besteveninne/kjæreste. Livet er fint, er det ikke? :(

Lenke til kommentar

Tror nettopp forholdet mellom meg og mutteren gikk til helvete... ikke hvert annet enn krangling her de siste dagene.

Det er forsåvidt min feil, siden det er jeg som legger opp til det, men jeg er bare så utrolig sliten og lei av familien som aldri vil la meg være i fred.

Siste par dagene har jeg tenkt mye på å flytte og bryte kontakten med familien så mye som mulig, jeg vil ikke ha noe mer med familie slekt å gjøre.

Trist, men slik er det blitt :(

Lenke til kommentar

Yes da... ut av huset på egenhånd, aner ikke hvor lenge sia det var sist. Denne gangen blir det kjøretime... Sitter her og svetter. "Er jeg god nok?" osv osv, vet at poenget er at jeg skal lære, men klarer ikke overbevise meg selv :( "hva om jeg krasjer?" "hva om jeg kjører over en person?" går igjen oppi hodet stadig vekk... Kommer ikke til å få sove engang vettu... Og i tillegg må jeg opp tidlig! Jippi...

Endret av chokke
Lenke til kommentar

Fantastisk land vi bor i må jeg si, deprimerende fantastisk er det. Man skulle tro at man får penger på et eller annet vis når man har sykmelding, men neida. Jeg klarer selvsagt falle igjennom absolutt alt som er. Hårreisende at jeg som sykmelding nyutdanna student ikke får et jævla øre. Til og med sosialstønad får jeg ikke fult utbytte av fordi jeg bor på feil sted :roll: Mitt inntrykk av hele byrokratiet er at jeg forut for forige operasjon burde ha utsatt det hele og jobbet en tid for å ha tjent nok til sykepenger og så ha sykmeldt meg for 5-6 måneder. I mine øyne er det direkte sleipt, men tydligvis det staten ønsker at jeg skal gjøre. Heeeeeelt fuckings utrolig :thumbdown:

 

Jaja, får høre med legen om han ikke kan søke om medisinsk attføring eller noe slikt. Kan jo drømme litt og tro det går igjennom. Alternativet blir mer studielån(!). Flott stat vi bor i! :wallbash:

 

Edit: Nei, nå veit jeg det. Jeg går og raner en bank! Da får jeg jo penger :yes:

Endret av Ernie
Lenke til kommentar
Kanskje et luksusproblem i forhold til dere andre her, men å være forelsket i noen man ikke kan ha et forhold til suger. Føler meg deppa hele tiden å venter på at den jævla forelskelsen skal gå over. :\

9272599[/snapback]

Ah, den følelsen har jeg hatt et par ganger. Går nå bra for min del i allefall. Er fremdeles venninner med de det gjaldt.

Lenke til kommentar
Jeg vet nå at fetteren min er på bedringens vei. Han har vært gjennom de største operasjonene, og han begynner å kjempe seg ut av respiratoren. Jeg må si at jeg er dypt imponert over personalet på Haukeland.

9272436[/snapback]

Så flott da. Vit at vi tenker på deg (og han) og håper at alt går bra :)
Lenke til kommentar

Takker for alle lykkeønskninger. :)

 

Selv gikk jeg på en smell i dag. Trykkeriet i Oslo har ombestemt seg og ville ikke ha meg inn som førtrykksdesigner/grafiker allikevel. Da datt flyttealternativet bort, og jeg sitter igjen på Gjøvik uten skole, jobb eller fremtid. Det føles litt håpløst for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Tror nettopp forholdet mellom meg og mutteren gikk til helvete... ikke hvert annet enn krangling her de siste dagene.

Det er forsåvidt min feil, siden det er jeg som legger opp til det, men jeg er bare så utrolig sliten og lei av familien som aldri vil la meg være i fred.

Siste par dagene har jeg tenkt mye på å flytte og bryte kontakten med familien så mye som mulig, jeg vil ikke ha noe mer med familie slekt å gjøre.

Trist, men slik er det blitt :(

9272735[/snapback]

Det er min plan også, om et år n¨r skolen er ferdig

Skal flytte til en av de andre sidene av landet, studere ettellerannet der,

 

Kan det ha seg sånn at jeg er en loner?

Jeg tror det, for jeg trives best alene uten noen andre

Men det virker som jeg søker en annen loner, noen og være loner sammen med

 

Det er det største problemet med kjærligheten, at jeg søker noen som meg selv, men hva er jeg selv?

-Usosial, deprimert, ensom, kompleks og kryptert

Wuhu, for et mannebein

 

Men hva skal man gjøre nå ensomheten er den beste vennen du har hatt i over 10 år da? Noen ganger er ensomheten så lik forelskelse og lengsel at jeg bare vil ha den der, så ødelagt jeg er

Nå som jeg ikke har venner har jeg ei heller planer om og få meg noen nye, jeg er ikke god nok til å ha noe varende

 

Når jeg tenker på døden blir jeg ikke trist, jeg får en molefunken "lykke" av et slag

Tenker ikke mer på selvmord, men jeg gleder meg til den dagen jeg dør

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...