Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Wubbable]

Satt nettopp på bryggekanten og skulle ta selvmord, men det ble bare til tårer, og så tenkte jeg på alle som kom til å savne meg

[Lmthaman]

Satt nettopp på bryggekanten og skulle ta selvmord, men det ble bare til tårer, og så tenkte jeg på alle som kom til å savne meg

9027351[/snapback]

 

legg deg inn. noen uker på instutisjon hjelper på

[Wubbable]

Hvordan skal jeg gå fram da?

Vurderer å skrive et brev til moren min...

[Bruktbilen]

Satt nettopp på bryggekanten og skulle ta selvmord, men det ble bare til tårer, og så tenkte jeg på alle som kom til å savne meg

9027351[/snapback]

 

Det er en av grunnene til at mange ikke begår selvmord, tanken om hvor knust familien og venner blir, uansett om du tror at de ikke bryr seg.

 

Du kunne jo ringe for å ringe noen for å snakke med noen, evt bare forklare situasjonen din.

 

Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et depressivt stemmningsleie, interesse og gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvføelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelse, redusert appetitt og hos noen planer om, eller utføring av, selvskade elelr selvmord.

 

Dersom du føler at du sliter med mye av dette og at det går utover din fungering i hverdagen i stor grad vil jeg anbefale at du søker hjelp til å komme deg ut av det du sliter med. Jeg vil anbefale at du kontakter fastlegen din og forteller ham om hvordan du har det. Legen kan hjelpe deg med hva du skal gjøre. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500. Legen hjelper deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : http://www.unghelse.no/.

 

Lykke til!

 

Med vennlig hilsen psykologen

[Lmthaman]

Hvordan skal jeg gå fram da?

Vurderer å skrive et brev til moren min...

9028419[/snapback]

 

kommmer jo litt ann på alder dette her, men ta kontakt me fastlegen. legen har bedre muligheter til å sette deg i kontakt med det psykiatriske helsevesenet. vis du ikke er i kontakt me dem alt da. ikke vanskligere enn at du spør dem rett ut og sier hvordan det står til

[Nstin]

Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et depressivt stemmningsleie, interesse og gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvføelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelse, redusert appetitt og hos noen planer om, eller utføring av, selvskade elelr selvmord.

 

Dersom du føler at du sliter med mye av dette og at det går utover din fungering i hverdagen i stor grad vil jeg anbefale at du søker hjelp til å komme deg ut av det du sliter med. Jeg vil anbefale at du kontakter fastlegen din og forteller ham om hvordan du har det. Legen kan hjelpe deg med hva du skal gjøre. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500. Legen hjelper deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : http://www.unghelse.no/.

 

Lykke til!

 

Med vennlig hilsen psykologen

9028508[/snapback]

Wow! Enten så er jeg deprimert uten å vite om det, eller så er det bare tilfeldig. Kunne si meg enig på mange av de tingene: interesse og gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. redusert konsentrasjon og oppmerksomhet. søvnforstyrrelse, redusert appetitt.

Endret 9. juli 2007 av Nstin

[warneck]

*snip*

9028508[/snapback]

Wow! Enten så er jeg deprimert uten å vite om det, eller så er det bare tilfeldig. Kunne si meg enig på mange av de tingene: interesse og gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. redusert konsentrasjon og oppmerksomhet. søvnforstyrrelse, redusert appetitt.

9034295[/snapback]

 

Det er utrolige mange sykdommer har som like symptomer, derfor er det viktige å skille ut de forskjellige. Det er også mange sykdommer som fører med seg en depressjon som følge av sykdomsbilde. Det er veldig vanlig.

 

Jeg vil nødig konkludere med at du lider av depressjoner. Spesielt mtp de symptomer du fremstiller der (samt de jeg quoter av deg), som heller vil vise til at du har f.eks. en bipolar lidelse, noe du definitivt ikke har.

Endret 9. juli 2007 av warneck

[Nstin]

*snip*

9028508[/snapback]

Wow! Enten så er jeg deprimert uten å vite om det, eller så er det bare tilfeldig. Kunne si meg enig på mange av de tingene: interesse og gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. redusert konsentrasjon og oppmerksomhet. søvnforstyrrelse, redusert appetitt.

9034295[/snapback]

 

Det er utrolige mange sykdommer har som like symptomer, derfor er det viktige å skille ut de forskjellige. Det er også mange sykdommer som fører med seg en depressjon som følge av sykdomsbilde. Det er veldig vanlig.

 

Jeg ga deg forresten et svar i din egen tråd, som det ser ut til at du ikke har lest, eller valgt å ignorere. Jeg håper du velger å ta en nærmere titt på den, framfor å konkludere med at du lider av depressjoner. Spesielt mtp de symptomer du fremstiller der (samt de jeg quoter av deg), som heller vil vise til at du har f.eks. en bipolar lidelse, noe du definitivt ikke har.

9034330[/snapback]

Ignorerer ikke et bra svar

 

Men det jeg mente her var at det er veldig likt å være lat og det å være deprimert. Beklager om det var missvisende =)

[DNA]

Venteliste nr. 63 på skolen jeg ville inn på

 

Og selvfølgelig har jeg kommet inn på 2. valget jeg ikke ville inn på pga jeg satt opp det på feil plass og så kommer jeg ikke inn på 3. valget som egentlig skulle vært mitt andrevalg pga "uaktuelt pga tilbud høyere ønske"

 

Hadde også lyst på å begynne på en skole hvor jeg nesten kjenner ingen pga "en ny start", men den skolen jeg har fått tilbud om nå skal nesten ALLE andre på og ikke så mange fra andre skoler. Blir 8-9-10 helt om igjen.

 

FAEN!

 

Frister sånn å bare droppe ut av skolen pga det drittet her. Og å komme inn på en skole hvor man er 63 i ventlisten er vel usansynlig.

 

Vet ikke heller hva jeg skal gjøre på skolen jeg har kommet inn på. Jeg driver rett og slett ikke med noen idrett lenger som jeg gjorde før jeg søkte. Nå driver jeg bare med "kroppsbygging" på treningstudio og har ikke noe å gjøre på skolen 3. året vil jeg tro.

 

Har jeg egentlig noe å gjøre på idrettslinjen hvis jeg bryr meg om kosthold og trening men ikke driver med noen speisel idrett selv?

Endret 10. juli 2007 av DNA

[mushi]

Du kan bytte til 3. vaget ditt/stille deg på venteliste første skoledag Har selv bytta mye mellom vidregående skoler. Stikk til rådgiver så hjelper han deg Du kan bytte skole helt til midten av oktober tror jeg det var.

[Thewiz]

Hvor stor er sannsynligheten for at jeg kommer inn på skolen jeg vill? Jeg har nå gått 1 året vgs på en av de vanskligste skolene i Trondheim, men ettersom vgs er litt vanskligere en ungdomskolen så har naturlignok snittet mitt gått litt ned. Men hva er sjansen for at jeg ikke kommer meg inn på andre året? Rådgiveren min sa at de aller fleste kom inn igjen, men betyr det at det er noen som _ikke_ gjør det også? :/

[mushi]

Hvis det er en offentlig skole kan du havne på venteliste hvis du har stryket noen fag og/eller har mye fravær.

[Thewiz]

Hvis det er en offentlig skole kan du havne på venteliste hvis du har stryket noen fag og/eller har mye fravær.

9042918[/snapback]

 

Det er en offentlig skole ja, men jeg har ikke strøket i noen fag. Har bare 4'ere og 5'ere.

[mushi]

Hehe. Du er nok trygg Når jeg kom inn med merittene mine skulle du vært båret inn i gullstol

[DNA]

Du kan bytte til 3. vaget ditt/stille deg på venteliste første skoledag Har selv bytta mye mellom vidregående skoler. Stikk til rådgiver så hjelper han deg Du kan bytte skole helt til midten av oktober tror jeg det var.

9042668[/snapback]

Takk for svar, håper jeg kan bytte

 

Men det KAN jo hende at det er 65 stk som velger å ikke begynne på skolen de kom inn på og heller tar noe annet de kom inn på.

 

Lå på 3.7 i snitt med 0 dager fravær og snittet på skolen var vel ivertfal 4,3 hvis ikke litt mer =/

[Firesky]

Er litt smådeppa for tiden, det er mange ting som har forandret seg de siste par ukene.

Skolen er slutt, de fleste vennene mine var på skolen, de er alle spredd over alt, noen skal i militæret og blir spredd enda lengre vekk, jeg sitter bare her å råtner for meg selv.

Noe annet som også har skjedd var at jeg trodde jeg begynte å få orden på det sosiale og at jeg skulle være litt mer frempå, men det er det samme enda, slik det har hvert i alle år.

Jeg begynte på lærlingjobben mandag forrige uke, og der er det selvfølgelig masse nye folk, og der sitter jeg å holder helt kjeft, klarer ikke å presse ut et jævla ord, bare akuratt det jeg må.

Jeg begynner å stamme og stokke på ordene når det er på det verste, og førsteinntrykket gikk mest sansynlig rett i dass.

Denne uka kom en annen dude tilbake etter ferie, han jeg sannsynligvis skal være mest rundt med under opplæringstiden, Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal orke å være med han.

I går sendte han meg rundt til å gjøre alle drittjobbene og gir blanke i å lære meg ting så jeg kan gjøre noe fornuftig.

I dag fikk han beskjed av han andre teknikeren som er der at en dag senere i uka måtte han være med meg hele dagen siden han andre blir vekk, og han svarer som der skulle være verdens kjedeligste dag i vente.

Jo takk liksom, er jeg virkelig så jævlig å ha med å gjøre?

 

Noe annet som har skjedd er at jeg er dritt forbanna lei av kjerringa til fatteren, etter han gifta seg og flytta inn hos hu så har jeg nesten ikke hvert der, men nå sitter jeg å rett og slett vurderer om jeg skal bryte kontakten helt, jeg takler ikke det mennesket, hu er kanskje grei på sin måte, men i mine øyner er hun lagt fra grei.

De gangene jeg er der behander hun meg forskjellig fra de andre som er der, da er det plutselig godterier på bordet og jeg trenger ikke være nøye på å sette tallerkenene i vaskemaskinen etter middagen osv, jeg blir behandlet 'bedre'.

Jeg hater det, mange ville kanskje syntes det er okay, men det er helt jævli, det er ikke noe mer spesielt med meg, jeg vil ikke bli behandlet slik.

Jeg prøver å si det til dem, men det hjelper fint lite.

jeg kunne fortsatt å skrive om hvor mye jeg irriterer meg over hu og andre ting som plager meg ved henne, men jeg gir meg her.

At jeg irriterer meg over det mennesket er en ting, men det som er trist er at jeg mister kontakten med fatteren, og han forstår ikke at det er pga henne.

 

Dette er bagateller forhold til andre, men når alt skjer sammtidig (i tillegg til noen andre ting jeg ikke gidder å skrive) så blir det ganske slitsomt, uansett godt å få blåst det ut :=)

[Geir M]

Har jeg egentlig noe å gjøre på idrettslinjen hvis jeg bryr meg om kosthold og trening men ikke driver med noen speisel idrett selv?

Kroppsbygging er jo en idrett.

[Lmthaman]

Er litt smådeppa for tiden, det er mange ting som har forandret seg de siste par ukene.

Skolen er slutt, de fleste vennene mine var på skolen, de er alle spredd over alt, noen skal i militæret og blir spredd enda lengre vekk, jeg sitter bare her å råtner for meg selv.

Noe annet som også har skjedd var at jeg trodde jeg begynte å få orden på det sosiale og at jeg skulle være litt mer frempå, men det er det samme enda, slik det har hvert i alle år.

Jeg begynte på lærlingjobben mandag forrige uke, og der er det selvfølgelig masse nye folk, og der sitter jeg å holder helt kjeft, klarer ikke å presse ut et jævla ord, bare akuratt det jeg må.

Jeg begynner å stamme og stokke på ordene når det er på det verste, og førsteinntrykket gikk mest sansynlig rett i dass.

Denne uka kom en annen dude tilbake etter ferie, han jeg sannsynligvis skal være mest rundt med under opplæringstiden, Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal orke å være med han.

I går sendte han meg rundt til å gjøre alle drittjobbene og gir blanke i å lære meg ting så jeg kan gjøre noe fornuftig.

I dag fikk han beskjed av han andre teknikeren som er der at en dag senere i uka måtte han være med meg hele dagen siden han andre blir vekk, og han svarer som der skulle være verdens kjedeligste dag i vente.

Jo takk liksom, er jeg virkelig så jævlig å ha med å gjøre?

 

 

9046212[/snapback]

 

 

kjenner meg igjen. hadde samme følelsen i starten sjøl. plutslig har det gått 2-3 månder me dritt jobber som egentlig ikke er dritt jobber, du har heller lært mye.

ting du kanskje ikke merker me en gang er at du finner ut hvor forskjellige ting er mens du gjør dritt jobbene

[Niqābninja]

Jeg er så lei av meg sjøl at det er helt jævlig.

Lite praktisk å være ens egen værste fiende.

[Varen]

Heisann. Jeg har vært ganske nedfor i en god del år, som startet på barneskolen. Jeg ble vel etter hvert ganske innesluttet og lite sosial. Det er ikke slik at jeg er lei meg, men jeg er nesten aldri glad, og har det aldri spesielt gøy. også er jeg vel egentlig ikek spesielt god med å være sosial og prate med folk og slik, siden det gjør meg utilpass. For noen måneder siden tenkte jeg at jeg skulle prøve å gjøre noe for å få det bedre. Jeg har hørt at fysisk aktivitet skulle føre til bedre psykisk helse, så jeg begynte å gå eller jogge hver dag og litt sånt, men jeg føler ikke at fysikken min blir noe bedre. Jeg er like slapp og ikke noe mer glad. Noen ganger kan det være ganske deprimerende, siden jeg ikke får til å gjøre noen ting. jeg går ikke på skole og jobber ikke, fordi jeg vanligvis ikke greier mer etter noen uker/måneder med slikt.

Jeg lurer vel egentlig litt på om det er noen tips for at jeg kan bli noe bedre. Jeg føler at jeg bare har levd halvparten av de 19 årene jeg har levd, så det hadde vært greit å ikke kaste bort så mye mer av livet mitt på å være ubrukelig.