Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[g@bb@]

I dag har jeg vært deppa som faen...    Føler andre (da spesielt pappa) hele tiden bekrefter min egen forestilling om at noe må være alvorlig galt med meg... Får bare lysst til å drikke meg møkkings og glemme alt, men får vel vente til torsdag...

8623126[/snapback]

 

 

Lyst til å dele med oss? Vi er her for en grunn!

 

*Gi en HW.no-klem til DeadEmotion*

[Ballus]

Kom opp i norsk til eksamen, av de tre faga vi kunne komme opp i så var det det verste

[DeadEmotion]

I dag har jeg vært deppa som faen...    Føler andre (da spesielt pappa) hele tiden bekrefter min egen forestilling om at noe må være alvorlig galt med meg... Får bare lysst til å drikke meg møkkings og glemme alt, men får vel vente til torsdag...

8623126[/snapback]

 

 

Lyst til å dele med oss? Vi er her for en grunn!

 

*Gi en HW.no-klem til DeadEmotion*

8623136[/snapback]

 

Jeg har veldig lett for å ta meg nær av ting og blir derfor deppa når pappa bl.a snakker som om det ikke er noen mulighet for at jeg vil fullføre videregående, situasjonen min tatt i betraktning... Føler han bryter ned selvtilitten min. Hvordan skal jeg kunne tro på meg selv når mine nærmeste ikke en gang gjør det? Jeg er innstilt på å fullføre. Jeg vet selvsagt ikke om jeg vil greie det, men jeg har i hvert fall satt meg det som mål. Han snakker til meg som om jeg var syk. Han får meg til å føle meg som et null...

[Firesky]

Jeg har veldig lett for å ta meg nær av ting og blir derfor deppa når pappa bl.a snakker som om det ikke er noen mulighet for at jeg vil fullføre videregående, situasjonen min tatt i betraktning... Føler han bryter ned selvtilitten min. Hvordan skal jeg kunne tro på meg selv når mine nærmeste ikke en gang gjør det? Jeg er innstilt på å fullføre. Jeg vet selvsagt ikke om jeg vil greie det, men jeg har i hvert fall satt meg det som mål. Han snakker til meg som om jeg var syk. Han får meg til å føle meg som et null... 

8623181[/snapback]

Jobb med skolen å bevis at han tar feil, bevis at han ikke burde undervurdere deg.

Syntes det er ganske råttent gjort av han å ta fra deg noe av motivasjonen og selvtilliten på den måten, foreldre skal støtte, ikke støte

[g@bb@]

Er aldri lett med foreldre som er sånn .Kjenner meg igjen i situasjonen din.

Men tenk på det på denne måten : Hvis så mange personer klarer det, hvorfor skal ikke jeg klare det?

Du er da ikke dårligere enn noen andre?

 

Jeg er sikker på at det noe du er flink til? Noe du brenner for?

[DeadEmotion]

Jeg føler meg dårligere enn andre. Han mener at min dårlige selvtilitt vil skape problemer for meg sosialt sett også og han har sikkert rett... Friåret har ikke akkurat virka oppløftende på meg... Jeg vet at jeg har interssante sider ved min personlighet og jeg vet at jeg er flink til å f.eks tegne, men problemet er at jeg ikke klarer å vise andre hvem jeg egentlig er... Jævlig synd egentlig, da mange folk har vært hyggelige mot meg og har ønska kontakt uten å få noe særlig tilbake...

 

Jeg har hatt problemer med konsentrasjonen på skolen og fikk ganske dårlige karakterer siste skoleåret. Nå har jeg fått en sterk mistanke om at jeg har dyskalkuli også, hvilket suger mtp. at det blir matte igjen til neste år...

[WarpX]

Husk på at du lever for deg selv, ikke for "de andre" eller foreldrene dine. En av de verste følelsene som finnes er at andre går rundt og forventer noe av deg, som om de ikke har noe annet å bedrive tiden sin med. Screw 'em all!

Endret 16. mai 2007 av WarpX

[Naranek]

Jeg har veldig lett for å ta meg nær av ting og blir derfor deppa når pappa bl.a snakker som om det ikke er noen mulighet for at jeg vil fullføre videregående, situasjonen min tatt i betraktning... Føler han bryter ned selvtilitten min. Hvordan skal jeg kunne tro på meg selv når mine nærmeste ikke en gang gjør det? Jeg er innstilt på å fullføre. Jeg vet selvsagt ikke om jeg vil greie det, men jeg har i hvert fall satt meg det som mål. Han snakker til meg som om jeg var syk. Han får meg til å føle meg som et null... 

Om man ser på det evolusjonsmessige først er slik hakking mellom foreldre og avkom noe som kommer når barna kommer litt ut i tenårene, og sansynligvis en funksjon for å få barna til å flytte ut fra foreldrene og begynne og klare seg selv.

 

Det er selvsagt en mager trøst mens man er i den situasjonen, men det er viktig å være klar over at det er ikke bare barna som endrer seg, foreldrene gjør det ofte også, selv om de innbiller seg at det bare er barna.

 

Selv kom jeg meg igjennom det ved å flytte så lang hjemmefra etter videregående at jeg bare så foreldrene mine noen få ganger i året. Livet blir ikke noen dans på roser av det heller, men man slipper den evindelige hakkingen. Flyttet bort for å gå på høyskole, og deppet ganske mye over at jeg ikke trodde jeg skulle få meg noen jobb da jeg var ferdig, men det ordnet seg det også. Vender man seg til å være forsiktig med pengene klarer man seg uansett alltid i Norge.

[theoriginalAidskake]

Det er så mange jeg savner. Personer jeg burde ha lagt på hylla for lenge siden. Jeg antar at så lenge ting aldri ble avsluttet på en ålreit måte, kommer det til å gnage i meg så lenge jeg lever. Noen ganger vil jeg bare ta kontakt med personer jeg vet innerst inne ikke er bra for meg. Det har jo visse mennesker bevist gjentatte ganger. Skulle bare ønske noen viste en form for ymdykhet eller noe for ting som ble dritt, da spesielt for meg.

Det suger, og jeg er lei av å tenke på det. Men det går ikke vekk.

[Gjest Slettet+6132]

Det er så mange jeg savner. Personer jeg burde ha lagt på hylla for lenge siden. Jeg antar at så lenge ting aldri ble avsluttet på en ålreit måte, kommer det til å gnage i meg så lenge jeg lever. Noen ganger vil jeg bare ta kontakt med personer jeg vet innerst inne ikke er bra for meg. Det har jo visse mennesker bevist gjentatte ganger. Skulle bare ønske noen viste en form for ymdykhet eller noe for ting som ble dritt, da spesielt for meg.

Det suger, og jeg er lei av å tenke på det. Men det går ikke vekk.

8630047[/snapback]

 

Jeg har også mange personer jeg hadde likt og gjort opp med, en av dem er en jeg kjenner som spredde løgner om meg, og jeg har heller ikke fått snakka så mye med han siden han gjorde det. Føler at jeg hadde trengt det, han var tross alt min beste venn i mange år, føler på en måte at jeg skylder han såpass. Men på en annen side: han har tross alt spredd løgner om meg (orker ikke og gå inn på det).

 

Det er også så mange personer jeg vil snakke med, men jeg klarer det aldri

 

En annen er fetteren min, Michael.

Går ikke en dag uten at jeg prøver og finne ut hva som gikk galt, hvorfor i all verden vil han ikke snakke med meg? Jeg kan innrømme at jeg ikke alltid har vært like snill mot han. Det er noe jeg angrer på i dag, er det en ting jeg kunne endre på i mitt liv er så må det være det. Nå er det jeg vil mest av alt få snakket ut med han, siden han tross alt er den personen jeg virkelig føler jeg kan stole på, den eneste som fullt ut forstår meg.

 

Er også mange andre personer jeg hadde likt og snakka ut med, men jeg tviler på at det noengang skjer

 

 

 

Må vel også skryte litt av meg selv: jeg klarte og få ringt elfa og få dem til og ettersende en ting som de hadde glemt i ordren jeg la inn

Vurderte sterkt og bare skippe hele greia og kjøpe samme tingen hos clasen, jeg var nesten for redd til og ta den telefonen.

[theoriginalAidskake]

Jeg har også mange personer jeg hadde likt og gjort opp med, en av dem er en jeg kjenner som spredde løgner om meg, og jeg har heller ikke fått snakka så mye med han siden han gjorde det. Føler at jeg hadde trengt det, han var tross alt min beste venn i mange år, føler på en måte at jeg skylder han såpass. Men på en annen side: han har tross alt spredd løgner om meg (orker ikke og gå inn på det).

 

Det er også så mange personer jeg vil snakke med, men jeg klarer det aldri

 

En annen er fetteren min, Michael.

Går ikke en dag uten at jeg prøver og finne ut hva som gikk galt, hvorfor i all verden vil han ikke snakke med meg? Jeg kan innrømme at jeg ikke alltid har vært like snill mot han. Det er noe jeg angrer på i dag, er det en ting jeg kunne endre på i mitt liv er så må det være det. Nå er det jeg vil mest av alt få snakket ut med han, siden han tross alt er den personen jeg virkelig føler jeg kan stole på, den eneste som fullt ut forstår meg.

 

Er også mange andre personer jeg hadde likt og snakka ut med, men jeg tviler på at det noengang skjer

8630336[/snapback]

Ja, det er liksom det. Personene har vært skikkelig drittsekker, men alikevel.. Har det liksom i tankene uansett. Ikke at et skikkelig "unnskyld" forandrer ting som har skjedd, men det er ofte lettere å slå det fra seg da. Men noen mennesker finnes jo ikke ydmyke.

 

Ang fetteren din. Hva med å sende han en mail eller noe? Bare legge deg helt flat, og si at du beklager ting som har skjedd tidligere og at du skulle ønske han var en god venn enda.. Er ikke sikkert det er for sent, uansett hva som er grunnen til at dere ikke snakker

[Gjest Slettet+6132]

Jeg har også mange personer jeg hadde likt og gjort opp med, en av dem er en jeg kjenner som spredde løgner om meg, og jeg har heller ikke fått snakka så mye med han siden han gjorde det. Føler at jeg hadde trengt det, han var tross alt min beste venn i mange år, føler på en måte at jeg skylder han såpass. Men på en annen side: han har tross alt spredd løgner om meg (orker ikke og gå inn på det).

 

Det er også så mange personer jeg vil snakke med, men jeg klarer det aldri

 

En annen er fetteren min, Michael.

Går ikke en dag uten at jeg prøver og finne ut hva som gikk galt, hvorfor i all verden vil han ikke snakke med meg? Jeg kan innrømme at jeg ikke alltid har vært like snill mot han. Det er noe jeg angrer på i dag, er det en ting jeg kunne endre på i mitt liv er så må det være det. Nå er det jeg vil mest av alt få snakket ut med han, siden han tross alt er den personen jeg virkelig føler jeg kan stole på, den eneste som fullt ut forstår meg.

 

Er også mange andre personer jeg hadde likt og snakka ut med, men jeg tviler på at det noengang skjer

8630336[/snapback]

Ja, det er liksom det. Personene har vært skikkelig drittsekker, men alikevel.. Har det liksom i tankene uansett. Ikke at et skikkelig "unnskyld" forandrer ting som har skjedd, men det er ofte lettere å slå det fra seg da. Men noen mennesker finnes jo ikke ydmyke.

 

Ang fetteren din. Hva med å sende han en mail eller noe? Bare legge deg helt flat, og si at du beklager ting som har skjedd tidligere og at du skulle ønske han var en god venn enda.. Er ikke sikkert det er for sent, uansett hva som er grunnen til at dere ikke snakker

8631439[/snapback]

 

mailer er prøvd, men sist gang jeg prøvde tok det 4-5 mailer og et par måneder før jeg fikk svar, men jeg får vel prøve en gang til

[drugis]

nå er jeg deppa alle vennene mine er på fest å drikker å danser. mens jeg er stuck i denne drittbygda!!

 

død over alle små utkant bygder.

[Bruktbilen]

tips for hvordan jeg kan forbedre prestasjonsangesten min?

8622807[/snapback]

 

Ta med et ark, men ikke skriv NOEN setninger der, bare ta med stikkord til temaer som du skal ha. Du må også lære deg stoffet, slik at du kan fortelle om det, fordi du kommer bare til å ha et par ord på arket ditt. Hver gang jeg har tatt med et ark pakket med stoff så har jeg bare blitt nervøs og så lest rett fra arket, men nå har jeg bare skrevet stikkord, og det hjelper stort, siden jeg ikke KAN se ned på arket.

[Matias]

Kan jo snakke med lærerne om problemet. Jeg har ikke hatt én fremføring de to siste årene på videregående. Er selvfølgelig bare å løpe fra problemet, men jeg har ikke tenkt å bli noen foredragsholder med det første. Du kan også ta en prat med legen din, og spørre om angstdempende medisiner, som du kan ta når du har fremføringer. Dette kan fungere for å få deg roligere. Hvis du føler at du får hjertebank og skjelvinger, kan medisin av type Pranolol hjelpe. Den senker blodtrykket ditt.

[Nemi2003]

Håper jeg kan få deppe litt her jeg og, selv om mine depresjoner kommer av kjærlighetssorg?

[Matias]

Selvfølgelig ingen som kan stoppe deg. Personlig mener jeg slikt som oftest hører hjemme i "Kjærlighetstråden".

[ArmenMinAU]

Ingen liker meg bortsett fra de som kjenner meg godt. I full tilstand er det plutselig ingen som liker meg lengre bortsett fra de som kjenner meg godt. Inatt hadde jeg det gøy på begynnelsen av kvelden, men når det ble mørkt og masse folk omkring og mye drittslenging mot meg så bare dro jeg. Hadde jeg stått alene lenge nok hadde jeg garantert blitt banka opp. Sto lenge med de klassen min helt til jeg dro. Jeg gjør egentlig aldri noe galt bortsett fra å være kanskje være annerledes i fylla. Men gjør seriøst aldri noe særlig galt mot noen. Har seriøst problemer med å finne ut hva jeg skal gjøre. Kan ikke leve på denne måten lengre. Minst 2 år med tapt sosial inteligens, samt 2-3 år med konstante depresjoner og mer kommer det til å bli.

 

I hate my life.

[Patrick de Maar]

På onsdagen var man helt borte, litt for mye sprit. Det er første tingen jeg angrer på, jeg har alltid vært imot å bli helt fullstendig wastings, men har ingenting imot en cider eller to, for eksempel.

 

Også begynte jeg å rote med ei jente der da, og det var ikke annet enn roting. Men uansett, dette kom ut, og den personen som sa det skal få høre det, tro du meg. Uansett, endel folk mener hun er driiitstygg bare fordi hun ikke er den peneste skapningen på jord, og er litt lav. Jeg kommer garantert til å få høre det mer, da jeg allerede har fått høre at jeg "klinte med styggere enn styggest" og "det styggeste jeg fant". Ja, jeg angrer på at _hun_ startet å kline med meg og jeg hang meg på, men jeg er litt deppa da dette garantert er noe jeg kommer til å få høre fremover.(Nei, hu er ikke _STYGG_ som noen sier. (Smaken er som baken).

 

Så jeg angrer på at jeg drakk(så mye som jeg gjorde), og at jeg rota med noen. Ingenting av delene var planen for onsdagen, men det bare skjedde.

Gah, jeg hater sladder, og spesielt når det handler om meg.

 

jeg er deppa, men kommer ikke til å bry meg allverdens, måtte bare få det ut her. Jeg er herdet mot endel sladder, men allikevell er det aldri gøy å vite at alle snakker om noe dumt du gjorde.

Endret 18. mai 2007 av PatrickM

[DNA]

PatrikM de er de som er drittunger.

 

De er bare sjalu fordi du rota med noen og kanskje ikke de gjorde det da.

Det er jo bedre enn ingenting selv om hun ikke er kjempefin.

 

Stå for det du gjorde og drit i dem.

Endret 18. mai 2007 av DNA