Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Gjest Our Thruth

Så skjedde det igjen. Ikke uventet. Jeg føler ikke skuffelse lenger. Jeg har blitt sviktet så mye at jeg forventer det. Han drakk aldri når de var gift. Mamma fortalte at han hadde respekt for henne. Det vil si at han ikke har respekt for meg? Han endrer atferd og blir rett og slett en helt annen. Det er veldig ukomfortabelt. Jeg virket kanskje sikker på situasjonen men inne i meg skalv jeg. Han har aldri skadet den lille "prinsessen" sin. Men hvorfor kan jeg stole på han når han er totalt forandret?

Hvorfor gidder jeg å komme? Kanskje fordi han er faren min. Eller kanskje fordi jeg føler ansvar og vil passe på han. Det er så lett for andre å si at vi må hjelpe han,skaffe han help osv. Men det nytter ikke når vedkommende ikke vil ta et oppgjør med seg selv. Han er en sosiopat. Finnes ikke spor av empati i han.

Hjelper ikke så mye at jeg forelsket meg i en med ganske lik adferd.

Men jeg kommer aldri til å bli slik. Han skal ikke få dra meg med seg.

 

Jeg søker ikke medlidenhet,jeg vil bare at noen skal forstå hvordan det er. Takk om du leste dette :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Depresjon kan være arvelig. Selv om man ikke føler man har en grunn til å være dårlig ligger det vel som oftest årsaker bak. Ting som du ikke ser på som store problemer skaper kanskje det dårlige humøret ditt, og det er kanskje ikke lett å sette ord på hva det er.

Lenke til kommentar

Galskap!

Hjernen har låst seg fast på tanken;

*Jeg gidder ikke få meg nye venner her, tar ikke tilbake "backstabberene" heller

*Jeg skal ikke få meg kjæreste, ingenting skal holde meg igjen i Vestfold

 

Sosial angst ødelegger alt, klarer den ikke mer!

Den er så utrolig stygg, irriterende og det er jo JEG som har skapt den.

Men får den ikke vekk, den er blitt en del av meg.

Det er vanskelig og gå ut av huset, dra et sted hvor det er folk.

Tankene hoper seg opp; Æsj, jeg er så stygg og feit (Selv om jeg VET faktumet er at jeg ser grei nok ut og er ikke akkrurat feit, vil heller si normal)

 

Det mest grusomme er at jeg er klar over ALT, absolutt alt.

Hvorfor det er sånn, hva det er etc, men alikevel kan jeg ikke gjøre noe med det?

Ensomhet, klarer meg ikke uten den lenger!

 

Jeg vil bare...flytte, LANGT vekk fra dette stedet.

SKAL flytte til en av storbyene, for dette her takler jeg ikke stort lenger.

 

Foreldre som er RØVHØLL, ser bare sin egen nese.

De tror virkelig at jeg er "programert", at jeg ikke er selvtenkende osv

At jeg uheldigvis kom ut av min mor betyr ikke at jeg blir eller skal være som mine foreldre.

Savner nesten tiden da jeg ble totalignorert av alt og alle, istedenfor og være en jævla homsefigur.

 

Tørr ikke dra til psykolog, ikke ringe legen, ikke snakke med rådgiver.

Og på toppen av det hele kommer "skjoldet" mitt opp igjen, det jeg hadde i 10'ende klasse.

Giftige komentarer, en frekk tone, alene og fraværende i hodet.

 

Trenger en djevelutrydder, NÅ!

Vil ikke være egoistisk emo!

Lenke til kommentar

FØler på en måte det samme. Tør ikke en skit fortsatt. Tør ikke ringe noen, snakke med noen, ikke være i sosial kontakt. Synes livet mitt er meningsløst og mamma og pappa forstår ikke. "Bare ring noen og gjør noe" Som om det er lett, jeg vet ikke hvordan man skal oppføre seg sosialt sett eller noe. Herregud kunne like forsvunnet fra overflaten, alle hadde nok tjent på det...

Lenke til kommentar
Ahh litt deppet, holder på å finne meg jobb, har ikke vært mange steder som søker, men nå kom det opp en stilling som passer meg perfekt hadde det ikke vært for at jeg jobbet der i pryo på ungdomsskolen.

 

Fyren som driver stedet er en idiot, de ansatte er late og de har ikke noe pauserom. Bare dårlige erfaringer fra den jobben, men selve jobben er perfekt for det jeg ønsker å jobbe med i sommer. Får vel bare overse at jeg la merke til den stillingen og fortsette å lete litt til >.<

9067076[/snapback]

Benytt deg av mulighetene som er der. Sommerjobb er så utrolig lett å få!

 

Dra på nav å registrer deg der. Jeg veit du kan gjøre det over internett, men da tar det noen dager. Så dra dit. Så drar du på alle mulige vikar byråer og melder deg inn og sånt der. Jobzone er drit bra.

 

Jeg vill ha ny jobb, dro dit på en mandag. Fikk jobb på tirsdag. Og de er flinke med oppfølgning.

 

Ekke vits å syte når du ikke har benyttet mulighetene enda ;)

Lenke til kommentar
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. ;/

En god venninne av meg døde i mai, og jeg fikk først vite det nå :S

9090307[/snapback]

Hvordan kan hun være en god venninne når du får vite det så lenge etterpå?

 

:dontgetit:

9090340[/snapback]

 

Hu var kusinen til en annen god venninne av meg, så ble det mye reising og vi mistet kontakten og fikk den tilbake igjen nå..

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...