Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

8426869[/snapback]

Hm. Når man har vært igjennom så mye dritt som du har, så gjelder det å ta vare på det fine man har. Enten om det er en god venn, en hobby, et minne eller hva det enn måtte være. Selvom ting er tung må man tviholde på ting som gjør det verdt å leve.

 

Når du har opplevd ting som å miste noen man er glad i, lærer man ofte hvor uforutsigbart livet er. Og ikke minst urettferdig. Prøv å snu det til noe litt positivt. Hva kan du lære av det? Jo, nettopp å ikke la det fine i livet ditt gå fra deg. Ikke utsett ting.

 

Ting man opplever former deg ofte som person. Både på godt og vondt. Du sier mennesker utnytter den dårlige selvtillitten din. Vel, hva med å ta vare på de som bare vil deg godt og gjør ting for at DU skal ha det bra? Det gjelder å skille ut de bra vennene fra resten av røkla, og så tviholde på de. De bryr seg for en grunn. Nemlig fordi de liker deg for den du er, på godt og vondt.

 

Edit: skrivefeil

Endret av Aidskake
Lenke til kommentar

Ting er ikke alltid like lett. Tro meg på akkurat det punket! Men du kommer til å treffe en type som er glad i deg og behandler deg som du fortjener! Det er alltid en til der ute!

 

 

For å legge til fra min egen deppresive side:

De som har lest tråden fra begynnelsen, hvet at jeg har hatt noen heller dårlige år, eller et liv er vel mer riktig å si.

 

For å oppsumere det kort:

Jeg hade et liv hvor jeg ikke følte meg verdt en dritt. Og jeg fant stadig ut nye metoder for å straffe meg selv, ettersom jeg ikke burde eksistert.

Heldigvis gikk det over ... Trodde jeg. Nå i det siste har jeg ighjen merket at jeg ikke er noe særlig. Jeg er ikke noe som folk syns noe om.

 

Og som om ikke dette er nok, så havnet jeg i slåsskamp på vei hjem også. Og siden jeg ikke er av den mest snakkesalige typen, holder jeg ting inni meg og når jeg først får sjangesn til å komme ut med alt, kommer det alt ut!

Så nå sitter jeg her med et kutt over hele underarmen, mens han ligger på sykehuset :(

Så for all del til alle som leser, legger inn innlegg, ikke hold ting inni dere. Det bare eksploderer ut når det minst trenger.

Lenke til kommentar

Sitter her , hører på akustiske versjonen av Iris med goo goo dolls , og bare føler kvelden. akkurat i dette øyeblikk , er jeg sur, trøtt, lei og har dårlig samvittighet. Skole er jeg så drittlei av at jeg ikke klarer å stå opp om mårran engang. Hva er det jeg egentlig lever for ? En tanke jeg aldri tenkt før . Jeg levde for musikken ! musikken var livet mitt ! Det er helt utrolig at jeg klarte å kaste vekk noe sånt . Jeg var 100% sikker på at det var musikk linjen jeg skulle gå når jeg skulle starte vidergående . men de siste årene har øvings insatsen min bare blitt dårligere og dårligere . Og når vi nå søkte på skole søkte jeg en halvhjertet søk på TAF , Elektro og mekk... Hvorfor vet jeg ikke . Foreldrene mine ble bare skuffet over meg når de fikk vite det . Føler jeg har kastet vekk mye av livet mitt . FAEN !!

 

For foreldrene mine i det siste har jeg bare vært en gigantisk byrde . Mamma har fucket bihuler , grunnet noen doktorer fucket dem opp , så hun har hodepine hvær dag, hvært minutt , hvært sekund... Jeg maser maser og maser . Jeg syter ellers over alt. Føler at hun hadde klart seg nesten bedre uten meg. I tilleg skal hun ha byrden av at Morfar langt ifra er frisk. Jeg får bare så sykt dårlig samvittighet , og når jeg tenker over det , så ja. Jeg er og har vært en drittsekk ! for ikke så lenge siden skrev jeg i denne tråden om hvor grusome foreldre jeg har . Men det er vel ikke de som er grusomme , det er vel hellder jeg.

 

sukk... Ja jeg depper mye for tiden , men er heldigvis utrolig flink å sjule det. men føler at nå en eller annen dag , kommer alt til å komme ut i en stor eksplosjon , og gud vet hva som kommer til å sje da.

Endret av Evil-Duck
Lenke til kommentar
Gjest member-101642

Jeg føler det er like før en ny fase med tung depresjon inntrer. Har klart å fokusere på andre ting i det siste, men nå holder jeg på å få tilbakefall. Er en tikkende bombe akkurat nå.

Lenke til kommentar

Av og til er jeg deprimert pga én kamp som ble spilt for halv år siden. Vi tapte 0-1, avgjort var nok for oss. dommertabbe to ganger så ble det keepertabbe før det ble mål to minutter før slutt. Halv år har gått og jeg er fremdeles deprimert av og til på grunn av kampen.

Lenke til kommentar
Av og til er jeg deprimert pga én kamp som ble spilt for halv år siden. Vi tapte 0-1, avgjort var nok for oss. dommertabbe to ganger så ble det keepertabbe før det ble mål to minutter før slutt.  Halv år har gått og jeg er fremdeles deprimert av og til på grunn av kampen.

8448502[/snapback]

Og den var viktig for hva? Norway Cup? Vinne serien?

Lenke til kommentar

Dere som har lest hva jeg har skrevet her inne skjønner kanskje at jeg mangler selvtilitt osv

 

Noen som har noe peil på hvordan jeg kan bygge den opp?

Også fjerne det dårlige selvbilde jeg har?

 

Blandt annet så blir jeg kvalm når jeg ser meg i speilet...

Tenker hvor stygg jeg er....

Hvor feit jeg er... (Selv om jeg VET jeg ikke er tykk)

 

Jeg klarer heller ikke la andre like meg for den jeg er!

Sier noen at de er forelsket i meg, eller liker meg; Så klarer jeg bare ikke ta det til meg!

Uansett hva det måtte være, jeg klarer ikke og ta imot komplimanger av noen form.

Store problemer med og kaste meg ut i ting også, feks dra på date...

 

HJELP!

Lenke til kommentar
Jeg føler det er like før en ny fase med tung depresjon inntrer. Har klart å fokusere på andre ting i det siste, men nå holder jeg på å få tilbakefall. Er en tikkende bombe akkurat nå.

8448470[/snapback]

 

Fokuser 100% på noe annet. Hjelper for min del.

 

F.eks, grav fremm kameraet ditt og stikk ut en tur. Bare gå rundt, uten andre mål og meninger, en "jeg skal ta ett bilde". Hvis du tenker "jeg detter over, jeg detter over, jeg detter over", blir det en selvoppfylt profiti.

Lenke til kommentar

Fikk denne i mail av mamma i dag:

 

Tror du ikke at internett ikke kobla på når jeg skulle sende deg mail i kveld. Jeg ble kjempefrustrert og føler meg dum.

Dersom du er på nettet nå like etterat ejg har sendt denne og vil at jeg skal ringe, må du skrive tilbake innen 3 minutter. Ellers går jeg hjem i seng.

Du skjønner at gommo måtte på sykehuset i dag. Hun har hatt en del besvimelsesanfall pga. hjerterytmen og i dag ble det værre slik at dr. Stine sendte henne på sykehuset. Snakket med Kari i kveld, hun har fått lagt inn en midlertidig pacemaker, dvs. slik at  impulser fra et batteri styrer hjerterytmen og holder den stabil. I morgen skal de vel finne ut om de skal operere inn en skikkelig pacemaker eller prøve å forbedre rytmen med medisiner. Kari og jeg fant ut at helt ille kunne det ikke være ettersom hun bekymret seg for om onkel Henrik fikk laget seg mat...

Tenkte bare at det var greit for deg å vite, skal sende deg mail i morgen også. Ser for meg at du blir urolig nå men å operere inn pacemaker går vanligvis veldig greit.

Fått brev fra deg i dag, skynder meg til politiet i morgen og får sendt det i morgen.

Sitter du ved pc og vil prate mer i tlf , venter jeg i 3 min. Klem

 

Jeg reagerte veldig på dette. Jeg klarer på en måte å ikke tenke klart. Hva om hun dør? Jeg vet ikke om jeg ville klart det. Seriøst, nå er jeg i USA og har det helt flott, mens bestemoren min kanskje dør om noen dager. Hva skal jeg gjøre om hun dør? Dra hjem? Bli? Huff, alt ble bare surr nå. :(

Lenke til kommentar

Glem mine små barnslige depresjoner! Jeg har virkelig sympati for deg... Kan ikke være noe gøy å sitte fast så langt unna når slike ting skjer. Men slapp av, det går nok bra skal du se :)

 

Uansett så er det ikke mye du kan gjøre nå. I morra så vet nok legene mere. Prøv å ikke tenk for mye på det i dag/kveld :)

Lenke til kommentar

Ikke tenk på hva om og hvisomatte nå. Det fører ikke noe godt med seg uansett.

Selvfølgelig har du ikke mistet alt av følelser. men når du er så langt unna så er det ikke så lett å sette hodet sitt inn i det som skjer. Det tar gjerne litt tid før det synker inn over deg.

Hva sier magefølelsen deg? Har lært meg at den ofte har rett :)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...