Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Zappza]

Jeg har funnet henne, hun forteller meg alt og jeg forteller henne alt! De personene finnes der ute, det er bare og lete folkens:D Det er bare så synd at vi bare er venner...

8323340[/snapback]

Har også funnet henne, og sier det samme som deg. Synd vi bare er venner.

[Hamsterino]

Så nå tror jeg legen min ikke liker meg særlig godt.. 

8323957[/snapback]

Hvorfor skulle han ikke det? Bare det at du var der betyr jo at han tjente penger, tror bare han blir glad hvis han tror det ikke er noe å behandle.

[ErikBlodøks]

Vet ikke om jeg skal deppe eller ikke jeg. Nå ser det ut til at exen, som jeg har et veldig bra forhold til, er klar igjen for å få seg ny kjæreste og greier. Hu driver også og flørter rundt med en eller annen fyr jeg ikke vet hvem er. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke burde bli sjalu eller noe da vi ikke er sammen lenger, kun bestevenner, men det her var vanskelig altså. Jeg ble faktisk skikkelig deppa. Dessuten ble jeg sur da idioten var såpass "fjortiss" at han foreslo at han og jeg skulle sloss om henne. Vanligvis er det noe jeg bare hadde ledd av, men når tosken kommer med et så dumt forslag burde han backe det også. Men beleilig nok, bor han relativt langt unna, så han er trygg. Men om jeg får tak i han, skal han faen meg få føle at jeg har gått 6-7år med kampsport og trener 5 ganger i uka. Da skal nesa brekke.

8288597[/snapback]

 

Gi ham juling ja, men pass på at du ikke overdriver. Med en slik bakgrunn som du har, så kan du nok lett sende ham i en rullestol for resten av livet. Lykke til om du i det hele tatt trenger det, hehe

[intelli-musa]

Jeg har funnet henne, hun forteller meg alt og jeg forteller henne alt! De personene finnes der ute, det er bare og lete folkens:D Det er bare så synd at vi bare er venner...

8323340[/snapback]

Har også funnet henne, og sier det samme som deg. Synd vi bare er venner.

8327330[/snapback]

 

Det som er at jeg er livredd for å prøve meg, fordi da risikerer jeg å ødelegge det vi har i dag

[Zappza]

Det som er at jeg er livredd for å prøve meg, fordi da risikerer jeg å ødelegge det vi har i dag

8327438[/snapback]

Vel, jeg prøvde meg. Skadet ikke forholdet i det hele tatt. Forklarte henne hvordan det var og hun sa at hun ikke følte det samme som jeg gjorde. Var litt kjølig et par dager etterpå, men nå har vi et bedre forhold enn noen sinne =)

 

Give it a shot spør du meg.

[intelli-musa]

Fortalte henne hva jeg følte før helgen. Det som er er at hun driver på med en annen fyr. Hun var ærlig tilbake og sa at hu ikke ville lyge og si at hun ikke følte noe mer enn vennskap. Men det måtte jeg bare glemme at hun sa. Hun sa at det var urettferdig ovenfor typen at hun sa sånn til meg... Hun forteller meg også alt om problemene deres...

 

Edit: Beklager hvis dette er litt OT i forhold til tråden

Endret 7. april 2007 av intelli-musa

[Deadringer]

Gi ham juling ja, men pass på at du ikke overdriver. Med en slik bakgrunn som du har, så kan du nok lett sende ham i en rullestol for resten av livet. Lykke til om du i det hele tatt trenger det, hehe

8327420[/snapback]

Om jeg treffer han skal jeg selvfølgleig ikke gjøre mer enn det jeg synes trengs. Han må jo bare jekkes ned litt. Men som sagt, så bor han i bodø og jeg i drammen, så det er jo lett for han å slenge ut slike bemerkninger. Han er jo trygg der han er. Men om jeg treffer han en gang, så skal han nok få seg noen blåmerker ihvertfall, men tviler på at han hadde hatt baller til å i det hele tatt hilse på meg, etter det her.

[Gjest Guest]

Det som er at jeg er livredd for å prøve meg, fordi da risikerer jeg å ødelegge det vi har i dag

8327438[/snapback]

Vel, jeg prøvde meg. Skadet ikke forholdet i det hele tatt. Forklarte henne hvordan det var og hun sa at hun ikke følte det samme som jeg gjorde. Var litt kjølig et par dager etterpå, men nå har vi et bedre forhold enn noen sinne =)

 

Give it a shot spør du meg.

8327474[/snapback]

Det gjorde jeg også, det gikk til helvete..

[Gjest _Banan_]

Jeg er ikke depressiv men jeg depper en del alikevel. Vet ikke helt om det passer i tråden men jeg føler for åskrive litt alikevell.

 

Jeg flyttet for nesten 2 år siden, begynte på vidregående allmenfag. Jeg klarte aldri å knytte noen sterke bånd der jeg bodde før, håpte på å få venner og sånn ganske raskt på nye stedet. Men det får jeg bare ikke til..

Jeg har ikke adhd eller no eslikt, er en "vanlig" fyr. På skolen snakker jeg noen ganger med folk, syntes det er vanskelig å holde interresange samtaler gående, snakker som oftest bare tull. Er ofte redd for hvordan jeg tar meg ut sammen med

andre. Jeg er ofte "med" andre i pauser og sånn men har som regel ikke så mye å si.

Etter skolen er det det virkelig begynner. Jeg sitter hjemme og jeg har ingen å være med, ser søppel på tv og foran pc-en. I ferier er det værst. Jeg klarer rett og slett ikke å sosialisere meg og få noen ordentlige venner, gått snart 2 år nå!

 

Klassekameratene mine spiller wow, noen løfter vekter, et par er i band. Også noen ganger er det fest etter hva jeg hører. Jeg blir snart 18 år, men frem til da er jeg avhengig av buss til byen siden jeg bor rett utenfor, noe som gjør alt enda litt vanskeligere.

 

Nå som det er ferie kjeder jeg meg i hjel og ser egentlig bare frem til skolen, selv om jeg vet at skole er enda kjedeligere. Jeg gjør det ikke bra på skolen lenger heller, har fullstendig mistet livsgleden.

[Gjest Gjest_Huffameg_*]

Hei alle sammen,

 

Jeg trenger litt tips her.

Jeg tror jeg sliter med angst eller noe. Jeg er nervøs når jeg snakker med folk (hvis det ikke er gode venner) og hater store folkemengder. Blir fort flau, og rød i ansiktet. Jeg klarer heller ikke holde øyekontakt når jeg snakker med andre enn gode venner. Og hvis jeg ikke kommer på noe å si til de jeg prater med, så prøver jeg febrilsk å tenke ut noe fort.. Dette begynner å bli veldig slitsomt :/

 

Hvordan finner jeg ut hva det er som feiler meg? Og hvordan blir jeg "meg" igjen? Jeg vil helst holde foreldrene mine utenfor..

[black_sheep]

eksosanlegget gikk tell hel**** istad høres helt forferdelig ut, og en del penger ut av konto denne uka...

[Big Tone]

Fy faen, nå er det blitt hver jævla kveld på 46 dager der jeg ikke får til og sove skikkelig, våkner midt på natta av ingenting, helt svett. Jeg er altid trøtt, uansett om jeg har sovet 16 timer rett før. Jeg kan ligge i flere timer våken i senga mi og bare ligge der. Er så frustrerende! Jeg har prøvd sove piller men de virker ikke, jeg ligger fremdeles våken.

 

Noen som vet hva jeg kan gjøre?

[mushi]

Begynn og spis tran, vitaminer og tren mye. Få i deg nok mat, og hold deg unna sukker i uka. Prøv det en måned og se om det hjelper.

[Niqābninja]

Utrolig siten og ødelagt for tia og jeg føler jeg sliter ut alle rundt meg. Trekker meg sammen, håper det vil gå over. Mens jeg tenker at alle rundt meg bare ønsker meg vekk, de vil bare ikke si det, men i det stille gleder de seg til høsten så de sjøl slipper gjøre noe aktivt for å få meg bort. De er ikke engang villig til å sløse den energien på meg.

 

Jeg er et null. Jeg kom feilmontert fra samlebåndet, og det er ingen som har giddi prøve fikse meg. Jeg er rett og slett for ødelagt.

[Gavekort]

Jeg føler det er noe i livet mitt som mangler, noe jeg hadde i barndommen, jeg blir litt deprimert av å tenke på det.

[mushi]

Har ikke vært deprimert på flere uker nå. Syke greier. Er vel en 2-3 år siden sist. Det som er rart er at kroppen går helt amokk. Magen slår seg vrang hver gang jeg går ut av huset og har magesmerter i dager etterpå. Ligger i forsterstilling og nesten kaster opp av smertene.

 

Depresjon hvor er du..?

[Evil-Duck]

avogtil lurer jeg på hva som skjer med meg . Jeg som brukte å være en bestemt og hjelpsom person som alltid var intresert å bli kjent med nye mennesker . nå er klarer jeg ikke å bli kjent med noe lenger . nå har jeg bare de jeg klarte å bli kjent med før denne fasen jeg er i nå . og selvdisiplin ? hva er det for noe ? jeg har prøvd å starte å trene i 2 år nå ! herregud så patetisk jeg er , klarer det bare ikke . Og leksene ? det går rett til helvette. Og tror ikke familien er noe spess stabil heller . ALT er bare rot for tiden . syskenbarne mitt ligger på sykehus , bestefar er på sykehus , og mamma har store smerte problemer , som ikke kan fiksest . legene vet ikke hvor lenge kroppen vil klare å konstant vere anspent og stresset...

 

Ja akkurat nå synst jeg bare alt er noe dritt mildt sakt .

[binko]

Livet mitt faller sammen for tiden. Jenta jeg elsker var visst opptatt. Skolearbeidet går ut... døren, og katten min ble akkurat "secretly" avlivet. (Foreldrene mine tok henne til dyrlegen uten at jeg visste det).

 

Hva nå? Jeg har store problemer med å se noe positivt for øyeblikket.

 

Jeg er ung, 14 år, så det skulle være lett å si "Jada, emokidz vøttu. Ta deg en brus, så blir det bra." (Ja, har faktisk hørt det... Av "venner".)

 

Men tankegangen er vel kanskje korrekt. Med litt tid vil det ordne seg...

 

mvh. Gizmo.

[Gjest Anonym Bruker]

Var på besøk hos legen i dag for å evaluere Cipralex. Jeg fortalte om hvordan Cipralex kun hadde forskyndet svingningene slik at jeg er deppa annen hver dag.

 

Så kom han med en interessant kommentar. Det kan nemlig hende at jeg er Manisk-Depressiv.

 

Fastlegen min (som er videreutdannet innen for psykisk helse og medisinering) sa at jeg muligens har en type Manisk-Depressiv lidelse som innehar perioder med Hypomani (altså den "snille" varianten av mani) og perioder med ganske sterk depressjon.

 

Dette fikk meg til å tenke.

 

Jeg er kjent for å være ganske snakksom når jeg først er i "go' humør", jeg får masse gode ideer og livet er generelt bra. Altså er ikke selve hypomani-delen noe negativt for meg slik jeg kan se det, det er liksom en veldig viktig del av personligheten min som jeg nå risikerer å måtte medisinere bort.

 

Jaja, fikk i alle fall en doseøkning med Cipralex fra 10mg til 20mg, neste time er om en måned så får vi se..

[darkness|]

Anonym Bruker: Det er nok et veldig vanlig problem, det du beskriver. Fortalte du hva du følte til fastlegen din? Det er nok ganske vanlig for de som er manisk depressive å ikke ønske å fjerne oppturene. Du må nesten vurdere for deg selv, og de rundt deg - om nedturene er verdt det. Dette vil jo påvirke de rundt deg også. Særlig vil dette kunne påvirke en eventuell kjæreste (jeg vet ikke om du har kjæreste eller ikke). Utover dette vil jeg ikke kommentere dette videre, da jeg ikke besitter noe kompetanse innenfor dette feltet. Vil bare ønske deg lykke til.