Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Ustedalen]

Magefølelsen sier at hun ikke kommer til å dø, men hun kommer til å få en pacemaker. At hun blir forandret!

[L4r5]

Håper det går bra

[Ustedalen]

Det gjør jeg også.

[Melisma]

Det gjør jeg også. 

8456972[/snapback]

 

 

Jeg tror nok at det er kroppen og psyken din sitt naturlige forsvar som er igang hos deg. Ikke ha dårlig samvittighet for evt. tanker eller følelser du har denne vanskelige tiden. Du har absolutt IKKE valgt noe av dette, og vil ingen vondt heller. Men "du" må beskytte deg selv mot deg selv om du skjønner!? Det er dessverre ikke vi som har kontrollen over liv og død, og hadde vi ikke hatt disse såkalte forsvarsmekanismene men hadde tatt på oss "ansvaret" for ting som dette, ja da hadde vi blitt klin kokos hele gjengen..

 

Du får prøve så godt du kan og ta en dag av gangen og ta ting som de kommer..

 

 

En ting jeg personlig prøver å lære meg om dagen er: jeg bekymrer meg MASSE om masse, men imorgen kan jeg snuble i trappa og dø. Håper du skjønner hvor jeg vil fram til. Vi må faktisk ta hver dag som en gave

Endret 24. april 2007 av Melisma

[Deadringer]

Velger å ta denne her anonymt. Kjæresten har de siste 6 månedene slitt med psykiske problemer, at jeg har gjort det også, ikke like mye men allikevel gjør ikke saken bedre. De siste 2-3 månedene har det blitt verre med kjæresten min.

 

Det som da skjer er at jeg blir løpende for henne og prøver alt jeg kan å gjøre slik at hun skal ha det bra, men jeg føler at jeg får absolutt ingenting tilbake. Det er veldig slitsomt. De første 3 månedene var forholdet fantastisk, men som sagt er ikke det samme lengere. For the record så har vi vært sammen i ca. 1 år.

 

Jeg er fortsatt veldig glad i henne, men vet med meg selv at det her kan ikke fortsette. Jeg har vurdert å fortelle henne det, men dårlig samvittighet er det SISTE hun trenger akkurat nå.

 

Har noen forslag på hvordan jeg kan takle det her?

8426295[/snapback]

Før jeg ble sammen med henne som er nåværende nærmeste eks(henne jeg sist var sammen med) var hun depressiv. Hadde endel stygge tanker om selvmord, gikk til psykolog og sånt. Men jeg støttet henne uansett hva, trenger jo ikke slippe alt en har i hendene og komme løpende som ei bikkje av den grunn, og det gikk over. Støtte var alt hun trang. Så før du gir opp, gi henne så mye psykisk støtte som hun trenger. Send masse meldinger, la henne vite at du er glad henne hele tida. Å kaste bort et år med kjærlighet pga depresjon er noe dritt.

[theoriginalAidskake]

Hurra, en ny runde i sovepille-modus. Jeg er på og av annen hver måned ca. Det er utrolig slitsomt. Tar jeg de ofte, blir jeg avhengig. Tar jeg de ikke, sover jeg ikke godt i det hele tatt, og ligger istedenfor å spreller. Hender jeg våkner med blåmerker.

 

 

YAY! Whine, whine, natta.

[Deadringer]

Føler med deg, vet hvor ille det er med søvnløse netter.

[Stubbekropp]

Hurra, en ny runde i sovepille-modus. Jeg er på og av annen hver måned ca. Det er utrolig slitsomt. Tar jeg de ofte, blir jeg avhengig. Tar jeg de ikke, sover jeg ikke godt i det hele tatt, og ligger istedenfor å spreller. Hender jeg våkner med blåmerker. 

 

 

YAY! Whine, whine, natta.

8473703[/snapback]

 

Søvnløse netter er ikke gøy.

Sover ikke mer en 3-2 timer jeg, pga jeg ligger våken til kl 5-6 på morgen i senga mi.

Går hardt utover øynene, og har jo ikke NOE ENERGI i det hele tatt!

Bare det og bære en tallerken ned trappen er liksom slitsomt.

Og jeg får ikke lov og dra til legen, pga min mor gidder plutselig ikke betale for meg siden jeg er homofil...

(Ja, jeg spurte henne rett ut! Det er grunnen)

 

Men men, så får jeg finne noe og dope meg på

Bananer fungerer litt, har jo sånne sove-saker i seg

[theoriginalAidskake]

Føler med deg, vet hvor ille det er med søvnløse netter.

8473845[/snapback]

Takk. Ja, det er ille. Føler at jeg har prøvd det meste som er å prøve. Naturmedisin, piller på resept, lese, mirakel-te and so on. Jeg har perioder hvor jeg har masse mareritt også, sikkert derfor jeg sover så utrolig urolig.

Stress.

[Deadringer]

Drakk noe beroligende te-greier en stund jeg også, men det fungerte heller dårlig. Ble til at jeg sovet tidligst 3-4tida på kvelden, noe som suger når det er skole dagen etter og greier. Men så bare gikk det over litt egentlig. Har fortsatt noen tilbakefall, men det ender heldigvis alltid med at døgnrytmen kommer seg igjen.

 

Mareritt så du får blåmerker? Skremmende :S

[fox]

Og jeg får ikke lov og dra til legen, pga min mor gidder plutselig ikke betale for meg siden jeg er homofil...

Utrolig! For en mor hun er! Hold ut, prøv å oppnå målene dine og vise at du er bedre enn henne! Blir bare kvalm av hennes holdning. Hvis jeg hadde en homofil sønn/datter vil jeg uansett være glad i ham/henne

 

Mener å huske at det går ann å få gratis legetime hvis du kontakter et eller annet sted og forklarer dine problemer.

[Deadringer]

Og jeg får ikke lov og dra til legen, pga min mor gidder plutselig ikke betale for meg siden jeg er homofil...

(Ja, jeg spurte henne rett ut! Det er grunnen)

8474576[/snapback]

Ille. Hør med besteforeldre eller tanter om de kan betale for deg. Er ikke sikkert de har samme innstillingen.

[Deadringer]

Har noen småproblemer med eksen igjen, selv om jeg er mer likegyldig nå enn noen gang. Greia er det at hun blir kjempesur for annehver ting jeg sier, uansett hva det handler om. Logikken sier jo at det her aldri kan gå bra, noe jeg er enig i. Derfor må vi prate om det og løse det her på en måte. Det var det lette. Her kommer problemet. Hun blånekter å prate om de problemene som leder opp til alle kranglene våre, ja det er samme greiene hver eneste gang, så vi får aldri pratet ut om det! Dette plager meg grenseløst da hun er ei snill og søt jente og jeg ønsker ikke å miste kontakten med henne helt, ihvertfall ikke enda. Så jeg trenger råd for hva jeg kan si for å få henne til å forstå at vi må prate om det, ellers kommer det bare til å henge over oss å ødelegge det lille vi har igjen av vennskapet vårt.

 

Så til et litt annet problem. Den ene gangen vi har truffet hverandre etter at vi slo opp, falt hun sammen i gråt da hun så meg. Dette var fordi hun savna meg. Samme skjedde før i dag, da jeg skulle vise henne noe via webkamera, og hun så meg der. Jeg tolker dette som at hun savner meg veldig og vil ha meg i livet sitt, vanskelig å tolke det en annen vei. Problemet er at hjertet og hjernen hennes vil to helt forskjellige ting. Hjernen vil ha meg på avstand og prøver å komme seg unna all form for sosialisering, men hjerte hennes vil ha meg nære og savner meg. Dette har hun fortalt selv. Men dette gjør jo at det blir ufattelig vanskelig for meg å vite hvordan jeg skal forholde meg til henne og hva hun føler for meg!

Jeg vet hun ikke vil bli sammen med meg igjen, den går begge veier(tror jeg), så det er ute av spørsmålet. Råd eller tanker mottas med takk!

[theoriginalAidskake]

Hm. Vanskelig situasjon.

Når det gjelder den fornuft og følelser-greia, så vet jeg hvor forvirrende det kan være. For deg, men ikke minst for hun også. Er ikke barebare når hodet sier en ting, mens resten av kroppen vil det stikk motsatte.

Er jo ikke lett for deg å vite hvor du har hun heller. På en måte vil jeg råde deg til å få hun til å skjønne at det ikke bli dere to igjen, men på en annen side - hvis det er sånn at du ikke helt hva du vil heller, så tyder det vel litt på at du fortsatt har følelser for jenta?

 

Når det gjelder det at hun ikke vil snakke om problemet, vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Nekter hun uansett så hjelper det vel kanskje ikke å sette seg rolig ned med hun og prøve å forklare hvor viktig det er for deg heller.

 

Ikke lett. Føler med deg.

[DJ_Dark]

Altså.

 

Du er i en jævla kjedelig posisjon. Kan vel nesten si at det var sånn med eksen min. Vi var sammen, vi kranglet en god del, men hjertet sa at vi skulle være sammen. Det gjør ting jævla vanskelig. Men sånn som jeg ser det er det ikke lett å holde ting gående når man bare krangler, uansett hvor sterke følelsene er. Been there, done that er det eneste jeg kan si.

Det er nok neppe vits å prøve noe, det leder bare til en større krangel. Sorry to say

[Deadringer]

Er jo ikke lett for deg å vite hvor du har hun heller. På en måte vil jeg råde deg til å få hun til å skjønne at det ikke bli dere to igjen, men på en annen side - hvis det er sånn at du ikke helt hva du vil heller, så tyder det vel litt på at du fortsatt har følelser for jenta?

8481197[/snapback]

Jeg tror ikke jeg har følelser for henne lenger, ikke så sterke ihvertfall, og hun har ingen for meg. Dessuten vil jeg ikke ha noe avstandsforhold igjen(2 timer til henne). Jeg vil bare at det her skal ordne seg, for jeg vil ikke miste henne helt. Faen altså, nå som jeg trodde alt gikk så bra. Skulle ønske hun kunne være mer stabil mot meg.

 

edit:

Det er nok neppe vits å prøve noe, det leder bare til en større krangel. Sorry to say sad.gif

Vi skal ikke prøve å være sammen heller, bare bli ferdig med den ene store greia som henger over oss.

Endret 26. april 2007 av -Nyhus-

[theoriginalAidskake]

Kanskje det beste rett og slett er litt avstand mellom dere? Nå vet jeg ikke hvor ofte dere prater o.l., men når man har gjort det slutt er det vanskelig å gå direkte inn i et vennskap. Kan være lurt å gi hun tid til å slå fra seg tanken helt.

Igjen, jeg skjønner at det ikke er barebare fordi du er glad i hun og ikke vil miste hun helt, men det er det beste rådet jeg kan komme opp med egentlig.

[DJ_Dark]

Det beste er vel å snakke face 2 face, noe jeg regner med at dere skal og. Det er dog ikke like litt når dere bor 2 timer unna

[L4r5]

Hold deg unna sier nå jeg... Det beste er å forgive and forget og gå videre. Er ganske umulig å gå tilbake til å bli venner når man først har vært mer intime enn det

[Deadringer]

Det beste er vel å snakke face 2 face, noe jeg regner med at dere skal og. Det er dog ikke like litt når dere bor 2 timer unna 

8481465[/snapback]

Planen var at vi skal møtes 6. mai å prate om det face to face. Da har jeg egentlig lurt litt på om vi skal bryte kontakten i noen måneder, men jeg tror ikke jeg kommer til å klare å foreslå det. Gjør bare for vondt egentlig, er for glad i henne.