Deadringer Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 med mindre du har alvorlige psykiske problemer, er det feigt, uansvarlig og egoistisk å ty til selvmord for å gjøre slutt på problemene sine. Dessuten er det umulig å gå tilbake på et slik valg hvis det bare går etter planen. 8539421[/snapback] Jeg er 100% enig. Men jeg synes også at folk må kunne ha selvmord som en siste utvei om ting blir for ille. Uansett hvor feigt og egoistisk det er. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Med fare for å fornærme noen så mener jeg at det er en menneskerett å kunne forlate dette liv på den måte man ønsker. Men det må være en veloverveid avgjørelse... Om man lykkes så får man ingen nye sjanser til å gjøre det anderledes så man skal være veldig klar over hva man gjør med de man har rundt seg og veie det opp mot de lidelser man går gjennom Lenke til kommentar
Stubbekropp Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 FøkK! Man tror man er bifil nå! Er ikke sikker på om det er ønsketenking eller om jeg faktisk er det! Eller, forelsker meg i både gutter og jenter, men tenner ikke på jenter. Er man da bifil? Eller homo? Sex med en jente? Egentlig aldrig tenk over engang, tenner ikke like mye som tanken på en gutt... Men det tenner jo også, bare ikke i like stor grad. Faen... Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Joda, men er man noenlunde oppegående, så bør den tanken ha streifet deg før du tar skrittet fullt ut. I en periode tenkte jeg på dette hver eneste dag, kunne sitte en time eller to for dagen og bare planlegge og overveie, uten egentlig å virkelig gå inn for å utføre det. Jeg var jo ikke store karen egentlig, og ikke særlig ansvarlig av meg, men en dag tenkte jeg "hva med mamma og pappa og min bror og kompisene mine" osv. Frem til da hadde jeg tenkt på å hoppe fra bro, skyte meg selv, henge meg, legge meg på togskinnene. Det verste var at jeg hadde strengt tatt ingen grunn for å gjøre det slutt, kanskje unntatt den vanlige "tomhetsfølelsen". Jeg tenker fremdeles på det nå å da (sjeldnere og sjeldnere), men jeg kommer alltid til å la det bli med tanken. Jeg har forøvrig en ganske god kompis som jeg bare har kjent et par år nå, som har gått i terapi for selvmordstanker. Jeg har egentlig fått høre ganske lite om det, men en dag vi var på byen nylig og han var drita, fortalte han meg at han faktisk hadde forsøkt en gang (slik jeg forsto det). Han blir helt rar i fylla, og jeg blir ærlig talt litt engstelig av og til, for selv om han kanskje ikke lenger ville finne på noe slikt i edru tilstand, frykter jeg hva han kan finne på i fylla. Burde jeg snakke med han? Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Svaret var forøvrig myntet på Nyhus, og det var jeg som skrev innlegget før han ja Lenke til kommentar
Toast Is Pimp! Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 med mindre du har alvorlige psykiske problemer, er det feigt, uansvarlig og egoistisk å ty til selvmord for å gjøre slutt på problemene sine. Dessuten er det umulig å gå tilbake på et slik valg hvis det bare går etter planen. 8539421[/snapback] Jeg er 100% enig. Men jeg synes også at folk må kunne ha selvmord som en siste utvei om ting blir for ille. Uansett hvor feigt og egoistisk det er. 8539761[/snapback] Jeg har hatt en del selvmordstanker når jeg slet på skolen men "en" innlevering, en litt stor en. Var veeeldig deppa, grunnet lite sosial omgang, mistet nesten en bestevenn, var et stykke unna familie. Alt dette gjorde det verre for meg og takle denne innleveringen. Jeg ser nå at jeg var egoistisk, men det er noe som man ikke tenker på når man er deprimert. Det faller liksom ikke inn at ting går bra. Jeg tenker at alt går bra, slik modus er jeg i, da overdriver man ikke denne lille filletingen. Men andre har da det ENDA værre enn det jeg hadde det. Mista pengboka i dag, hurrey, morro. Alle kviteringene til kjøreskolen is gone. Jada. Håper en ærlig sjel finner pengboka. Mista nesten fatningen da jeg mista pengboka. Hehe. Lenke til kommentar
srbz Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 FøkK!Man tror man er bifil nå! Er ikke sikker på om det er ønsketenking eller om jeg faktisk er det! Eller, forelsker meg i både gutter og jenter, men tenner ikke på jenter. Er man da bifil? Eller homo? Sex med en jente? Egentlig aldrig tenk over engang, tenner ikke like mye som tanken på en gutt... Men det tenner jo også, bare ikke i like stor grad. Faen... 8539843[/snapback] Jeg tror du tenker for mye på det. Synes igrunn det er dumt å spørre seg selv om man er homo eller hetero eller bifil, hva med å finne ut hvem du liker først? Om du tenner på en gutt, så tenner du på ham. Tenner du på en jente, så tenner du på henne også. No big deal egentlig. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Med fare for å fornærme noen så mener jeg at det er en menneskerett å kunne forlate dette liv på den måte man ønsker. Men det må være en veloverveid avgjørelse... Om man lykkes så får man ingen nye sjanser til å gjøre det anderledes så man skal være veldig klar over hva man gjør med de man har rundt seg og veie det opp mot de lidelser man går gjennom 8539797[/snapback] For å si det sånn: hadde ikke tanken streifet meg, hadde jeg trolig hatt tredressen på nå. Er man desperat så er man desperat, men er man såpass klar i toppen som jeg var, så er man nødt til å vurdere hva som skjer i etterkant. Treffer du en konklusjon, er det ikke bare deg den går ut over. Lenke til kommentar
Toast Is Pimp! Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 FøkK!Man tror man er bifil nå! Er ikke sikker på om det er ønsketenking eller om jeg faktisk er det! Eller, forelsker meg i både gutter og jenter, men tenner ikke på jenter. Er man da bifil? Eller homo? Sex med en jente? Egentlig aldrig tenk over engang, tenner ikke like mye som tanken på en gutt... Men det tenner jo også, bare ikke i like stor grad. Faen... 8539843[/snapback] Hey, det finnes slike der ute. Se rundt deg på festene, gutter kysser og klår på hverandre. Sikkert normalt, men jeg tenner ikke på slikt. Ser bare sjukt ut. Fant denne videoen på blink: Min nærmeste venn er ikke slik, har aldri sett han gjøre noe slikt. Men min nest nærmeste har gjort det. Faen heller. Lenke til kommentar
akristina92 Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 (endret) Nå går alt til helvete. Nå glir skolegreiene ut igjen. Har ikke vært på skolen på 2 uker. Dessuten hadde jeg liksom planlagt å holde et "bursdagslan" med et par kamerater, men jeg fikk ikke lov så jeg mista grepet og velta på ting, knuste et bilde (resulterte i et flott kutt) og brølte rundt som en annen tulling. Sitter her og føler en blandig av forvirrelse, skyldfølelse og kjedsomhet. Ekkel røre. Endret 4. mai 2007 av Flaringo Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Jeg også, suger å ikke ha bil eller lappen, veldig mye tid som går bort på å enten gå eller vente på buss ^^ bazukh: Så snart jeg får min ladning med nye t-shorter så kan jeg komme å muntre deg opp ;D 8536037[/snapback] Bruker i hvert fall to timer på venting, tog og gåing hver dag. Jaaa! Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Med fare for å fornærme noen så mener jeg at det er en menneskerett å kunne forlate dette liv på den måte man ønsker. Men det må være en veloverveid avgjørelse... Om man lykkes så får man ingen nye sjanser til å gjøre det anderledes så man skal være veldig klar over hva man gjør med de man har rundt seg og veie det opp mot de lidelser man går gjennom 8539797[/snapback] For å si det sånn: hadde ikke tanken streifet meg, hadde jeg trolig hatt tredressen på nå. Er man desperat så er man desperat, men er man såpass klar i toppen som jeg var, så er man nødt til å vurdere hva som skjer i etterkant. Treffer du en konklusjon, er det ikke bare deg den går ut over. 8539893[/snapback] Ikke sant. Du må veie opp den lidelse DU går gjennom opp mot de lidelser de rundt deg går gjennom om du tar livet av deg. Om du fremdeles kan forsvare selvmord så mener jeg det er forsvarlig. Det er sjeldent det er det i mine øyne forresten... Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 "Det er sjeldent det er det i mine øyne forresten..." Her kan man også forstå at i noen tilfeller er det faktisk forsvarlig. I ekstreme øyeblikk kan det nok tilte for noen, og da er det ikke sikkert de overveier nøye, selv om de kanskje har gjort det tidligere når de er forholdsvis rolige og sindige, og har fattet en beslutning om at selvmord ikke er veien ut av problemene. Impulsselvmord har heller ikke angrefrist! Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 "Det er sjeldent det er det i mine øyne forresten..." Her kan man også forstå at i noen tilfeller er det faktisk forsvarlig. I ekstreme øyeblikk kan det nok tilte for noen, og da er det ikke sikkert de overveier nøye, selv om de kanskje har gjort det tidligere når de er forholdsvis rolige og sindige, og har fattet en beslutning om at selvmord ikke er veien ut av problemene. Impulsselvmord har heller ikke angrefrist! 8539968[/snapback] Impulselvmord har ingen angrefrist nei... det er derfor jeg skrev at det bør være en VELOVERVEID beslutning. Men jeg mener fortsatt det er en menneskerett å forlate denne verden om man mener det er for det beste. Dette er ikke en besluttning man skal ta lett på. Men det er nå bare MIN mening. Det er lov å være uenig... Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Forresten så vil jeg anbefale alle som sliter med selvmordstanker eller depresjon å lese Papillon av Henri Charrière (og gjerne oppfølgeren, Banco). Det er en selvbiografi (altså en sann historie) av en fransk skapsprenger som ble uskyldig dømt for mord på 30-tallet og deportert til straffekoloni i Fransk Gyuana/Cayenne på livstid, men som likevel holder motet oppe og klarer å rømme og bosette seg i Venezuela. Jeg har selv nylig lest boken for andre gang (første gang var denne med på å ta bort min trang etter å gjøre det slutt). Forfatteren er død nå, men i mange år etter at boken ble utgitt første gang, fikk han brev fra lesere som ville fortelle at de hadde lagt selvmordsplenene på hyllen etter å ha lest denne boken. Lenke til kommentar
Toast Is Pimp! Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Forresten så vil jeg anbefale alle som sliter med selvmordstanker eller depresjon å lese Papillon av Henri Charrière (og gjerne oppfølgeren, Banco). Det er en selvbiografi (altså en sann historie) av en fransk skapsprenger som ble uskyldig dømt for mord på 30-tallet og deportert til straffekoloni i Fransk Gyuana/Cayenne på livstid, men som likevel holder motet oppe og klarer å rømme og bosette seg i Venezuela. Jeg har selv nylig lest boken for andre gang (første gang var denne med på å ta bort min trang etter å gjøre det slutt). Forfatteren er død nå, men i mange år etter at boken ble utgitt første gang, fikk han brev fra lesere som ville fortelle at de hadde lagt selvmordsplenene på hyllen etter å ha lest denne boken. 8540001[/snapback] Høres spennende ut. Nattinatt. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Impulselvmord har ingen angrefrist nei... det er derfor jeg skrev at det bør være en VELOVERVEID beslutning. 8539991[/snapback] En beslutning kan være så veloverveid den bare vil, men i det øyeblikket verden VIRKELIG går deg imot, selv om det bare er en ganske kort midlertidig personlig krise, så kan det ende med impulsselvmord selv om du har overveid selvmord i månedsvis eller kanskje år på forhånd. Omstendighetene er endret men følgene er de samme. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 5. mai 2007 Del Skrevet 5. mai 2007 Jeg skjønner poenget ditt men du får ikke overbevist meg... la oss bar bli enig om å være uenig Lenke til kommentar
Stubbekropp Skrevet 5. mai 2007 Del Skrevet 5. mai 2007 KL er 3 om natten og jeg sitter her og drikker kakao alene hjemme Døgnrytmen er snudd totalt på hodet i grunn. Trenger i grunn seriøst hjelp med mine sosiale antenner... Det har seg slik at det er noe i nabobyen her for homofile nå til Tirsdagen, sånn for yngre. Nei, ikke sex-treff, bare kafe-ting Problemet er at jeg ikke eier selvbilde til og møte opp Tenker på hvor stygg alle synes jeg er, at de ikke liker meg, selv om det i grunn ikke er derfor jegd rar dit Tips? Hvordan kan er kar som ikke har gjort noe sosial på 100år barske seg opp? Må nesten gjøre dette, gitt opp alt annet Kjærligheten driter jeg faktisk i for tiden, siden den aldrig dukker opp Hurra for tøse-homser som later som de liker deg, når de egentlig bare prøver og sexe deg Stakkars jenter sier nå jeg, vet hvordan dere har det :!: Familien ga jeg opp i samme slengen. Sure, bedritne og grettne selv om jeg bare smiler og er glad Det er en fasade, men alikevel... Kjeft hele tiden, dritt-helvette altså. Skolen ga jeg opp også, den får gå som den går. Forbedringen hjelper ikke på karakteren ser det ut som. Kompleks traumatisering btw, flotte saker Barndommen er difus og ikke eksisterende nesten Lenke til kommentar
SCV Skrevet 5. mai 2007 Del Skrevet 5. mai 2007 ser ut som vi har samme skjebne Stubbekropp. Sure foreldre, skolegang totalt til helvete og 0 kjærlighet. Bortsett fra at jeg er hetro dog. Men har nå endelig gått et par og år og har blitt litt eldre og foreldre begynner faktisk og bli bedre og bedre. Iallefall bedre forhold til meg, men de selv imellom er en fiasko og alkohol er en dagligdags ting her i huset. Så litt drama her også. Og barndom var vell ikke eksisterende her også. Men men, ting går opp og ned her i livet heldigvis. er det at du er homofil din mor ikke kan klare og respektere btw? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg