Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

mora de tvinger deg med? sånn som du sa til meg en gang (tror det var deg), bare lås deg inn på rommet ditt og nekt. det virka på meg selv om det tok noen timer - det var verdt det

 

ja, jeg prøver det, men det er som du sier: ikke lett

når han går forbi meg når jeg sitter her foran pc'en så ser han stygt på meg og så fort jeg snur ansiktet mitt mot han så ser han fort bort lol

han tror ikke at jeg ser han når han går forbi ;p

 

jaja, han har iallfall klart å få meg deppa :woot:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det var definitivt meg ja :D

Hehe, tror det må prøves.... Heller noen timer med brøling, enn 2 uker med han ^^

 

edit: Forresten, når du prøver å snakke med han, og han ikke vil, så finn på noe sarkastisk.. Det fungerer ALLTID med moren min.. Hvis hun plager meg med et spørsmål, så vær sarkastisk.. På den måten, er man ikke offansiv eller frekk, man vinner bare :tease:

Endret av Wubbable
Lenke til kommentar
faren min er dritsur på meg og vil ikke snakke med meg omtrent og jeg har ikke peiling på hvorfor han er sur på meg....

har lagt merke til at han blir sur på meg så og si uansett hva jeg gjør :(

9001082[/snapback]

Mammaen og stefaren min er på samme måte. Uansett hva jeg gjør er det gærnt. :roll:

Tror ikke de liker meg, rett og slett :shrug:

Lenke til kommentar
faren min er dritsur på meg og vil ikke snakke med meg omtrent og jeg har ikke peiling på hvorfor han er sur på meg....

har lagt merke til at han blir sur på meg så og si uansett hva jeg gjør :(

9001082[/snapback]

Mammaen og stefaren min er på samme måte. Uansett hva jeg gjør er det gærnt. :roll:

Tror ikke de liker meg, rett og slett :shrug:

9003247[/snapback]

Jeg fikk 5,5 i snitt til jul, og viste karakterene til faren min. ( som bor i stavanger, mens jeg bor i Kvinesdal. ) Og faren min klagde på den 4'ern i heimkunskap, fy faen.

Lenke til kommentar
Herregud som jeg har ødelagt mellom meg og ei venninne. Jeg hater personen jeg blir når jeg får følelser for ei jente=(

8997217[/snapback]

You told her, didn't you?

 

Edit: Hvis man får følelser for ei jente som du har hatt et nært bekjentskap med lenge, forteller du henne det aldri, aldri sier jeg.

Endret av Okstad
Lenke til kommentar
Herregud som jeg har ødelagt mellom meg og ei venninne. Jeg hater personen jeg blir når jeg får følelser for ei jente=(

8997217[/snapback]

You told her, didn't you?

 

Edit: Hvis man får følelser for ei jente som du har hatt et nært bekjentskap med lenge, forteller du henne det aldri, aldri sier jeg.

9004051[/snapback]

Som nevnt på forrige side så funka det for meg. Det ble ikke noe av, men ingenting ble ødelagt heller - kanskje forbedra faktisk. Jeg ble ihvertfall enormt letta av å bare få det ut, dessuten virker det som jeg begynner å komme over ting her nå enda det bare er et par dager siden.

 

edit

Det er sikkert bare fordi jeg har flaks (eller hell-i-uhell rettere sagt) :thumbup:

Endret av Mokey
Lenke til kommentar
Gjest Gjest_taper_*

Kan ikke huske sist gang jeg hadde det gøy. må vel være i syden for 3 år siden eller noe....

 

Kjeder meg så vanvittig mye at det begynner å gå meg på nervene. Vanker i en gjeng med masse kjekke folk som jeg er veldig glad i, men problemt er at det aldri er noe å finne på. Det skal også sies at folkene jeg kjenner, inkludert meg selv, ikke er de første folk ringer til for å få med på fest for å si det sånn.

 

Det eneste jeg har gjort omtrent hver dag di 3 siste årene er:

 

1. skole eller jobb

 

2. Trening

 

3. Film eller dataspill med venner.

 

Begynner å bli kraftig lei dette mønsteret nå.

Lenke til kommentar
Hva gjør man når man hater noen, men blir på en måte tvunget til å være med dem, fordi man blir tvunget med på ferie til plassen, og vedkommede tror jeg liker å være med han så godt...

 

Snakker om søskenbarnet mitt :(

Hater å være med han, fordi han tvinger meg med på alt som interesserer han, og når jeg foreslår noe, er det dumt og kjedelig... Han sitter også å mobber meg for hvorfor jeg er så sjenert og sånn..

 

Og når jeg er med han, så spørr han KONSTANT spørsmål... Alltid spørsmål på spørsmål på spørsmål...

 

Han har TOTALT motsatt interesser av meg, han er liksom det totalt motsatte av hva jeg er...

Kan heller aldri diskutere noe med han, siden alt jeg sier høres feil ut...

 

Hva skal jeg gjøre??

Blir så deprimert av dette :(

Føler at det bare er et spørsmål om tid før jeg tar selvmord.

8997100[/snapback]

 

Føler med deg. Befinner meg i en lignende situasjon. Hele familien kjenner en annen familie som bor på østlandet (selv bor vi på vestlandet) og disse pleier vi å treffe hver sommer. Har kjent dem siden jeg var 4 år gammel. Altså ganske lenge... Den ene jenta i familien er et år eldre enn meg. Vi delte mange interesser før og hadde alltid noe å finne på/prate om når vi traff hverandre. Nå er det anderledes. Vi har mindre til felles og mindre å prate om... Hun forstår bl.a ikke hvorfor jeg liker den musikken jeg liker og har kommentert dette ofte. Det irriterer meg. Hennes yngre søster som skal begynne i sjette klasse på barneskolen til høsten er også med oss og hun kommenterer musikken min likeså... Hun vil dessuten være med oss hele tiden, for hun er så begeistra for oss... Jeg har ikke gått på skole i år og siden jeg og hun eldste ikke deler så mange interesser heller har vi i det hele tatt ikke så mye å snakke om... Jeg har lysst til å droppe besøket, men pappa ble selvsagt sur da jeg nevnte det... "Dere har jo alltid pleid å ha det så greit sammen," sa han. Forstår tydeligvis ikke at ting forandrer seg... Han ble irritert for at jeg ikke ville bli med, men skjønte jo at han ikke kan tvinge meg med, ettersom jeg snart er 19 år... Er alikevel sur ift. dette...

 

Jeg blir jo ikke mobba fordi jeg er sjenert (hvilket er idiotisk), slik som du blir... Det er vel bare meg, antar jeg... Har ikke tiltak til så mye som før + at jeg hater å bli kritisert bare fordi jeg har anderledes interesser og en stil som er forskjellig fra deres egen...

 

Men nok om det: I dag fikk jeg vite at jeg ikke kom inn på skolen jeg søkte på for andre året på rad. Hadde på en måte tenkt å ikke gå på skole, men heller finne en alternativ løsning... Alikevel ble jeg jævlig skuffa, og det egentlig bare fordi jeg er forelska i en fyr som går der... :cry: Har pint meg gjennom to år nå. Har ikke klart å få fyren ut av huet! Helvete! Ting suger for tida... Jeg skulle vært modigere og gjort noe tidligere. Hvem vet, kanskje hadde det talt til min fordel? Det føles som om hele min verden faller sammen... Du er ikke den eneste som tenker på selvmord akkurat nå... :(

Lenke til kommentar
*snip*

9017735[/snapback]

Ikke bli så deprimert at du tenker på selvmord og sånt pga. at du ikke kommer inn på en skole. Trist å høre, men om hovedgrunnen til at du vil begynne på den skolen er en forelskelse er det kanskje ikke verdt å gå på den skolen. Fyren kan du jo få kontakt med utenom skolen óg.

 

Etter det du skriver tror jeg du ville hatt godt av å gå et år på en folkehøgskole. Vil egentlig anbefale alle et år på en folkehøgskole, men det virker spesielt som om du kunne trengt det nå..

 

Mennesker kommer og mennesker går. Synes ikke du skal deppe for mye over denne personen du har vært forelska i så lenge. Å sitte og tenke på selvmord er ihvertfall ingen god løsning ;)

Lenke til kommentar
snipp

9017735[/snapback]

Jeg kom inn på første valget sist år, noe som var den verste feilen i hele mitt liv... Derfor søkte jeg medier og kommunikasjon som første nå, og kom inn...

 

Men i min situasjon nå, så er det en del av meg som vil ødelegge alt så mye som mulig, slik at jeg "har en grunn" til å ta selvmord, slik at jeg er deprimert nok til å ikke ombestemme meg...

Så egentlig, så er jeg ikke så sykt begeistret for å komme inn...

Lenke til kommentar

Hvis jeg holder ut så lenge da... Går konstant å tenker på alt som har skjedd, og alt som kommer til å skje :(

 

Er jo perioder når jeg er glad, men det virker som når jeg er glad, så bygger depresjonen seg opp, for så å bli sluppet som en bombe ned på meg...

 

Et eksempel: Jeg såg på how i met your mother, og skulle opp trappa for å hente noe å drikke, og jeg tenker som vanlig når jeg ikke har noe å gjøre... Så stopper jeg opp midt i trappa, og blir så deprimert... Husker ikke av hva det var though.

Lenke til kommentar
Gjest I'm_a_guest

Life sucks, then you die ..

Deilig å se at jenta du liker veldig godt ser ut til å prøve seg på din aller beste venn..

Uker med håp braste sammen på et blunk.. Well well, that's life :|

Lenke til kommentar

Denne tråden er ikke et sted for å hakke ned på andres problemer. Har dere ikke noe konstruktivt å si eller har noe på hjertet, så kan dere droppe denne tråden i det hele tatt.

 

Ett innlegg er slettet.

 

Reaksjoner på moderering tas såklart på PM, ikke i tråden.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...