Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[theoriginalAidskake]

Ingen som ber deg glemme han. Hvorfor skulle du det? Selvom han ikke er her nå, er han fortsatt en del av livet ditt. Men hvis du sperrer deg inne og mister andre venner pga det, har det blitt et problem at du ikke takler det så bra. Og det er greit, for det er ikke lett å miste noen. Spesielt ikke på den måten.

[jasid]

det er litt vanskelig å forklare

 

jeg har venner... eller bekjente... eller jeg vet ikke helt

sånne venner man sier hei til, sånne venner man spiller data med

slike som spør hvordan går det, men ikke forventer no anna en " går greit"

 

har liksom ingen bestevenner... ingen som virkelig bryr seg hvordan det går..

vanskelig å vite hvem man kan snakke med slikt om å hvem som ikke bryr seg, eller som syntes jeg er en plage... som maser om ting de ikke bryr seg om eller er over..

 

Besteveninna mi var kjæreste med Bestekameraten min, å nå har ho fått seg ny Type, å jeg klarer ikke å snakke med henne...

[Deadringer]

har liksom ingen bestevenner... ingen som virkelig bryr seg hvordan det går..

8695440[/snapback]

Kjenner følelsen. Hadde det slik fram til 3. på gym, nå begynner det å komme seg. Har jo vært noen som jeg kunne kategorisert som bestevenner, men de har jeg vært for lite sammen med til at jeg føler de passer inn.

 

edit:

Eller han ene passer flott inn, men han er det vanskelig å prate med om ting som gjør vondt og plager meg. Han går inn i en klovnerolle for å le bort det vonde, så jeg ikke skal være trist, isteden for å være seriøs å høre på det jeg har å si. Han andre spilte jeg i band med, men dessverre ser jeg han ikke like ofte lenger som før.

Endret 24. mai 2007 av -Nyhus-

[DeadEmotion]

Jeg kjenner meg også igjen hva venner angår. Har bare to jeg kan dele både gleder og sorger med og kun en jeg vet vil komme til å være min venn i lang tid fremover. Har flere andre som liker å kalle seg vennene mine (okei, muligens litt streng nå...) Uansett, poenget er at jeg ikke stoler på dem på samme måte og det er så mye jeg ikke kan snakke med dem om. Føler heller ikke at jeg tør være 100 % meg selv sammen med ebnkelte av dem. Liker best de som kan snakke om både positive og negative ting uten å freake ut eller bli sure...

[L4r5]

Møkkadag! Guttungen har bursdag i dag.

Har prøvd å ringe hvert kvarter siden jeg kom hjem fra kurset ca. men får ikke kontakt.

[Tr0buff]

Jeg kjenner meg også igjen hva venner angår. Har bare to jeg kan dele både gleder og sorger med og kun en jeg vet vil komme til å være min venn i lang tid fremover. Har flere andre som liker å kalle seg vennene mine (okei, muligens litt streng nå...) Uansett, poenget er at jeg ikke stoler på dem på samme måte og det er så mye jeg ikke kan snakke med dem om. Føler heller ikke at jeg tør være 100 % meg selv sammen med ebnkelte av dem. Liker best de som kan  snakke om både positive og negative ting uten å freake ut eller bli sure...

8696281[/snapback]

 

Slite me da samma eg og, av og te.. Blir ofta kalla "homo".. Veit ikkje koffor!? Men det har faktisk bedra seg etter kvart .. Bare ein feit bamse i klassen så Må mobba nåken så seie "homo" te meg nå. Itte at eg gjidde beskjed te lerarane, so har da skjerpa seg Heldigvis .. :'D

Endret 25. mai 2007 av Zeoh

[jasid]

Har blitt mobba gjennom barneskolen, så ille at vi finne psykolog inn i klassen, for å bedre klassemiljøet. På ungdomskolen var det en fyr som hver dag spurte meg om jeg var "skjeiv"

Skjønner hva du mener, jeg pleide å bli sinna..pleide å sparke og slå..

En gutt på barneskolen endre opp så sykehus med hjernerystelse og knust trommhinne fordi jeg sparka han i hue...

jeg er ikke stolt av det:(

etterhvert lærte jeg meg å takle det. etterhvert forsto jeg at de sine meninger om meg, ikke var viktige. det er kun hva jeg tar til meg som betyr noe..

[DeadEmotion]

Mobbere er noen krek! Kan ikke få sagt nok hvor mye jeg hater dem!

[Batnobbit]

Mobberene er feige og teite ikke ta deg nær av dem , prøv og le inni deg over hvor dumme de er, eller fortell her på forumet hvor dumme de er så ler vi med deg

[chokke]

Sattan, hvorfor skal det være så jævla vanskelig å få gjort noe? tør ikke en dritt

[Stubbekropp]

I know...

hvordan i helvette får man ræva ut av huset og blir kvitt sosial angst D:

[chokke]

I know...

hvordan i helvette får man ræva ut av huset og blir kvitt sosial angst D:

8717220[/snapback]

"det er bare å ta telefonen og ringe noen!"

Herregud, ble en vanlig stillesittende helg igjen

 

Regner med det er ille når man er redd for å chatte med folk på internett og? I frykt for at de kan bo i Oslo og kanskje ha hørt om deg. Eller de KAN være noen som sier de er fra (lalaland) men egentlig vet hvem du er. Er ganske patetisk (måtte sette inn en humoristisk smiley for det)

Endret 27. mai 2007 av chokke

[Ernie]

I know...

hvordan i helvette får man ræva ut av huset og blir kvitt sosial angst D:

8717220[/snapback]

Veldig åpenbart, men det er "bare" å gå ut. Nei, det er nok ikke akkurat så enkelt (veit av egen erfaring), men det er til syvende og sist du selv som må gjøre noe med problemet. Det er du som må ta valget om å gå ut og leve, ikke andre. Vi andre kan bare snakke om problemet og av og til dra deg ut. Problemet er at alle andre blir tilslutt lei av å "dra deg ut" hele tiden. Så løsningen på problemet er egentlig bare å reise seg og gå ut, eller eventuelt å ringe noen, så reise seg (eller omvent) og så gå ut Hvordan man skal tørre det er en helt annen sak ...

 

Regner med det er ille når man er redd for å chatte med folk på internett og? I frykt for at de kan bo i Oslo og kanskje ha hørt om deg. Eller de KAN være noen som sier de er fra (lalaland) men egentlig vet hvem du er. Er ganske patetisk (måtte sette inn en humoristisk smiley for det)

8717409[/snapback]

Ille er det nok, men patetisk? Herlighet. Nei. Du er bare redd, og som alle andre synes du det ikke er spesielt gøy, vil helst vært foruten og synes det er helt teit at man skal være redd for noe så "latterlig" som akkurat mennesker. Det er ikke noe patetisk over det Folk er redd for utrolig mye rart. Tannleger, høyder, slanger, edderkopper, bier/veps/"flyvende stikkdyr", mus, katt, hund, hest osv. Å være redd for andre mennesker er ikke noe anderledes, det har bare så utrolig mye større konsekvenser. Endret 27. mai 2007 av Ernie

[Stubbekropp]

.....

Endret 31. mai 2007 av Stubbekropp

[Laffe]

Teorien er veldig lett

For det er jo bare og gå ut, møte folk

 

Jeg har også den greien "Håper ingen kjenner meg igjen...", vet ikke grunnen

Er så "fucket" oppe i hodet mitt at jeg ikke vet hva som skal gjøres egentlig.

Det er så....vanskelig

Og har ingen venner heller, ingen som kan hjelpe meg ut av huset

Det nærmeste var da morra mi betalte fetteren for og henge med meg...

Hun ønsker jeg skal bli som han, det plantes i trynet hele tiden >-<

Klisjehelvette

 

Mer artigt:

Det og snakke med mor er så...stressende

Snakket med henne 4 ganger i dag, begynte og blø neseblod hver eneste gang...

 

Gawf, skulle aldrig kommet ut av skapet.

Skulle holdt det hemmelig for familien

8719613[/snapback]

 

ah ond mor du har:p.. det sier seg selv når hun BETALER han for å få deg ut.

[Stubbekropp]

.......

Endret 31. mai 2007 av Stubbekropp

[Laffe]

Ond mor?

ja!

Kommer inn på rommet mitt 34234 ganger om dagen, raider tingene mine og later som hun rydder

Det er strøkent her, ikke noe rot

Men...fortsatt skal det "ryddes" og det er "ryddet" når jeg kommer hjem fra skolen.

Hun stirrer på meg, følger etter meg og tvinger meg til og si ting hun vil høre...

Hun har faktisk 2 andre unger, kan hun ikke bry seg mer om dem?

Lillebror sliter på skolen og søster blir hore, gjør noe med det?

La den snart "voksne" få gjøre hva han vil med livet sitt og ta egne valg...

 

1 år igjen her, så er det MARSJ på folkehøgskole i Oslo eller noe

Det er det eneste som holder meg oppe

8719659[/snapback]

 

har du spurt de spørsmålene til henne? hva skjer hvis du ike gjør som hu sier da`?

Endret 28. mai 2007 av gatebarn

[Stubbekropp]

.......

Endret 31. mai 2007 av Stubbekropp

[Wubbable]

Teorien er veldig lett

For det er jo bare og gå ut, møte folk

 

Jeg har også den greien "Håper ingen kjenner meg igjen...", vet ikke grunnen

Er så "fucket" oppe i hodet mitt at jeg ikke vet hva som skal gjøres egentlig.

Det er så....vanskelig

Og har ingen venner heller, ingen som kan hjelpe meg ut av huset

Det nærmeste var da morra mi betalte fetteren for og henge med meg...

Hun ønsker jeg skal bli som han, det plantes i trynet hele tiden >-<

Klisjehelvette

 

Mer artigt:

Det og snakke med mor er så...stressende

Snakket med henne 4 ganger i dag, begynte og blø neseblod hver eneste gang...

 

Gawf, skulle aldrig kommet ut av skapet.

Skulle holdt det hemmelig for familien

8719613[/snapback]

Jeg liker heller ikke å treffe folk jeg ikke kjenner, når "situasjonen ikke byr på det"... Dårlig forklart

Altså, når det er intensional å være alene, for å unngå unødvendige samtaler.. Vet egentlig ikke hvorfor jeg tenker slik

 

Og moren min babler også om hvor mye bedre alle andre er, og hvordan jeg skulle ha vært... Husker en gang vi var på besøk hos noen vi kjenner, som har en sønn moren min skulle ønske jeg var mer lik.. Så sitter hun å babler om det når vi spiser, ble så sykt forbanna, følte meg faktisk direkte mobba

[Tr0buff]

Argh .. Me kom på 2. plass i Handball-festivalen .. -.-! VA JO SÅ NÆR Å VINNA !!