OddZen Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 (endret) Har hadt det som kalles på godt "Norsk"Alopecia areata (flekkvis håravfall) i godt og vell 6 år nå. Startet i ungdomsskole årene, og tok helt av en stund, flere bare flekker på hodet, og tap av øyenbryn (noe som jeg mistet i starten). Etter en god stund fikk jeg tilbake alt håret på hode, fortsatt ikke noe øyenbryn, men det at jeg fikk tilbake på hodet var veldig deilig. Har gått ca 1 år siden jeg fikk det tilbake, men nå har jeg startet å miste hår på 2 plasser på hode igjen Heldigvis har jeg greid å kommet meg ganske bra igjennom det til nå, med gode venner og familie har jeg ikke lidd så mye som andre kanskje har. Selvfølgelig går det på selvtilliten, men det er bare å ta det med et smil hvis noen nevner det. Noen ganger kan livet være dritt! Endret 22. mai 2007 av LeanFear Lenke til kommentar
Stubbekropp Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 Den mor på facebook... Kjenner den, og søster Lenke til kommentar
CrashTestDummy Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 Jeg sårer den ene personen på denne jorden jeg elsker og jeg klarer å fucke opp alle de tingene jeg vikelig bryr meg om. Hva er gale med meg? 8669268[/snapback] Vi gjør slikt ofte, men hva har du gjort? Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 Jeg gjorde noe av det samme selv. Ba en av de få som virkelig bryr seg om å dra til helvete. Hvorfor gjør jeg sånt? Har ikke hørt noe fra vedkommende siden... Lenke til kommentar
Choppi Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 Var i toppers humør helt til jeg kom på at jeg har glemt å skrive sjangeren på eksamen Blir vel trekt for det? Faen, nå får jeg ikke 4 engang 8673268[/snapback] 10. klasse ? vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig å skrive sjangeren vi skrev i 8673490[/snapback] Og hvorfor skulle ikke sensorene få vite sjangeren? Kunne vært f.eks. 6 hvis det var en novelle, men 4 hvis det var en historie... Å skrive sjangeren var ABSOLUTT noe vi ikke måtte glemme, fikk vi beskjed om husker jeg 8673862[/snapback] Det kan også tolkes som om at du ikke vet hvordan du følger kjennetegn til uansett hvilken sjanger, så du bare skriver en tekst og nevner ikke sjanger, fordi du ikke vet om noen sjangerkjennetegn. 8674220[/snapback] Man skal ikke skrive sjanger. Trekkene i teksten skal være så klare at sensor skjønner at du f.eks. har skrevet artikkel.... Og har du bomma på sjanger så kan han tro at du har blanda, så du kan ikke få trekk for det... Læreren vår ba oss om å ikke skrive sjanger... 8673273[/snapback] Noen som vet? Lenke til kommentar
Bruktbilen Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 Det er vel ikke noe å deppe over, du får ikke gjort noe uansett. Lenke til kommentar
DeadEmotion Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 Dagen i dag er ikke helt topp... Jeg har på en måte begynt å leve i en fantasiverden. Er like kjipt hver gang jeg begynner å tenke på hvordan ting ligger an i virkeligheten... Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 22. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 22. mai 2007 Nå kan ikke jeg så mye om facebook, men det må da vel finnes en måte å blokkere folk på Og hva med MSN? Er jo enkelt og greit bare til å blokkere henne... 8675070[/snapback] MSN er ikke problemet, facebook er. Fordi hun jevnlig sjekker profilen min, noe jeg ikke vil og det hjelper ikke å si ifra til henne heller... 8675113[/snapback] Blokk henne som venn. Da får hun ikke sjekka. Lenke til kommentar
Stubbekropp Skrevet 23. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 23. mai 2007 Morra og stefaren har bestil møte med læreren og rektor i dag... De skal snakke om meg, grave i skolelivet mitt D: Ikke en gang skolen kan jeg ha i fred uten at de skal blande seg, er jo 18 straks for faen. Læreren må liksom stå opp 2t tidligere en han pleier, hjelper sikkert VELDIG på han sitt syn på meg LA FUGLEN FLY FRA REDET, UTEN ambolt på benet. Savne noen man aldrig har møtt Lenke til kommentar
Bruktbilen Skrevet 23. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 23. mai 2007 Synes konferansetimene var ville nok, ble så glad når jeg fikk vite at vi ikke skulle ha flere slike timer på videregående Lenke til kommentar
J@cob Skrevet 23. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 23. mai 2007 Jeg vet at det ikke er like lett å tro, Stubbe, men de vil det de tror er til det beste for deg. F.eks å tvinge deg gjennom med noen anstendige karakterer. Mine foreldre gjorde det samme på u.skolen. Hadde de ikke gjort det, ville jeg aldri ha klart å komme meg inn på 'drømmelinjen', media. Lenke til kommentar
Gjest retarduz Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 Jeg leiker med tanker om døden for tia, og jeg må innrømme at det skremmer meg grenseløst. Jeg drar den såpass at jeg faktisk finner fram piller. Jeg finner fram barberblader, heldigvis ender det stort sett bare i kutt som seinere kommer til å falme, men.. at jeg i det hele tatt kan tenke tanken? En annen tanke jeg leiker med er å legge meg inn, men jeg er vel sannsynligvis ikke syk nok. Jeg fungerer, tilsynelatende normalt, sammen med andre mennesker. Så ender det igjen opp med "Men om jeg har et "selvmordsforsøk" på papiret mitt, vil de da legge meg inn?" og et nytt rituale med å finne fram piller osv. Jeg skjønner ikke åssen jeg skal kunne orke dette livet. Jeg finner ikke min plass, jeg har aldri passa inn. Nå legger jeg i tillegg på meg, og stikker meg bare mer og mer ut. Jeg hater meg sjøl, rett og slett. Og ser jeg noe av meg sjøl i andre, har jeg lett for å hate de óg. Enten det eller ha utenomjordisk medynk i de. Jeg har alt jeg trenger, og jeg gruer meg til den dagen jeg virkelig gjør noe drastisk. Det er ikke lett å holde maska, hva skjer den dagen maska ikke holder? Lenke til kommentar
jasid Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 I dag er det to år to år siden min aller beste kammerat valgte å ta sitt eget liv Jeg sitter her å tenker, har ikke sovet noe godt den siste uka. 17 mai skulle han blitt 27 år.. 17 mai for to år siden lagde jeg biffsnadder til han og kjæresten, å trodde at alt var greit. 22 Mai for to år siden ble jeg ferdig med eksamen, og vi hadde en super fest. 23 Mai for to år siden hadde vi enda en fest, rolig kos, satt og snakka til langt på natt.. 24 Mai for to år siden gikk han på jobb på morran... 25 mai for to år siden var han død... det går ikke en dag uten at jeg tenker på han... det går ikke en dag uten at jeg har noe jeg skulle snakke med han om. Jeg klarer ikke lenger være borte fra mennesker jeg er glad i... Hvis typen er borte mer en en dag får jeg angst. Jeg har ingen venner lenger, for de jeg hadde har jeg sluttet å ta kontakt med. For jeg orker ikke miste fler Jeg har ingen bestevenn jeg kan betro meg til lenger fordi han jeg kunne snakke med alt om ikke er her lenger... Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 Synes virkelig synd på deg Lenke til kommentar
Batnobbit Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 Du burde poste dem i Selvmordstrådene det hadde kansje gitt dem litt av sansene tilbake. Lenke til kommentar
jacoP Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 I dag er det to årto år siden min aller beste kammerat valgte å ta sitt eget liv Jeg sitter her å tenker, har ikke sovet noe godt den siste uka. 17 mai skulle han blitt 27 år.. 17 mai for to år siden lagde jeg biffsnadder til han og kjæresten, å trodde at alt var greit. 22 Mai for to år siden ble jeg ferdig med eksamen, og vi hadde en super fest. 23 Mai for to år siden hadde vi enda en fest, rolig kos, satt og snakka til langt på natt.. 24 Mai for to år siden gikk han på jobb på morran... 25 mai for to år siden var han død... det går ikke en dag uten at jeg tenker på han... det går ikke en dag uten at jeg har noe jeg skulle snakke med han om. Jeg klarer ikke lenger være borte fra mennesker jeg er glad i... Hvis typen er borte mer en en dag får jeg angst. Jeg har ingen venner lenger, for de jeg hadde har jeg sluttet å ta kontakt med. For jeg orker ikke miste fler Jeg har ingen bestevenn jeg kan betro meg til lenger fordi han jeg kunne snakke med alt om ikke er her lenger... 8694552[/snapback] Triste greier det der , men ikke la han sin død gå utover ditt videre sosiale liv. Jeg vet det er vanskelig, men det er bare de færreste som mister venner i den alderen der. Det skjer sansynligvis ikke igjen før du blir pensjonist Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 Jasid, prøv å huske på at kameraten din aldri ønsket at du skulle ha det sånn. Det som plager meg med sånt, er de menneskene som tror man kommer over sånt etter bare 2 år. Eller 5, for den saks skyld. Alle følelsene og tankene man får når man er etterlatt kommer til å sitte der for alltid. Men selvom de ikke gå bort, er det mulig å lære seg å leve med de. Har du fått noen form for terapi etter du mistet kompisen din? Om ikke, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å gjøre det. Enten det er landsforeningen for etterlatte etter selvmord, eller lege eller hva som helst. Anbefaler vel det første mest. Det gjorde jeg, over 2,5 år etter jeg mistet min venninne. Det er noe mest befriende jeg har gjort. Å snakke med mennesker som har opplevd akkurat det samme som deg, er noe helt, helt annerledes enn å snakke med mennesker som ikke har peiling på hvordan du har det. Vet det ikke er lett. Jeg gjør det. Lenke til kommentar
jasid Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 Jeg har ikke vært til noe form for terapi, snakka litt med ei dame fra LEVE, men det ble bare teit... ho kjente jo ikke han... Ang venner er det komplisert... mange ting...som det ikke er verdt å skrive om her, desverre. snakker med Kjæresten hans, hun er min "veninne" men klarer ikke å "conecte" den eneste jeg kan snakke med om detta er en fyr jeg ikke en gang kjenner... fra pakistan av alle ting Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 8695029[/snapback] Vel, så lenge du snakker med en eller annen er jo det bra. For det hjelper å snakke om det. Gjorde hvertfall det for meg. Igjen og igjen og igjen. Selvom andre ikke kjente han, så vet de hvordan du har det hvertfall. Hvordan du tenker, føler. Forvirringen. Synd det ikke hjalp for deg like godt som det hjalp for meg, for LEVE er noe av det mest befriende jeg har vært borti. Kanskje terapi rett og slett er tingen for deg. Ja, det er skummelt, men det kan hjelpe masse. Lenke til kommentar
jasid Skrevet 24. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 24. mai 2007 hmm terapi er et merkelig ord... snakke med en eller anna person som liksom forstår? skal jeg gå i meg selv og tenke over ting? jeg gjør liksom det nok, det er ingenting som kan hjelpe meg å glemme ham... uansett hvor mye terapi jeg går til Angsten må jeg leve med, gjennom rutiner og gradvis tilvenning kommer vi oss over det. men det er ikke lett Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg