Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Stubbekropp]

Ååå.

Snart tid for studering, etter neste år.

Da kan jeg dra LANGT vekk fra dette stedet her, selv ikke det gir en god følelse.

Velger jeg den ene byen går jeg glipp av den andre.

Kjenner noen utrolig gode mennesker nær alle disse stedene og det kjennes så rart og velge det ene ovenfor det andre <.>

 

Og utdannelse, dritt!

Hvorfor må man bli noe?

Tenk om jeg vil bli sauebonde på fjellet og hogge ved?

Eller GÅ til Afrika?

Det kan jeg ikke, det er ulovlig og jeg må spørre om lov

"Frihet"...

 

Og det er en BÆSJ på dolokket, som jeg må ta vekk.

Nekt!

[J@cob]

Herlig. Hva er det med og skiftende følelser? I det ene øyblikket liker jeg henne, i det neste dytter jeg henne vekk, i det tredje holder jeg på å bli involvert med en ny en, mens det egentlig er den fjerde jeg vil ha. Slik går det i ring.

 

Jeg velger alltid, alltid, alltid feil.

[Lord-of-the-End-Times]

Du kan være glad du har noe å velge i... Ikke alle som har det

[J@cob]

Du kan være glad du har noe å velge i... Ikke alle som har det

9098185[/snapback]

 

Nei, tenk før du sier noe. Velger jeg nei, sårer jeg vedkommende. Jeg skulle gjerne ha sluppet å velge.

[John-Abruzzi]

Ååå.

Snart tid for studering, etter neste år.

Da kan jeg dra LANGT vekk fra dette stedet her, selv ikke det gir en god følelse.

Velger jeg den ene byen går jeg glipp av den andre.

Kjenner noen utrolig gode mennesker nær alle disse stedene og det kjennes så rart og velge det ene ovenfor det andre <.>

 

Og utdannelse, dritt!

Hvorfor må man bli noe?

Tenk om jeg vil bli sauebonde på fjellet og hogge ved?

Eller GÅ til Afrika?

Det kan jeg ikke, det er ulovlig og jeg må spørre om lov

"Frihet"...

 

Og det er en BÆSJ på dolokket, som jeg må ta vekk.

Nekt!

9095130[/snapback]

hvorfor er det en bæsj på dolokket?

[Usagi]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ååå.

Snart tid for studering, etter neste år.

Da kan jeg dra LANGT vekk fra dette stedet her, selv ikke det gir en god følelse.

Velger jeg den ene byen går jeg glipp av den andre.

Kjenner noen utrolig gode mennesker nær alle disse stedene og det kjennes så rart og velge det ene ovenfor det andre <.>

 

Og utdannelse, dritt!

Hvorfor må man bli noe?

Tenk om jeg vil bli sauebonde på fjellet og hogge ved?

Eller GÅ til Afrika?

Det kan jeg ikke, det er ulovlig og jeg må spørre om lov

"Frihet"...

 

Og det er en BÆSJ på dolokket, som jeg må ta vekk.

Nekt!

9095130[/snapback]

hvorfor er det en bæsj på dolokket?

9098931[/snapback]

 

Noen andre som har greid og sklidd av doringen rett etter å ha kommet ut

av dusjen ?

[Wubbable]

Du går jo på do før du dusjer

[Kuffe]

Du går jo på do før du dusjer

9099594[/snapback]

at det er basj på ramma, er jo ikke akuratt noe å deppe for. Tenker da ikke på det andre du skriver, for å besvare det trengs litt mer tid og kanskje ikke min tid (for jeg har kanskje ikke noe svar/råd her og nå)

[Stubbekropp]

Du går jo på do før du dusjer

9099594[/snapback]

at det er basj på ramma, er jo ikke akuratt noe å deppe for. Tenker da ikke på det andre du skriver, for å besvare det trengs litt mer tid og kanskje ikke min tid (for jeg har kanskje ikke noe svar/råd her og nå)

9100005[/snapback]

 

Den med bæsjen var for og toppe tragismen min

[DeadEmotion]

Deppa...

[j--]

Deppa...

9101863[/snapback]

Hvorfor deppa? .. Cheer up =)

[Wubbable]

Satt og såg på TV her om dagen, og skulle reise hjem med buss 1 time senere... Satt i stolen og følte at jeg nesten fikk et nervøst sammenbrudd pga hjernen min "lister opp" alle mulige bad-case scernarios..

 

Så, går jeg på bussen, og merker at hjernen min bare "kødder med meg".. Det er som om den lister opp alle mulige dårlige ting bare for å plage meg, siden ingen av dem skjer..

Etter det har jeg blitt litt mindre redd alt.. Har gått på butikken mer enn jeg normalt ville, har ikke vært så deprimert i det siste

Merker også at når jeg gjør ting som å gå på butikken, så tenker jeg ikke på alt mulig som kan gå galt lenger... Glemmer på en måte hele situasjonen, og "tar alt på sparket"

 

Føler meg mer fri på en måte

[Gjest Guest]

Jeg er forelsket i henne, igjen. Hun føler ikke det samme for meg, nå heller. Hun er fortsatt for gammel for meg, f*aen hun bor ikke her lengre en gang..! Men jeg er fortsatt forelsket, det har tydeligvis ikke flyttet bort. Hva f*en skal man gjøre? Jeg føler meg som en klisje.

[Niqābninja]

Jeg føler meg som en idiot som ikke klarer komme meg videre.

Jeg sitter fast i fortia og gruer meg til fremtia.

[lain]

Know the feeling.

Blir fort en helvettes ond sirkel å komme seg ut av.

Vanskelig å forandre et tankemønster når det først har fått festet seg skikkelig.

[Gjest Guest]

Aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt nå... Gir snart opp føler jeg.

For det første, jeg er en feig person (tør ikke poste med brukern min selv om jeg har gjort det tidligere), men akkurat nå føler jeg for å være anonym.

Det som er er at jeg ikke klarer å fullføre en dritt. Prøvde å ta motorsykkellappen for noen år siden, men tok noen kjøretimer og droppa hele skiten, og solgte sykkelen med 10.000 kroner i tap for meg og min familie. Jeg er 18 år og bor hjemme, skal begynne på VK2 til høsten nå. Jeg kjenner ikke de jeg har gått i klasse med i to år. Vet fornavnet og det er mer eller mindre hva jeg vet. Det irriterer meg at jeg ikke tør og ta kontakt med dem for å finne på noe. En grunn er at jeg ikke har NOE erfaring med å være sosial. Kun vært med èn kompis på 5 år. Jeg har aldri vært på byen, aldri vært på fest, aldri vært invitert til fest, jeg har aldri vært med en jente på noe som helst vis hvis man ser bort ifra sånn tragisk barneskolekjærester som egentlig ikke teller.

Jeg har mer eller mindre sittet og spilt pc siden jeg begynte på ungdomsskolen og har ikke skjønt hvor farlig det er før det er for sent.

Jeg lyver til meg selv daglig over hvordan virkeligheten er, for eksempel at jeg ikke trenger å trene nå, men kan vente. Jeg vil også ta sertifikatet, men tø ikke ringe kjørelærer fordi jeg er redd han lager et inntrykk og missliker meg, selv om jeg vet at han/hun ikke kommer til å gjøre det. Vil heller ikke drite meg ut i trafikken fordi jeg er redd folk kan huske meg, selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å treffe dem igjen noensinne.

Jeg vil også ringe til legen for å få henvisning til psykolog, men tø ikke fordi jeg er redd for legen og at hun kan også få ett inntrykk og jeg vil føle meg ukomfertabel, selv om jeg også vet at hun jobber med disse sakene og føler ingen overlegenhet ovenfor meg...

Jeg har gått til "psykolog" på ungdomsskolen, men følte at det var bare tragisk. Var ikke ekte psykolog, men sånn som skulle bygge opp selvtilliten eller noe sånt. Fikk sånne "oppdrag" som at jeg skulle kjøpe meg en genser på en eller annen butikk fordi det visstnok skulle styrke meg. Jippi, smarte meg sa at jeg gjorde det uten å ha gjort en dritt... Patetisk? Ja. Denne "psykologen" slutta og dro til Trondheim og jeg takket net til å få ny. Dette er vel to år siden, kanskje et. Husker ikke helt.

 

Selvtilliten er også ikke-eksisterende av underfundige årsaker...

 

Ja, jeg falt ut av tankegangen mens jeg skrev så beklager om dere ikke forstår helt. Kommer kanskje tilbake senere..

[Gjest Guest]

Jeg er deppa, og full. En har sunket lavt når en må drikke for å lindre problemene...

[DeadEmotion]

Det er meg forresten...

[Vannfrisk]

Prøvde å ta motorsykkellappen for noen år siden, men tok noen kjøretimer og droppa hele skiten, og solgte sykkelen med 10.000 kroner i tap for meg og min familie. Jeg er 18 år og bor hjemme...

Akkurat det skurra litt for meg.

 

Har lest tidliger i tråden at det er mange som har de samme problemene som deg. Selv har jeg vel noen slike tendenser, men da i svært tiden grad. Det gjelder da små ting som å ringe noen ukjente, rekke hånden mer opp i timene og andre slike ting som veldig mange også kan syntes at er litt vanskelig. Jeg har egentlig ikke noen tips til deg, fordi jeg tror ærligtalt det ikke vil hjelpe. Du må vel egentlig bare sette deg et mål om å forandre deg, noe som du sikkert syntes er veldig vanskelig.

[DeadEmotion]

Prøvde å ta motorsykkellappen for noen år siden, men tok noen kjøretimer og droppa hele skiten, og solgte sykkelen med 10.000 kroner i tap for meg og min familie. Jeg er 18 år og bor hjemme...

Akkurat det skurra litt for meg.

 

Har lest tidliger i tråden at det er mange som har de samme problemene som deg. Selv har jeg vel noen slike tendenser, men da i svært tiden grad. Det gjelder da små ting som å ringe noen ukjente, rekke hånden mer opp i timene og andre slike ting som veldig mange også kan syntes at er litt vanskelig. Jeg har egentlig ikke noen tips til deg, fordi jeg tror ærligtalt det ikke vil hjelpe. Du må vel egentlig bare sette deg et mål om å forandre deg, noe som du sikkert syntes er veldig vanskelig.

9111572[/snapback]

 

Jeg kjenner meg igjen. Hvordan skal det gå når jeg begynner på skolen igjen, mon tro...