Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Bear^]

Er det noe jeg har lært i mitt korte liv er at håp finnes for hvem som helst, de må bare tro på det selv. Man kan gjøre så mye for et menneske, men det mennesket må først ta det første lille steget fremover. Deretter kan man støtte opp på veien og hjelpe til. Men man må selv ville det.

 

Håp er det siste som forlater oss, så lenge der er håp, er der muligheter.

[Catkin]

Det er lett å si. Han er 50 og har enda ikke forbedret seg. Det går over perioder. En dag ringer han plutselig og er stup full. Det var ikke lett å takle når jeg var 10 og det er ikke lett nå. Jeg så foreldrene mine sloss når jeg var 3 år gammel og jeg ble tatt med på fyllekjøring. Jeg var redd..

 

Det er ikke så lett å ta ansvar for alt.

[Bear^]

Det er lett å si. Han er 50 og har enda ikke forbedret seg. Det går over perioder. En dag ringer han plutselig og er stup full. Det var ikke lett å takle når jeg var 10 og det er ikke lett nå. Jeg så foreldrene mine sloss når jeg var 3 år gammel og jeg ble tatt med på fyllekjøring. Jeg var redd..

 

Det er ikke så lett å ta ansvar for alt.

8544960[/snapback]

 

Skjønner deg meget godt, meget vanskelikg når det er snakk om noen man er glad i. Derfor du må holde på håpet, at det en dag kan endre seg. Derfor jeg sa det jeg sa om håp.

 

Jeg håper det ordner seg over tid for deg og dine nærmeste.

[Toast Is Pimp!]

Det er lett å si. Han er 50 og har enda ikke forbedret seg. Det går over perioder. En dag ringer han plutselig og er stup full. Det var ikke lett å takle når jeg var 10 og det er ikke lett nå. Jeg så foreldrene mine sloss når jeg var 3 år gammel og jeg ble tatt med på fyllekjøring. Jeg var redd..

 

Det er ikke så lett å ta ansvar for alt.

8544960[/snapback]

 

For hjævlig. Får en slik demprimert, "ikke noe i framtiden" følelse når jeg leser dette.

Slik opplevde/opplever depresjonen min.

 

Tenker en gang da muttern var så sur på meg at hun sprang etter meg med brødkniven (hun brukte den da hun var sur, vet ikke om det var med vilje), jeg var dritaredd, var oss fattern da i 1-2 uker (muttern og fattern er skilt), tror muttern angra veldig, hun hadde da litt tårer da jeg var hjemme på besøk en liten stund mens jeg bodde oss fattern. (det er da mer som vekker slike følelser som du skriver KittyKatt, men det blir da 4 siders oppslag i VG (mengden)).

[Catkin]

Jeg prøver bare å se framtiden og ikke det som har skjedd i fortiden. Riktig nok ikke så lett,men jeg orker ikke. Det du forteller,Deimos87,er grusomt og vekker litt mine minner også. Heldigvis sliter jeg ikke med depresjon . Riktig nok kan jeg gråte i noen timer,men er i godt humør neste dag.

[Lettmel]

Det var jo en/ei tidligere i denne tråden som det skjedde med, på grunn av at legen trodde at han/hun var en fare for seg selv. Selv synes jeg det var ganske idiotisk hvis det ikke var helt krise.

8525581[/snapback]

 

 

Yeap.. Endte opp med ett ganske "fuck'd up" forhold til folka mine, ihvertfall for ei stund. Skal ikke gå inn på mer av historien, forskjellige årsaker...

[Stubbekropp]

Sånn, nå gidder jeg ikke tenke på min legning mer

Vet jeg liker gutter og tenner på dem, jenter er jeg ikke så sikker på

Enten er jeg homo eller bi, driter i hvem av de jeg er

Tada

 

Kjenner for og klage mer over mine depresjoner

 

Hvorfor er mennesker så...u-monogamme?

U-trofaste...

[Hamsterino]

Det kommer vel mer an på miljøet ditt. Personlig er jeg av typen som er veldig prinsipiell, og jeg liker å tro at det er flere av oss ute der et sted.

[Bear^]

Sånn, nå gidder jeg ikke tenke på min legning mer

Vet jeg liker gutter og tenner på dem, jenter er jeg ikke så sikker på

Enten er jeg homo eller bi, driter i hvem av de jeg er

Tada

 

Kjenner for og klage mer over mine depresjoner

 

Hvorfor er mennesker så...u-monogamme?

U-trofaste...

8545239[/snapback]

 

Mennesker har et sykt behov for å "tro" at de lever i en perfekt verden. De har vanskeligheter for å akseptere ting som er utenfor et typisk A4 liv. Alt som motstrider dette perfekte A4 livet, er på en eller annen måte feil, og noen må t.o.m gå ut med dette og være "motstander" av alt som faller utenfor A4 livets normale vegger. Disse såkalte "abnormalitetene" må bekjempes, ødeleggs, nedtrykkes og forsvinne fra samfunnets side slik at det bildet av et perfekt A4 liv kan oppfylles.

 

Du finner dette på mange mulige måter. Som f.eks mot homofili og fedme. De som er sykelig fete trenger selvfølgelig hjelp, når dette går klart utover deres egen sikkerhet, men ellers mener jeg det er opp til etvært menneske å selv velge sin vei. Det er alt for mye press i dagens samfunn for hvordan man skal være og hvordan man skal oppføre seg. Det er alt for mange "rettningslinjer" man nærmest må følge for å falle inn i samfunnets perfekte A4 grenser. Det ser man i mange ukeblader som konstant maser om slanking og hviser bilder av tynne sylfider.

 

A4 samfunnet er farlige saker egentlig, det hindrer mennesker å se hverandre som medmennesker og skaper mer konflikter enn hva som er godt. Hvis bare aksept hadde vært mer vanlig i dagens samfunn, tror jeg ikke slike problemer som det du har hadde vært så store.

[srbz]

Sånn, nå gidder jeg ikke tenke på min legning mer

Vet jeg liker gutter og tenner på dem, jenter er jeg ikke så sikker på

Enten er jeg homo eller bi, driter i hvem av de jeg er

Tada

8545239[/snapback]

That's the spirit! Men du bør likevel gå på det treffet imo. Er du heldig, får du råd, tips og erfaringer fra folk som har opplevd ting og kanskje vært i lignende situasjoner som deg selv.

[Zappza]

Hvorfor er jeg så satans deppa?

 

Har aldri følt meg så elendig som det jeg gjør nå, herregud så patetisk jeg føler meg.

Klarer ikke ta kontakt med jenta jeg liker bortsett fra MSN. Med engang jeg møter henne, klarer jeg ikke å prate om noe som helst egentlig, bare ting som verken jeg eller hun vil prate om. Sånn er det forøvrig med de fleste andre mennesker egentlig, det jeg faktisk vil si eller gjøre skjer som regel aldri. Jeg tør simpelten ikke gjøre noe.

 

Står i fare av å bli satt ned i oppførselskarakter på skolen fordi jeg lastet ned en stakkarslig driver på skolens PCer.

 

Måtte begynne på anti-biotika igjen, så jeg kan ikke drikke når jeg er på fest, selv om det ikke hadde gjort noe. Hadde ikke gjort noe mer uansett, drikker jeg så ender jeg bare opp med å sitte i sofaen, gjerne ved siden av folk jeg vil prate med og bare sitte der å stirre på et eller annet...

 

Nå har også kompisen min funnet seg dame, og det hjelper ikke akkurat heller på. Prøver å være glad på hans vegne, men det går bare ikke. Spesielt siden jeg nå er den eneste i vennegjengen som enda ikke har pult.

 

Har jo ikke bestandig vært sånn som det er nå, i fjor sommer var jeg frampå og hadde det kjempeartig, livet var skjønt. Hvorfor er det ikke sånt nå også...

 

Faen og, alt er bare rot!

Endret 6. mai 2007 av Zappza

[Stubbekropp]

A4 greiene er tull ja

Så mye enklere det hadde hvert og finne seg selv om man slapp alle disse tullete "normene" man møter hele tiden.

Dere skulle bare ha visst hva slags propaganda jeg går igjennom, hvor folk forteller meg om hvor sykt homofili er.

De siste månedene har alle dagene vært en KAMP for legningen min, jeg er psykisk nedbrutt

 

Det eneste jeg ønsker er faktisk og elske, blir elsket.

Så simpelt som det, ikke noe mer

Men det er så vanskelig, folk sier at verden ikke er svart-hvitt lenger men det er lett og SI

Ser kanskje sånn ut også, men det er feil

Det er så mange ting som ikke kommer fram i feks medias lys, hvor de som regel bare bringer fram uber-feminine menn som lever i en rosa design-verden

Stereotyper hersker...

 

Jeg har to ting til og fortelle:

Det ene er; Familien ødelegger meg

Var hjemme i 2 dager nå og merket forskjell på meg selv da de kom hjem igjen.

Selve hørselen min ble utrolig oppmerksom og ømfintlig

Kan høre selv den minste lyd, og det skjærer i hjernene når lillebror snakker til meg og trykker på knapper.

Musklene, de er stramme og jeg klarer ikke slappe av i dem selv om jeg ønsker det

DET GÅR IKKE, er så anspen

Dessuten har jeg funnet fram til en diagnose som passer meg;

Kompleks traumatisering, altså "Complex post-traumatic"

Denne har oppstått ved "emotional abuse", "rejection, isolation, exploitation, and terror"

Kan huske og bli fysisk avstraffet som liten også, hvor redd jeg var for og gjøre noe feil...

Selvfølgelig benektes det her hjemme, for vi er jo "den perfekte familien"

"Difficulties regulating emotions, including symptoms such as persistent sadness, suicidal thoughts, explosive anger, or inhibited anger

Variations in consciousness, such as forgetting traumatic events, reliving traumatic events, or having episodes of dissociation (during which one feels detached from one's mental processes or body)

Changes in self-perception, such as a sense of helplessness, shame, guilt, stigma, and a sense of being completely different from other human beings

Varied changes in the perception of the perpetrator, such as attributing total power to the perpetrator or becoming preoccupied with the relationship to the perpetrator, including a preoccupation with revenge

Alterations in relations with others, including isolation, distrust, or a repeated search for a rescuer

Loss of, or changes in, one's system of meanings, which may include a loss of sustaining faith or a sense of hopelessness and despair "

 

Det ER jo meg!

 

Og noe episkt hendte meg i stad.

Som vanlig skrev jeg i bloggen min, hvor jeg blandt annet nevnte denne dagen

 

Jeg gikk inn på rommet mitt og fikk en sånn rar følelse

En følelse jeg fikk da jeg gikk på barneskolen, ca4.klasse.

Denne følelsen fikk jeg pga himmelen var grå, luften var kald og luktet godt.

Den lukter liksom...friskt og naturligt.

I hodet mitt husket jeg hvor deiligt det er når det regner når man har fri, hvor deiligt det er når vannet treffer håret og man blir kliss blaut

Følelsen var så...retro.

Skrev at jeg ønsket meg regn, masse regn, øsepøse, for det er så fint

Gjett hva

Det kom, regnet mitt.

Det øste, pøste, den nye jorden i hagen ble ødelagt

Jorden JEG måtte slave for i 1 uke, men det dreit jeg i.

Det var så deilgit og gå ut, så jeg LØP like godt ut i skogen.

 

Å gud så deiligt det var, det var som om regner fjernet all lyd rundt meg

Så deiligt

 

Om jeg ikke var så spirituel av meg vet jeg ikke hva jeg hadde gjort

Jeg søker tilflukt i skog, vann, fjell, slike ting

Kjennes ut som om noen passer på meg,s lik som så mange mennesker har følt og trodd før meg

At selve skogen er der, levende

[H-e-l-l-o]

Deppe konkurranse?

 

Mitt forsøk:

Har vært mildt sagt (veldig mildt sagt) betatt av ei jente i klassen min, som viste interesse for meg også. Men, jeg rakk aldri å prøve meg siden hu fant seg en kjæreste fort som faen etter at hu begynte å flørte med meg, dermed har jeg gått rundt i 6 måneder og hatt det helt forjævlig. Men nå nylig fikk jeg interesse for ei annen jente, også på trinnet mitt, og tydeligvis likte hu meg litt også Men selvfølgelig skjærer deg seg..

 

...hun er lesbisk..

 

Psykiater here I come

[jahas]

Jeg vinner:

 

Matte-tentamen i morgen og jeg kan ingen ting xD

 

 

Snart sommerferie

[Espen pai]

...hun er lesbisk..

8551465[/snapback]

 

hmm... du er igrunnen ikke den eneste som har bommet der da

[b-real]

Deppe konkurranse?

 

Mitt forsøk:

Har vært mildt sagt (veldig mildt sagt) betatt av ei jente i klassen min, som viste interesse for meg også. Men, jeg rakk aldri å prøve meg siden hu fant seg en kjæreste fort som faen etter at hu begynte å flørte med meg, dermed har jeg gått rundt i 6 måneder og hatt det helt forjævlig. Men nå nylig fikk jeg interesse for ei annen jente, også på trinnet mitt, og tydeligvis likte hu meg litt også Men selvfølgelig skjærer deg seg..

 

...hun er lesbisk..

 

Psykiater here I come

8551465[/snapback]

So? Det er X millioner antall andre fisker å bryne seg på. Det svir ja men det er bare å løfte hodet og tenke "hey, da har man prøvd det også" og bevege seg videre

 

 

jj_89: Wow...virkelig problem.

[rublings]

Damen forlater meg nok snart, karakterene har gått til helvette, mister venner, har mistet omtrent all respekt i området rundt meg... Livet er ikke gøy nå..

[Catkin]

Skulle ikke stått opp av senga i dag. Alt har bare gått til helvete. Mista mobilen på vei hjem fra skolen. Noen har sikkert tatt den! Jeg hadde så mye privat på den . Grøsser ved tanken på at hvem som helst kan titte på en del av mitt privatliv.

 

Kanskje ikke et stort problem men..det plager meg virkelig.

[J@cob]

Skulle ikke stått opp av senga i dag. Alt har bare gått til helvete. Mista mobilen på vei hjem fra skolen. Noen har sikkert tatt den! Jeg hadde så mye privat på den . Grøsser ved tanken på at hvem som helst kan titte på en del av mitt privatliv.

 

Kanskje ikke et stort problem men..det plager meg virkelig.

8556418[/snapback]

 

Kjenner den følelsen. FIkk den samme da min ble stjelt. "Hva om de som ser den leser meldingene", eller "ser de bildene". Det første du må gjøre er å ringe til din nettoperatør, så du får den stengt.

[Gjest Guest]

deppetråd ja...passer godt inn

 

jeg er ganske deppa for tida, vet da f*** ikke hvorfor heller. prøver å fortelle foreldrene mine men det klarer jeg aldri selv om jeg tror de har skjønt at jeg er...suicidal kanskje? har i hvert fall lyst til å dø - problemet er at hver gang jeg prøver klarer jeg det bare ikke