lain Skrevet 1. juli 2007 Del Skrevet 1. juli 2007 Finn ut om det er noe som skjer innen rekkevidden du kan reise, konserter, reiser, alt mulig dill som småting som klatring/kurs, paintball, fotballtrening for amatører osv osv. Bare prøv å finn på noe gøy du ikke driver med til daglig, noe du kan glede deg til når du legger deg, og noe du ser frem til å våkne til om morran. Lenke til kommentar
Helpsomer Skrevet 1. juli 2007 Del Skrevet 1. juli 2007 Er greie tilbud her jeg bor, men har litt sosial angst, og har fordommer mot veldig mange mennesker. Nei, eneste jeg kommer på som kan friste litt er å lage en ny type milkshake hver dag. Så kan jeg gå til butikken. Det blir akkurat nok. Håper bare jeg klarer dette Lenke til kommentar
Bruktbilen Skrevet 1. juli 2007 Del Skrevet 1. juli 2007 Styrer ikke med noe for tiden, synes selv det er artig å dra rundt i butikker og se på ting som fatter min interesse, men orker selvsagt ikke kjøpe noe, siden det koster så mye penger, men å se er gratis Fant akkurat at jeg drev med "shopping", uten å faktisk ehmm kjøpe noe... Lenke til kommentar
Mokey Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Om 3 uker drar jeg i militæret og jeg har i det siste gått på veggene grunnet et lite dilemma her. Jeg er nemlig enormt keen på ei dame, men hu skulle dra på 2 ukers ferie fra i morgen (dvs mandag) og jeg ville dermed fått enormt dårlig tid på meg til å hale hu i land før jeg skal inn. Vi har god kontakt og alt det der, og jeg spurte henne i dag om det var greit at jeg stakk oppom siden jeg kjedet meg så fælt (noe som ikke var min hensikt, jeg ville nemlig bare legge fram mine følelser face2face). Hu avslo pga dårlig tid, hu skulle nemlig dra i dag, og først måtte hu pakke osv. Jeg fortalte det dermed som det var, at jeg var forelska i henne og at det egentlig var derfor jeg ville komme oppom, på sms. 7,5 timer (år?) går uten en lyd, så plutselig får jeg den i trynet at hu ikke har følelser for meg utover vennskap, fremdeles på sms. Jaja. Jeg har tenkt på henne konstant i ukevis nå, jeg sliter med å sovne om nettene og om dagen får jeg bokstavelig talt vondt i magen av å tenkte på hvor pyse jeg er som aldri tør å fortelle henne hva jeg føler. Jeg har faktisk aldri følt så sterkt for noen jente tidligere og akkurat nå virker det fjernt å innbille seg at jeg kan føle det for noen andre senere. Nå skriver jeg dette som terapi, men foreløpig synes jeg ikke det går bedre av den grunn. Heldigvis har jeg en umennesklig evne til å komme over tunge ting så det går nok fort over. Jeg er uerfaren med damer og egentlig veldig sjenert, så sånn sett er det en liten seier for meg at jeg i det hele tatt tør å si alt rett ut (som jeg skrev til henne etterpå: det ville vært verre om sjansen skulle glippe fordi jeg ikke turte). Jeg har vært laaangt nede i dag, og jeg begynner samtidig å tenkte på andre ting... jeg strøk nylig på lappen for andre gang... gikk nettopp ut av vgs med mye dårligere karakterer enn jeg er i stand til. Men dette er egentlig ting jeg har deppa ferdig over. Det jeg stusser på nå er hvordan det går med vårt fremtidige vennskapsforhold. Denne jenta er absolutt helt fantastisk, men jeg tror at med litt jobbing går det ganske så greit å opprettholde et vennskapsforhold. Jeg håper det er realistisk å tro på noe slikt, og jeg antar hu har den samme innstillingen, hu har tatt intiativ til melding (løst prat ala "hva driver du med nå da?" akkurat som tidligere). Så dette var min første gang til å bli direkte avvist. Et beklagelig utfall nå da jeg endelig tok mot til meg. Det svir enormt, nå gråter jeg faktisk, for første gang på flere år. Håper det går fort over. Lenke til kommentar
rublings Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Dette går nok over skal du se.. Du har nok hatt en "storm-forelskelse", som det heter. Du får nok noen sånne i ditt liv, men har det virkelig ikke skjedd noe positivt? Man blir jo selvsagt deppa om drømmejenta avslår deg, men sånt skjer med alle.. Ditt kom kanskje bare på et litt verre tidspunkt. Sikkert ikke så veldig mye trøst i dette, men det går over.. Gi det litt tid Lenke til kommentar
Mokey Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 (endret) Det er egentlig ikke helt første gang, men ettersom jeg aldri har turt å åpne meg tidligere har jeg heller aldri blitt direkte avvist. Men jeg har vel strengt tatt heller aldri vært like tiltrukket av noen. Nå var jeg forøvrig interessert i en jente for en stund siden, men jeg turde aldri å gå videre med det. Etterhvert innså jeg at vi passet neppe noe særlig sammen heller. I dag er hu ei god venninne uten at det på noen måte er problematisk for min del, og jeg er egentlig glad jeg ikke forsøkte å gjøre noe mer ut av det, for hu kan virkelig prestere å fyre seg opp for overhodet ingenting. edit Jeg er ikke helt sikker på hva som ligger i begrepet "stormforelskelse", men jeg har tenkt meg at det er en forelskelse som inntrer brått, tar brått slutt og er veldig intens. Dette er strengt tatt ikke det. Jeg har vært interessert så lenge jeg har kjent henne, og jeg har også vært forelsket ganske lenge. Denne har eskalert i det siste, særlig de siste to ukene. Forelskelsen har vært der sikkert siden rundt påske uten at jeg har turt å ta det opp direkte før nå. Endret 2. juli 2007 av Mokey Lenke til kommentar
rublings Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Det jeg mente med stormforelskelse er en forelskelse som er kraftig, og som intrer brått, og varer en stund. Ikke så viktig. Du fant iallefall ut at du ikke hadde sjans, og jenta vil jo fortsatt være venninen din, så sånn sett har du ikke tapt noe på det. Tvert imot, så har du fått en bekreftelse på at ingenting kommer til å skje. Det er bedre det, enn å gå i mange år og tenke på hva som kunne skjedd Lenke til kommentar
Mokey Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Nett so Sikkert lettere å legge det bak seg på denne måten. Alt som ikke dreper gjør deg som kjent sterkere, og dessuten kan jeg ikke forestille meg noe bedre kompliment å gi henne, så situasjonen er jo absolutt ikke utelukkende negativ. Lenke til kommentar
Olum Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Jeg er veldig trist nå. Fikk vite at jeg ikke kan være på Metallica-konserten fordi jeg er bortreist. Pappa er ikke den kuleste karen her i gården nå. Lenke til kommentar
Vannfrisk Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Uff, hva er det med damer? Ene dagen viser de stor interresse for deg, mens neste dag vil de nesten ikke prate med deg... 8965128[/snapback] Det er akkurat det samme med gutter. Umulig å forstå seg på sånt... Er greie tilbud her jeg bor, men har litt sosial angst, og har fordommer mot veldig mange mennesker. Nei, eneste jeg kommer på som kan friste litt er å lage en ny type milkshake hver dag. Så kan jeg gå til butikken. Det blir akkurat nok. Håper bare jeg klarer dette 8984293[/snapback] Uff, skjønner hva du mener. Lite å finne på enkelte dager. Mange ganger kan jeg gå en eller flere dager uten å ane hva jeg skal gjøre, mens neste dag oversvømmes jeg av tilbud. Litt rart det der. Nå har jeg skaffet meg noen bøker så kan jeg ligge på verandaen i sola og lese. Koselig det da. Hva er det største problemet? At du vil finne på noe med folk, eller at du er lei av å sitte hjemme? Husk å poste milkshakeoppskriftene dine i milkshaketråden Lenke til kommentar
Helpsomer Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Hva er det største problemet? At du vil finne på noe med folk, eller at du er lei av å sitte hjemme? Det største problemet er at det er FERIE. Ferie er en tid man skal slappe av, ha det godt osv. Men her sitter jeg, og gjør ting jeg ville gjort til vanlig. Jeg får ikke til å gjøre noe. Klarer ikke å kose meg alene. Satt å så på noe jeg kunne kjøpe meg, men er redd for å bruke av pengene jeg har spart opp. Men nå går jeg bort til butikken. Skal se i milkshaketråden om det var noen gode ideer der. Kanskje dette blir koselig i sommervarmen Lenke til kommentar
Vannfrisk Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Jeg gjør også stortsett bare ting jeg ville gjort til vanlig. Det blir nok kjedelig i lengden, for nå har jeg en mnd som jeg ikke har noe jeg skal gjøre i. Det jeg gjør mest nå for tiden, bortsett fra å sitte hjemme er å gå tur. Gleder meg egentlig litt til at skolen skal starte. Lenke til kommentar
Helpsomer Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 En uke ferie og du gleder deg til skolen! Haha. Nei, kan ikke si jeg er med deg der. Men det er virkelig greit med skole, for der har man alle folka. Veldig kos å gå tur. Bare å vente til folka kommer hjem, så er jo det noe en kan gjøre. Æsj, enda en innedag, selv i godværet. Men hey, fikk laga milkshake Blir sikkert ikke såå ille. Må prøve å gjøre det beste ut av dette :/ Lenke til kommentar
Vannfrisk Skrevet 2. juli 2007 Del Skrevet 2. juli 2007 Hehe, nei. Jeg har hatt over tre uker med ferie nå. Det er litt kjedelig når folk er bortreist og sånt, men som du sier, man må vel prøve å gjøre det beste ut av det. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 3. juli 2007 Del Skrevet 3. juli 2007 Hva gjør man når man hater noen, men blir på en måte tvunget til å være med dem, fordi man blir tvunget med på ferie til plassen, og vedkommede tror jeg liker å være med han så godt... Snakker om søskenbarnet mitt Hater å være med han, fordi han tvinger meg med på alt som interesserer han, og når jeg foreslår noe, er det dumt og kjedelig... Han sitter også å mobber meg for hvorfor jeg er så sjenert og sånn.. Og når jeg er med han, så spørr han KONSTANT spørsmål... Alltid spørsmål på spørsmål på spørsmål... Han har TOTALT motsatt interesser av meg, han er liksom det totalt motsatte av hva jeg er... Kan heller aldri diskutere noe med han, siden alt jeg sier høres feil ut... Hva skal jeg gjøre?? Blir så deprimert av dette Føler at det bare er et spørsmål om tid før jeg tar selvmord. Lenke til kommentar
TeggY Skrevet 3. juli 2007 Del Skrevet 3. juli 2007 Herregud som jeg har ødelagt mellom meg og ei venninne. Jeg hater personen jeg blir når jeg får følelser for ei jente=( Lenke til kommentar
spøkelset Skrevet 3. juli 2007 Del Skrevet 3. juli 2007 Hva gjør man når man hater noen, men blir på en måte tvunget til å være med dem, fordi man blir tvunget med på ferie til plassen, og vedkommede tror jeg liker å være med han så godt... Snakker om søskenbarnet mitt Hater å være med han, fordi han tvinger meg med på alt som interesserer han, og når jeg foreslår noe, er det dumt og kjedelig... Han sitter også å mobber meg for hvorfor jeg er så sjenert og sånn.. Og når jeg er med han, så spørr han KONSTANT spørsmål... Alltid spørsmål på spørsmål på spørsmål... Han har TOTALT motsatt interesser av meg, han er liksom det totalt motsatte av hva jeg er... Kan heller aldri diskutere noe med han, siden alt jeg sier høres feil ut... Hva skal jeg gjøre?? Blir så deprimert av dette Føler at det bare er et spørsmål om tid før jeg tar selvmord. 8997100[/snapback] Sette deg i respekt mann! Lenke til kommentar
Thewiz Skrevet 3. juli 2007 Del Skrevet 3. juli 2007 Jeg gjør også stortsett bare ting jeg ville gjort til vanlig. Det blir nok kjedelig i lengden, for nå har jeg en mnd som jeg ikke har noe jeg skal gjøre i. Det jeg gjør mest nå for tiden, bortsett fra å sitte hjemme er å gå tur. Gleder meg egentlig litt til at skolen skal starte. 8988763[/snapback] Egentlig helt enig med deg. Bedre å gå på skolen enn å bare sulle hjemme uten å ha en dritt å gjøre. :/ Lenke til kommentar
Anynom_Bruker_123 Skrevet 4. juli 2007 Del Skrevet 4. juli 2007 wubbable bare fortell at du er lei av ham. drit i hva som kommer til å skje med deg da. foreldrene dine (eller søskenbarnet ditt), eller kanskje alle, må få vite at du egentlig rett og slett er lei av ham eller noe sånt... faren min er dritsur på meg og vil ikke snakke med meg omtrent og jeg har ikke peiling på hvorfor han er sur på meg.... har lagt merke til at han blir sur på meg så og si uansett hva jeg gjør Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 4. juli 2007 Del Skrevet 4. juli 2007 (endret) Hva alle syns driter jeg egentlig i... Alle slektningene mine bor i suldal, jeg bor i stavanger, så hva de syns bryr meg null... Problemet er at moren min tvinger meg med inn.... Forresten, tenkte akkurat på at en venn spurte om jeg ville være med på en lang sykkeltur som varte i noen dager... Hadde iallefall blitt evig mye bedre enn å være med søskenbarnet mitt ^^ og anynom: Spør han om hvorfor han er sur... Vet det kan være veldig vanskelig, men han må jo svare deg.. Endret 4. juli 2007 av Wubbable Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg