Gjest Our Thruth Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Så skjedde det igjen. Ikke uventet. Jeg føler ikke skuffelse lenger. Jeg har blitt sviktet så mye at jeg forventer det. Han drakk aldri når de var gift. Mamma fortalte at han hadde respekt for henne. Det vil si at han ikke har respekt for meg? Han endrer atferd og blir rett og slett en helt annen. Det er veldig ukomfortabelt. Jeg virket kanskje sikker på situasjonen men inne i meg skalv jeg. Han har aldri skadet den lille "prinsessen" sin. Men hvorfor kan jeg stole på han når han er totalt forandret? Hvorfor gidder jeg å komme? Kanskje fordi han er faren min. Eller kanskje fordi jeg føler ansvar og vil passe på han. Det er så lett for andre å si at vi må hjelpe han,skaffe han help osv. Men det nytter ikke når vedkommende ikke vil ta et oppgjør med seg selv. Han er en sosiopat. Finnes ikke spor av empati i han. Hjelper ikke så mye at jeg forelsket meg i en med ganske lik adferd. Men jeg kommer aldri til å bli slik. Han skal ikke få dra meg med seg. Jeg søker ikke medlidenhet,jeg vil bare at noen skal forstå hvordan det er. Takk om du leste dette Lenke til kommentar
Anynom_Bruker_123 Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Epletyv tja...man bør vel ha en eller annen grunn for det? trenger jo ikke være noe...god sikkert Lenke til kommentar
Matias Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Depresjon kan være arvelig. Selv om man ikke føler man har en grunn til å være dårlig ligger det vel som oftest årsaker bak. Ting som du ikke ser på som store problemer skaper kanskje det dårlige humøret ditt, og det er kanskje ikke lett å sette ord på hva det er. Lenke til kommentar
Equerm Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 I heite helvette hvorfor skal jeg synst det er PENT! med forpulte ARR over armene!! Jeg skal sørge for at en kompis mørbakner meg i morgen på grunn av min patetiske idioti! SKÅL FOLKENS! Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Minner om reglene for denne tråden. 1 innlegg er fjernet. Lenke til kommentar
Geir M Skrevet 15. juli 2007 Del Skrevet 15. juli 2007 Må man egentlig være deppa med grunn? 9072707[/snapback] Det finnes jo alltids en grunn. Men det er ikke alltid man er klar over grunnen. Lenke til kommentar
WIP-Slettes-Gh79d3mO Skrevet 15. juli 2007 Del Skrevet 15. juli 2007 Er vel bare meg som tenker for mye.. ;/ Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Må man egentlig være deppa med grunn? 9072707[/snapback] Mja. Alt har nok en grunn. Noen har fucka hjerne som ikke vil produsere sånt smilestoff, og er deppa fordi hjernen deres ikke vil la de være glade. Men det trenger nok ikke være noen åpenlys grunn, nei. Lenke til kommentar
DNA Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Får hodepine når jeg trener med vekter. Huff, en uke med trening ødelagt Lenke til kommentar
mushi Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Turte ikke gå til psykologen idag. Satt på venterommet og en mann satt å stirra på meg. Hadde glemt genseren min hjemme og følte meg gal, så jeg løp til bilen og kjørte hjem. 300 kroner rett ut av vinduet. Lenke til kommentar
Lord-of-the-End-Times Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Må man egentlig være deppa med grunn? 9072707[/snapback] Kan fint være deppa pga av at det skjer ingenting. Det er somoftest grunnen min iallefall... Men er sjelden jeg er nedfor egentlig Leit å lese det folk her gjennomgår. Føler med dere. Lenke til kommentar
Stubbekropp Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Galskap! Hjernen har låst seg fast på tanken; *Jeg gidder ikke få meg nye venner her, tar ikke tilbake "backstabberene" heller *Jeg skal ikke få meg kjæreste, ingenting skal holde meg igjen i Vestfold Sosial angst ødelegger alt, klarer den ikke mer! Den er så utrolig stygg, irriterende og det er jo JEG som har skapt den. Men får den ikke vekk, den er blitt en del av meg. Det er vanskelig og gå ut av huset, dra et sted hvor det er folk. Tankene hoper seg opp; Æsj, jeg er så stygg og feit (Selv om jeg VET faktumet er at jeg ser grei nok ut og er ikke akkrurat feit, vil heller si normal) Det mest grusomme er at jeg er klar over ALT, absolutt alt. Hvorfor det er sånn, hva det er etc, men alikevel kan jeg ikke gjøre noe med det? Ensomhet, klarer meg ikke uten den lenger! Jeg vil bare...flytte, LANGT vekk fra dette stedet. SKAL flytte til en av storbyene, for dette her takler jeg ikke stort lenger. Foreldre som er RØVHØLL, ser bare sin egen nese. De tror virkelig at jeg er "programert", at jeg ikke er selvtenkende osv At jeg uheldigvis kom ut av min mor betyr ikke at jeg blir eller skal være som mine foreldre. Savner nesten tiden da jeg ble totalignorert av alt og alle, istedenfor og være en jævla homsefigur. Tørr ikke dra til psykolog, ikke ringe legen, ikke snakke med rådgiver. Og på toppen av det hele kommer "skjoldet" mitt opp igjen, det jeg hadde i 10'ende klasse. Giftige komentarer, en frekk tone, alene og fraværende i hodet. Trenger en djevelutrydder, NÅ! Vil ikke være egoistisk emo! Lenke til kommentar
chokke Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 FØler på en måte det samme. Tør ikke en skit fortsatt. Tør ikke ringe noen, snakke med noen, ikke være i sosial kontakt. Synes livet mitt er meningsløst og mamma og pappa forstår ikke. "Bare ring noen og gjør noe" Som om det er lett, jeg vet ikke hvordan man skal oppføre seg sosialt sett eller noe. Herregud kunne like forsvunnet fra overflaten, alle hadde nok tjent på det... Lenke til kommentar
Nstin Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Ahh litt deppet, holder på å finne meg jobb, har ikke vært mange steder som søker, men nå kom det opp en stilling som passer meg perfekt hadde det ikke vært for at jeg jobbet der i pryo på ungdomsskolen. Fyren som driver stedet er en idiot, de ansatte er late og de har ikke noe pauserom. Bare dårlige erfaringer fra den jobben, men selve jobben er perfekt for det jeg ønsker å jobbe med i sommer. Får vel bare overse at jeg la merke til den stillingen og fortsette å lete litt til >.< 9067076[/snapback] Benytt deg av mulighetene som er der. Sommerjobb er så utrolig lett å få! Dra på nav å registrer deg der. Jeg veit du kan gjøre det over internett, men da tar det noen dager. Så dra dit. Så drar du på alle mulige vikar byråer og melder deg inn og sånt der. Jobzone er drit bra. Jeg vill ha ny jobb, dro dit på en mandag. Fikk jobb på tirsdag. Og de er flinke med oppfølgning. Ekke vits å syte når du ikke har benyttet mulighetene enda Lenke til kommentar
WIP-Slettes-Gh79d3mO Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. ;/ En god venninne av meg døde i mai, og jeg fikk først vite det nå :S Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. ;/En god venninne av meg døde i mai, og jeg fikk først vite det nå :S 9090307[/snapback] Hvordan kan hun være en god venninne når du får vite det så lenge etterpå? Lenke til kommentar
WIP-Slettes-Gh79d3mO Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. ;/En god venninne av meg døde i mai, og jeg fikk først vite det nå :S 9090307[/snapback] Hvordan kan hun være en god venninne når du får vite det så lenge etterpå? 9090340[/snapback] Hu var kusinen til en annen god venninne av meg, så ble det mye reising og vi mistet kontakten og fikk den tilbake igjen nå.. Lenke til kommentar
Sewero Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Fikk akkurat vite av ei vennina av meg at hu aldri vil prate med meg mer siden hu har type...Det har aldri skjedd noe mellom hu og meg så skjønner ikke hvorfor Lenke til kommentar
TeggY Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Fikk akkurat vite av ei vennina av meg at hu aldri vil prate med meg mer siden hu har type...Det har aldri skjedd noe mellom hu og meg så skjønner ikke hvorfor 9091713[/snapback] Hvor gammel er dere? Lenke til kommentar
Usagi Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Jeg er bare selvmordslig: På mandager, og søndagskvelder og ellers på morgen i hverdagene... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg