Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[theoriginalAidskake]

Wræææææl!

Jeg hater å måtte knaske piller for å få sove skikkelig.

Jeg hater at jeg er så forbanna dumsnill.

Jeg hater å fryse så og si konstant.

Jeg hater å ikke være bra nok.

Jeg hater den jævla kanten på trappa jeg alltid slår tåa i.

 

MEN! Jeg gleder meg til lørdag.

[Hoon]

1 dag til så er det påskeferie

[Gjest Anonym Bruker]

Historien min starter i barnehagen, barnehagetantene forteller min mor at jeg trekker meg unna de andre barna og kan sitte alene i flere timer for meg selv. Mamma kontakter kvalifisert personell og kommer fram til at jeg ikke skal presses til noe som helst, bare la det stå til.

 

Barneskolen. Jeg er flink på skolen, rekker opp handa i timene og blir fort lærerens yndling. Trekker meg unna de andre barna i skolegården og er skjelden ute med andre barn etter skoletid. Kjedsomheten preger livet mitt. Dagene blir lange. Jeg oppdager bøker og fra jeg er 10-13 år gammel leser jeg ca 300 sider om dagen med bøker. Skolen går fremdeles bra i det jeg starter på ungdomskolen.

 

Ungdomskolen. Jeg starter bra. Har store vansker med å takle alle problemene som puberteten byr på. Data overtar for bøker. Depresjon tar over for kjedsomheten. Samtidig blir min nye sosiale arena ødelagt av dumme avgjørelser i fylla. Jeg viker mer og mer unna. Sier ingenting til noen. Klarer ikke gjøre lekser, bare enkle ting, se på TV, spille nettspill. Mamma er bekymret, sier ingenting, selv om hun spør, er for stolt, vil ikke stemples. Ønsker ikke at hun skal bekymre seg for meg. Har klart meg helt fint på min egen hånd tenker jeg.

 

Skolearbeidet hoper seg opp. Lyver og kommer med falske forklaringer, samvittigheten min har det ikke bra. Får en enorm glede av World of Warcraft siden jeg kan være sosial uten å bli forhåndsdømt. Spiller 10 timer om dagen.

Klarer til slutt å komme inn på førstevalget mitt på vidregående. Utrolig nok. Burde føle glede, men gruer meg til å flytte fra det lille sosiale nettverket jeg har.

 

Vidregående. Flytter på hybel. Driter i skolen jeg har kjempet så hardt for å komme inn på. Mister mer og mer meningen. Ambisjonene blir mindre mens stabelen med ugjort arbeid blir større. Får masse fravær, men klarer å kjempe meg til greie karakterer i bruddstykker så snittet mitt blir greit. Synker stadig lavere og fortsetter med å spille world of warcraft siden det tar bort tankene som plager meg ellers. Tar ferie etter første året med så dårlige karakterer at jeg er sikker på at jeg ikke kommer inn neste år. Tenker at det ikke betyr noe siden jeg ikke har noe mening med livet uansett.

 

Andre året vidregående. Kommer mirakuløst inn. Lover meg selv bedring, men igjen ødelegger skolearbeidet meg. Igjen blir arbeidet for mye. Etter skuffelse etter skuffelse får jeg mitt første nervøse sammenbrudd. Sier det ikke til noen. Slutter med world of warcraft siden det tar så mye tid.

 

Nå etter jul bestemte jeg meg for å kontakte lege etter flere uker med dyp depresjon. Selv til han var jeg for stolt til å si hele sannheten, men han skrev ut en resept på Cipralex og jeg fikk anmodning til psykiater som jeg fremdeles venter på. Depressjonen har ikke blitt bedre, men har endret form. Før var jeg deprimert fra uke til uke, mens nå er jeg deprimert annen hver dag. Ventetiden til psykiater er utholdelig, klarer ikke skuffe meg selv mer, klarer ikke skuffe skolekameratene og de jeg bryr meg mest om ved å ikke gjøre min del av arbeidet.

 

Klarer nesten ikke stå opp om morgenen lengre, føler at jeg har ingenting å tape på å bli liggende. Hater meg selv mer enn noen andre. Har ikke vært på direkte selvmordstanker men leker av og til med tankene at døden kanskje hadde vært bedre enn tilværelsen min slik den er nå. Men av hensyn til familien kan jeg ikke gjøre det.

 

Hater meg selv.

[Gjest member-101642]

Kjenner meg så sinnsykt godt igjen i det du skriver. Har alltid fått vite av lærere, familie etc. Har nå funnet ut at jeg lider av sosial angst. Vennekretsen min er meget liten. Går første året på VGS nå og har omtrent ikke snakket med folkene i klassen min. Blir sittende for meg selv i friminuttene. Klarer ikke å ta kontakt med de andre.

