Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Everybody's Fool]

Hei. Jeg må først si at jeg pister som gjest fordi jeg ikke vil ha dette knyttet til min bruker. Til saken. Jeg er skikkelig deprimert i kveld. Alle har så store forventninger til meg. Tar alt forgitt. Men ingen aksepterer meg som jeg er. Jeg hater alt ved meg og mitt liv. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt på selvmord? Bare bli ferdig med det. Ingen vet at jeg tenker slik,men på innsiden vil jeg bare gi opp.

[Wubbable]

Hei. Jeg må først si at jeg pister som gjest fordi jeg ikke vil ha dette knyttet til min bruker. Til saken. Jeg er skikkelig deprimert i kveld. Alle har så store forventninger til meg. Tar alt forgitt. Men ingen aksepterer meg som jeg er. Jeg hater alt ved meg og mitt liv. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt på selvmord? Bare bli ferdig med det. Ingen vet at jeg tenker slik,men på innsiden vil jeg bare gi opp.

8900162[/snapback]

Hvorfor er du deprimert?

[mushi]

*snip*

8900162[/snapback]

Hvorfor er du deprimert?

8900284[/snapback]

Kan trygt si det kommer fra forventningspresset. Det bryter deg helt ned psykisk. Det eneste rådet jeg har til deg er å snakke med foreldrene dine. Funker ikke det, så flytt ut.

[Matias]

Forventningspress er farlig.

[Gjest Everybody's Fool]

Når alt virker håpløst begynner jeg å tenke på all dritten jeg har opplevd og opplever. For å starte på en endeløs historie så tar vi det fra da mamma og pappa var gift. Kaffekopper ble stadig slengt i veggen og det var ikke mangel på stygge ord. Alt dette måtte jeg høre på til alle døgnets tider. Min familie var bare en fasade. Så etter alles ønske skilte de seg. Når jeg var hos faren min i helgene ble jeg bare dumpet hos noen kjente,så han kunne drikke seg drita på byen. Hendte han tok meg med på kalde sykkelturer (i fylla) fra Ås og til Gardemoen. Husker ikke så mye fra dette egentlig. Men husker at jeg så de prøvde å drepe hverandre (var tre år gammel).

Så ble de gift igjen og det var tilbake til fasaden igjen. Søsteren min hadde det ikke lett. Hun ble stadig kjeftet ned for ingenting. Så en dag tok mamma henne med ut for å komme seg vekk litt. Jeg var alene med han. Han hadde drukket masse vin men likevel skulle han ha meg med på biltur. Jeg var ni-ti år gammel og gjorde som pappa sa.

Tror ikke jeg har vært så redd noen gang. Bare å se inn i de blanke,røde øynene. Å se en helt annen person enn man er vandt til.

Litt senere skilte de seg. Det var vært mange perioder med bråk og fyll. Men jeg kan nevne en jeg husker spesielt. Han hadde drukket som vanlig. Han fortalte meg mye som skremte livet av meg. Jeg var så bekymret. Så jeg gikk på do og tørket tårene,gikk ut igjen og helte ut vinen hans. Det var jeg som måtte ta vare på min egen far. Jeg er og var bekymret for han. Som om han skulle være mitt barn.

Utrolig hva som kan utløse disse tankene. Jeg bare blokker alt ute før det til slutt eksploderer.

 

Godt å få det ut...

[mushi]

Hvis det er noen rundt deg (venner, lærere, naboer) som har fått med seg dette, ville jeg tatt kontakt emd barnevernet. Da har du "bevis" på at noe galt har skjedd og de kan gjøre noe for å hjelpe deg. Det er ikke meningen at dere skal ha det så grusomt hjemme!

[Gjest Everybody's Fool]

Hvis det er noen rundt deg (venner, lærere, naboer) som har fått med seg dette, ville jeg tatt kontakt emd barnevernet. Da har du "bevis" på at noe galt har skjedd og de kan gjøre noe for å hjelpe deg. Det er ikke meningen at dere skal ha det så grusomt hjemme!

8901279[/snapback]

Jeg har det ikke grusomt hjemme. Jeg hadde det grusomt. Det meste er borte nå men jeg har fremdeles arr etter dette (altså i sinnet).

[DanielTL]

Når alt virker håpløst begynner jeg å tenke på all dritten jeg har opplevd og opplever. For å starte på en endeløs historie  så tar vi det fra da mamma og pappa var gift. Kaffekopper ble stadig slengt i veggen og det var ikke mangel på stygge ord. Alt dette måtte jeg høre på til alle døgnets tider. Min familie var bare en fasade. Så etter alles ønske skilte de seg. Når jeg var hos faren min i helgene ble jeg bare dumpet hos noen kjente,så han kunne drikke seg drita på byen. Hendte han tok meg med på kalde sykkelturer (i fylla) fra Ås og til Gardemoen. Husker ikke så mye fra dette egentlig. Men husker at jeg så de prøvde å drepe hverandre (var tre år gammel).

Så ble de gift igjen og det var tilbake til fasaden igjen. Søsteren min hadde det ikke lett. Hun ble stadig kjeftet ned for ingenting. Så en dag tok mamma henne med ut for å komme seg vekk litt. Jeg var alene med han. Han hadde drukket masse vin men likevel skulle han ha meg med på biltur. Jeg var ni-ti år gammel og gjorde som pappa sa.

Tror ikke jeg har vært så redd noen gang. Bare å se inn i de blanke,røde øynene. Å se en helt annen person enn man er vandt til.

Litt senere skilte de seg. Det var vært mange perioder med bråk og fyll. Men jeg kan nevne en jeg husker spesielt. Han hadde drukket som vanlig. Han fortalte meg mye som skremte livet av meg. Jeg var så bekymret. Så jeg gikk på do og tørket tårene,gikk ut igjen og helte ut vinen hans. Det var jeg som måtte ta vare på min egen far. Jeg er og var bekymret for han. Som om han skulle være mitt barn.

Utrolig hva som kan utløse disse tankene. Jeg bare blokker alt ute før det til slutt eksploderer.

 

Godt å få det ut...

8901217[/snapback]

Ville bare si noe ang. faren din...

Det er flott at du tar vare på faren din. Jeg vet alt for godt at alkohol kan drepe, og jeg kjenner meg godt igjen i din situasjon. Gjør alt som står i din makt for å holde deg unna. Bind ham til senga om du må, slå litt vett inn i skallen på han, og tving han til å slutte. Ikke bare for seg selv, men for deg og alle som er glad i han. Han skal ikke få lov å ta livet av seg på denne måten, og det skal du sørge for.

Ville bare si

[mushi]

Jeg kan ikke fatte at jeg gidder å sløse vekk tid og energi på å trene. Alt det gjør er å få meg til å hate kroppen min enda mer. Har nesten ikke klart å holde på maten idag, alt jeg klarer å tenke på er at jeg må ødelegge på en eller annen måte. Jeg tørr jo ikke si til noen jeg kjenner engang at jeg trener. Synes det er så utrolig flaut, for det er ikke mulig å se det på meg. Jeg er like ekkel og feit som alltid, ikke et hint av muskler ingenting. Vil bare kaste opp og skade meg etterpå. Jeg blir syk av å se på kroppen min, den er motbydelig.

Har vært å krangla med trygdekontoret igjen. De skal tvinge meg til å begynne å jobbe heltid etter sommeren. Alt jeg klarte å tenke på når jeg kjørte hjem var å hive bilen inn i nærmeste motkjørende kjøretøy og håpe på at jeg ble skadet for livet. Så jeg slipper unna alle menneskene. Jeg orker det ikke. Vil bare være ifred.

[DNA]

Mushi: Du har jo ikke trent så alt for lenge. For jenter tar det en stund får folk virkelig ser resultatene du har fått. Så lenge du ser at du har forandret det litt er det det eneste som teller og jeg er ganske sikker på at du ser litt forskjell.

 

Trening ødelegger det ikke, det er alt som heter røyk, alkohol, rusmiddler, dårlig kosthold osv som ødelegger deg.

 

Og du er langt ifra feit etter det jeg har sett i RPP.

 

Det er helt ok at du ikke tørr å si til noen andre at du trener, hvis du ikke har lyst til å fortelle det så ikke fortell det. Men kan love deg at det ikke er noe flaut når du først har sagt det. Folk vil tro at du har fått en bedre livsstil og vil akseptere det.

 

Lykke til med treningen! Jeg vet du kommer til å se store resultater etter litt lengere tid med trening.

[Bruktbilen]

Tida inne for muntlig eksamen, huff så nærvøs jeg er. Egentlig er jeg nervøs til alle slags framføringer, men jeg vet at denne kommer til å gå elendig. Får håpe jeg bare ikke stryker, jeg er så redd for spørsmålene jeg kan få. Politikk interesserer meg ikke overhode. Ahhhhh...

[Catkin]

Føler litt det samme som deg,Mushi. Hater kroppen min. Men har aldri kastet opp eller noe slikt. Spiseforstyrrelser fører ikke mye godt med seg uansett. Stygge tenner,pistrete hår,ødelagte organer osv osv. Det er ikke verdt det. Men jeg prøver å trene regelmessig og ha riktig kosthold.

Endret 21. juni 2007 av KittyCat

[spøkelset]

Jeg kan ikke fatte at jeg gidder å sløse vekk tid og energi på å trene. Alt det gjør er å få meg til å hate kroppen min enda mer. Har nesten ikke klart å holde på maten idag, alt jeg klarer å tenke på er at jeg må ødelegge på en eller annen måte. Jeg tørr jo ikke si til noen jeg kjenner engang at jeg trener. Synes det er så utrolig flaut, for det er ikke mulig å se det på meg. Jeg er like ekkel og feit som alltid, ikke et hint av muskler ingenting. Vil bare kaste opp og skade meg etterpå. Jeg blir syk av å se på kroppen min, den er motbydelig.

Har vært å krangla med trygdekontoret igjen. De skal tvinge meg til å begynne å jobbe heltid etter sommeren. Alt jeg klarte å tenke på når jeg kjørte hjem var å hive bilen inn i nærmeste motkjørende kjøretøy og håpe på at jeg ble skadet for livet. Så jeg slipper unna alle menneskene. Jeg orker det ikke. Vil bare være ifred.

8904120[/snapback]

 

Etter det jeg har sett av deg mushi, så har du ingen grunn til å skamme deg...

[Toast Is Pimp!]

Jeg kan ikke fatte at jeg gidder å sløse vekk tid og energi på å trene. Alt det gjør er å få meg til å hate kroppen min enda mer. Har nesten ikke klart å holde på maten idag, alt jeg klarer å tenke på er at jeg må ødelegge på en eller annen måte. Jeg tørr jo ikke si til noen jeg kjenner engang at jeg trener. Synes det er så utrolig flaut, for det er ikke mulig å se det på meg. Jeg er like ekkel og feit som alltid, ikke et hint av muskler ingenting. Vil bare kaste opp og skade meg etterpå. Jeg blir syk av å se på kroppen min, den er motbydelig.

Har vært å krangla med trygdekontoret igjen. De skal tvinge meg til å begynne å jobbe heltid etter sommeren. Alt jeg klarte å tenke på når jeg kjørte hjem var å hive bilen inn i nærmeste motkjørende kjøretøy og håpe på at jeg ble skadet for livet. Så jeg slipper unna alle menneskene. Jeg orker det ikke. Vil bare være ifred.

8904120[/snapback]

 

Etter det jeg har sett av deg mushi, så har du ingen grunn til å skamme deg...

8911424[/snapback]

 

Litt rart og tenke på. Men jeg har alltid vært uintressert i kroppen min. Synes den er helt OK. Har lakt på meg 5 kilo siden jeg starta på jobb. Fått litt mage. Det er litt surt. Har lite muskler. Men er ellers fornøyd. Jeg vet at kroppen mitt er et vrak... Men Når jeg ser meg i speilet så syns jeg alt ser så større ut enn når jeg ser på kroppen utenom speil. Feks dikken ser større ut i speilet... Musklene også.

PS: Speilet buler IKKE utover hahahahahahha!

Men magen ser ikke så stor ut i speilet...

Skal ta et bilde og laste opp.

Redigerte det litt. Prøvde meg litt i Photoshop. Har ikke brukt det prog mye...

 

Her er det:

Må seff gjøre noe med håret.

[kverna]

slettet

Endret 21. juni 2007 av kverna

[J@cob]

Fuck it. Skredet kommer fordet.

Endret 21. juni 2007 av J@cob

[Frohman]

*snip*

8913589[/snapback]

Det er ikke noe galt med deg, du ser ut som en helt vanlig og pen gutt for min del. Bare hold deg i form.

[DeadEmotion]

Er så jævlig deppa i dag. Har bare lysst å legge meg ned og daue...

[DNA]

Klarer selvfølgelig å legge igjen en dyr klokke på solariumet og merket at jeg har lagt den igjen 2 timer senere og når jeg kommer dit er solariumstiden på 55 min så kommer jeg tilbake etter 55 og ingen klokke er det

 

 

[Wubbable]

Gjør som meg, ikke gå med klokke (nikkel-allergi)

Makes it go faster