Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Guest]

Snart er jeg død. Har alt planlagt og klart. Vet ikke hvorfor jeg gidder å skrive her engang, ingen som bryr seg uansett. Jeg gråter ikke lenger når jeg tenker på selvmord, vet ikke om det er medisinen som gjør meg mer likegyldig. Jeg ser det heller som en slags befrielse. Ikke gidd og svar meg.

[MagenMinAU]

Hvordan er planen da?

[GibsonLesPaul]

Livet mitt er egentlig bare døll :/

Lurer på om dama ikke liker meg lengre

Hva om hun gjør det slutt hva faen skal sjeg gjøre da?

[Stubbekropp]

Min mor er så pokkers irriterende for tiden!

Bare pga at jeg har sagt at jeg er homo tror hun at jeg blir voldtatt, puler alle osv

 

SLITSOMT

[MagenMinAU]

Gammel er du? Helt sikker på at du er homo?

[Stubbekropp]

Gammel er du? Helt sikker på at du er homo?

8368136[/snapback]

 

17 år

Homo er man, evt bifil

Men det tror jeg ikke

[jahas]

jaja, sitter her å leser litt. Alle har vel hatt vanskelige perioder, men som regel blir det bedre skal dere se ... Ikke gjør noe dumt! Tenk på det dere har og hva dere kan gjøre for å få det bedre...

 

NB: Har i løpet av mitt omtrent 18år gammle liv funnet ut at ting sjelden kommer gratis. Skal du få nye venner må du gjøre noe for det, ikke sitte å deppe fordi du ikke har noen.

 

Ikke bare klag, men se på alle mulighetene du har og grip dem!!

 

(Mener ikke å fornærme noen, men du har faktigst alle muligheter til å gjøre noe med livet ditt ---> start IDAG)

[Robb1]

Hey!

 

Har vært veldig deprimert i det siste..

 

det som skjedde (veldig kort, uten detaljer;-) ):

 

Jeg fant ut at jenta jeg liker, liker meg. så jeg kom ned til hun, rota litt (jeg ble stormforelsket). og neste dag fikk jeg vite at bestevenninna hennes visstnok hadde likt meg ganske lenge, og at hun hadde funnet ut hva som hadde skjedd den kvelden...

 

jenta jeg liker og bestevenninna hennes var nå uvenner, og jenta jeg liker foreslo at vi måtte roe ned veldig, sånn at bestevenninna hennes kunne komme seg over meg.. jeg var jo enig i det.. men en dag på skolen kom jenta jeg liker bort til meg på skolen og sier at hun vet ikke om hun orker mer, vet ikke om dette er så lurt.. jeg blei deppa.. men foreslo likevel at vi trengte litt tid aleine for å finne ut ting. Hun var enig i det.

 

så hun kom opp, vi rota enda mer (og jeg ble mer og mer forelsket) og det virket som om alt skulle gå veldig bra!

 

dagen etter skulle hun på hytta med bestevenninna si (de hadde blitt venner igjen) og mens hun var på hytta begynte hun å sende meldinger om om dette var så lurt osv.. hun så at bestevenninna ikke var som før og at hun følte seg slem og dom og at hun ikke orket mer.. jeg ble deppa igjen og sa at dette må vi snakke om.. så dagen etter hun kom hjem (cirka 4 dager etter hun dro) kom hun opp, og vi pratet.

 

Hun sa at det eneste riktige valget hun kunne ta, var bestevenninna hennes og at vi skulle være venner, men hun kunne ikke se på meg som en venn hun så på meg som noe mer.. jeg følte det samme, men vi måtte allikevel bli enige om at vi skulle BARE være venner.. Jeg begynte nesten å gråte, men jeg holdt meg til hun hadde gått.

 

nå har det gått snart 2 uker, og jeg greier ikke tenke på noe annet enn hu, og hvorfor hu andre måtte ødelegge for oss, og om hvordan ting hadde gått hvis det hadde blitt noe mellom oss.. Begynner nesten å gråte hver gang jeg tenker på det.

 

Har vi tatt det riktige valget?

Hva bør jeg gjøre for å føle meg bedre?

 

Takker for alle svar!

[bortevekk]

Du bør skjønne at hun valgte bestevenninna, for hun har sikkert vært i livet hennes mye lengre enn du har. Jeg tror de rette valgene er gjort jeg, og det vil nok gå over ganske snart skal du se:)

[J@cob]

Link det du skrev til venninnen hennes. Hvis man virkelig er venner, akksepterer man tapet, man stikker ikke kjepper i hjulene, bare for egen vinning.

[DNA]

Snart er jeg død. Har alt planlagt og klart. Vet ikke hvorfor jeg gidder å skrive her engang, ingen som bryr seg uansett. Jeg gråter ikke lenger når jeg tenker på selvmord, vet ikke om det er medisinen som gjør meg mer likegyldig. Jeg ser det heller som en slags befrielse. Ikke gidd og svar meg.

8366276[/snapback]

. . .

Endret 15. april 2007 av DNA

[Mato]

faen eg begynner og bli lei livet midt , har alt for mye på talerkene for tiden , dama er deprimert pga alt som skjer i live , eg har mine ting og bare føler at det bygger seg opp , der liksom ikke noe stopp , alt bare kommer på mere og mere .

 

 

rettsaken begynner denne uka ( for dere som leste min post her for lenge siden) og jeg føler at jeg kanske burde være der, men jeg tviler på at jeg kommer til og gå.

 

likesom , dama har hatt alt dette og takle , og jeg var jo involvet i familein , og må takele dette og , og så daua bestefar'en min , og dette var jo egntlig tunget nokk , men jeg har jo ikke kunne takle dette for jeg har jo dette her fra før og takle , men neida kan jo ikke jobbe meg gjennom dette heller , vet da faen hva jeg skal gjøre fortiden , er liksom alt for mye .,.. ''

 

FAEN heller eg vet ikke noe lengre , vil bare gi totalt opp , slutte og leve rett og slett , for at er bare slitsomt . veldig slitsomt

 

 

 

.. bare en liten blow out fra meg , rett og slett , jeg må det av og til

[b-real]

Å ty til flaska er kanskje ikke det lureste du gjør.

 

Drikk med måte Ftz, oki? Det er greit å la alkohylen hjelpe litt på følelsene men ikke drikk deg helt adundas..det hjelper ingen egentlig.

[Mato]

vell det er sikkert helt rett , og det hjelper meget lite , det gjør meg mye mer følsom for det meste , så lenge jeg holder jeg meg edru er det ikke noe problem og holde et kaldt ytre og stenge ting inne , men så mye som jeg drikker for tiden så slipper det somregel ut en god del , og det er jo greit det og .

 

men jeg prøver og unngå at dette slipper ut på folk jeg kjenner og slipper det somregel ut som agresjon på andre som jeg ikke kjenner , jeg er jo gutt, og da er jo følelser feil , ja jeg vet det er feil instiling , men faen heller sånn er det bare , eg har våkst opp nordpå hos besteforleldrene mine og da er det ikke litt gammeldakse holdinger man blir printet inn med heller .

 

 

og ja jeg vet at jeg sliter masse fortiden , men jeg kan bare ikke bryte sammen , må , MÅ holde meg sterk for og holde dama sammen , hun trenger at noen er sterke for tiden , og den noen er meg , eller ja ... jeg tror nå det , og håper det .-

 

nå bruker hun heldigvis ikke meg som hoved plassen til og dumpe skit på , det har hun venner til , det virker som hun rettogslett ikke vil bruke meg til sånt , og egtilig er det greit , sånn helt egntilig , men .. øø jo det hadde vært greit og ikke vært helt side stilt , som jeg av og til føler meg ,

 

Fanen eg sporer bare helt av i dag , er bare ikke helt på tema eller hva enn ...

 

 

 

huff , jeg bare skriver random stuff nå , mest bare for og ikke tenke ..

[Mato]

huff når jeg lesere posten min høres det så ille ut ..

 

vell jaja var greit og få litt stuff ned i ord , men vil bare legge til at sånn generelt sett går det fint .

[binko]

Med tanke på sorg og frustrasjon;

 

Er det best å få det ut..? Jeg vet jo at det ikke er bra å gå å tenke på en sak, og at det kanskje er bedre å få ting ut. Problemet med dette for meg er at jeg tenker på den saken for lenge. Noe som skulle kommet ut på kort tid, går over dager. (Ingen sier det SKAL komme ut på 20 min., men jeg har vært oppe i 6 dager med 100% depresjon og sinne... verste uka i mitt liv.)

 

Eller er det best å prøve å "glemme" det..? Denne metoden virker ikke særlig logisk, siden man da stenger alt inne. Men da føler jeg meg ikke trist lenger. Ting er lyst ut, og jeg føler meg gladere og klarere. Men vil ikke ting da "sitte fast" i hodet, og kanskje utvikle seg til noe verre..?

[b-real]

nå bruker hun heldigvis ikke meg som hoved plassen til og dumpe skit på , det har hun venner til , det virker som hun rettogslett ikke vil bruke meg til sånt , og egtilig er det greit , sånn helt egntilig , men .. øø jo det hadde vært greit og ikke vært helt side stilt , som jeg av og til føler meg ,

8385489[/snapback]

Du er full og tankene kommer random og impulsivt. Slapp av

 

Har du prøvd så spørre dama de om hvorfor hun ikke dumper litt dritt på deg også og lar deg også ta litt av byrden? Er man i et forhold så skal etter min mening både gi og ta. Det er selvsagt ikke like enkelt til tider.

Jeg så en standupkomiker som forklarte deg ganske greit...det verste med å ha kjæreste og når det eventuelt blir slutt mellom dere så går der en person rundt om kring å vet dine dypeste hemmeligheter og du har ingen kontroll på det what so ever

 

 

Med tanke på sorg og frustrasjon;

 

Er det best å få det ut..? Jeg vet jo at det ikke er bra å gå å tenke på en sak, og at det kanskje er bedre å få ting ut. Problemet med dette for meg er at jeg tenker på den saken for lenge. Noe som skulle kommet ut på kort tid, går over dager. (Ingen sier det SKAL komme ut på 20 min., men jeg har vært oppe i 6 dager med 100% depresjon og sinne... verste uka i mitt liv.)

 

Eller er det best å prøve å "glemme" det..? Denne metoden virker ikke særlig logisk, siden man da stenger alt inne. Men da føler jeg meg ikke trist lenger. Ting er lyst ut, og jeg føler meg gladere og klarere. Men vil ikke ting da "sitte fast" i hodet, og kanskje utvikle seg til noe verre..?

8387589[/snapback]

Det å bare glemme ting fungerer sjelden i lengda etter min erfaring og det man har opplevd fra ande.

Det som fungerer for meg er å finne noen å bare prate med det om..rett og slett.

Prate om ting er egenrehabilitering og det lar deg selv danne et bilde om hendelsen som har skjedd og det hjelper og få inputt fra andre mennesker som stiller spørsmål som du selv kanskje ikke har tenkt på og som kan være nyttig å tenke over selv.

 

Du kan ikke sette deg ned å si at nå har det gått 6 dager og du forventer selv at det skulle ha vært ute av systemet ditt...ting som sorg er en lang prosess som kan vare i mange mange år og det å forvente selv at det skal forsvinne i løpet av en uke blir kanskje å være litt vel optimistisk.

Men føler du at du ikke kommer noen vei så finn en eller annen å prate med..bare forklar hva situasjonen er. Er det for flaut til å prate med noen direkte, eller du vil ikke at venner og bekjente som kanskje bruker dette forumet ikke skal lese det du skriver og skjønne at det er deg så benytt f.eks gjestepost funksjonen vi har her på forumet

[Patrick de Maar]

For to dager siden var jeg litt merkelig i humøret. Jeg satt på msn og ble plutselig i et slikt humør som jeg aldri har sett maken til på meg. Så kom ei kjempegod vennine på msn som jeg _alltid_ har kunnet snakke ut med og diskutere og snakke om alt i verden med. Vi har begge hatt ekstremt vanskelige perioder i livene våre og har ofte snakket med hverandre om det. Nå derimot, istedenfor å snakke med henne, begynte jeg å la det gå utover henne!

 

Jeg slengte drittkommentarer og masse stygge ord til henne, og når jeg logget av så sendte hun en sms og sa hun var glad i meg. Jeg reagerte ved å ikke bry meg, sendte en sms som tydet "liek i care liksom", likegyldig for meg om hun er glad i meg var humøret.

 

jeg er veldig glad i hun og hun er glad i meg, men nå har jeg virkelig lagt et rot. Hun er sur, skuffa og vil ikke snakke med meg mer.

 

Der gikk det vennskapet i dass. Jeg er deppa og sur nå, og får det ut i dette innlegget, siste gangen jeg lar noe som helst gå utover noen som helst, og spesielt ikke noen jeg kan snakke med alt om. Hun betydde så mye for meg

 

Unnskyld om det ble rot, jeg orker virkelig ikke å skrive dette bra, jeg vil bare ha det ut.

 

Drittsekk jeg var, kanskje er.

Endret 15. april 2007 av PatrickM

[odetu]

Forklar situasjonen til henne bare situasjonen og si at du var deppa og sur så hun i det minste får en forklaring på hvorfor du opprørte deg slik.

[Stubbekropp]

Nå skal jeg spre masse faenskap

 

Blandt annet;

 

Jeg er så lei mennesker!

De (vi) er bedritne som bare faen og har så masse fordommer og feil

Jeg er litt hippie av meg og skulle ønske at alle bare kunne værra hyggelig mot verandre, respektere verandre og ikke la relegion blande seg så mye inn i livsynet sitt.

Ahhhhhh.

Mennesker er også flinke til og eksludere, blandt annet meg.

Siden jeg kom ut av skapet som homofil har det gått rykter om meg i hele byen/bygda, min mor forfølger meg og sier stygge ting, klassen er redd for meg +++

Jeg er så lei!

Jeg har båret på dette i mange år, nå er det ikke lenger mitt problem; Dere får ta det som dere ønsker, bare ikke la det gå utover meg.

JEG ER HOMO!!!

 

Vi har mer, om mennesker

hvorfor skald et værra så hardt og finne en du passer godt sammen med?

Eller, det er ikke det; Fram til personen viser sin sanne side!

Enten i form av fordommer, utroskap eller livsyn.

Hvor mange ganger har jeg ikke brent meg på dette!? En haug av ganger, og folk flest er bare ute etter EN ting: SEX

SEX SEX SEX er det eneste soms tår i hodet til folk

Såklart liker jeg sex, mer en det, men hvorfor skal det stå i hodet hele tiden?

Og hvorfor skal folk ha sex i hytt og pine, med folk de ikke kjenner en gang!?

HYYYYL!

 

Og hva med foreldre!?

Mine foreldre!

De kveler meg, ikke bokstavelig, men med sitt nærvær!

Som jeg nevnte ovenfor forfølger min mor meg hele tiden.

Hun roper hele tiden for og se hvor jeg er, ser på hva jeg gjør, raider rommet mitt, beskylder meg for; besittelse av narkotika, akohol og sist men ikke minst; "Du selger deg ikke?"

Jeg er homo, ikke hore!

De klager også over at jeg ikke er sosial nokk, samtidig som de nekter meg og dra steder/møte folk!

WTF!?

Dessuten må jeg alltid hør på "JEG"-pratet dems, hva med meg?

Jeg har levd i skyggen av ALLE hele livet jeg, ingen legger noengang merke til meg på noen måte.

Står i skyggen for alle, alle alle alle.

Nå er jeg ikke lenger "han derre", jeg er "homoen".

Han gamle damer snakker om på butikken og innvandrerene skal banke.

 

asdojasdåojgsasdgpinh

 

Sånn, kanskje skjønte folk det der.

Men det var mest en utblåsning fra min side.

Deiligt

 

Jeg skal faen meg flytte til Oslo etter neste skoleår!