Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Strengt tatt burde jeg vel ikke være her nå, eller poste noe, men skitt au.

 

Endelig ferdig med 1. operasjon og er endelig på beina og vel så det. Faktisk savner jeg sykehustilværelsen litt, spesielt sykepleierene. Hyggelige folk, spesielt fysioterapauten som jeg en gang gikk helt i enden av gangen (godt stykke og det var lengderekord etter operasjonen) uten å merke det, fordi vi gikk og snakket og faktisk hadde en god samtale om noe helt annet enn operasjon, sykdom o.l. Men altså, fysisk sett er det hele en svært bra. Legeteamet som var innom på legevisit av en de siste dagene kommenterte at de bare måtte se om det faktisk sto så bra til som papirene tilsa.

 

Dog, det var det fysiske. Den mentale biten er noe helt annet. En ting har jeg lært av det her, man kødder ikke med endringer i kroppen. En av kirurgene (utrolig koselig kvinne forøvrig) spurte ved en anledning om jeg hadde hatt noen mentale nedturer enda, noe jeg (dessverre) ikke kunne si å ha hatt. Greit nok, det var jo sant, men alikevel, det gikk vel ikke mer enn en dag før jeg møtte den berømte veggen for en kort stund. Vel, en av sykepleierne påpekte at jeg burde huske på og tenke på dagen idag når de mindre gode dagene kom i forbindelse med det her. Det var vel den mest herlig dagen jeg har hatt på lang tid. Spiste godt, tok initiativ til å gå litt rundt i gangene (med sykepleier) og i det heltatt, livet var ikke ille på tross av en svært alvorlig operasjon (noe jeg vel ikke helt har innsett). Men altså, jeg ble ganske overrasket over hennes (sykepleieren) ordbruk. Det var altså ikke snakk om hvis de dagene kom, det var når og det var et nærmest bastant uttrykk sagt med en trist og nedtrykt tone. Det var som om hun dønn seriøst mente at du kunne være hvem som helst og veggen kom uannsett, men selvsagt uten å si det direkte og det var vel ganske vagt for ikke å ødelegge dagen. Veggen, ja den kom som sagt. Stille satt jeg og gråt en kveld i senga. Det er vel sånn cirka nærmere 9 år siden sist, og det var direkte pyton. "Alene" (hadde en eldre herremann som nabo) satt jeg der og skulle ønske jeg hadde en eller annen person jeg virkelig kunne stole på akkurat der og da. H*n hadde ikke trengt å si en ting, bare det å holde rundt meg og være der hadde vært mer enn nok. Jeg tror ikke jeg har den personen i mitt liv, iallfall ikke i umiddelbar nærhet. Kanskje en ide å finne h*n til neste "runde".

 

Forløpig er det det siste møte med veggen. Akkurat nå går jeg rundt og frykter et mentalt sammenbrudd. Verst av alt er at det nytter ikke å snakke med noen rundt meg om det. Jeg har ikke forsøkt sånn veldig, men når det gjelder endringer i kroppen og det hele tviler jeg svært sterkt på at noen egentlig har noe å bidra med utover "jeg synes synd på deg", "du får ha god bedring" o.l. Bør vel i aller høyeste grad trekke i noen tråder på mandag. Har vært i kontakt med ei på barne og ungdomspsykiatrisk ved Rikshospitaltet tidligere angående det hele, riktignok noen år siden nå. Faller vel ikke under avdelingens aldersgruppe lengre, men jeg satser på at hun ser litt igjennom fingrene (en av legene på sykehuset antydet at hun ville gjøre det). Hun er iallfall god på det psykologisk og vel verdt et par timer med tog nå og da, og ikke minst, jeg veit ikke om noen andre jeg kan ta kontakt med. Vanlig psykolog er null verdt på dette området, noe jeg også har merket hittil. "Det er forferdelig at det skal være sånn" har han (psykologen) sagt, og det var alt. Ja, situasjonen er selvsagt helt forferdelig, men det hjelper meg fint lite å få konstantert noe jeg allerede veit.

 

Får vel ta en dag av gangen og se hva som skjer. Det er satt opp noen oppfølgingstimer om noen uker, og det blir forsåvidt noen milepæler. Jaja, bør vel legge meg. Søvn har ikke kommet gratis de siste dagene :hm:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_..._*
hvorfor det?

8926406[/snapback]

Det vil jeg ikke si. Hun er inne på forumet her sånn en gang i måneden eller noe sånt, mer enn nok til at jeg holder kjeft i hvert fall.

Men, jeg tror ikke egentlig at t hun kommer til å gjøre det. Og håper at hun ikke gjør det, tanken gjør meg kvalm. :no:

Nå skal jeg møte noen venner, så forsvinner. Ville bare sutre litt,

Lenke til kommentar

Karakterene jeg fikk i år...

"Ikke depp over slikt , lalalala" sier dere kanskje, men hey!

Feks min Mediefag-lærer sa; "Du får 5'er på vitnemålet", hva fikk jeg?

Jeg fikk 3...

Også var det så utrolig mange 2'ere at jeg nesten kastet opp på læreren og kastet stekepanner!

ALDRIG sett så mange 2'ere.

 

Og trynefaktor spiller så stor rolle, det er jeg levende bevis på.

Jeg er stille, høfflig og sjenert.

Det er 2 andre i klassen også, vi har samme fag.

Guess what, vi fikk NØYAKTIG samme karakterer, enda de er utrolig flinke o.O

Fraværet var tilogmed likt...

 

Hva skjer?

 

Kan ikke vente til jeg får WoW-gamecardet mitt i posten, skal spille bort hele sommeren...

Bli kjempetykk, ødelegge synet mitt enda mer

Lenke til kommentar

ahh, det suger! fikk bare 1 toer i år jeg. fikk faktisk 5 i muntlig engelsk (på vitnemålet) :S

 

uansett, nå er grunnskolen over og jeg har ingenting å deppe over. faen, tror jeg depper over det jeg :)

 

litt sånn ot egentlig, men blir litt deppa når jeg har problemer med jenter. det er ei jente som jeg enkelt kan forelske meg i, hu er av den typen jeg liker men jeg vet ikke hva jeg skal si til henne :(

Lenke til kommentar
møt opp til prøver så får du sikkert ikke 2ere.

8935127[/snapback]

 

Si det til natur og miljø læreren min. Ikke èn time i fravær, 2 i standpunkt. Neida, er teller prøvene alt.

 

Herregud, jeg er lei skolen nå. Ja, jeg har kansje slacka litt, men det er ingenting i motsetning til resten av klassen, alikvell fikk jeg "bare", firere i mediafagene. Insats kontra ressultat: Ikke fornøyd.

 

Morsomt med lærere som har 'gullbarn'

 

 

"ÅÅ, TORBJØRN! Du har jo journalistik som fordypning, det hjelper jo selvsagt på denne prøven i filmteknikk du leverte. Jada, jeg snakket med *læreren* slik at du får 5 i standpunkt".

 

LEI

 

Vi har hatt fordypningsprosjekt. 225t skal vi ha brukt på det! De andre i klassen som hadde animasjon, satt bare og spilte kort. Jeg og en venn jobbet blodhardt alle timene og hjemme. Jeg fikk 4, han fikk 5. Jentene fikk også 5, med sine produkt som var.. ekstremt dårlige. Stakatto, anyone?

 

Heh, prosjektet var delt i to, film og foto. Det sto på oppgavsarket at vi skulle brukte PS som ett sentralt verktøy. Bildene mine var PS'et en del, det fikk jeg trekk for. De var ikke "mediatekniske nok", til tross for at jeg brukte lamper, blitz, studio og alt det drittet der.

Lenke til kommentar
Gjest Guest

Jeg har ingen konkret historie å fortelle eller noe. Så jeg endte opp med å skrive en liste over ting jeg kan klage over.

 

Jeg har brukt 21% av livet mitt på WoW siden spillet kom ut.

Jeg angrer ikke.

Jeg har insomnia.

Jeg har sommerjobb som krever fysisk arbeid.

Jeg er ikke egnet fysisk.

Jeg kommer til å jobbe mye.

Jeg er spinkel.

Jeg har vondt i hodet.

Jeg har vondt i ryggen.

Jeg får ikke sett jenta jeg holder på med i sommer.

Jeg har fortsatt følelser for en annen jente.

Den jenta liker meg ikke.

Hun lyver om at hun liker meg.

Jeg er for god på å gjennomskue løgner.

Jeg er geek.

Jeg har ikke fått forventet karakter i en del fag på skolen dette året.

Karakterene mine er ikke dårlige nok til at jeg har en gyldig grunn til å klage over de. Så da klager jeg over at de ikke er dårlige nok i stedet.

Jeg har ikke sovet skikkelig siden 2005.

Jeg tenker for mye.

Jeg lar være å tenke for lite.

 

Men for å se det på den lyse siden har jeg jo noen fine ting også.

 

Jeg skal på metallica sammen med vennene mine.

Jeg skal hjem om 14 dager og game veldig intenst.

Jeg er ferdig for dagen.

Jeg har snart bursdag.

Jeg har en bok jeg skal lese.

Lenke til kommentar
Gjest Guest

Har 4.5 eller noe. Målet er 5. Jeg bare ble ambisiøs veldig sent på året og rakk ikke redde et par femmere. Går første året på allmen. Neste år har jeg ikke mindre enn 7 avsluttende fag. Jeg skal ha 6 i tre av dem. og 5 i resten.

 

Alle de tankene om skole og meg selv og at jeg ikke er bra nok har vel gjort meg litt deppa i det siste. Derfor jeg posta den lista her. Har ingen spesielle hendelser. Det er bare meg. Og ambisjonene mine. Og litt jenter.

Lenke til kommentar

Fikk 2 på oppgaven om diktanalyse i norsken på videregående :| Får lyst til å klage, men jeg "bommet" nok ganske groteskt på tolkningen, forstod ikke diktet så godt som jeg trodde når jeg fikk høre hvordan de andre tolket diktet. Man kan vel si at jeg overdrev saker og ting, men jeg begrunnet da det godt...

 

Ahh det er så kjipt å få 2, men får vel bare leve med det.

Lenke til kommentar

Jeg...

Jeg klarer ikke og gjøre noe annet en og sitte på ræva hele dagen hjemme alene, mens jeg synger etter musikk eller spiller WoW.

TOk meg selv i og TEGNE et WoW-gamecard i går...

(Venter på nytt i posten)

Det er ikke nødvendigvis pga at jeg er avhengig av WoW, men der er det ingen stygg familie eller depresjoner.

Der er det bare og joine "ingame-vennene" på questing og PVP.

 

Det er ting jeg har lyst til, men klarer ikke.

Hinderet er:

*Alene

*Møte noen kjente, jeg vil legge alt bak meg

*Må hjem igjen før eller siden

 

Gawd...?

Lenke til kommentar
Fikk 2 på oppgaven om diktanalyse i norsken på videregående :| Får lyst til å klage, men jeg "bommet" nok ganske groteskt på tolkningen, forstod ikke diktet så godt som jeg trodde når jeg fikk høre hvordan de andre tolket diktet. Man kan vel si at jeg overdrev saker og ting, men jeg begrunnet da det godt...

 

Ahh det er så kjipt å få 2, men får vel bare leve med det.

8941990[/snapback]

 

Diktanalyser er subjektive. Prøv å klag, det finnes vel strengt tatt ingen fasit?

Lenke til kommentar

Jauda, snittet mitt ble 3,7 om jeg regnet riktig. Hadde faktisk ventet nærmere 3,0 , men det skjedde ikke pga et par 3'ere reddet meg.

Vel, denne sommerferien kommer til å variere i kvalitet. Ikke gjøre en dritt (bokstavlig talt) denne og neste uke. Sitte på ræva og spille WoW eller sitte alene i sola som er pisskjedelig. Deretter sørlandet en uke eller to, for så å sitte her igjen en måned med avbrekk av en liten tur til Irland. Jauda, minimal sosial kontakt og selv om jeg bor 100 meter fra en relativt populær strand tør faen ikke ringern fra Notre Dame gå dit. Ihvertfall ikke alene ifare for å møte folk fra klassen. Jauda, fine t-skjorteskillet...

Og jeg blir sammenligna med den ene vennen min fordi han har klart å ta sertifikatet og kjøpt bil, noe jeg ikke har. For jeg klarer aldri fullføre noe, hverken sertifikatet eller motorsykkellappen... "han har det, da må jo du ha lyst".... Bæsj

Endret av chokke
Lenke til kommentar
Gjest member-101642
Jeg klarer ikke og gjøre noe annet en og sitte på ræva hele dagen hjemme alene,

8942525[/snapback]

 

Kjenner meg igjen der. Har sittet hjemme alene to uker i strekk. Har ikke gjort annet enn å surfe og spille Freecell. Festlig liv! :thumbup:

Lenke til kommentar
Fikk 2 på oppgaven om diktanalyse i norsken på videregående :| Får lyst til å klage, men jeg "bommet" nok ganske groteskt på tolkningen, forstod ikke diktet så godt som jeg trodde når jeg fikk høre hvordan de andre tolket diktet. Man kan vel si at jeg overdrev saker og ting, men jeg begrunnet da det godt...

 

Ahh det er så kjipt å få 2, men får vel bare leve med det.

8941990[/snapback]

 

Diktanalyser er subjektive. Prøv å klag, det finnes vel strengt tatt ingen fasit?

8942662[/snapback]

 

Muligheten for å stryke er der siden jeg bare fikk 2, så tar nok desverre ikke sjangsen på å stryke, får heller bare ha 2 der.

Lenke til kommentar
Gjest Deppa,

Har ingen ordentlige venner og sitter bare inne forand pc hvis jeg ikke er å trener.

 

Livet var jo helt greit før sommerferien; være på skolen -> slappe av forand tv eller pc -> trene -> slappe av litt forand pc eller tv og så sove.

 

Nå i ferien har jeg bare sittet her på forumet i flere timer hver dag og trent.

Er så forferdelig kjedelig og deprimerende. Klarer å være sammen med andre mennesker så har ikke noen sånn forbi, men jeg klarer rett og slett ikke ringe andre og spørre: "Hei, hva driver du med? Kan jeg kommer over en tur?", det er jeg rett og slett for redd for. Var ikke sånn før og var sosial før, men har alltid vært litt redd for å ringe til andre så andre har heller tingt til meg.

 

Nå tror alle jeg er en som ikke er sosial og jeg elsker å være usosial og jeg har også innbilt meg dette over tid, men det sluttet rett og slett nå i sommeren.

 

Alt i hverdagen utenom trening er bare så forferdelig kjedeligig.

 

Nå begynner jeg jo snart på VGS, men er redd for at jeg kommer til å bli forferdelig usosial der og, jenter jeg kjenner tørr jeg ikke en gang snakke med hvis de ikke snakker med meg.

 

Jeg har også utrolig dårlig selvtillit og den gir seg aldri. Kan bruke 100 år om morningen bare for å få noen hårstrå til å stå perfekt og jeg kan stå i speilet lenge bare for å se på meg selv og hvor stygg jeg synes jeg selv er noen ganger.

 

Tror jeg faktisk har null venner nå siden "vennene" jeg pratet mye med i friminuttet vil jeg ikke ha kontakt med lenger siden jeg ikke kommer til å gå på samme skole som dem. Har bare en som jeg holder kontakten med som er veldig usosial, men nå har han vist sluttet med pc spillingen og blitt sosial og vanker ute med venner noe jeg unner han. Pleier å spille CS med han nå i sommerferien, det er vel den eneste sosiale kontakten jeg får.

 

Broren min hadde også fest for 2 dager siden imens jeg satt innpå et rom og alle kom inn og hentet øll der hele tiden jeg satt jo selvfølgelig der og ikke sa en dritt og alle jentene så på at jeg spillte CS og spurte meg om mye rundt spillet, det er vel det nermeste jeg har kommet sosial kontakt med en fremmede jente.

 

Har begynt å høre på EMO musikk og begynner å bli litt EMO i hvordan jeg oppfører meg (ikke kutter meg selv osv, det ville jeg aldri gjort, men jeg depper litt mye utover kveldene når jeg ikke trener).

 

Det eneste morsomme som skjer i hverdagen min er når jeg går på tur med hunden min hver dag.

 

Jeg har egentlig fått et mye bedre utseende pga jeg klippet meg etter sommeren, begynte med solarium og begynte og trene, men jeg føler at jeg er den samme personen i hvordan jeg oppfører meg; no jeg ikke har noe imot. Men jeg får jo ikke noen venner sånn, gidder ikke å putte på noen "sosial maske" som var diskuter i tråden for at noen skal like meg, vil at andre skal like meg for den jeg er.

 

Jeg har heller aldri vært sammen med en jente eller kysset en jente i hele mitt liv og jeg vet bare om en jente som har vært forelsket i meg igjennom hele mitt liv, men jeg turte selvfølgelig ikke prøve meg på henne siden jeg trodde jeg kunne fått bedre på den tiden og jeg var shallow selv om hun var pen.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...