Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Donnie Darko]

Sendte en e-post til Din Sykkel for noen dager siden, idag så åpnet jeg hotmailen min, der hadde jeg fått en e-post av de. Dette hadde noe med at jeg skulle kjøpe en sykkel der, Giant XTC 3,5, hadde gledet meg utrolig mye til jeg så e-posten.

 

Jeg åpnet den, der stod det, svart på hvitt: ''Denne sykkelen fåes bare i Engalnd, utvalget vi har av sykler står på denne siden, www.sykkel.com.''

 

Derfor skriver jeg i DEPPETRÅDEN

[xD^^]

Har vært ganske sikker på at jeg skulle ta av tannreguleringen før sommerferien, men jeg fikk bekreftet at jeg skal ta den av etter sommerferien nå i dag.

Er egentlig utrolig irriterende, siden sommerferien innebærer en god del festing og slikt, hvor jeg kunne tenkt meg å ha sjangs til å åpne kjeften.

[J@cob]

Har vært ganske sikker på at jeg skulle ta av tannreguleringen før sommerferien, men jeg fikk bekreftet at jeg skal ta den av etter sommerferien nå i dag.

Er egentlig utrolig irriterende, siden sommerferien innebærer en god del festing og slikt, hvor jeg kunne tenkt meg å ha sjangs til å åpne kjeften.

7935840[/snapback]

 

Dårlig selvtillit er bare synlig om du gir klart inntrykk for det.

 

Har du tannregulering? Gi faen. Lat som at den ikke er der, folk flest kommer heller ikke til å legge merke til den da.

[Killer_DT]

Dårlig selvtillit er bare synlig om du gir klart inntrykk for det.

 

Har du tannregulering? Gi faen. Lat som at den ikke er der, folk flest kommer heller ikke til å legge merke til den da.

7937198[/snapback]

 

Oi det er lett å si. Og jo, folk legger merke til tannregulering.

Har ikke reguleringen gjort alt det den skulle gjøre eller er det bare tannlegen som ikke syns det passer eller noe`?

En ting du kan trøste deg med, er at når du først er blitt kvitt reguleringen så innser du at det var verdt det.

[xD^^]

Jeg vet da faen jeg, tannlegen sa bare at den skulle av etter sommerferien. Jeg drømte meg bort og håpet på at den skulle bort før.

 

Det er forresten veldig vanskelig å holde selvtilliten oppe når man har tannregulering, synes iallefall jeg.

Eneste folk ser på når de snakker med meg er jo den, djeez. Klarer ikke smile skikkelig heller.

Og, jeg vil ikke en gang tenke på å kysse med den.

[Daehli]

Det er sant det med tannregulering. Jeg har voldsomt god selvtillit for tiden, i grunn akkurat det samme jeg hadde for et halvt år siden. Da jeg hadde regulering. Ikke sjangs i havet at jeg skulle klare å ikke tenke på at jeg hadde regulering på meg. Det er mye lettere når det ikke er noe fysisk du kjenner.

 

Hadde jeg sett ut som et skrukketroll, så hadde det bare vært å se bort fra alt som heter speil, så enkelt er det. (Der flyger alle de negative tankene rett ut av hodet).

 

Men streng er noe drit. Håper det hjelper når jeg sier at folk med streng som ikke "legger merke til det" selv, ser helt supert ut. Det skal mye til før jeg legger merke til at disse har regulering og annet skit.

 

Vi har en jente som ikke akkurat kommer veldig høyt opp på skjønnhetsskalaen hos meg, men er likevel guttas favoritt, fordi hun har så jævlig god selvtillit. Selvtillit er alt, da mener jeg absolutt alt.

 

Se for deg hun Paris Hilton... Hun er ikke så alt for pen, men se for deg henne igjen, uten selvtillit. Der hun gjemmer seg bak i et hjørne. Jeg for meg at hun ligger der i kroken og er helt i fra seg fordi hun ikke er "bra" nok.

 

Jeg gir litt faen i hvordan folk ser ut. Det som er viktig er selvtillit. Det er noe alle burde jobbe med, uansett hvordan de står. Å ha folk med selvtillit rundt seg gjør verden mye bedre. Selvtillit betyr ikke at du er dritsekk, egoist, eller noe i den skuffen. Det betyr at du kan stå på egne bein og ha troen på seg selv.

 

Jobb med selvtillit folkens. Det finnes mange bøker der ute som tar for seg nettopp dette her.

[Krillekongen]

Herregud. Jeg må få snakke ut litt.

 

Jeg føler meg bare så.. ensom, selv om jeg ikke er det. Jeg føler meg så alene, selv om jeg ikke er det. Jeg lengter etter noen å være glad i. Pga dette gråt jeg på fredag og på lørdag. Jeg snakket med to av venninnene mine, fikk ut litt følelser osv. Så er jeg forelsket. Jeg har lenge vært det i en venninne, men jeg har nesten ikke hatt kontakt med hun på lenge selv om vi går i samme klasse. Jeg hadde fornektet av jeg var forelsket i hun. Men, som sagt har vi fått kontakten igjen, og jeg kjenner jeg blir rørt av bare det. Hun er bare et så utrolig snilt menneske.

 

Et lite lys i mørket.

 

Men i kveld snakket jeg men en annen venninne, som bor et godt stykke unna her jeg bor. Vi snakket sammen på msn, men etter hvert drog hun. Hu sa bare "Men nå skal jeg gå og ta en ende på mine sorger." og jeg fikk ikke svart før hun logget av. Hun har prøvd å ta livet sitt før, og mange ganger vurdert det. Etter mange mange år med mobbing og utfrysning har hun fått en gangske lav, ødelagt selvtillit. Hun er så langt nede i grusen at hun vet lenger ikke om det er verdt å slite seg gjennom et par måneder til, til hun får flyttet fra plassen der hun bor.

 

Lyset slukkes.

 

Jeg sitter og strigråter når jeg skriver dette. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller si. Jeg vil ikke miste henne. Jeg vet ikke hva dette kommer til å gjøre med meg. Hun betyr så mye for meg. Vær så snill, IKKE GJØR DETTE MOT MEG

[Ascubal]

Sannheten om hvordan min kjære halvbror døde

 

Dette her har plaga meg i noen år..

 

For et par år siden mistet jeg min kjære halvbror som jeg utsiden alltid kranglet med, men på innsiden var han mitt forbilde..

 

Han bodde hos min far og jeg bodde hos min mor.. Engang jeg ringer og hører pappa svarer i andre enden, så merker jeg umiddelbart at noe er galt, før han så sier at en mann kom på døra hans i dag tidlig og fortalte at min halvbror dessverre er død.. Dette kom som et sjokk på meg, jeg hadde mistet det eneste av mine søsken som jeg hadde kontakt med, og han ble bare 19,5 år..

 

Pga endel andre begravelser før min halvbror døde takla jeg ikke en begravelse til, og unnlot derfor og dra Noe som jeg ettertid angrer på!

 

Men jeg fikk aldri vite hva som egentlig skjedde, eller årsaken til hans død..

 

Fattern forklarte det sånn at min halvbror var på vei hjem fra en hyttetur da bilen han kjørte kræsja i en fjellvegg, hvor han overlevde selve kræsjet, men døde pga indre blødninger litt seinere..

 

Muttern sier derimot at min halvbror kræsja med vilje inn i fjellveggen for og ta sitt eget liv, men da han overlevde dette kom han seg på en måte hjem og hengte seg som da endte med døden..

 

 

Som dere sikkert har forstått spriker disse forklaringene noe.. Muttern sier at fattern ville skjule det for meg av en uviss grunn.. (Han er visstnok psykopat)

 

Dagen etter hans død kom det et kort fra ei jente som visstnok skal ha vært veldig forelsket i min halvbror, det gjorde at det hele svei litt mere

 

Fattern tok meg derimot til den veien hvor min halvbror skal ha kræsjet, og vi tente et lys der på juleaften rett etterpå..

 

Om han gjorde det bare for og virke mere overbevisende forblir et mysterium for meg ettersom fattern har kutta ut nærmest all kontakt med meg til fordel for hans "nye" familie..

 

Dette har virkelig plaga meg i det siste, men jeg tør ikke helt ta kontakt med fattern da han ikke er veldig positivt innstilt meg eller min mor for tida..

 

Finnes vel ikke noen gode svar på dette her, men jeg måtte bare få det ut.

[Niqābninja]

Det føles som om jeg lever i en verden som ikke vil meg vel.

En verden som gjerne gjør alt i dens makt for å gå imot meg.

En verden fylt til randen av dårlig skuespill og falske masker.

En verden hvor alle smil håner og komplimenter er ironi.

 

Dette på tross av at jeg veit at folk prøver hjelpe, jeg skjønner det bare ikke.

Hvorfor vil de hjelpe meg? Jeg er håpløs. Lost cause.

Hvorfor vil folk i det hele tatt være rundt meg? Og vil de egentlig det?

Kanskje de bare syns synd på meg. Alt er sympati. Ingenting er lenger ekte.

Alt er egentlig bare fucked oppi hodet mitt.

 

Og jeg har levd i mitt eget hode altfor lenge nå.

Jeg må ut snart, og den tanken gjør meg mer destruktiv enn på lenge.

Jeg finner ingen grunner til å la vær lenger, og akkurat det skremmer meg noe sinnsykt.

Endret 14. februar 2007 av bazukh

[Minus]

NorthGarden:

Ja, du har nok rett der. Hadde selv tannregulering for et års tid siden, og det var ikke så uhyre morsomt. Jeg hadde ikke så problemer med det jeg da, heldigvis. Men som andre sier, prøv å tenk at den ikke er der.

Ps: Husk å bruk den/de plastdingsene du får etter du har tatt reguleringa av. Jeg brukte de ikke, og nå ser jeg faktisk at tennene er gått litt tilbake, noe jeg da angrer som en hund på.

[darkness|]

Jeg vet da faen jeg, tannlegen sa bare at den skulle av etter sommerferien. Jeg drømte meg bort og håpet på at den skulle bort før.

 

Det er forresten veldig vanskelig å holde selvtilliten oppe når man har tannregulering, synes iallefall jeg.

Eneste folk ser på når de snakker med meg er jo den, djeez. Klarer ikke smile skikkelig heller.

Og, jeg vil ikke en gang tenke på å kysse med den.

7937260[/snapback]

 

Du kan jo prøve å snakke med tannlegen din om dette. En jente jeg gikk i klasse med fikk strengen sin av tidligere ved å stramme ekstra mye. Det gjorde ekstra vondt også da.. men det er jo mulig at du kan få det til. Hør med tannlegen din.

[mushi]

Føler jeg nesten fortjener dette. Er som om jeg har lagt opp til det selv. Alle de gangene jeg har dratt megselv ned, gitt opp, gjort alt for at jeg skal få det værre, oppsøkt det som jeg veit gjør meg redd. Få den siste dytten så jeg endelig får viljestyrke og tørr å få en slutt på det. Kanskje jeg bare har forestilt meg alt? Funnet på det for å få oppmerksomhet? For det er det alle tror. At jeg bare finner på det. Jeg føler meg råtten innvendig og må rense kroppen min for all dritten jeg har gjort. Alt er min feil og jeg har ødelagt så mange liv. Ikke minst mitt eget. Men jeg klarer ikke ta meg sammen. Klarer ikke avslutte det. Kanskje alt virkelig har skjedd allikevel? At jeg ikke har funnet det opp, men bare er et offer?

 

Jeg tror jeg aldri vil få svar på det.

[Veronica]

Jeg vet da faen jeg, tannlegen sa bare at den skulle av etter sommerferien. Jeg drømte meg bort og håpet på at den skulle bort før.

 

Det er forresten veldig vanskelig å holde selvtilliten oppe når man har tannregulering, synes iallefall jeg.

Eneste folk ser på når de snakker med meg er jo den, djeez. Klarer ikke smile skikkelig heller.

Og, jeg vil ikke en gang tenke på å kysse med den.

7937260[/snapback]

Tannlegen min lovte meg at jeg skulle få ta av reguleringen til konfirmasjonen. Da han sa at jeg kanskje måtte ha den lengre, sa jeg nei, og han tok den av.

[xD^^]

Du kan jo prøve å snakke med tannlegen din om dette. En jente jeg gikk i klasse med fikk strengen sin av tidligere ved å stramme ekstra mye.

Det gjorde ekstra vondt også da.. men det er jo mulig at du kan få det til. Hør med tannlegen din.

Ah, takk! Det skal jeg så absolutt gjøre. Når han strammet nå gjorde det ikke akuratt vondt, så jeg tåler nok en god del mer. Nå ble jeg glad, hihi.

Tannlegen min lovte meg at jeg skulle få ta av reguleringen til konfirmasjonen.

Da han sa at jeg kanskje måtte ha den lengre, sa jeg nei, og han tok den av.

Og du er fornøyd?

[Veronica]

Tannlegen min lovte meg at jeg skulle få ta av reguleringen til konfirmasjonen.

Da han sa at jeg kanskje måtte ha den lengre, sa jeg nei, og han tok den av.

Og du er fornøyd?

7940994[/snapback]

Ofc

[xD^^]

Ah flotters. Da skal jeg spørre om det. *Være glad*

[Prizefighter]

Aldri jobbet så mye til en prøve som nå i matematikk. Følgefeil ødela alt. Verden bare falt sammen, når man har jobbet så forbanna mye og får det slaget i trynet.

[mushyn]

jeg syns det er dårlig av de som har laget denne tråden å misbruke ordet "deprimert" og bruke det på lik linje med ordet "deppe"... å deppe er noe alle gjør iblant. har en dårlig dag, en dårlig uke, en dårlig måned pga kjipe hendelser i livet. Å være deprimert er noe ganske annet. Man mister sin daglige funksjonsevne, matlyst, søvn.... selvmordstanker i mitt tilfelle. Så tenk dere om. Dere er IKKE deprimerte når dere er deppa!

 

Takk

[Lettmel]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

*Snip*

Jeg må ut snart, og den tanken gjør meg mer destruktiv enn på lenge.

Jeg finner ingen grunner til å la vær lenger, og akkurat det skremmer meg noe sinnsykt.

7938613[/snapback]

 

Hva sier en i en sånn situasjon? Ikke vet jeg... Men det finnes alltid grunner for og imot alt. Og av og til er det bare umulig å stå imot tankene, men hvis en da gir etter, så ikke la det gå utover en selv.

Du kan jo få ut den destruktive aggresjonen på mange måter. Vet ikke om det finnes noe kampsportmiljø i nærområdet, men hvis det gjør det, så ta en telefon eller noe, spør ut hva det går ut på. Det er kult å være med på, og det tapper mye aggresjon. Og en kommer seg ut samtidig!

 

Men kjenner til det du sier med at verden føles som den er imot deg. Begynner visst å bli sånn, enten blir en rik, berømt og stor, ellers så blir en en flopp. Og sånn er det visst også blandt ungdommen. Hvis en ikke er spesiell, så er en ikke interresang, og blir bare en i mengden.

 

Men heng i, en dag snur sikkert verden seg, og viser deg den andre siden av livet.

7948374[/snapback]

 

 

Heeelvete, glemte å logge inn...

[paalolse]

Farsken å kom plutselig ned i en skikkelig bølgedal, og nå er alt pyton