Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[per_andre]

Må bare få ut detta: HVOFOR LASSE?

 

jeg føler meg helt jævlig nå, faren min overlater meg på gata!

 

og i går fikk jeg vite at en jeg har gått i klasse med i 5 år skøyt seg med hagle klokka 2 i natt, på sitt eget rom

 

han var bare 17 år, og jeg så han dagen før han gjorde det, detta blir for mye

 

Hvil i Fred Lasse<3 Glemmer deg ALDRI<3<3

 

 

Mvh: Per Andre

[Martindani]

Huff Skjønner at du har det helt forjævlig nå. Alltid trist å høre om sånne ting Føler med deg, og resten av hans venner og familie.

Endret 26. mars 2007 av passion

[Gjest Guest]

Jeg sliter tror jeg.

 

Jeg har alltid vært en person med ekstremt god selvkontroll, rolig forhold til ting osv. med andre ord psykisk sterk, og gjerne en støtte for andre.

 

Men har gjennom 4-5 uker fra starten av februar vært utsatt for konstant psykisk terror. Skal ikke gå så mye inn på det i detaljer, men det er her det begynte. Før alt dette levde jeg et normalt liv med fremtidsplaner. Nå har jeg flyttet hjemmefra, til besteforeldrene mine.

 

Fra å sette pris på livet føler jeg nå at jeg bor sammen med død. Jeg tenker på alle slags eksistensielle spørsmål, hva faen er poenget med livet egentlig? "Man blir født for å dø, punktum!". Har begynt å se på livet som en bløff, og samme hvor mye jeg vil, klarer jeg ikke å se på ting framover som "virkelig". Jeg skal dø, i likhet med alle andre, og det skremmer meg til det hinsides. Ikkeeksistens. Forsøker å håndtere det foran andre blant annet å bryte sammen i latter (Føler også at alt er så absurd at det bare blir latterlig, og ler deretter). (over ting som drap, død osv.), men egentlig er jeg på randen av totalt sammenbrudd. Går og venter på at besteforeldrene skal dø, forsvinne, bortevekk. I likhet med alle andre, foreldre, lærere, helserådgiver, kattene og hunden, alle jeg setter pris på. De skal dø og ikke en jævla kjeft kan gjøre en dritt med det. Ironisk nok kan jeg ikke unngå å dø samme faen hva jeg gjør. Hva faen lever man for? For å dø? Har vært innom sosipsisme, og brukte en skoledag på å overbevise meg om at ingen andre enn meg fantes (søk på sosiopsisme på f.eks. wikipedia). Som nevnt, jeg ser kun på livet som en eneste fadese, en enorm bløff, og ser derfor ikke framover for fem øre. Folk på skolen tror trolig at det klikker for meg, men siden jeg utvendig kun viser det med latter etc. (på en veldig "latterlig" måte) tviler jeg på at noen ser alvoret i det. Vet heller liksom ikke om jeg skal gå foran klassa og si at "jeg har masse problemer". Hvis noen dør her nå så klikker jeg fullstendig. Ser på detektimen, alle mulige programer; nyheter, tegneserier , død død død overalt. Tenker kun på det og lignende shit. Ser ikke frem til noe. En kamerat fant noe om hvordan man kunne drepe seg selv med lystgass, jeg tenker/tenkte at det hørtes jævlig digg ut, så kan det såkalte "livet" dra til helvete. Samtidig er jeg livredd for å dø, følelsen av ikkeeksistens, å forsvinne, eller hva faen det nå er for noe.

 

Vet faen ikke hva jeg skal gjøre med noe. Kanskje en ikkeeksistens er bedre enn en slik jævla bløffa eksistens som "livet" er. Sikkert masse jeg har glemt, alt er totalt fucka. Går også til helserådgiver og psykolog med jevne mellomrom, men har ikke tatt opp dette hovedproblemet med noen enda. Er også forelsket i noen i klassen, vi er nokså "like" sånn sett osv., hun er bare digg, men hun stikker av til USA på noe utveksklingsopplegg neste år. Føler ikke for å drive å berette om mine følelser for å eventuelt fucke USA-opplegget, så det holder jeg for meg selv. Som nevnt tidligere, jeg er helt ute av fokus, og en total "nutcase" på skolen, og generelt overalt.

[Niqābninja]

Jeg er så lei av å være fast inventar i deppetråden nå at.. jeg får nesten lyst til å spy. Fått henvisning til psyk nå. Og ingen ny legetime. Finfint. Dama som sku fikse psyk på helsestasjon til meg har begynt å ignorere meg. Nydelig.

Jeg har bytta antidepp, da de andre ikke funka i det hele tatt. Nå på zoloft. Wuhu. Vel, jeg trodde de funka, men kanskje jeg bare hadde en av de finr oppturene.

Nå sitter jeg i hvert fall med begge beina på jorda, en kan vel kanskje si at jeg ligger langflat.

 

Etter at jeg slutta skola har jeg ingenting å bedrive dagene med, anna enn å klandre meg sjøl for en fucked up fremtid. Jeg liker å late som jeg virkelig kommer til å fikse opp, at jeg bare trenger pust i bakken, men jeg klarer ikke tro det sjøl. Mulig det at å overbevise alle andre kan hjelpe, men det virker vel ikke sånn, akkurat.

 

Jeg er sint på meg sjøl fordi jeg lot det gå så langt før jeg sa noe. At jeg satt med ei fakkings maske på over såpass lang tid, og at om jeg ikke hadde gjort det, så kanskje jeg kunne fullført. Med hjelp.

I steden for å ikke ha noe anna valg enn å gi opp.

 

Jeg er ikke vant til å gi opp.

Og jeg flyr på veggen bare på tanken av at jeg fram til 16. april skal gå hjemme og klandre meg sjøl enda mer. Jeg er redd for at selvhatet blir større og pågangsmotet enda mindre. Jeg er redd for å gå tilbake til å være usynlig..

 

Detta blei vel bare rør, men jeg må oppholde meg med noe. Jeg må få noe ut.

Bare for å hindre meg sjøl i å gå inn på rommet igjen. For der er det litt over 60 antidepressiva som omtrent bønnfaller meg om å ta de alle i munn og svelge..

 

 

Edit: Og detta burde kanskje bli posta som gjest, ja.. Fuck it.

Endret 28. mars 2007 av bazukh

[xD^^]

Faen asso. Nå er det vel ikke noe håp. Tannreguleringen skal av rundt oktober-september. Altså, jeg må ha den i sommerferien.

Jeg er jo 16 år, det er jo i disse årene man skal være forelsket og kose seg om sommeren. Er ikke vits å nærme seg jenter engang, kan jo ikke kysse en gang. Helvette heller.

[Olsenhower]

Det finnes jenter med regulering også. Og ja, jeg kan godt forestille meg at det er forferdelig når du er 16 år og hadde gledet deg til en amorøs sommerferie, men... Man vet jo aldri. Til høsten sitter du kanskje med en jente i armkroken og tenker "Jøss, dette kunne jeg ALDRI ha forestilt meg for et halvt år siden".

[theoriginalAidskake]

8254676[/snapback]

 

Usj.

Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne si som fikk deg til å se mer lyst til ting, men jeg vet av erfaring at det andre sier ikke setter seg så veldig når man ikke greier å se ting på samme måten selv.

Bare.. aldri gi opp. Selvom ting er dårlig og teit og man vil bare forsvinne fra alt og alle. Du får tydeligvis noe hjelp, og du er villig til å prøve å gjøre noe med problemet. Det er ikke for sent. Du er jo på riktig vei. I blant går ofte ting veldig, veldig nedover før de blir helt bra. Vet det er utrolig slitsomt og vanskelig, men ja. Ikke gi opp, søta.

En dag kan du løpe rundt og smile og alt er bare superbra. På ekte.

 

Idafina. <3

[Gjest Ano Nym :)]

Hei.

 

Jeg er fast bruker av forumet her, men vet at andre på jobb her vet hvem jeg er, skriver dermed som anonym...

jeg sliter hardt på jobb for tiden, selve jobben er grei, men kontrakten går ut på fredag, og etter det er jeg på papiret uten jobb, jeg har fått tilbud om ny jobb her, men fikk for dårlig tilbud, og sagt at jeg vil diskutere lønn...

 

Dette gjør at jeg yter dårligere på jobb og motivasjonen er dårlig...

 

Ett annet problem er også at den som fornyer kontrakten er borte, og kan ikke da dette før han kommer tilbake(trolig en stund etter påsken)

Informasjonen om ansettelsen er noe jeg ikke kan snakke med andre om her heller, så "snakk med noen andre" funker ikke

 

jeg har levd i usikkerhet i jobben min i 7 mnd nå, starter å tære på kreftene...

Det at jeg jobber alt for mye hjelper sikkert ikke mye det heller...

[Martindani]

Faen asso. Nå er det vel ikke noe håp. Tannreguleringen skal av rundt oktober-september. Altså, jeg må ha den i sommerferien.

Jeg er jo 16 år, det er jo i disse årene man skal være forelsket og kose seg om sommeren. Er ikke vits å nærme seg jenter engang, kan jo ikke kysse en gang. Helvette heller.

8255815[/snapback]

Huff. Jeg er i akkurat samme situasjon selv, bortsett fra at jeg er 17 år (90 modell). Gledet meg skikkelig til å få av reggisen, og det hadde jeg fått beskjed om at skulle skje nå rett før sommerferien. Men neida, for et par uker siden fikk jeg vite at jeg måtte ha den til september elns.. Så denne sommeren, som jeg hadde gledet meg så til, går til helvete ja..

[xD^^]

Akuratt det samme skjedde med meg. Er utrolig superirriterende. Når jeg er på fest nå, så er det liksom bare å sitte og se på ... Huff.

Det er jo nåå man skal ha det gøy.

[Niqābninja]

Du kan da ha det gøy fordet! Det er hva du gjør det til. Care på regulering

[xD^^]

Er nok ikke alle jenter som tenker sånn, nei.

[Niqābninja]

Det blir i hvert fall ikke noe bedre av at du ska sitte og sutre over at du får rette tenner. For det første; det blir møkkaherlig å få av.

Og for det andre som sagt før): Det blir hva du gjør det til! Du kan da fortsatt ha det gøy. Eller er du avhengig av å ha en å stikke tunga nedi halsen på for å ha det gøy?

 

Og btw, det kan fortsatt skje på tross av regulering, men ikke på tross av whinewhinewhine (:

[xD^^]

Haaaff. Hvorfor er du så positiv? :-D

[Martindani]

Håper det blir en bra sommer uansett. Men når du er forberedt på at du skal få den av før sommerferien, og de plutselig sier at du skal ha den et par måneder til, blir man skuffa På forrige reguleringstime (som var på mandag) var tannlegen litt mer positiv, og det er en ørliten mulighet for at jeg får den av før sommeren.

 

*Krysse fingrene*

[Niqābninja]

Fordi jeg har vært der, og jeg veit at det ikke er SÅ fælt som du vil ha det til å være, med mindre man går inn for at det skal være jævlig.

 

Jeg har hatt regulering, og jeg har hatt kjæreste med regulering (hadde ikke samtidig) og jeg veit med sikkerhet at det går veldig fint å kysse/kline med regulering. Sådetså. Dessuten er det ikke så disgusting som du vil ha det til, med mindre du har sånn.. masse matrester og sånn som sitter fast (:

[xD^^]

Han duden sa til meg at det ikke gikk ann å flytte tennene noe fortere, og at han selvfølgelig jobbet så fort som mulig, siden det var mange i kø. Så det var liten sjangs for at det gikk til sommeren. Tusen takk Bazukh, du fikk meg til å tenke litt annerledes. Blir bare så jævlig deprimert hver gang jeg har vært hos tannlegen. Er ofte sånn at jeg drar dit glad, og reiser sur. Men, sånn er det bare.

Endret 28. mars 2007 av Kylie

[Hamsterino]

Det er jo nåå man skal ha det gøy.

8258043[/snapback]

Lite vits i å tenke sånn i allfall, man kan ha det gøy så lenge man lever, kommer bare an på hvordan man tenker. Det er egentlig ikke nå man skal ha det gøy, med tanke på 8 timer (kanskje litt mindre for deg, men det blir mer til videregående) skole etterfulgt av lekser. Tiden for å ha det gøy blir vel når man er ferdig med utdannelsen, og har hele 4 timer uten noe å gjøre etterpå. *dagdrømme*

 

EDIT: Og det er veldig dumt å rushe rettingen av tennene, for da bare vrir de seg tilbake etter noen år.

Endret 28. mars 2007 av Thrusthamster

[xD^^]

Jeg går i førsteklasse på videregående nå, ja. Og nei, jeg har ikke åtte timer med lekser hver dag. Jeg har kanskje tre-fire timer med lekser i uka.

Jada, jeg går på en slack linje. Men det er jo nå jeg er i min beste ungdom!

[Gjest member-101642]

Skal til lege klokken 14.00 for å snakke ut om problemene mine. Gruer meg, og syns at det egentlig er meningsløst. Føler at livet mitt begynner å komme på rett spor nå.