Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er litt deprimerende å komme hjem fra kameraten min.

 

Var på besøk der i dag og hadde det utrolig hyggelig. Det skjedde ikke stort, vi bare daffet ved PCen, spilte litt gitar og spiste ute i hagen dems. Det som forstyrrer meg så er at huset dems virkelig levde. Når vi satt der lusket hunden dems rundt, og vi satt og pratet om alt mulig, spiste god mat og lo av småbrødrene hans (13 og 16). Alt var så utrolig trivelig. Huset dems lever, virker det som. Hos oss er det bare slik at jeg kommer hjem til et stort, tomt hus, en times tid før moren min. hun lager middag og vi diskuterer ett eller annet seriøst politisk tema eller noe som har vært på nyheten. Så kommer pappa hjem en time senere og mamma er gretten for at han kom hjem så sent. Så går jeg for meg selv og sitter alene resten av dagen til jeg legger meg. Slik er det dag ut og dag inn.

 

Er det slik en hverdag skal være?

Lenke til kommentar
Er det slik en hverdag skal være?

8792915[/snapback]

Det er nøyaktig slik hos meg også. Uansett hvor mye huset fylles, så er det fortsatt tomt på en måte. Det er egentlig en ganske trist følelse. Har tenkt endel på dette jeg også, men aldri kommet fram til noe løsning. Huset har på en måte ingen sjel lenger. Det ekle, gamle, møkkete huset til en kamerat har mer sjel, da det er mer liv der. Småsøsken som ramler rundt, koselige foreldre osv.

 

Finner du noen løsning, si ifra er du grei. Selv trodde jeg at det å anskaffe bikkje og marsvin skulle hjelpe på akkurat det der, men neimen om det hjalp.

Lenke til kommentar
Kan jo være det ikke er slik hos de hver dag. Og skal ikke se bort i fra at kamerater syns det er deilig å være hos dere fordi det er stille og rolig også!

8793027[/snapback]

 

Jeg kan ikke forestille meg at mitt hjem er interessant å være i.

Lenke til kommentar
Jeg kan ikke forestille meg at mitt hjem er interessant å være i.

8793102[/snapback]

Det var helt likt hjemme hos meg, med unntak av at jeg banka søstrene mine og faren min kjefta og kasta bøker på oss hvis vi ikke greide leksene eller fikk dårlige karrakterer (ikke 5 eller 6).

Endret av mushi
Lenke til kommentar
*snip*

8791675[/snapback]

"Thats life, deal with it"

 

Livet kan være jævelig, men sånn er livet. Og tror det er sånn for de fleste i større eller mindre grad.

8792889[/snapback]

Men det er ikke alle som har erfaringer nok til å lære det, så du må ha litt tålmodighet med dem. :)

Lenke til kommentar

Jaja. Da taklet jeg ikke skole i dag heller. I natt skrev jeg en lang forklaring til eksen(msn) for hvorfor jeg reagerte slik jeg gjorde da vi kranglet på lørdag osv, det var godt å få ut osv. Så våkner jeg, og da driver hun og avfeier alt jeg har skrevet, som om det ikke betydde noen ting. Noe av det var ganske ubehagelig, da jeg måtte grave litt inn i meg selv for å klare å skrive mye av det. Så nå ligger jeg her. Psykisk utslitt, kvalm, sulten og synes alt går rett til helvete.

Lenke til kommentar

juhu, enda en skoledag over. 2'ern i historie er sikra, samme med nynorsk og norsk skriftlig, for å ikke glemme 2'ern i tysk også.

 

Skulle tro de i klassen leser her jo :O . Føltes nesten sånn idag. "jeg skal hjelpe deg ut av depresjonen" så går man, hva faen? "slutt å vær så negativ til alt da"... Bæsj på deg liksom.

 

Prøvde å foreslå om at vi ikke kunne dra til meg og bade, men ble visst avfeid rimelig kjapt... Herregud.

1 år igjen...

Lenke til kommentar
men ah, hater livet! klarer ikke engang å hinte den jeg liker om at jeg liker henne... eller, kan jo hende hu har skjønt det men hehe

8796742[/snapback]

Jeg var plaget av det samme. Jeg sa det til jenta, men hun avviste meg. Ikke si det, og du sparer deg for mye smerte...

 

Det kommer med tiden, du må bare vente. Jeg gjør det, og det å bli avvist er mye verre enn å si det til henne...

Lenke til kommentar
Er det slik en hverdag skal være?

8792915[/snapback]

 

Presis slik hverdagen min er, tar det ganske rolig her hjemme. For meg er det ingen vits å stresse med å ha det gøy sammens med familien, vi er bare slik og trives med det. Prater ikke om noe alvorlig med moren min, egentlig bare mye tull, men det er helt greit. Vi er 3 i huset nå, 18/20 er jeg og broderen min, så det er ikke like mye styring med å telte i hagen eller lignede, som vi pleide å gjøre før. Samme gjelder vannkrig og sånt, svært gøy før, men nå er det andre ting som er mer fengende.

Lenke til kommentar

Hehe, faktisk, faktisk! Trudde jeg allldri kom til å ta i bruk denna sia

Men, men.. Jeg kan jo starte over mine pingle "deppetingeling".

Jeg har ALDRI blitt mobba. Men de som aldri har blitt mobba har vel egentlig vært med på å mobbe Noe jeg angrer veldig på. Men ikke sånn at jeg ikke orker å stå opp, eller orker å legge meg. Men, men.. Samma med all den sytinga.

Det er snart sommerferie ... Nå til mandagen 11/6 skal jeg fjerne mandlene slipper jeg å ha så mye mere vondt i halsen og bli så mye mere fort tungpusten. Så jeg kommer da ikke tilbake til skolen etter sommerferien. Men jeg liker skolen for der er alle mine venner samla på 1 sted , men, men sommerferie er bedre :D men som sagt fjerner mandlene 2uker før skoleslutt. Så når jeg er frisk skal jeg begynne min sommerjobb på bravida med "negerarbeid" som mamma kaller det :ermm: . Men uansett 2uker borte fra skolen, så drar den jente jeg liker mest som jeg møter kjeeempe ofte og prater med hveer eneste dag, eller som så på MSN :p

Uansett når jeg er frisk nok. Så drar ho på hestestevne. Blir borte 1 uke. Men etter det så drar ho til London bort en 1/2 uke. Ikke mye å syte for, meeen.. Siden jeg ikke syter over så mye anna så er detta nok for meg :blush: .

Det er ganske lenge det

 

Men, men.. Det kommer jo flere dager i sommerferien som å si etter sommerferien! :D

Lenke til kommentar

Det er snart slutt på skolen, de jeg går i klasse med er gode venner, men dessverre blir vi alle spredd rundt i verden etter skolen er slutt.

Det irriterer meg litt, og det er også litt trist, siden jeg har ikke så mange venner.

Vi er en klasse på 6 personer, og det er sånn ca 60-70% av de vennene jeg har.

Jeg er ikke noe flink til å ta kontakt osv, så jeg er redd at de jeg går i klasse med vil forsvinne.

Virker som alle har sine kretser som dem holder seg i, mens jeg sitter her å whiner på et forum hele dagen.

Skolen har hvert viktig for meg, det er nesten det eneste sosiale jeg har for tiden, hva pokker skal jeg gjøre om 3 uker når utdanningen er ferdig? det lille jeg har av sosial kontakt er det som skal til for å holde meg oppe, uten det blir jeg bare veldig veldig deprimert.

Så akkurat nå er jeg igrunnen veldig bekymret for hva som kommer til å skje fremover.

Lenke til kommentar

f..n i h....tes j...a forp..te møkka operasjon :angry: Nå har jeg endelig fått fastsatt dato. De har ikke satt det en eneste dag for tidlig. De spurte når jeg kunne gjennomføre det og jeg ga en dato (som er tidlig neste uke) hvor jeg sa at etter dette har jeg fri. Idag fikk jeg vite når jeg skal inn. Dagen etter datoen jeg oppga (altså første ledige dag) har de altså satt meg opp på. Hva skjedde med "Vi prioriterer kreftpasienter" og "Du må nok regne med at det kan blir noe etter den datoen"? Litt av en oppladning til eksamen iallfall :roll: Stop! Pause! Faen ... hvor har man sånt når man trenger det :hm: *Løpe og gjemme seg under puta og dyna, og blir der til man våkner opp av marerittet*

 

Er det vanlig å ha identitetsproblemer?

8800428[/snapback]

Idenitet? Høh? :huh: Hvor? Hva? Hvem? Noe sånn nymotensgreie jeg ikke har fått med meg? :ermm:

 

Nei, seriøst, er vel ikke uvanlig å lure litt på hvem man er. Riktignok primært noe man opplever i tenårene.

Endret av Ernie
Lenke til kommentar
Det er snart slutt på skolen, de jeg går i klasse med er gode venner, men dessverre blir vi alle spredd rundt i verden etter skolen er slutt.

Det irriterer meg litt, og det er også litt trist, siden jeg har ikke så mange venner.

Vi er en klasse på 6 personer, og det er sånn ca 60-70% av de vennene jeg har.

Jeg er ikke noe flink til å ta kontakt osv, så jeg er redd at de jeg går i klasse med vil forsvinne.

Virker som alle har sine kretser som dem holder seg i, mens jeg sitter her å whiner på et forum hele dagen.

Skolen har hvert viktig for meg, det er nesten det eneste sosiale jeg har for tiden, hva pokker skal jeg gjøre om 3 uker når utdanningen er ferdig? det lille jeg har av sosial kontakt er det som skal til for å holde meg oppe, uten det blir jeg bare veldig veldig deprimert.

Så akkurat nå er jeg igrunnen veldig bekymret for hva som kommer til å skje fremover.

8800054[/snapback]

Velkommen i gjengen...

I tillegg må jeg ringe reggistannlegen og skaffe det. MEN JEG VIL IKKE, og mamma maser hele tia "har du ringt tannlegen?" FUck deg da! Herregud!

ÅH NÅ KOM HU BRASENDE INN OG HAR NÆRMEST GITT OPP!

 

Skulle visstnok ha vaska badet, noe jeg helleri kke vil, men må fordi vi er "enige" om det

JEg vil ikke til psykolog, jeg vil ikke ha regulering, jeg vil egentlig ikke ta lappen. MEN JEG MÅVISST RINGE DE!

Jeg vil visst ingenting ser det ut som. KAnskje ejg ikke vil leve :( ...

 

Og min livstil ahr vel vært skole - sitte på PC - sove, repeat...

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...