Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Hamsterino]

Hadde akkurat samme problemet J@cob, skrev et griselangt innlegg om det tidligere i denne tråden.

 

Det gikk over etterhvert da, var sånn i rundt 6 måneder, eller kanskje det bare var merkbart i 6 måneder. Det kjedelige er at jeg savner det, men det er jo greit å bry seg om skolen igjen. Tror ikke det er stort mer du kan gjøre enn å vente. Selv fant jeg denne artikkelen, og kjente meg veldig igjen. Det går over, spørsmålet er om du vil at det skal det.

[TanglewoodD]

Tusen takk for at innlegget Jacob, det er ikke bare du som kjente deg igjen

Lurte litt på det selv ..

 

 

Men når det er sagt, har jo alderen mye å telle på symtomene på Dysthymia.

Er man 16, som meg, så kan det være så meget.

 

Jeg vil kanskje fornekte at det er en mulighet for at jeg har Dysthymia, men heller humørsvingninger, selvom de fleste symtomene stemte med meg.

 

Er slapp, ikke noe motivasjon, driter i alt, blottet for det meste av følelser, dårlig humør, følelsen av meningsløshet.

 

Dette er jo også symtomer på humørsvingninger i pubertet, så valget blir litt vansklig.

 

 

Leasch : Ja, jeg er klar over det. Det var bare det at for 2 timer siden, før jeg kjørte ut , var det stein tørt. Jeg tømte 1,2,3,4 gir på lavt turtall, ende i ca 55km/t før det smalt

 

Jeg er 16, fyller 17 i Mars. 1 år igjen vel og merke. En Audi S2 Coupe hadde ikke vært å forakte..

Endret 3. februar 2007 av Hurt

[Datasmurf]

Er deppa nå.

Har klart å skremme ei god venninne fra å ville ha noe med meg å gjøre.

Tror det er fordi jeg skrev en sang til a, som jeg gjør til mange av mine venner / venninner. Skriver dikt også.

 

Det var ikke noe kjærlighetssang, var mer en sang hinta til wow-char'en hennes.

 

Uansett, så er hu livredd meg, og har fått vår felles gode venn til å komme fra England til å trøste henne og passe på henne.

Jeg kan være naiv og tro at det er det det er, eller jeg kan la være å være naiv å se at det er noe mer med det.

Det er tross alt ikke første gang en venn av meg sier jeg må holde meg unna den og den fordi han er hodestups forelska i hu, men lyver og sier til meg at jeg må holde meg unna hu fordi hu hater meg og ikke vil ha noe mer med meg å gjøre.

 

Men er bare så fuckings frustrerende.

Her hadde jeg funnet ei jente, ei god venninne faktisk, som spiller WoW og CS, og samtidig spiller en slags fotball og driver med sprangridning (hvordan hun får tid til alt, er en gåte for meg), og vi hadde god kontakt og hadde planlagt å møtes i sommeren osv, og *boom!* som lyn fra klar himmel, blir jeg fortalt at hu ikke vil ha noe mer med meg å gjøre fordi hu er livredd meg.

 

Og det helt uten noe grunn eller noe.

Bare "stay away from me, never talk to me again".

Og så forsvinner hu plutselig fra MSN og WoW og VT og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn før vår felles venn forklarer meg delvis hva som har skjedd, før jeg bryter ut i gråt, skrur av og legger meg.

Våkner 10 timer senere og er like jævlig da jeg bare har drømt om henne og sommeren og et par andre fra guildet som møtes og at alt bare revner.

 

*banne*

[TanglewoodD]

Smurifs :

 

Dump hun, selvom det ikke er lett. Å legge planer for sommeren, som er lenge til, kan virke skremmende i seg selv. som de fleste veit , liker mange jenter gutter med god selvtillit, og har man ikke det, så legger man nok mange planer og blir stormforelsket med engang, som igjen kan virke skremmende for mange.

Du er alene om å ha det sånn som du har det, jeg har hatt det slik mange ganger, bare at jeg ikke har gråte da vel og merke..

 

Til slutt kommer det ei skreppe som gjør all feilinga verdt det.

 

Nå går jeg og drekker sorgenen vekk, adios amigos

Endret 3. februar 2007 av Hurt

[Gjest gjesten13]

Jaja, det gode gamla, jeg skal stikke hjem å dusje og resten av gjengen lover at de skal møte opp på hjørnet klokka 7. joda jeg drar hjem og dusjer og kommer dit klokka 7 og venter og venter og venter litt til , før jeg sender en av dem en melding og får svaret , vi stakk en annen plass vi (som er ett stykke unda riktignok) . så jeg ikke kunne komme meg dit, føler ofte at de helst ikke vil ha meg , og virker liksom som om . jaja, gode venner må jeg si, virkelig gode venner ! så nå blir jeg sittende hjemme på lørdagskvelden

[Gjest medlem-105082]

Kjenner meg igjen der gjesten13. Har også følt at vennene min ikke vil ha noe med meg å gjøre. De overså meg også ganske mye. Men det har ordnet seg nå

 

Finn deg nye venner hvis de fortsetter slik.

[jacoP]

Jaja, det gode gamla, jeg skal stikke hjem å dusje og resten av gjengen lover at de skal møte opp på hjørnet klokka 7. joda jeg drar hjem og dusjer og kommer dit klokka 7 og venter og venter og venter litt til , før jeg sender en av dem en melding og får svaret , vi stakk en annen plass vi (som er ett stykke unda riktignok) . så jeg ikke kunne komme meg dit, føler ofte at de helst ikke vil ha meg , og virker liksom som om . jaja, gode venner må jeg si, virkelig gode venner !  så nå blir jeg sittende hjemme på lørdagskvelden 

7864152[/snapback]

 

Hvordan oppfører du deg da? Det er ofte at folk som klenger veldig mye på gjengene sine blir utestengt...

[SKAÐI]

Hmm kanskje jeg og skal lufte mine "problemer" her..

 

Det hele har seg sånn at jeg nå er avgangselev på almmen skole, jeg har på samvittigheten min å stå i matte før jeg får godkjent vitnemål.

 

Men det er her problemene begynner, jeg har fortsatt absolutt ingen fjerneste anelse om hva jeg egentlig har lyst til i livet mitt videre fremmover...

Jeg er kjempe skolelei, men utenom at jeg ikke takler matte har jeg et snitt på ca 4, og meget lite fravær, og har alltid hatt god orden og åtferd.

 

Pappa og søstra mi mener jeg bør søke meg inn i millitæret som flymekaniker eller lignende ettersom jeg er ganske nevnyttig (skapmekkis), jeg hadde lyst til dette før. Men nå vet jeg egentlig ikke, jeg føler en slik jobb resten av livet ikke er noen jeg vil klare og være fornøyd med

 

Videre mener har den andre søstra mi lufta ide om å flytte tilbake til kr.sand bo på hybel og jobbe. Kjenne hvordan det ekte livet er, slik at jeg kanskje får litt lyst til å studere videre, for da skjønner jeg kjapt at jobbe i kassa på rema ikke er noe liv.

 

Men det som jeg har mest lyst til, men som alle mener bare er "tull" er å søke seg inn på en folkehøyskole, jeg elsker å stå på ski. Da pådrar jeg meg jo et stort studielån, hvis det i det hele da dekker hele skolen. Samt jeg ikke får noe nytta av dette..

 

Derfor sitter jeg her nå ganske deprimert, og klarer ikke tenke på annet en at jeg ikke veit hva jeg skal med livet mitt...

 

[Daehli]

Det er kjipt å binde seg til utkommet av ting. Livet blir til et spill hvor man bare har ett liv. Man er så redd for å tape det ene livet, at man aldri tørr å bruke det. Helt til det er for sent, og da er det bare å drite i det likevel.

 

Kjipt å vite sånne ting, men ikke klare å gjøre noe med det. Hvorfor skal jeg bry meg om feil jeg kanskje kan gjøre, og at folk kanskje ikke liker hvem jeg er, eller hva jeg gjør?

 

Hjelp hadde vært fint.

[Ustedalen]

Jeg tror jeg er en sosial taper. Eller, jeg tror ikke. Jeg vet! Og det irriterer meg, fordi jeg trives igrunn ikke slik.

 

Når jeg gikk på ungdomsskolen og barneskolen gikk jeg igjennom et helvete. Ingen likte meg, jeg ble banket opp, utestengt og hadde ingen venner. Jeg lærte meg derfor å overleve uten sosial kontakt med folk på min egen alder. Dataen ble min beste venn, og jeg satt som oftest alene.

 

Så kom videregående. Jeg var mer akseptert, selv om folk likte å slenge dritt til meg. Jeg brydde meg ikke så mye, og fikk selvsagt mange gode venner. Allikevel var jeg ikke så ofte med dem. Hver eneste dag gikk jeg hjem etter skolen, satt meg foran dataen frem til jeg skulle legge meg. Jeg var på noen fester og var med noen venner, men det var ikke så ofte.

Fikk meg også en kjæreste i fjor vår, men hun hadde ikke så ofte "tid til meg", noe jeg skal komme tilbake senere.

 

Så kom dette året da jeg flyttet til USA. Jeg fikk en helt ny start og jeg hadde ikke "taper" statusen over meg lengre, noe som viste seg å være en god ting. Jeg ble faktisk populær her og det er noe jeg aldri før har opplevd i hele mitt liv. Jeg har fått høre masse rart i den tiden jeg er her. At jeg er så kul, morsom. Har også mange ganger fått kommentarer for utsendet mitt. Flere jenter har sagt at jeg deilig, og at de når tror at alle fra Norge er rådeilige grunnet utsendet mitt. Jeg har aldri hørt dette i hele mitt liv. Hvordan i helvete skal jeg reagere? Jeg tar det med et smil, sier takk og at jeg tar det som et komplemang, mens inni hodet mitt er alt snudd opp ned og sier "HVA FAEN?".

 

Men problemet er at jeg fortsatt er avsosial. F.eks i dag ringte noen venniner og spurte om jeg ville dra ut med dem for å finne på noe. Jeg så ikke når de ringte, men jeg merket det litt senere på kvelden og valgte å ikke ringe dem tilbake. Hva faen er galt med meg? Her ringer 8 ganske så heite jenter for å høre om jeg vil finne på noe, og jeg velger å ikke ringe dem tilbake? Faen ta så IDIOTISK!

Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg er rett å slett redd for å være med folk grunnet det som har skjedd med meg før. Jeg vet det høres rart ut, siden det gjør det for min del også.

 

Jeg blir hele tiden invitert til fester, og gjett om jeg har lyst til å gå. Det er bare det at det er så ufattelig strengt med dette i USA, og blir jeg tatt kommer jeg til å bli sendt ut av landet. Allikevel går jeg på den skolen i nasjonen som drikker mest, så det er jo klart at mange av mine venner fester mye. Veldig få har blitt tatt, så hvorfor er jeg så redd for det? Faen ta! Hva burde jeg gjøre? Burde jeg ta sjangsen på å dra ut og bli god å brisen? Eller burde jeg bare gi faen?

 

Når jeg kommer hjem til Norge og begynner i tredjeklasse er jeg ganske sikker på at karakterene og skolen går rett til helvete. Her i USA er skolen så ufattelig lett at jeg ikke en gang studerer for prøvene, og for alltid toppkarakterer. Det er noe som ikke kan skje i Norge. Men har jeg blitt for lat til å komme inn i studie stadiet igjen? Norsken går også til helvete nå som jeg snakker og skriver engelsk hele tiden, utenom her på forumet.

 

Nå er det også slik at jeg vet ikke om jeg vil dra hjem til Norge. Jeg er usikker! Det gode med Norge er friheten og muligheten til å gjøre det jeg vil. Allikevel har jeg så mange "fiender" der. Folk jeg ikke klarer trynet på. Folk jeg skulle ønske ble skutt. Og de kommer ikke til å gi opp å slenge dritt. Argh, jeg er så lei av alt det der! De slenger faktisk dritt over msn og lignende nå som de ikke kan gjøre det ansikt til ansikt. Tankten bare på å bli igjen her i USA hvor jeg er akseptert og godt likt er meget fristende.

 

Så kommer det til ekskjæresten. Etter 7 måneder med en intens forelskese ble jeg samme med henne i mai i fjor. Tro meg, jeg var overlykkelig. Allikevel gikk alt i nedoverbakke. Vi hadde noen krangler, og i sommer så vi hverandre svært lite, grunnet jobben hennes. Jeg snakket med sjefen min flere ganger og fikk dager fri slik at jeg kunne være med henne, mens hun følte at hun ikke "kunne" spøre sjefen sin om fri, og ente dermed opp med en 6 dagers arbeidsuke. Den 7 dagen var hun ofte med moren sin til "fjells" og lignende. Så vi så hverandre svært lite, og mange ganger fikk jeg på følelsen at hun ikke likte meg i det hele tatt og hun oppførte seg ikke som en kjæreste, noe mange andre også har merket.

 

Allikevel har jeg ikke klart å avskaffe følelsene mine for henne, og jeg er fortsatt forelsket. Problemet er at jeg tviler sterkt på at hun har de samme følelsene for meg, og hun har ikke svart på spørsmålene jeg har spørt henne om det. Hun sier hun er glad i meg, men som vi vet kan jenter mene mye med det. Jeg hører derimot veldig sjeldent at hun fortsatt elsker meg og i det siste har hun begynt å ta veldig "avstand" fra meg. I tillegg har enkelte folk i klassen hennes fortalt meg at hun har drevet å "flørtet" med andre gutter mens jeg har vært borte.

Det store problemet mitt er at jeg fortsatt har sterke følelser for henne, selv om jeg er 99 % sikker på at hun aldri vil bli noe mer alvorlig enn en god venn når jeg kommer tilbake, men hun vil aldri si at hun ikke har sterke følelser for meg lengre. Hun unngår spørsmålet.

Her i USA virker det som om jeg kan få meg ganske mye, og enkelte jenter har gjort ting som ville ha ledet til sex med en gang, men jeg har alltid trekt meg unna. Jeg flørter ikke med dem og jeg har ikke sex med dem, selv om muligheten er der. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd vis jeg ikke hadde hatt de følelsene til eksen, men siden jeg har det kommer jeg til å holde meg unna slikt. Derfor er det ekstremt irriterende at masse tyder på at hun ikke vil noe når jeg kommer hjem, selv om hun ikke gir noen klare svar. Faen heller, det irriterer meg noe jævlig!

 

Dette ble et veldig langt innlegg, men jeg håper at noen av dere gidder å lese igjennom og gi meg et svar på det meste av det jeg spør om. Jeg trenger det virkelig!

[Leasch]

Har lest gjennom hele innlegget ditt. Virker sånn at du har en liten problem.

 

Det med de festene i usa - gå ut for fan, drekk deg full, ha det moro! Snakk med andre folk! Finn dæ ein annæ fitte, og sjit i den du har følelser for. Det går over, tro meg.

Hvis du maser på ho - blir det bare verre. Hu dompa deg uten å si noe, mulig at hun ikke vil ha deg som en fiende, derfor hun e redd å si det rett ut. Så gå ut og bli god i brisen! Du har jo svaret på sitt spørsmål selv..

 

Hvis du er virkelig forelsket - finn tia og ta henne ut, snakk med ho på ordentlig. Spør om alt du lurer på. Hvis hu sier at hun har ikke følelser for deg - da kan du dompe henne. Så enkelt e d. Da får du hvertfall et åpent svar. Og da forsvinenr alle følelsene fo hu.

 

Håper at det var til hjelp.

[Matias]

Du bør nå ikke uhemmet oppfordre han til å dra på festene. Du hører jo selv hva konsekvensene av det kan bli. Ville ikke følt meg bra om jeg hadde blitt sendt hjem og måttet ta et helt skoleår på nytt. Kjipt dilemma, ettersom det sikkert er liten sjanse for at du blir tatt og sendt hjem ...?

 

Edit: La til litt mer.

Endret 4. februar 2007 av Matias

[Leasch]

så ikke at han var ikke 18 før nå. Men da kan han hvertfall gå ut og have fun, trenger ikke å drikke, spesiellt hvis det er så farlig

Endret 4. februar 2007 av Leasch

[TeggY]

Får vel prøve å få ut tankene mine her, selvom jeg ikke er sikker på hva jeg føler, eller hvordan jeg skal skrive det så enkelt som mulig..

 

Tingen er, at jeg har nå blitt venn med ei jente som går på skola mi.. Hun er riktignok to år eldre enn meg, men hun sier at hun ikke bryr seg om aldersforskjellen, så ifølge henne er ikke det noe problem..

Jeg har bare kjent henne i litt over 2 uker, men er allerede redd for å få følelser for henne, uten at de er gjensidige. Jeg er redd for at hun skal bli lei av at jeg sender meldinger osv. Jeg er redd for at hun skal si at det ikke kommer til å skje noe mellom oss..

Hun har en travel hverdag, siden hun går på Grands damelag, spiller på landslag, og går siste år på vgs, så jeg er klar over at hvis det skulle skje noe ville vi ikke kommet til å få vært sammen hver eneste dag, noe som egentlig ikke gjør meg så mye..

Men jeg er redd for at jeg sender for mye meldinger, og at det skal kunne ødelegge ting før noe egentlig hender.. Så jeg lurte egentlig på om noen her har noen "tips" til ting jeg kan gjøre for å få tiden til å gå, og kanskje få meg til å unngå å sende meldinger til henne.. For jeg vil virkelig at dette skal funke, men med en gang jeg får følelser for noen, sterke eller svake, så blir jeg så utålmodig og sjalu, at jeg hele tiden vil vite hva hun driver med, og vil egentlig ikke at hun skal være sammen med noen andre enn meg. Jeg vet at jeg må skjerpe meg på disse områdene, men det er neimen ikke enkelt.

 

Rotete ja, og jeg har sikkert glemt å skrive noe, men håper dere får noe ut av teksten, og kanskje har noen råd eller lignende å komme med.

[TanglewoodD]

Teggy, sånn har vel alle det.. Ikke noe å gjøre med , jeg har funnet ut at jeg ikke skal bry meg bare, men det kommer ann på jente typen da.

 

Ustedalen ; Jeg lurer, hvorfor blir man sendt hjem fra landet hvis man drekker ? er det noe "campus" regler ?

 

Du bør jo ikke drekke så mye, men å ta en tur på byen med kvinnfolkene burde du så absolutt gjøre.

 

Tren litt, bli selvsikker, når du kommer til Norge igjen, så tar du 1 av de som prater dirt, og juler møka ut av han. Hvilken alder er det snakk om ? 18-20 ? Rart at folk er såpass tafatte i hue i en slik alder.

[Leasch]

Til Teggy: hehe, da er du i akkurat samme eventyr som meg. Har kjent damen min i ca. 2 måneder, men jeg flyttet til en annen by pga. skole. Men jeg bruker å komme på besøk til foreldre og da besøker jeg henne også..

 

Du oppfører seg akkurat på samme måte som meg, jeg prøver å skjerpe meg så godt jeg kan, prøver å sende så lite meldinger jeg kan... Fordi jeg vet hva er det når folk maser på deg. Og jeg fikk følelser for henne... Nå vil jeg vite hva hun driver med hver dag, nå vil jeg at hun skal være sammen kun med meg osv.

 

Så mitt råd er, å ta det helt med ro, og vent på hva som skjer.

 

 

 

Hurt: Æ trur at det er pga. at han er bare 17 år. Mulig jeg tar feil..

Endret 4. februar 2007 av Leasch

[TeggY]

Så mitt råd er, å ta det helt med ro, og vent på hva som skjer.

7867853[/snapback]

Det er det som er planen min, men det er neimen ikke enkelt..

[Leasch]

Så mitt råd er, å ta det helt med ro, og vent på hva som skjer.

7867853[/snapback]

Det er det som er planen min, men det er neimen ikke enkelt..

7868064[/snapback]

 

å gjett hva - jeg vet det..

 

ps. ta å hør på Erik Faber - Not over, kanskje du kommer til å føle seg bedre.

Endret 4. februar 2007 av Leasch

[makoek]

OK, nå har jeg skaffa meg et seriøst problem.

Det har seg sånn at jeg var med på og buffe en bil.

Det hele startet med en rolig guttekveld til en kompis. Så fikk en av kompisene mine en telefon. "vi har funnet en bil med nøkler i" .

Da tenkte jo selvsagt jeg og Per (random navn) vi tarn. Så vi gikk til der den stod og så oss litt rundt før vi bestemte oss for og ta den. Vi kjørte rundt i noen timer før vi parkerte den.

Dagen etter var vi til samme kompisen men, dumme Per klarte selvfølgelig ikke og la den stå. For den var sikkert ikke etterlyst.

Så hadde det seg sånn at

vi skulle til en restaurang, vi pakket bilen full med 5 personer, kjørte til restaurangen, og så klart hadde eiern sett oss. Han syklet etter oss på vinteren? og vi stakk inn og så at han så inn i bilen og ringte politiet.

Jeg og tre andre stakk mens, Per og en annen ble igjen. Senere hørte vi at de ble tatt av politiet og den ene snakket jo så klart, og her sitter jeg og er nervøs som faen. .

Så jeg sitter med 2 valg, nekte på at jeg var med eller "suge kuk", legge meg flat.

Trenger tips til hva i hælvette jeg skal si, han som kjørte var 17 og vi andre var 16. Jeg vet at det jeg gjorde var veldig, veldig dumt og at jeg aldri skal gjøre det igjen.

 

ps jeg har ikke sagt noe til foreldrene mine ennå, har heller ikke tenkt og si noe før politiet tar kontakt med meg.

[Olsenhower]

OK, nå har jeg skaffa meg et seriøst problem. 

Det har seg sånn at jeg var med på og buffe en bil.

Det hele startet med en rolig guttekveld til en kompis. Så fikk en av kompisene mine en telefon. "vi har funnet en bil med nøkler i" .

Da tenkte jo selvsagt jeg og Per (random navn) vi tarn Jaha? . Så vi gikk til der den stod og så oss litt rundt før vi bestemte oss for og ta den. Vi kjørte rundt i noen timer før vi parkerte den. Og det streifet deg aldri at det var feil å gjøre dette?Dagen etter var vi til samme kompisen men, dumme Per klarte selvfølgelig ikke og la den stå. For den var sikkert ikke etterlyst.

Så hadde det seg sånn at

vi skulle til en restaurang, vi pakket bilen full med 5 personer, kjørte til restaurangen, og så klart hadde eiern sett oss. Han syklet etter oss på vinteren? og vi stakk inn og så at han så inn i bilen og ringte politiet.

Jeg og tre andre stakk mens, Per og en annen ble igjen. Senere hørte vi at de ble tatt av politiet og den ene snakket jo så klart, og her sitter jeg og er nervøs som faen. .

Så jeg sitter med 2 valg, nekte på at jeg var med eller "suge kuk", legge meg flat.

Trenger tips til hva i hælvette jeg skal si, han som kjørte var 17 og vi andre var 16. Jeg vet at det jeg gjorde var veldig, veldig dumt og at jeg aldri skal gjøre det igjen. Ja, det var nok dumt at dere ble sett

 

ps jeg har ikke sagt noe til foreldrene mine ennå, har heller ikke tenkt og si noe før politiet tar kontakt med meg. Jeg foreslår at du forteller dem alt, så blir det ikke så ille når politiet ringer. De blir nok veldig stolte av å ha en så oppegående sønn som er med på 'tyveri' av biler i en alder av 16 år.

7876614[/snapback]

 

Det med å si alt til foreldrene dine mener jeg faktisk uten å være sarkastisk.