Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Allighiero]

Løp deg en tur, løp fort så du blir ordentlig sliten. Da får du nok ut litt..

[Thewiz]

Hvordan i helvette får man ut frustrasjon? Har aldri hatt problemer med det før men nå vil det ikke ut! FAEN FAEN FAEN!

9147553[/snapback]

 

Slå hardt i veggen gjentatte ganger. Bruker å funke.

[Deadringer]

Ble brått irritert, trist og deppa uten at jeg helt klarer å forstå hvorfor. Skremmende..

[Gjest Guest]

Skulle ønske jeg var mer sosial av meg, og ikke hadde slik en fordømt sosial angst som hindrer meg i å bli kjent med andre. Er konstant sarkastisk og pessimistisk, mye på grunn av at jeg helt siden barneskolen ble valgt til å fylle rollen som den "spydige klovnen i klasserommet", om jeg prøver å være positiv blir det enten helt feil, eller så glemmer jeg meg og sier et eller annet negativt. Om noen har en fin genser hadde det vært fint å kunne fortelle de det istedet for i beste fall å mene godt men å si det på en negativ måte, om det gir noen mening.

[OddZen]

Haha.. har noe av det samme problemet, når jeg prater med noen jenter etc kommer jeg med litt spydige kommentarer, men det er jo med en ironisk tone så de forstår godt at det er bare tull.

Men jeg har også tenkt på det flere ganger at jeg vil legge det av meg... det er vanskelig.

 

Men jeg har også merket at jo eldre de jeg prater med hvis det er en jente på kanskje et par år eldre en meg, og vi er blant litt eldre folk også da klarer jeg å holde meg litt mer seriøs.

[Korpmettaren]

Tilbake på hytta nok en gang. Moren min sitter i et hjørne og driter i alt og sier ikke noe og bare leser en bok, faren min går rundt og kjefter og er fortvilet fordi han må gjøre alt. Elsker denne familien. Alt er fucka her. Har ikke pratet med moren min på over en mnd nå, og faren min er som vanlig storforbruker av vin og spydig og frekk.

 

uff, var ikke langt unna å gå utfor et fjell nå nettopp heller. Står helt på kanten hvor 1/3 av skoene mine var utenfor kanten 500 meter over bakken og bare står der og er helt paralysert. Klarer ikke røre meg. Alt blir lukket ute og jeg bare har lyst til å lene meg fremover, men det skjedde ikke. Nærmere selvmord tror jeg ikke jeg har vært noen gang. Jeg bare håpet et lite vindkast skulle tippe meg over kanten.

Endret 27. juli 2007 av conzeed

[Stubbekropp]

Hjemme alene lenge nå.

Tenk på alt jeg kunne gjøre, men kommer nok bare til og sitte fora'n dataen...

[Gjest Slettet-v6cLnSOv3V]

Hjemme alene lenge nå.

Tenk på alt jeg kunne gjøre, men kommer nok bare til og sitte fora'n dataen...

9154346[/snapback]

 

Prøv å inviter noen over .. Kanskje se film? Kjøpe snacks etc?

Koslig det.

[DeadEmotion]

Den jævla bitcha jeg har av ei søster sparka meg akkurat hardt i trynet med sko...

[j--]

Den jævla bitcha jeg har av ei søster sparka meg akkurat hardt i trynet med sko...

9155918[/snapback]

Og det var heeeelt uprovosert?

 

Du blir vel mer sint enn deppa av det?

[Korpmettaren]

Nei dette er alt for dritt. orker jeg snart ikke noe mer. Stemmer i hodet og jeg blir gal.

Tar jeg med meg beroliggende musikk: Mayhem -Ordo ad chao- og setter meg på kanten av et fjell her oppe. Regner som F gjør det og.. For et herlig liv. Hvorfor klarer man ikke å leve som de forbanna *SePåMegJegHarDetSåFintOgJegElskerDenSnilleFamilienMin* menneskene. Hvorfor skjer dette meg?!?

takk og forvel, over og ut. Begredelige liv.

amen

[mushi]

Conzeed: Stikk til en kompis og snakk litt med han om hvordan du har det. Det vil faktisk hjelpe.

[Allighiero]

Nei dette er alt for dritt. orker jeg snart ikke noe mer. Stemmer i hodet og jeg blir gal.

Tar jeg med meg beroliggende musikk: Mayhem -Ordo ad chao- og setter meg på kanten av et fjell her oppe. Regner som F gjør det og.. For et herlig liv. Hvorfor klarer man ikke å leve som de forbanna *SePåMegJegHarDetSåFintOgJegElskerDenSnilleFamilienMin* menneskene. Hvorfor skjer dette meg?!?

takk og forvel, over og ut. Begredelige liv.

amen

9156492[/snapback]

 

Dude, du har det vondt nå, men om et par år så er du kanskje også en av de "SePåMegJegHarDetSåFintOgJegElskerDenSnilleFamilienMin-menneskene". Tenk positivt. Og som mushi sa, prøv å snakk med noen om det..

Endret 27. juli 2007 av Machius

[Gjest member-101642]

Da kom helgen igjen. Fikk et tilbud om å finne på noe med en vennimne, men ikke faen om jeg tør. Den sosiale angsten har vært alt for sterk i det siste.

[Equilibrium]

Da kom helgen igjen. Fikk et tilbud om å finne på noe med en vennimne, men ikke faen om jeg tør. Den sosiale angsten har vært alt for sterk i det siste.

9156965[/snapback]

WTF man!? Det beste er å kaste seg ut i det.. Uansett.. Når folk tar kontakt sier jeg sjelden nei til ting. Vær positiv og ha selvtillit!

Å angre på noe man ikke gjorde suger 2k.

[DNA]

Da kom helgen igjen. Fikk et tilbud om å finne på noe med en vennimne, men ikke faen om jeg tør. Den sosiale angsten har vært alt for sterk i det siste.

9156965[/snapback]

Hvordan undskyldninger lagde du?

 

Selv for en stund siden så spurte noen om jeg ville bli med på noe (ikke noe jente her altså) og selvfølgelig var undskyldningen min at jeg skulle til bestemoren min, men jeg skulle heller raide med WoW guilden på den tiden. Så må jeg gå på tur med hunden og selvfølgelig møter jeg på dem og må selvfølgelig komme opp med en annen undskyldning.

 

Har vel litt sosial angst som deg, men er vel mer at jeg ikke tørr å ta kontakt siden jeg er redd for å høre "nei". Og ingen spørr jo om jeg vil bli med på noe lenger siden de tror jeg ikke liker å være sosial. Jeg liker å være sosial, men heldigvis så liker jeg meg også ganske godt i mitt eget selvskap noe som gjør at jeg heldigvis ikke depper så mye. Men skjer jo iblant at jeg depper, men ikke ofte.

 

Har også funnet ut at jeg skal begynne på skole med alle jeg kjenner fra før omtrent så blir vel like usosial på VGS som på ungdomskolen siden da får jeg sikkert et "stempel" på at jeg ikke liker å være sosial og jeg tørr jo ikke spørre noen f.eks: "Kan jeg bli med en over til deg etter skolen eller?" noe som var enkelt før for noen år siden da jeg ikke hadde så angst.

 

Festing er jeg heller ikke noe fan av, drev på litt i 8-, men var ikke helt min greie følte ikke at det passet meg helt. Liker heller å være med på lan f.eks. Og de fleste jeg kjenner fester jo selvfølgelig omtrent hver uke og gjør ikke noe annet.

 

Men hvis jeg hadde fått spørsmål om å finne på noe med en vennine (noe som jeg ikke har, har ingen jentevenner og det har jeg aldri hatt) så vill jeg vel helt klart takket ja. Du burde være glad for at du i det hele tatt har veninner og du burde utnytte det

[Korpmettaren]

Dude, du har det vondt nå, men om et par år så er du kanskje også en av de "SePåMegJegHarDetSåFintOgJegElskerDenSnilleFamilienMin-menneskene". Tenk positivt. Og som mushi sa, prøv å snakk med noen om det..

9156742[/snapback]

Har slitet i mange år da. Vet ikke om jeg orker å skrive alt, men har pratet med PPT, venner, lærere, lege, men ikke noe har fungert. Tro meg, prøver å tenke positivt, men hva er positivt med livet mitt? helt siden 7-8 års alderen har jeg slitet sterkt. Det er lite jeg kan se tilbake til og smile stort. Og er ikke lett når nesten alt minner deg om traumatiske hendelser i fortiden.

Lett å si det, vanskelig å gjøre det

[Gjest member-101642]

Jeg kom aldri med noe skikkelig svar, men valgte å late som jeg var opptatt med andre ting. Det er vel ikke lenge før jeg mister henne også.

Endret 27. juli 2007 av member-101642

[chokke]

Blahhh, fredagen er iaffal over. Etter å ha mista telling på dagene i sommerferien ble ikke denne dagen noe annerledes. Fikk faktisk bestilt kjøretime som jeg gruer meg drita mye til, "er jeg flink nok?" "hva vil han synes om meg?" osv osv går igjennom huet daglig og gjør meg irritert... Fattern har "slutta" med røyken og er også irritert som faen, og jeg, som har null sosiale antenner må jo såklart provosere. Åjada, komme med bemerkninger hele tia som jeg virker som ikke kontrollerer selv engang. Hurra for meg...

 

Og til dere over, hadde jeg hatt noen som inviterte meg med på noe hadde jeg svart ja på flekken... Men sånn er det altså ikke, så jeg råtner vel bort.

Endret 27. juli 2007 av chokke

[Niqābninja]

Hver jævla dag er som en evighet jeg ikke kommer meg ut av, og jeg er like skuffa omtrent hver gang jeg våkner, for jeg veit at den dagen ikke kommer til å bli noe anna.

 

Tankene spinner så fort at jeg blir kvalm og er sikker på at hodet kommer til å dette av snart.

 

Kvalme, krampegråt, hypenvetilering, pustebesvær og en kropp som råtner bort.

Intenst selvhat.

 

Hvorfor må jeg holde maska hele tia? Hvorfor får jeg aldri gjennomført? Hvorfor er det som virker så enkelt for andre, så vanskelig for meg?

 

 

Jeg fatter ikke at folk orker være i nærheten av meg.

Endret 27. juli 2007 av bazukh