 

Kom nettopp hjem fra legen. Jeg ble omtrent tvunget til å gå dit av helsesøster på skolen. Blir sendt videre til en psykiatrisk klinikk for ungdom. Fikk forresten vite noe interessant med legen. Det viser seg at flere i familien har vært deppa, blant annet min far. Han lider av en bipolar lidelse, kunne legen fortelle. Han er veldig avhengig av at omgivelsene rundt seg, og er totalt avhengig av min mor. Hvis det skjer brå endringer kan han bli psykotisk. Hvor ble det av taushetsplikten?

 

Faen for en møkkadag. Trodde endelig livet mitt var på rett vei, men så får jeg slengt dette opp i trynet, og attpåtil så var det en lege som sa det.

[Gjest Anonym Bruker]

Søstra mi har sosial angst og depressjoner som jeg ikke hadde den fjerneste anelse på at hun hadde. Dette skjedde derimot mens jeg var litt mindre så jeg fikk ikke vite det før 6 måneder siden. En annen søster av meg møtte veggen og ble innlagt for dette for et år siden. Tror definitivt at dette må være i alle fall delvis arvelig betinget selv om at både mamma og pappa er stabile psykisk sett så vidt jeg vet.

 

Ensomheten, kjedsomheten og skuffelsene klarer jeg ikke takle selv lengre, så jeg håper på at inkallingen til psykiater kommer snart.

 

Kom kanskje litt uklart i inlegget ovenfor, men jeg føler meg altså ensom. Selv når jeg er blant folk og gode venner. Er som en viktig brikke mangler, et stort hull som ingenting klarer å fylle. Klart, har mine lyspunkt, små øyeblikk med "glede" men så er jeg tilbake igjen og det er nesten som jeg føler meg skyldig i å ha hatt det bra.

[Stubbekropp]

Weeee, litt ute av skapet.

Og fått masse bank

Ja, for jeg er HOMO

[J@cob]

Weeee, litt ute av skapet.

Og fått masse bank 

Ja, for jeg er HOMO

8266348[/snapback]

 

Trangsynte idioter, skulle gjerne gitt deg en hånd mot det.

 

Politiet neste?

[Gjest Anonym Bruker]

Fikk nettopp vite at sansynlig ventetid til jeg kan møte psykiater er 5-6 måneder. Hva i helvette er dette for noe? Skal jeg vente i et halvt år før jeg får ordentlig hjelp?

 

Orker ikke tanken på en sommer med svigninger som nå, seriøst.

[mushi]

Det er bare å bite tenna sammen. Sånn fungerer helsevesenet i Norge. Det er veldig dårlig på banhandling av psykiske lidelser og det er en lang kamp bare det å få hjelp. Jeg venta selv nesten 8 måneder på en psykolog. 2 av de var fordi legen min glemte å sende henvisning til psykolog. Han jeg fikk viste seg å være en inkompetent drittsekk, og nå står jeg på venteliste igjen, etter å ha blitt avvist fra to behandlingssteder. For guds skyld, hold deg unna DPS, de har null peil på psykiatri og er et sted du blir sendt fordi de ikke prioriterer deg og pga. lite penger. Hold på krava dine og KREV hjelp. Aldri gi deg. Ikke gå med på komprimiss uten å ha sjekka andres erfaringer med dit du blir sendt først. Bare min opplevelse av ting.

[Firesky]

Er det ikke noe regel for hvor lenge man må vente?

Jeg var hos legen i mars for et år siden og ble henvist til psykolog, jeg hadde min første time i oktober, legen glemte meg også.

 

Slutta etter nyttår siden jeg følte det bare gjorde det verre for meg, fant ut det hjalp veldig å flytte vekk fra der jeg bodde og holde meg litt mer med folk herfra (de fleste der jeg bodde før slet masse og det gikk dessverre for mye inn på meg).

Men for all del, har hørt om mange som har positiv erfaring med psykolog, så det fungerer bra for noen, men for meg var det ingen vits.

Endret 29. mars 2007 av Firesky

[Gjest Anonym Bruker]

Eneste jeg klarer å gjøre er å bli sint på meg selv fordi jeg ikke gjorde noe tidligere. Burde tross alt ha sagt fra før og dermed kommet inn på barnepsykiatrisk. Nå er derimot dette toget godt ettersom jeg blir 18 om noen måneder.

 

Men dette er seriøst for dårlig. Blir kvalm bare ved tanken på det som venter meg av tanker og situasjoner framover.

[Niqābninja]

Det er bare å bite tenna sammen. Sånn fungerer helsevesenet i Norge. Det er veldig dårlig på banhandling av psykiske lidelser og det er en lang kamp bare det å få hjelp. Jeg venta selv nesten 8 måneder på en psykolog. 2 av de var fordi legen min glemte å sende henvisning til psykolog. Han jeg fikk viste seg å være en inkompetent drittsekk, og nå står jeg på venteliste igjen, etter å ha blitt avvist fra to behandlingssteder. For guds skyld, hold deg unna DPS, de har null peil på psykiatri og er et sted du blir sendt fordi de ikke prioriterer deg og pga. lite penger. Hold på krava dine og KREV hjelp. Aldri gi deg. Ikke gå med på komprimiss uten å ha sjekka andres erfaringer med dit du blir sendt først. Bare min opplevelse av ting.

8267319[/snapback]

Legen min gav med MEG en henvisning. Hva faen skal jeg gjøre med den da?

[L4r5]

Legen min gav med MEG en henvisning. Hva faen skal jeg gjøre med den da?

8268752[/snapback]

Ringe rundt til psykologer selv og høre om noen har "tid". Om noen har plass til nye pasienter så tar du med den når du skal dit. Ja jeg vet det er teit men noen leger insisterer på å gjøre det på den måten

[Niqābninja]

Det funker jo bra når jeg ikke får tak i noen

[Snublefot]

Legen min gav med MEG en henvisning. Hva faen skal jeg gjøre med den da?

8268752[/snapback]

Ringe rundt til psykologer selv og høre om noen har "tid". Om noen har plass til nye pasienter så tar du med den når du skal dit. Ja jeg vet det er teit men noen leger insisterer på å gjøre det på den måten

8268780[/snapback]

 

Er vel for da slipper de å ringe rundt i dagesvis. De vet jo at det er umulig. Så overlater det heller til pasientene....

[Never Can Tell]

Legen min gav med MEG en henvisning. Hva faen skal jeg gjøre med den da?

8268752[/snapback]

Ringe rundt til psykologer selv og høre om noen har "tid". Om noen har plass til nye pasienter så tar du med den når du skal dit. Ja jeg vet det er teit men noen leger insisterer på å gjøre det på den måten

8268780[/snapback]

 

Hvorfor sendte ikke legen den direkte til DPS/VOP? Kan man sende henvisningen selv til DPS og få samme tilbud som hvis legen sendte den?

 

Eller er det meningen at man skal levere den når man bestiller time hos en privat psykolog?

 

Jeg skjønner ikke hvorfor legen ikke bare sender den direkte til lokale DPS'n. Trodde det var normalt. Noe av problemet ved angst og depresjoner er jo at det er vanskelig å få gjort nettopp slike ting. Å begynne på en ringerunde til tilfeldige psykologer når man er syk virker for meg noe absurd.

[Niqābninja]

Jeg fikk henvisning med notater han hadde gjort om meg, og en liste psykologer jeg kunne kontakte

Jeg spørte etter henvisning til VOP.

 

Når man har litt telefonskekk i tillegg, er det i hvert fall ikke lett..

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Fy faen. Jeg sliter så jævlig. Hadde matematikkprøve i dag, og den digge dama sitter litt lenger fram i klassa. Fy faen, har vært forelska i hu lenge. For noen tanker jeg fikk. Seriøst, hun er digg. Følte at jeg bare måtte gå og rive av henne klærne ellernosånt. Måtte ha henne, bare måtte. Vi har sånn grupperom tvers over gangen med en seng (woho!). Så mange tanker jeg fikk. Forhold er nogenlunde utelukket i og med at hun stikker av til USA neste år. Bare så vidt jeg klarte å styre meg.

 

(Anonym av åpenbare årsaker)

[Gjest Anonym Bruker]

Merkelig det der Bazukh.. Føler med deg, fikk selv henvisning til VOP, men kanskje det er forskjell på ordningene rundt om.

 

Mamma ringte i går, spurte hvordan jeg har det, for første gang på veeldig lenge svarte jeg henne ærlig på det spørsmålet. Det endte med at vi snakket i et par timer. Siden hun er sykepleier og iom at to av søstrene mine har slitt med mange av de samme lidelsene som meg var hun en god samtalepartner og fikk meg faktisk til å føle meg et par hakk mer optimistisk etterpå.

 

Problemet er at jeg nå føler meg skyldig i å ta nattesøvnen hennes, før har lidelsene mine ikke gått ut over noen andre enn meg selv, men nå blir jeg på en måte skyldig i at hun sitter å bekymrer seg om meg.

 

Uansett skulle Pappa ta kontakt med skolen og forklare situasjonen, de vet litt allerede, men har ikke peiling på hvor ille det faktisk er siden jeg alltid svarer influensa når lærerne spør om fraværet.

[Datasmurf]

Faen!

Nettopp fått vite at en av mine beste venner og en av de som gjorde at jeg holdt ut ungdomsskolen, har fått kreft og ligger på sjukehuset