Patrick de Maar Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 (endret) Forklar situasjonen til henne bare situasjonen og si at du var deppa og sur så hun i det minste får en forklaring på hvorfor du opprørte deg slik. 8390397[/snapback] Har gjort det. ting går litt bedre nå, men tilliten må fortsatt "repareres". btw: Jeg gjorde det før du sa det, jeg er jo ikke fullstendig idiot heller. Endret 15. april 2007 av PatrickM Lenke til kommentar
DNA Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Stubbekropp stakkars deg, høres ikke moro ut, særlig ikke når til og med moren din ikke kan akseptere at du er homofil. Fy for noen homofober der du bor! Lenke til kommentar
Koffert Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/04/14/497765.html Jeg kjente vedkommende litt, og dette synes jeg er veldig trist. Jeg gikk i klasse med han fra 4. til 7. klasse, og har gått i paralellklasse med ham til nå. På barneskolen gikk jeg mye sammen med ham, og selv om vi mistet kontakten på ungdomsskolen, synes jeg dette er fryktelig. Greit, han var en villstyring på mopeden, men at det skulle gå så galt hadde jeg aldri trodd. Stakkars, stakkars foreldre, bror, tante og kusine. Huff, denne dagen har vært merkelig. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Livet mitt er meningsløst. Jeg går på skolen for å få opplæring i en jobb jeg ikke vil ha, og jeg ruser meg for å få tiden til å gå og for å slippe de tyngste tankene. Patetisk. Tomhet og depresjon har i de siste ukene tatt overhånd, og jeg sitter å tenker på om jeg bare skal ta hatten min og si farvel. Det ligger et halvt gram med minus foran meg nå (mer enn nok til å ta livet av meg 2 ganger), men av en eller annen grunn feiger jeg ut. Hvorfor? Jeg har ingenting å leve for... Fremtiden ser mørk ut. Lenke til kommentar
jahas Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Livet mitt er meningsløst. Jeg går på skolen for å få opplæring i en jobb jeg ikke vil ha, og jeg ruser meg for å få tiden til å gå og for å slippe de tyngste tankene. Patetisk. Tomhet og depresjon har i de siste ukene tatt overhånd, og jeg sitter å tenker på om jeg bare skal ta hatten min og si farvel. Det ligger et halvt gram med minus foran meg nå (mer enn nok til å ta livet av meg 2 ganger), men av en eller annen grunn feiger jeg ut. Hvorfor? Jeg har ingenting å leve for... Fremtiden ser mørk ut. 8391748[/snapback] minus?? Ikke gjør det... Gjør heller detta: drop ut av skolen si faen helelr detta giodder jeg ikke gjøre... jobb et år, reis jorda rundt og så finner du noe du liker å holde på med Selvmord er btw det mest feige og egoistiske du kan gjøre. Tenk på hvordan din familie vil få det Lenke til kommentar
GibsonLesPaul Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Nyt livet mens du lever, selv om det til tider kan se mørkt ut Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Selvmord er btw det mest feige og egoistiske du kan gjøre. Tenk på hvordan din familie vil få det 8392850[/snapback] Skjønner godt hvordan han har det, er superdeppa til tider, som akkurat nå, selv, og da virker selvmord langt mindre egoistisk og jævelig enn det gjør til vanlig.. Lenke til kommentar
mushi Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Selvmord bør være det mest gjennomtenkte du noengang gjør. Du må være sikker på konsekvensene og legge igjen et brev til pårørende. Det kommer til å snu. Det gjør det alltid. Det er ikke verdt å ofre fremtiden din og alt det bra du kan utrette selv om du har det jævlig. Du kommer til å se det en dag, bare prøv og holde deg i live. Gi det 6-12 måneder og jeg skal love deg ting er anderledes. Just keep on fighting! Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Selvmord bør være det mest gjennomtenkte du noengang gjør. Du må være sikker på konsekvensene og legge igjen et brev til pårørende. Det kommer til å snu. Det gjør det alltid. Det er ikke verdt å ofre fremtiden din og alt det bra du kan utrette selv om du har det jævlig. Du kommer til å se det en dag, bare prøv og holde deg i live. Gi det 6-12 måneder og jeg skal love deg ting er anderledes. 8393615[/snapback] Lett å si, men det er vanskelig å tenke sånn.. Har jeg det ille så driter jeg i andre. I vanlig humør synes jeg selvmord er patetisk, men når jeg er skikkelig nede virker det nesten litt forlokkende. Herlig å aldri oppleve det her igjen.. Lenke til kommentar
mushi Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Jeg veit hva jeg snakker om. Har noen forsøk bak meg som (heldigvis) ble avverget i tide. Er ikke så lett og få formulert seg på dette emnet. Lenke til kommentar
Pug Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Altså, nå vil jeg ikke overføre min triste tankegang til noen andre, men jeg synes det er greit å tenke på at selvmord alltids er en mulighet. Fint å vite at om livet blir for jævlig, har jeg alltids en mulighet til å gjøre slutt på elendigheten. Og samtidig prøver jeg jo å tenke at det alltids er en mulighet for at ting blir bedre. Det er bare greit å vite at man alltids har en siste mulighet Lenke til kommentar
Melisma Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Jeg tror at noen av oss takler motgang og nedgang dårligere enn kanskje mange andre gjør. Har man levd ett turbulent liv eller hatt mye motgang, så er det lett og grave seg enda dypere ned, tror jeg ihvertfall.. sånn opplever jeg det,, jeg har opplevd en god del mere jævelskap enn vennene mine, og de tar ikke ting halvparten så tungt som jeg gjør,, Jeg blir neste sykelig besatt av evt, problem eller trøbbel jeg er oppi, klarer ikke fokusere på noe annet enn det.. Men etterhvert så går ting litt i oppløsning, og forsvinner sakte men sikkert opp i en sky og forsvinner.. Men det er da etter mye bekymring og slit for å få det vekk.. Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Jeg tror at noen av oss takler motgang og nedgang dårligere enn kanskje mange andre gjør. Har man levd ett turbulent liv eller hatt mye motgang, så er det lett og grave seg enda dypere ned, tror jeg ihvertfall..sånn opplever jeg det,, 8394101[/snapback] Jeg har hatt et strålende liv, uten noe spesielt mye motgang i det hele tatt. Helt til januar i år. Da var på en måte helvete løst, alt gikk mot meg. Slik har det for så vidt vært i noen måneder nå, med særdeles få positive svingninger. Lenke til kommentar
Melisma Skrevet 15. april 2007 Del Skrevet 15. april 2007 Jeg tror at noen av oss takler motgang og nedgang dårligere enn kanskje mange andre gjør. Har man levd ett turbulent liv eller hatt mye motgang, så er det lett og grave seg enda dypere ned, tror jeg ihvertfall..sånn opplever jeg det,, 8394101[/snapback] Jeg har hatt et strålende liv, uten noe spesielt mye motgang i det hele tatt. Helt til januar i år. Da var på en måte helvete løst, alt gikk mot meg. Slik har det for så vidt vært i noen måneder nå, med særdeles få positive svingninger. 8394474[/snapback] Ja, selvsagt kan jo alle ha det jævlig, uansett hvilket liv man har hatt. Men hvis man har en kjip fortid så er dette med på og tynge ned sinnstemningen når det oppstår ett problem. Det mener nå jeg ihverfall da.. blir liksom en sånn "åh, det er så TYPISK min uflaks" greie.. eller noe i den dur.. Lenke til kommentar
Evil-Duck Skrevet 16. april 2007 Del Skrevet 16. april 2007 jeg lurer egentlig på hva som gjør at foreldrene mine ikke klarer å stole på meg. i dag når jeg kom hjemm , klikket fattern i vinkel forde han mente jeg var for sen, og trodde sikkert jeg hadde drikki , for guds skyld ! det er søndags kveld ! Jeg har ALDRI drukket så mye at jeg har vøre i nerheten av å bli beruset , men foreldrene mine klarer ikke å stole på meg uansett. Skal jeg ha en bedømming på meg selv ,er jeg egentlig den 16 åringen som alle mødre drømmer om , jeg drikker ikke , røyker ikke , snuser ikke og helder ikke med andre stoffer, Jeg gjør vanligvis hva jeg får beskjed om. Nå for tiden har jeg slitt med litt deprisjon , og får bare ikke ting gjort , og foreldrene mine er ikke vandt med at jeg har problemer, og de kan ikke vise litt støtte en gang. Hvær fredags og lørdags kveld MÅ jeg vere hjemme halv 1 . vist ikke så har det faktisk skjedd at de har låst døren for meg. Når resten av vennegjengen er ute til sendt på natt så må jeg være hjemme . De forbanna drittforeldrene mine hindrer meg i all sosial nærver nesten, de ser helst at jeg alltid er hjem, og i vennegjengen foregår det en-del lan , og jeg kan være på desse lan partyene til max halv 1. Jeg blir bare så fitte irtert og sur. JEG HAR DET VANSKELIG FOR TIDEN JA ! KAN DE IKKE FATTE DET ! starter med fatter . Familien jeg bor i har vi faktisk ganske god økonomi , men faren min støtter meg ikke økonomisk på noe! Jeg kjøpte meg nettopp moped (noe han ikke ville siden da kan jo jeg rømme vekk fra dette dritthuse) å der sponset han meg med 50,-. for jeg manglet det. og han krevde de søren meg tilbake! ellers får jeg 100,- i uken , noe som er veldig lite i forhold til økonomien vår , og ellers har vi ingen lån. Han freaker ut bare det blir litt snakk om penger og dette er jeg drittlei av ! Lenke til kommentar
amiganostalgia Skrevet 16. april 2007 Del Skrevet 16. april 2007 .. og dette er jeg drittlei av ! 8394518[/snapback] Da er det jo bare å flytte ut da vet du! Evt. går det jo an å kontakte sosial kontor som kan hjelpe deg med en bedret livssituasjon. De er ikke til bare for økonomiske ytelser. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 16. april 2007 Del Skrevet 16. april 2007 Få deg en jobb etter skoletid. Så slipper du å være så avhengig av dem.... Lenke til kommentar
Hamsterino Skrevet 16. april 2007 Del Skrevet 16. april 2007 Men etterhvert så går ting litt i oppløsning, og forsvinner sakte men sikkert opp i en sky og forsvinner.. 8394101[/snapback] Haha, nå fikk du meg til å tenke på kjemi. Lenke til kommentar
Olsenhower Skrevet 16. april 2007 Del Skrevet 16. april 2007 jeg lurer egentlig på hva som gjør at foreldrene mine ikke klarer å stole på meg. i dag når jeg kom hjemm , klikket fattern i vinkel forde han mente jeg var for sen, og trodde sikkert jeg hadde drikki , for guds skyld ! det er søndags kveld ! Jeg har ALDRI drukket så mye at jeg har vøre i nerheten av å bli beruset , men foreldrene mine klarer ikke å stole på meg uansett. Skal jeg ha en bedømming på meg selv ,er jeg egentlig den 16 åringen som alle mødre drømmer om , jeg drikker ikke , røyker ikke , snuser ikke og helder ikke med andre stoffer, Jeg gjør vanligvis hva jeg får beskjed om. Nå for tiden har jeg slitt med litt deprisjon , og får bare ikke ting gjort , og foreldrene mine er ikke vandt med at jeg har problemer, og de kan ikke vise litt støtte en gang. Hvær fredags og lørdags kveld MÅ jeg vere hjemme halv 1 . vist ikke så har det faktisk skjedd at de har låst døren for meg. Når resten av vennegjengen er ute til sendt på natt så må jeg være hjemme . De forbanna drittforeldrene mine hindrer meg i all sosial nærver nesten, de ser helst at jeg alltid er hjem, og i vennegjengen foregår det en-del lan , og jeg kan være på desse lan partyene til max halv 1. Jeg blir bare så fitte irtert og sur. JEG HAR DET VANSKELIG FOR TIDEN JA ! KAN DE IKKE FATTE DET ! Jeg kan egentlig skjønne at du må være hjemme innen halv ett, alderen din tatt i betraktning (dog i enkelte situasjoner som f.eks LAN med venner ville jeg nok , dersom jeg var faren din, latt deg være ute til tre eller noe, mot at jeg kunne ringe deg i ett-tiden for å spørre om du koste deg (egentlig bare for å høre at du ikke var full )), men dette med å låse døren er jo ikke helt bra. starter med fatter . Familien jeg bor i har vi faktisk ganske god økonomi , men faren min støtter meg ikke økonomisk på noe! Jeg kjøpte meg nettopp moped (noe han ikke ville siden da kan jo jeg rømme vekk fra dette dritthuse) å der sponset han meg med 50,-. for jeg manglet det. og han krevde de søren meg tilbake! ellers får jeg 100,- i uken , noe som er veldig lite i forhold til økonomien vår , og ellers har vi ingen lån. Han freaker ut bare det blir litt snakk om penger og dette er jeg drittlei av ! Da jeg var 16 fikk jeg hele mopeden, pappa kjøpte til og med trimsylinder, forgasser og potte, så å kreve tilbake 50 kroner virker litt merkelig. Jeg var/er veldig bortskjemt, vel og merke. Enebarn.... Det kan godt hende foreldrene dine har en grunn som ikke kommer fram i posten din, så jeg kritiserer dem ikke. Bare kommenterer ut i fra de opplysningene du har gitt 8394518[/snapback] Lenke til kommentar
Evil-Duck Skrevet 16. april 2007 Del Skrevet 16. april 2007 Jeg overdrev muligens endel ting i det jeg skrev over her. mest på grunn av sinne , men jeg har nå pratet med min mor og ordnet ut en del ting å det er da ikke så ille at jeg trenger å flytte ut Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg