Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Dorian Gray]

jeg har briller, regulering, er drit fattig, og har rusproblemer, har ikke EN ENESTE venn som jeg kan stole på, og elendige karakterr. jeg er jævlig stygg og elendig utstyrt, orker bare ikke dette livet mer..

7923199[/snapback]

Synet kan fikses med kontaktlinser eller laserkirurgi og regulering er midlertidig. Du har sikkert dårlig selvtillit, men alle kan gjøre en del for å forbedre utseendet. Jeg anbefaler at du begynner å trene, tar sol og får deg en ny, stilig frisyre. Det er helt utrolig hvor mye bedre man føler seg av at man utnytter sitt eget potensiale. Rusproblemene må du kutte ut, og det øyeblikkelig. Få deg en jobb og tjen litt penger, så har du litt å rutte med. Det skal ikke mye til for å gjøre deg selv bedre, du må ta det første steget.

[Firesky]

Jeg hadde heller ikke mange venner da jeg gikk på barneskole og ungdomskolen, og hadde heller ikke noe godt selvbilde, penger var det heller ikke mye av.

Men nå den dag i dag har jeg gode venner jeg kan stole på og mer penger enn jeg har bruk for, selvbildet varierer opp og ned, men er bedre enn der var da.

De som pleide å mobbe meg den gang har endt opp med masse problemer eller flytta.

Så uansett hvor mørkt du ser på livet så skal du vite at det kan gå veldig mye bedre enn du aner, vent å se!

Endret 11. februar 2007 av Firesky

[Gjest Guest]

"Hva vil du inn på? Om du har adferdsvansker finnes det vel løsninger? Har du snakket med rådgiver på skolen din? Da tenker jeg i retninger som særskilt opptak og lignende. Rådgiver har taushetsplikt og er ikke ute etter noe annet enn ditt eget beste."

har snakket med rådgiver ja.

 

har vel vært deppa så lenge at jeg klarer ikke motivere meg selv til noe, kan gå i dagesvis uten å dusje f.eks, jeg tenker at hvis jeg ikke har venner uansett hvorfor dusje? men det blir jo samtidig en ond sirkel

[Gjest tapetkniv]

og det hjelper ikke mye at jeg ikke kan bruke kontaktlinser, blir bare skikkelig plaget av det

[Fredrik]

har vel vært deppa så lenge at jeg klarer ikke motivere meg selv til noe, kan gå i dagesvis uten å dusje f.eks, jeg tenker at hvis jeg ikke har venner uansett hvorfor dusje? men det blir jo samtidig en ond sirkel

7923406[/snapback]

 

Og det er et problem.

 

Du må ta deg selv i nakken, og tenke sånn, at om du ikke dusjer så får du i hvert fall ikke venner.

 

Denne onde sirkelen er drepen, og det er bare deg selv som kan ta deg ut av den. Ingen her kan tvinge deg til noe. Jeg skjønner at motivasjonen din ikke er på topp, men det er en vei ut av dette, og en eneste person som kan gjøre noe med det.

[Gjest tapetkniv]

Har prøvd flere ganger å stelle meg skikkelig, shave osv, og prøve å få nye venner et sted. men det er da personeligheten min slår inn, jeg har jo sånn cirka aldri hatt venner og aner ikke hvordan man oppfører seg

[Lettmel]

Nok en søndag, nok en kjedelig helg. Enda mer venting. Og en lurer på ting, alle disse spørsmålene. Noen tunge spørsmål, noen som rett og slett er uforklarlige, og noen som en selv ikke vil ha svar på. Hvorfor kjennes livet så meningsløst? Hvordan har det blitt så meningsløst? Er det meg som person som er feilen, eller er det bare tilfeldighetene som råder?

 

Har alltid prøvd å være en snill person, kansje prøvd for mye... (Hmm, nok et spørsmål der, kansje prøvd for mye funker jo fint med ett spørsmålstegn bak.) Har jo fått hørt oppigjennom at hvis en prøver for hardt så er det eneste en oppnår å motarbeide seg selv. For snill = dum snill? Og hvis en prøver å bli en ting, og den tingen gjør en til en svakere person, ville ikke det vært idioti? Argh.. Spørsmål...

