Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[chokke]

Faen! Nå er alle tankene tilbake, ikke bra. Nå har jeg greid å holde meg oppgående og positiv i over en uke og det var vært herlig. Så kommer det selvfølgelig en elendig helg og ødelegger alt. Helgen har jeg så og si kun sittet på dataen av den enkle grunn at jeg ikke har hatt en dritt annet å gjøre. Alle venner er borte og jeg orker ikke gå ut når jeg høljer ned. Fotballen gikk elendig, hurra 

Tror jeg trenger en kjæreste snart. Hadde jeg bare turt å gjøre noe, så hadde det vært veldig mye bedre. Feig har jeg alltid vært, og det er ikke noe lett å ordne.

 

Nå sitter jeg her i alle fall. Musikken høyt på, hodepine og temmelig sure foreldre...

 

Snart er helgen over..

8605001[/snapback]

Amen!

 

SKulle igjen ha ringt lege, tannlege og kjørelærer...

[Niqābninja]

Jeg sover så himla dårlig for tia. Får ikke sova før jeg halvveis kollapser, og er jeg heldig skjer detta i nærheten av senga. Forsover meg. Når jeg først sovner, aner jeg ikke om jeg kommer til å komme meg opp i tide. Ingenting hjelper. Jeg har tre vekkerklokker, pluss en mor som ringer om hu har mistanker om at jeg blir å forsove meg.

 

Legger meg seinere og seinere fordi jeg ikke liker å ligge og vri meg i frustrasjon over å ikke få sove og svarte tanker.

 

Vil ikke møte mennesker. Vil ha pils, men er redd for å drikke. Redd for å gjøre noe jeg vil angre på.

 

Og jeg føler jeg akkurat gav opp på noe veldig betydningsfullt for meg som jeg ikke burde gitt opp på. Det etterlot kun en stor tomhet, og jeg tror vel jeg ikke innså hva jeg gav slipp på før jeg gjorde det.

 

Jeg brukte hele forbanna natta på å rydde og ommøblere rommet, allikevel er det eneste som møter meg når foreldra mine kommer hjem fra hytta kjeft og faenskap.

 

Og jeg er livredd for å reise bort neste år, jeg ligger oppe om natta med angst og jeg kan ikke skjønne at jeg var så dum at jeg trodde jeg skulle takle det..

[DJ_Dark]

Nå har nettopp pappa skreket som faen til meg og jeg svarte han temmelig likegyldig.. Så i morgen tar han vel med seg routeren når han drar til Stavanger pga jobben. Blir nok noen dager uten data for min del, og jeg gleder meg ikke.. Måtte ligge på rommet og se ut i luften gjør ikke at jeg tenker mindre.

 

Hodepinen blir bare værre og værre.

 

Dette blir en lang uke.. Tårene er allerede her..

[Deadringer]

Kanskje noen dager uten pc er akkurat det du trenger? Så du blir tvunget til å finne på noe.

[Gjest Yoshi]

Fuck, jeg har sosialangst! Jeg må manne meg opp i flere minutter før jeg i det hele tatt klarer å gratulerer klassekamerater med dagen.. Hva skal jeg gjøre, dette ødelegger livet mitt, og nå har det gått utover en god venn, uten at jeg vil utdype dette noe særlig...

 

Argh!

[DJ_Dark]

Kanskje noen dager uten pc er akkurat det du trenger? Så du blir tvunget til å finne på noe.

8606210[/snapback]

Med ingen kompiser hjemme.. Det blir i så fall noen jævla lange turer i regnet..

[Korpmettaren]

Fuck, jeg har sosialangst! Jeg må manne meg opp i flere minutter før jeg i det hele tatt klarer å gratulerer klassekamerater med dagen..

8606248[/snapback]

vet hvordan det er. på GK pratet jeg ikke med noen i klassen, og var det friminutt så satte jeg meg alltid i trappa på 12 trinn, samme plass, hver dag. Neste året (dette året) byttet jeg skole grunnet faget, og kjenner ingen nå heller.

 

Hater det sosiale. hater mennesker. Jeg passer ikke inn i denne verden.

[Lmthaman]

Jeg sover så himla dårlig for tia. Får ikke sova før jeg halvveis kollapser, og er jeg heldig skjer detta i nærheten av senga. Forsover meg. Når jeg først sovner, aner jeg ikke om jeg kommer til å komme meg opp i tide. Ingenting hjelper. Jeg har tre vekkerklokker, pluss en mor som ringer om hu har mistanker om at jeg blir å forsove meg.

 

Legger meg seinere og seinere fordi jeg ikke liker å ligge og vri meg i frustrasjon over å ikke få sove og svarte tanker.

 

Vil ikke møte mennesker. Vil ha pils, men er redd for å drikke. Redd for å gjøre noe jeg vil angre på.

 

Og jeg føler jeg akkurat gav opp på noe veldig betydningsfullt for meg som jeg ikke burde gitt opp på. Det etterlot kun en stor tomhet, og jeg tror vel jeg ikke innså hva jeg gav slipp på før jeg gjorde det.

 

Jeg brukte hele forbanna natta på å rydde og ommøblere rommet, allikevel er det eneste som møter meg når foreldra mine kommer hjem fra hytta kjeft og faenskap.

 

Og jeg er livredd for å reise bort neste år, jeg ligger oppe om natta med angst og jeg kan ikke skjønne at jeg var så dum at jeg trodde jeg skulle takle det..

8605456[/snapback]

 

 

 

been there done that.. snakk med fastlegen, få deg insovnings piller immovane/zoplikone. et slikt problem går ann å leve med så lenge man bor hjemme hos mor og far. når man bor aleine så blir man helt ødlagt, og det ender fort med at man dropper ut fra alt

[Niqābninja]

been there done that.. snakk med fastlegen, få deg insovnings piller immovane/zoplikone. et slikt problem går ann å leve med så lenge man bor hjemme hos mor og far. når man bor aleine så blir man helt ødlagt, og det ender fort med at man dropper ut fra alt

8606730[/snapback]

Joda, han ville ikke gi meg no mer, for han mente at det kun var en bivirkning og at antidepp kom til å fikse hele livet mitt, eller noe.

 

Edit: Fått ny time hos legen, for jeg trenger virkelig noe å sovne på nå. Og jeg har fått time 2. juli. Great O.o

Endret 14. mai 2007 av bazukh

[darkness|]

Nå har nettopp pappa skreket som faen til meg og jeg svarte han temmelig likegyldig.. Så i morgen tar han vel med seg routeren når han drar til Stavanger pga jobben. Blir nok noen dager uten data for min del, og jeg gleder meg ikke.. Måtte ligge på rommet og se ut i luften gjør ikke at jeg tenker mindre.

 

Hodepinen blir bare værre og værre.

 

Dette blir en lang uke.. Tårene er allerede her..

8605564[/snapback]

[DJ_Dark]

Ser ut til at han glemte å ta med routeren Slipper de værste tankene da.

 

Kanskje fordi jeg truet han..?

 

darkness| : takk

[darkness|]

Kanskje han bare glemte den?

[theoriginalAidskake]

Isj. Min tidliger lagleder for fotball-laget fikk brystkreft i vinter.. Hun opererte bort begge brystene nå nylig, men nå har de funnet ut at det har spredd seg. Hun er verdens søteste menneske. Jeg er god venn med datteren hennes, som er jevngammel med meg. Kreft er skumle greier. Hun må klare seg..

[Gjest Slettet+6132]

Livet mitt er noe drit for tiden, føler meg alene her i verden...

 

skolen går at skogen, har problemer med og sosialisere meg med folk, har problemer med stamming (ja, jeg har prøvd logoped, uten særlig hell),

gjør ikke annet enn og sitte på pcen, se på tv, eller spille xbox360.

 

Føles som om det er tusen ting jeg skulle ha gjort; hente bakplata til et hovedkort hos en venn av meg, ringt kundeservice hos elfa (den biten gruer jeg meg til...), sendt innrullerings papira til forsvaret, bestilt linsesjekk... Det er bare ting jeg burde ha gjort for lenge siden.

 

Generelt føler jeg meg som et null, jeg har ikke noe liv lenger, jeg bare eksisterer.

Jeg føler meg som et tomt skall, Det føles som om jeg ikke er verdt en dritt.

 

Det er ikke det verste, for på toppen av alt har selvmordstankene begynt og komme tilbake, de kommer om kvelden, som om de skulle vært en gammel venn jeg helst ikke vil møte. Jeg er direkte nedbrytende på meg selv, selv om dagen har vært etter omstendighetene helt fin, så klarer jeg likevel og fra meg ned i møkka, som om jeg trenger og være deppa. Som om det gir meg en rus på en merkelig måte.

 

 

I dag kulminerte det hele i at jeg følte sterkt for og ta livet mitt, hadde perfekt anledning; langt tungt godstog i høy fart. En del av meg ville bare slenge seg ned i skinnegangen og ende livet mitt der og da. Jeg hadde nok dødd ganske momentant, ingen smerte.

 

Heldigvis for meg hadde den livs kjære biten av meg større makt over meg. jeg tør ikke engang tenke på hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde hatt en dårlig dag i dag,

jeg hadde etter all sannsynlighet bare slengt meg foran toget.

 

 

Håper alt blir bedre når jeg blir frisk, nå har jeg vært syk i tre uker,

(tre uker i dag faktisk ) og det er ikke engang tegn til bedring.

[Wubbable]

så klarer jeg likevel og fra meg ned i møkka, som om jeg trenger og være deppa. Som om det gir meg en rus på en merkelig måte.

8610684[/snapback]

Føler nøyaktig det samme... Har ikke lik medfølelse for folk når jeg er happy, som når jeg er deprimert... Poenget er at jeg liker "effektfølelsene" av depresjonen, ikke selve depresjonsfølelsene... (Selv om noen ganger trenger jeg dem også, på en måte som en rus, som du sier)

 

Jeg liker også å ligge å tenke på allverdens ting.. Og jeg tenker MYE bedre når jeg er deprimert... Kanskje det har noe med det å gjøre?

[DJ_Dark]

Ser ut til at han glemte å ta med routeren Slipper de værste tankene da. 

 

Kanskje fordi jeg truet han..? 

 

darkness| : takk

8607539[/snapback]

Kanskje han bare glemte den?

8607671[/snapback]

 

Det skrev jeg først!

[Zappza]

Argh, litt små whining nå.

 

Kom opp i norsk skriftlig til eksamen. Akkurat det jeg ikke ville komme opp i.

[DeadEmotion]

Livet mitt er noe drit for tiden, føler meg alene her i verden...

 

skolen går at skogen, har problemer med og sosialisere meg med folk, har problemer med stamming (ja, jeg har prøvd logoped, uten særlig hell),

gjør ikke annet enn og sitte på pcen, se på tv, eller spille xbox360.

 

Føles som om det er tusen ting jeg skulle ha gjort; hente bakplata til et hovedkort hos en venn av meg, ringt kundeservice hos elfa (den biten gruer jeg meg til...), sendt innrullerings papira til forsvaret, bestilt linsesjekk... Det er bare ting jeg burde ha gjort for lenge siden.

 

Generelt føler jeg meg som et null, jeg har ikke noe liv lenger, jeg bare eksisterer.

Jeg føler meg som et tomt skall, Det føles som om jeg ikke er verdt en dritt.

 

Det er ikke det verste, for på toppen av alt har selvmordstankene begynt og komme tilbake, de kommer om kvelden, som om de skulle vært en gammel venn jeg helst ikke vil møte. Jeg er direkte nedbrytende på meg selv, selv om dagen har vært etter omstendighetene helt fin, så klarer jeg likevel og fra meg ned i møkka, som om jeg trenger og være deppa. Som om det gir meg en rus på en merkelig måte.

 

 

I dag kulminerte det hele i at jeg følte sterkt for og ta livet mitt, hadde perfekt anledning; langt tungt godstog i høy fart. En del av meg ville bare slenge seg ned i skinnegangen og ende livet mitt der og da. Jeg hadde nok dødd ganske momentant, ingen smerte.

 

Heldigvis for meg hadde den livs kjære biten av meg større makt over meg.  jeg tør ikke engang tenke på hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde hatt en dårlig dag i dag,

jeg hadde etter all sannsynlighet bare slengt meg foran toget.

 

 

Håper alt blir bedre når jeg blir frisk, nå har jeg vært syk i tre uker,

(tre uker i dag faktisk ) og det er ikke engang tegn til bedring.

8610684[/snapback]

 

Kjenner meg godt igjen i mye av det du sier. Vet så jævlig godt at det finnes en haug med mennesker som har det langt verre enn meg, men alikevel føles det noen ganger som om jeg har det verst i hele verden... Jeg har også en tendens til å virkelig grave meg ned i depresjonen. Jeg er blitt så vandt med å være deppa at jeg nesten blir overraska og undrer med meg selv hvorfor jeg ikke er trist dersom jeg plutselig skulle komme til å være glad en dag. Jeg er flink til å trekke meg selv ned i søla og har også en egen evne til å spre negativitet rundt meg. Føler at jeg har blitt mer og mer egoistisk i det siste. Jeg har tenkt på selvmord flere ganger, men det har foreløbig blitt med tankene... Jeg er utrolig sjenert og sliter meg gjennom en hver sosial sammenkomst, dersom de jeg skal møte ikke er nære venner... Sitter med PCen langt oftere enn jeg treffer venner. Håper ting ordner seg når jeg begynner på skolen igjen til neste år. Vi får bare prøve å holde ut. Ting føles ganske håpløse akkurat nå, men forhåpentligvis vil det bli bedre... Krysser fingrene for det!

[Wubbable]

Kjenner meg godt igjen i mye av det du sier. Vet så jævlig godt at det finnes en haug med mennesker som har det langt verre enn meg, men alikevel føles det noen ganger som om jeg har det verst i hele verden... Jeg har også en tendens til å virkelig grave meg ned i depresjonen. Jeg er blitt så vandt med å være deppa at jeg nesten blir overraska og undrer med meg selv hvorfor jeg ikke er trist dersom jeg plutselig skulle komme til å være glad en dag. Jeg er flink til å trekke meg selv ned i søla og har også en egen evne til å spre negativitet rundt meg. Føler at jeg har blitt mer og mer egoistisk i det siste. Jeg har tenkt på selvmord flere ganger, men det har foreløbig blitt med tankene... Jeg er utrolig sjenert og sliter meg gjennom en hver sosial sammenkomst, dersom de jeg skal møte ikke er nære venner... Sitter med PCen langt oftere enn jeg treffer venner. Håper ting ordner seg når jeg begynner på skolen igjen til neste år. Vi får bare prøve å holde ut. Ting føles ganske håpløse akkurat nå, men forhåpentligvis vil det bli bedre... Krysser fingrene for det!

8611950[/snapback]

Og jeg kjenner meg igjen i deg, som om du skulle ha vært meg

Når jeg er glad, vil jeg være deprimert, og når jeg er deprimert, vil jeg være glad... Infinite loop..

[DeadEmotion]

Kjenner meg godt igjen i mye av det du sier. Vet så jævlig godt at det finnes en haug med mennesker som har det langt verre enn meg, men alikevel føles det noen ganger som om jeg har det verst i hele verden... Jeg har også en tendens til å virkelig grave meg ned i depresjonen. Jeg er blitt så vandt med å være deppa at jeg nesten blir overraska og undrer med meg selv hvorfor jeg ikke er trist dersom jeg plutselig skulle komme til å være glad en dag. Jeg er flink til å trekke meg selv ned i søla og har også en egen evne til å spre negativitet rundt meg. Føler at jeg har blitt mer og mer egoistisk i det siste. Jeg har tenkt på selvmord flere ganger, men det har foreløbig blitt med tankene... Jeg er utrolig sjenert og sliter meg gjennom en hver sosial sammenkomst, dersom de jeg skal møte ikke er nære venner... Sitter med PCen langt oftere enn jeg treffer venner. Håper ting ordner seg når jeg begynner på skolen igjen til neste år. Vi får bare prøve å holde ut. Ting føles ganske håpløse akkurat nå, men forhåpentligvis vil det bli bedre... Krysser fingrene for det!

8611950[/snapback]

Og jeg kjenner meg igjen i deg, som om du skulle ha vært meg

Når jeg er glad, vil jeg være deprimert, og når jeg er deprimert, vil jeg være glad... Infinite loop..

8612055[/snapback]

 

Vi burde egentlig glede oss over de få gode dagene vi har, men neida...