Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Hamsterino]

Lurer på om det er noen her som er konstant deppa? Som liksom alltid er det, og kan aldri huske å ha vært annerledes?

 

For meg har de siste åra vært mer sånn 75/25 når det gjelder depresjon/gladgutt. Akkurat nå er jeg inne i en bra periode, som det har vært mye av i det siste.

[b-real]

Det finnes nok noen som er konstant deppa ja og ikke klarer å komme ut av det. Det gjelder bare å verdsette de periodene man har av gode dager og faktisk være så ærlig med seg selv å si at "hey, denne dagen/uka har faktisk ikke vært så fryktelig ille".

[Catkin]

Blir så irritert på oppførselen min. Hvis det skjer noe ubehagelig sier hjeren min automatisk "ignorer det" eller "stikk av". Jeg har faktisk innsett det og skjerpet meg. Men jeg har gjordt en del jeg ikke er stolt av..og angrer. Jeg vet også at dette ligger litt dypt og har noe med fortiden å gjøre. Var veldig deppa pga at jeg ikke greide å oppføre meg naturlig. Men jeg har hatt det mye bedre i denne uka og tror det blir mye bedre i tiden som kommer .

[Niqābninja]

Det finnes nok noen som er konstant deppa ja og ikke klarer å komme ut av det. Det gjelder bare å verdsette de periodene man har av gode dager og faktisk være så ærlig med seg selv å si at "hey, denne dagen/uka har faktisk ikke vært så fryktelig ille".

7974796[/snapback]

Jeg vil påstå at det værste er å få utenforstående til å forstå det og tro på en

[mushi]

Jeg er så redd idag. Har skrudd av mobilen, lukket og låst alle dørene og barrikert meg inne. Klarer ikke tenke ordentlig. Finner ikke ordene jeg leter etter.

[Brainstorm]

Jeg er så redd idag. Har skrudd av mobilen, lukket og låst alle dørene og barrikert meg inne. Klarer ikke tenke ordentlig. Finner ikke ordene jeg leter etter.

7976245[/snapback]

 

Det er vondt å være redd, så jeg håper det kommer seg i løpet av dagen. Vet det er vanskelig, men prøv å fokuser på andre ting og husk at det er lov å ha nedturer.

[b-real]

Blir så irritert på oppførselen min. Hvis det skjer noe ubehagelig sier hjeren min automatisk "ignorer det" eller "stikk av". Jeg har faktisk innsett det og skjerpet meg. Men jeg har gjordt en del jeg ikke er stolt av..og angrer. Jeg vet også at dette ligger litt dypt og har noe med fortiden å gjøre. Var veldig deppa pga at jeg ikke greide å oppføre meg naturlig. Men jeg har hatt det mye bedre i denne uka og tror det blir mye bedre i tiden som kommer  .

7976207[/snapback]

Men det er bra at du innser at du stenger ting ute når det blir for vanskelig og har et ønske om å snu på det. Det som gjenstår da er bare å prøve en gang å tvinge seg selv til å ikke stenge det ute og går det ikke bra så går det ikke, men da har du iallefall prøvd å ta et steg videre

Jeg vil påstå at det værste er å få utenforstående til å forstå det og tro på en

7976225[/snapback]

Tror jeg på faktisk. Vi må nesten ha opplevd det selv før at man skal tro på det på en måte..

Ikke alle klarer å takle den tanken å være deppa hele tida så de tror vel kanskje at du bare finner det opp for oppmerksomheten sin del..

[L4r5]

Jeg er så redd idag. Har skrudd av mobilen, lukket og låst alle dørene og barrikert meg inne. Klarer ikke tenke ordentlig. Finner ikke ordene jeg leter etter.

7976245[/snapback]

huff... er ikke godt å ha det slik.

Får håpe det bedrer seg...

Det pleier vanligvis å gå over etterhvert Du får bare ta tida til hjelp

[Niqābninja]

Tror jeg på faktisk. Vi må nesten ha opplevd det selv før at man skal tro på det på en måte..

Ikke alle klarer å takle den tanken å være deppa hele tida så de tror vel kanskje at du bare finner det opp for oppmerksomheten sin del..

7977135[/snapback]

Særlig når en er relativt flink til å holde folk på avstand og ha på seg ei gla-maske..

 

Men nå veit mamma. Og Tor Oscar. Og barnevernsdama ringer i morra for å snakke om mine rettigheter i forhold til pappa.

Jeg lurer på å dra på skola på onsdag bare for å slutte, men.. da kommer alle spørsmåla >.< Gah. Jeg vil krype nedi et mørkt hull og vente på å bli frisk..

[b-real]

Særlig når en er relativt flink til å holde folk på avstand og ha på seg ei gla-maske..

 

Men nå veit mamma. Og Tor Oscar. Og barnevernsdama ringer i morra for å snakke om mine rettigheter i forhold til pappa.

Jeg lurer på å dra på skola på onsdag bare for å slutte, men.. da kommer alle spørsmåla >.< Gah. Jeg vil krype nedi et mørkt hull og vente på å bli frisk..

7979436[/snapback]

Maskene er man veldig flink til å ha på seg ja..man bruker de kanskje litt for ofte egentlig en det man burde :\

 

Ja du slipper nok ikke unna på å besvare noen spørsmål hvis du skal slutte på skolen, du kan jo selvsagt nekte å svare på de, men da blir vel det tatt kontakt videre til familien din og spurt der..

[L4r5]

Herlig, jeg får ikke sove. Og det er ikke lurt vet jeg. Begynner bare å tenke så mye rart da. Skjønner ikke vitsen med noen ting. Hvorfor i helvete gidder jeg å holde ut dag inn og dag ut? Hva faen går jeg egentlig på kurs for? Jeg kommer jo bare til å fucke det opp uansett som alt annet... Og om jeg mot formodning skulle greie å holde ut på kurset og bestå, hvor står jeg da? Kommer ikke til å greie å holde på noen jobb jeg...

 

Tror jeg burde komme meg til legen snart...

Endret 20. februar 2007 av L4r5

[Variabel]

Knallbra tiltak! Endelig et sted hvor jeg føler jeg kan fortelle livshistorien min.

 

Vel, basically, there's this boy in my class (Bjørn). Han har ØDELAGT LIVET MITT GG.

[mushi]

Knallbra tiltak! Endelig et sted hvor jeg føler jeg kan fortelle livshistorien min.

 

Vel, basically, there's this boy in my class (Bjørn). Han har ØDELAGT LIVET MITT GG.

7981908[/snapback]

Hvordan skjedde det?

[Niqābninja]

Maskene er man veldig flink til å ha på seg ja..man bruker de kanskje litt for ofte egentlig en det man burde :\

 

Ja du slipper nok ikke unna på å besvare noen spørsmål hvis du skal slutte på skolen, du kan jo selvsagt nekte å svare på de, men da blir vel det tatt kontakt videre til familien din og spurt der..

7981362[/snapback]

Kan ikke huske sist den ikke var på >.<

 

Det er ikke spørsmål fra lærere som er ille, egentlig. Mer de i klassen, med-russ and so on.. De har vel rett og slett ikke peiling.

Og det å kontakte foreldra mine har de ikke lov til med mindre jeg samtykker (;

[Brainstorm]

Herlig, jeg får ikke sove. Og det er ikke lurt vet jeg. Begynner bare å tenke så mye rart da. Skjønner ikke vitsen med noen ting. Hvorfor i helvete gidder jeg å holde ut dag inn og dag ut?  Hva faen går jeg egentlig på kurs for? Jeg kommer jo bare til å fucke det opp uansett som alt annet... Og om jeg mot formodning skulle greie å holde ut på kurset og bestå, hvor står jeg da? Kommer ikke til å greie å holde på noen jobb jeg...

 

Tror jeg burde komme meg til legen snart...

7981653[/snapback]

 

Kjenner igjen spørsmålet om hvorfor enn gidder å holde ut. Min personlige teori er at vi alle får utdelt gode og dårlige dager. Vi to (og en del andre selvfølgelig) har valgt å gjøre unna de dårlige dagene fortest mulig slik at resten av livet blir en lek.

 

Ha kurset ditt som et delmål så tar du resten etterhvert. Det er tungt å ta i mot ny kunnskap når enn sliter, så du har all grunn til å være stolt når du består. Merk at jeg bruker når og ikke hvis, din "lekse" fra meg blir å skifte ut ordet formodning til noe mer positivt oppe i hodet ditt.

 

Og hvis du ikke klarer å holde på en framtidig jobb, så kommer det nye muligheter igjen. Alle mennesker faller og slår seg innimellom, hent fram styrken din og vis at du ikke lar deg knekke av noe eller noen

Endret 20. februar 2007 av Brainstorm

[L4r5]

Takk for den Brainstorm.

Dette har vært en av de verste dagene jeg har hatt på veldig lenge. Har hatt det rett og slett jævlig. Angst og selvmordstanker som har avløst hverandre hele dagen. Tilslutt putta jeg i meg et par sobril og tok en øl og da hjalp det litt i hvertfall...

[Gjest Slettes-xwByZdFZ]

Tenker jeg skriver litt her for å få ut frustrasjon. Er ikke deppa egentlig, mer sint.

 

Hele greia begynte for ca 2 uker siden, da jeg og noen kompiser dro nedover mot byen i friminuttet på skolen. Vi begynte å knuffe litt, på et vennskapelig vis. Det hele endte med at jeg og 3 andre snøbasket den 4 kompisen. La meg understreke at alle er gode venner, og at det ikke lå noe vondt bak.

Dette hadde da en lærer sett, og jeg ble kalt inn til smatale med lærer når vi kom tilbake. Jeg var visst den mest aktive, og læreren sa at det var mobbing. Hun sa at jeg burde skjerpe meg og at de ikke tolererte mobbing. Jeg ble forbannet, ofrdi jeg ikke finner meg i å bli stemplet som mobber for noe som ikke er det. Jeg sa at læreren skulle snakke med den som ble "mobbet" og høre hva han sa. Da svarte hun at jeg sikkert hadde tvingt han til taushet. Da jeg kom ned igjen fra kontoret fortalte jeg den "mobbede" eleven om episoden, og han lo seg skakk "Hva skjer med lærerne på denne skolen, vet de ikke hvordan det er å være ungdom" var hans ord.

 

Omtrent en uke etterpå, satt jeg og 5 andre elever i klasserommet i et friminutt og snakket skjit. Vi konkurrerte i hvem som var best i et 123spill. Vi psyket hverandre ut med å si "Dæsken du er dårlig" osv. Det vi ikke visste var at en lærer hadde stått utenfor å hørt dette, for så å klage til klasseforstander. Igjen ble jeg kalt inn til møte, og denne gangen klikken læreren og sa at hun ville kalle inn til foreldremøte, og at hun ikke aksepterer mobbing osv. Med en gang jeg prøver og forklare at hele greia er vennskapelig, og at det er kødd osv, setter hun seg på bakbeina. Til slutt blir jeg sint og sier i overkant høylytt "dette finner jeg meg faen ikke i, jeg vil ikke bli stemplet som en bølle uten grunn" og forlater rommet. Dette var siste dag før vinterferien.

 

I dag kommer det et brev til foreldrene mine, hvor det står at jeg er mobber, og at de vil ha et foreldremøte. Foreldrene mine er selvfølgelig skuffet og sint. De er ikke villig til å høre på hva jeg har å si om saken, og dette får begeret mitt til å renne over for alvor.

 

Jeg roper: "NÅ ER DET FAEN MEG NOK! JEG FINNER MEG FAEN IKKE I Å BLI KALT MOBBER FOR INGENTING!" og slår 4-5 HARDE slag i veggen så den sprekker. Hånden min begynner å blø ganske kraftig. Mamma blir helt sjokkert, og sier at "Jeg visste ikke at du var sånn, når du viser sånn oppførsel, er det jo nærliggende å tro at du er en bølle på skolen" Jeg kjenner en trang til å smekke til mamma, noe som skremmer meg, men jeg slår det fra meg, og går ut av stua og slenger døra etter meg så en hengsel på døra løsner, og nå sitter jeg her.

 

 

Jeg føler rett og slett ekstrem sinne, fordi jeg blir stemplet som mobber pga. Vennskapelig kødding som går begge veier, og ingen i vennegjengen tar seg nær av. når den visstnok "mobbede" vennen min snakker med læreren og sier at det bare er kødd, velger hun å tro at jeg har tvingt han til å si det.

 

Så nå sitter jeg her, stemplet som mobber, med en mor som er redd meg, og et foreldremøte ang. mobbing på agendaen. FAEN.

 

EDIT: Burde kanskje legge til at jeg er 17, og at det er grunnkurs på vgs det er snakk om.

Endret 21. februar 2007 av Slettet-xwByZdFZ

[Gjest tapetkniv]

er så trist fordi jeg ikke har noen å fortelle ting til/bringe tid sammen med. Jeg hadde jo et forhold så begynte å bli seriøst men så ble jeg for redd og trakk meg ut av hele greia, jeg har mistet viljen til å leve nærmest

[NgZ]

*snip

7993091[/snapback]

Dersom foreldrene dine kjenner vennene dine (de har vært mye på besøk og sånn), bør det jo ikke være noe problem. Hadde jeg vært deg, hadde jeg forlangt at alle innvolverte møtte, evt. med foreldre. Så kunne man jp raskt slått fast hvor tåpelig dette er.

[April]

er så trist fordi jeg ikke har noen å fortelle ting til/bringe tid sammen med. Jeg hadde jo et forhold så begynte å bli seriøst men så ble jeg for redd og trakk meg ut av hele greia, jeg har mistet viljen til å leve nærmest

7993166[/snapback]

 

Er sikkert ikke for sent å snakke med den du begynte å bli seriøs med, kommer jo ann på hvordan du trakk deg vekk og hvor lenge det hadde vart.

Hvor gammel er du? Spør om det fordi blir litt trist å høre at du mister lysten til å leve.