 

Vært jævla greit å bare drilla hull i skallen og dradd ut den lille hjernemassen som er igjenn. Sluppet å tenke mer da. Men å tenke på en tanke, eller tenke på en situasjon uten tanker, ... (finner ikke noen fortsettelse på setningen) ... Drille hull i skallen... Selvmord eller selvvelsignelse? Godt spørsmål. Og hvorfor kan en person som har blitt skjenket livet, fortsatt tenke på å gjøre slutt på det.

 

Tenk deg det, en tilstand uten tanker, bevistløshet eller ikke? Ikke vet jeg. Lurer på hvordan det hadde vært å være autistisk... I en tilstand der en er konstant i sin egen verden, uten noen sammenkobling mellom den materielle og den spirituelle verden.

 

Fyfan, er forvirra nå ass, må bare få skrevet det ned ett sted.

 

Men litt bakgrunnsstoff, likevel om det kansje er litt seint i forhold til resten av skrivet. Jeg er da en 16 år gammel person, begynte på Videregående i 2006, og har i det siste vært langt nede. Har nesten alltid vært ett av de mange mobbeofrene her i verden, kansje ikke sammenhengende, men ihvertfall blitt mobbet store deler av oppveksten. Har hele veien fortrengt det som skjedde på skola, og hatt fri mens jeg var hjemme. Fritiden ble brukt på pc, soving og å stirre i veggen. Var faktisk med på noen kampsportopplegg i noen år, mest for å prøve å passe inn, fungerte vel delvis.. Har også hatt ett par kamerater oppover, men igjen, aldri noen som jeg kunne stole 100% på.

Men fortrengte følelser kommer opp igjen, og, vel, en stund sia, så gikk livet i veggen, rett og slett... 7-10 års undertrykte følelser er ganske mye å få opp igjennom to måneder...

 

Den siste tiden har det vært styr med lege, helsesøster, psykologkø. Hoss helsesøster på skola fikk jeg det faktisk rett i fleisen at jeg var farlig for meg selv, og ikke burde dra alene. Ble sendt direkte til fastlege, hvor jeg fikk høre at jeg var helt normal, og at det ikke var noen problemer han kunne se. Måtte jo spørre om han kunne anbefale noen psykolog da, men nei. Det måtte fikses selv... Nå er det ventetid!

 

Joa... Forvirra. Føler at jeg trenger en klem nå. Eller bare ett vennlig blikk for en gangs skyld... Og sorry for at dette ble så jævla rotete, skriver bare rett fra hjertet. Eller, skriver vel fra der det en gang var ett hjerte... Følelser

 

EDIT: Hrmpf... Forstår ikke hva jeg selv nettopp skrev, men håper noen gjør det...

Endret 11. februar 2007 av Lettmel

[Bruktbilen]

Naboer/Barnehagen/Barneskolen/Ungdomsskolen/Videregående/Universitetet er der du treffer potensielle venner. Ut i fra der så treffer du andre venner som de som du er venn med også er venn med...

[Gjest tapetkniv]

Naboer/Barnehagen/Barneskolen/Ungdomsskolen/Videregående/Universitetet er der du treffer potensielle venner. Ut i fra der så treffer du andre venner som de som du er venn med også er venn med...

7923542[/snapback]

problemet er ikke å treffe folk, det er å bli venner med de

[Bruktbilen]

Hjelper om de du treffer har samme interesser. Møtte på ungdomsskolen en gutt som var hektet på d2 samtidig som jeg hadde startet med d2, vi ble bestekompiser med en gang så sluttet vi med d2 etter et år, og vi var enda kompiser.

[Niqābninja]

@ Lettmel: Om du spør helsesøster/rådgiver, så er det veldig mulig at de kan få pusha deg fremover i køen. Jeg veit rådgiver på skola mi har gjort det flere ganger, i hvert fall. Og om du er en fare for deg selv.. kanskje du burde vært innlagt? No offence, men det er stort sett da de legger inn folk..

[Catkin]

Har mistet matlysten litt egentlig. Mye press for tiden . Jeg har så mange tanker som svirrer i hodet.

Endret 12. februar 2007 av KittyCat

[DNA]

Har mistet matlysten  litt egentlig. Mye press for tiden . Jeg har så mange tanker som svirrer i hodet.

7928220[/snapback]

Press i deg mat, ikke spis for lite.

Endret 12. februar 2007 av DNA

[Gjest Gjest_gjest_*]

hvorfor er det ingen på skolen som faktisk lytter? sliter egentlig nå, er langt nede... og det verste jeg veit er framføringer. ikke at jeg misliker det litt, det er det verste jeg vet, og trenger det virkelig ikke nå... prøver å si ifra til lærere osv, men ingen hører.. blir ikke noe skole i morgen tror jeg, orker ikke psykisk...

[Pug]

hvorfor er det ingen på skolen som faktisk lytter? sliter egentlig nå, er langt nede... og det verste jeg veit er framføringer. ikke at jeg misliker det litt, det er det verste jeg vet, og trenger det virkelig ikke nå... prøver å si ifra til lærere osv, men ingen hører.. blir ikke noe skole i morgen tror jeg, orker ikke psykisk...

7930193[/snapback]

Prøv å snakk med noen andre enn lærerne. En rådgiver, eller helsesøster. Jeg er neppe den rette til å gi råd, jeg hater framføringer over alt på jord selv. Det var ikke uvanlig at jeg var borte hele dagen bare fordi jeg visste det var en eller annen framføring i et av fagene.

 

Men det å skulke unna er ikke den rette løsningen, selv om jeg gjorde det selv. Skolen er vanligvis veldig forståelsesfull, det er i hvert fall min erfarning. Så om det ikke hjelper å snakke med lærerne, prøv å snakk med noen andre, som jeg nevnte.

[Bruktbilen]

Hater også framføringer, blir alltid så nervøs, men prøver å bare få det gjort fordi jeg vet det er verre å skulke framføringer og ta det senere alene.

[Pug]

Hater også framføringer, blir alltid så nervøs, men prøver å bare få det gjort fordi jeg vet det er verre å skulke framføringer og ta det senere alene.

7930910[/snapback]

Jeg syntes faktisk det var lettere å ta det igjen senere alene. Kan ha noe med at jeg var veldig fornøyd med lærerne jeg hadde på videregående da.

[Bruktbilen]

Tror jeg forklarte litt dårlig der ja... Å framføre bare foran læreren er helt topp, men ikke å framføre 2-3 dager etter alle er ferdig foran hele klassen. Det hjelper å framføre når jeg vet at de andre er like nervøs fordi de skal også framføre.

Endret 12. februar 2007 av Bruktbilen

[Pug]

Tror jeg forklarte litt dårlig der ja... Å framføre bare foran læreren er helt topp, men ikke når jeg må framføre 2-3 dager etter alle er ferdig foran hele klassen. Det hjelper å framføre når jeg vet at de andre er like nervøs fordi de skal også framføre.

7931042[/snapback]

Åja, da skjønner jeg. Er enig sånn sett ja.

[Evil-Duck]

Var på sykehuse i dag for å få fastsette hvilken dag jeg skal få opperert vekk en sårlignende ting som jeg har hat i et halt år nå , så vi kom inn på rommet og han såg på det og så sa vi at jeg skulle oppererest om noen uker , men så spurte han om det er noe han burde vite , og jeg har Von Villibrandes (er neppe san det skrivest) syndrom , som er en bløder sykdom. så sa han plutselig * aj aj aj , da ble plutselig sjangsen for komplikasjoner mye større * , jeg tenkte da bare ,NEEEI! og han sa at jeg måtte prøve med alternativ behandling , (som btw er noe tidkrevends drit som i 90% av tilfeldene ikke funker uansett) p.g.a at jeg ikke kom til å reagere bra på ryggmargs bedøvelse og at jeg godt mulig kom til å miste mye blod p.g.a det er veldig mye blod der det ligger.Så nå skal jeg gå rundt med denne dritten , helt til den nesten tar livet av meg og de har nødt til å opperere den vekk .

 

FAEN !