Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Av prinsipp mener jeg det er bedre med terapi som f.eks. psykolog ol og la medisinering/piller være site vei, siden det er "menneskelaget". Det er ikke naturlig, derfor kan det virke forskjellig for individ til individ.  Dessuten er det bitterheten med å begynne på noe når en ser at det går rett vei pga. legeanbefalinger ol. og erfare at pillene kunne en vært bedre foruten med tanke på at en ville klart sei fint uten, bivirkninger og pengebruk.  Mener at de som ha problemer men som ikke har det av kronisk årsak eller at de har ødelagt hodet i ulykke el. kan bli bedre av naturlige årsaker av f.eks. å løse evt. problemer med omgivelsene og prate med noen.

 

I de tilfellene det er omgivelsene, stresset osv som dagens menneske i dagens samfunn  kan oppleve, at det resulterer i at en blir deprimert osv (minds play tricks på dem på en måte) best repareres av å endre det som forårsakere det, med prating elle rå finne ut hva "tomheten" en som er deprimert kommer av og gjøre noe med det. Og at der er det som skal til for å løse det. Medisiner kan løse ting foreløping, men når alt kommer til alt og en skal klare seg uten medisiner så må det som skaper tomheten, deprisjonen angstes ol. gjøres noe med, eller personen må få erstatten det som skape det med anre ting.. Ble litt uklart formulert sikert og er basert på mine meninger. Ikke noe jeg kan konkludere med skrifter om forskninger ol. og jeg er så sulten og "lei"  av å bla meg igjennom en 47 siders lang tråd. Når en oppdager en tråd lenge etter den ble oppretter tar ting tid.. SÅ jeg spiser nå. For utdype mer senere hvis det blir aktuelt :)

Jeg er tildels enig i det du sier, men jeg tror også at det å være manisk depressiv ikke nødvendigvis kommer av miljøet eller hendelsene rundt deg, men gjerne genetisk arv.

Ja, med kronisk mente jeg noe en er født med. Tenkte og at det en får pga. arv gikk under det. Det som bestemmes av annet en det en påvirkes av rundt en er jeg enig i at medisiner ofte er beste løsningen, iallefall i stunder det er det eneste som kan hjelpe.

 

Det jeg sier at hvis at "vanlig" terapi kan hjlpe og medisinering heller er en "second best and cheapest solution" fra legenes side, at det ikke er så bra. Da kan medisiner være overflødig eller gjøre ting i verste fall verre fremfor bedre.

Lenke til kommentar
Litt deppa nå ja. Slettet 34 bilder av meg og eksen, og 9 tekstdokumenter, det ene på 20 Word-sider.  :cry:

KJipt med tekst dokumentene... Men bildene av deg og eksen er det vel bare godt å få ut av verden?

Avhengig av hva slags bilder det er så er det uansett langt bedre enn å få dem ut til verden..

 

Men helt alvorlig så er det ikke så dumt å kvitte seg med bånd, bilder og andre ting og bare få en skikkelig "closeure". Selv klarer jeg ikke sånt men det betyr ikke at det ikke burde gjøres.

 

 

Når det gjelder medikamenter så er det mye som kan sies om det. Enkelte får depresjoner på samme tid vært eneste år uten at det har noen åpenbar grunn i faktiske forhold i verden rundt. Det er faktisk i så måte en sykdom som alle andre, men man må naturligvis skille mellom vanlig sorg og depresjoner. Det er normalt å være nedfor en gang i blant. Om man lurer på spørsmål rundt dette så kan fastlegen svare langt bedre enn noen her inne, og det er verken noe hokus pokus rundt det eller noe spesielt uvanlig.

Lenke til kommentar
Nå hva har skjedd? fortell fortell... Vet hvordan det er selv så nå må jeg bare tvinge meg til å ikke ta kontakt mer :cry:

Jentegreier.

Det er ei veldig long historie, så er vanskeleg å forklare.

Går forresten betre no.

Merkelege greier, går nesten som i ei berg- og dalbane.

Eigentleg burde eg vel halde meg unna ho, men klarer det berre ikkje. :hm:

 

Skal ikkje være lett...

Lenke til kommentar
Jeg skulle ha gjort "a move" på en dame imorgen, men GJETT HVEM SOM BLE SYK PÅ TG?! :¤#%=¤"#%(="¤#

 

sinnsykt irriterede. hoster opp lunger her, nesa er max rennende og hodet føles ut som den er 5xav sin opprinnelig størrelse. GG meg.

Eg også har tydelegvis fått TG-sjuka.

Har aldri vore på TG, though. :p

 

 

Edit: Slemme orddeling

Endret av Earendil
Lenke til kommentar

Hva er galt? Har du det ikke bra med "han nye" da? :dontgetit:

 

Håper det går bedre med deg hvertfall, og ikke kutt deg opp. :( Det løser ingenting, Det eneste er at det kan "løse" problemene dine en liten stund, finn deg heller noen du stoler på og kan snakke med. :)

Endret av Volcov
Lenke til kommentar

Finn noen du kan snakke med, ikke løp fra problemene eller løs dem ved selvskading. Livet har alltid vært lysere enn det man tror, og oppleves mørkere enn det det er. Selv når man tror ingen vil høre eller kan hjelpe så fins de der ute.

Lenke til kommentar

I den siste tiden har mitt liv vært preget av rutine og tommhet.

Var på hytta i helga, og hadde det utrolig fint. Ingen stress (uten internett, telefon, mobildekning, TV). Bare meg, fin musikk og mine tanker. Mens jeg sto på trappa og hørte på Arcana av Edenbridge, tok meg en røyk og så på månen fikk jeg en følelse av at det var godt å eksistere. Skulle ønske jeg ikke dro på hytta, for nå er jeg tilbake der jeg var før jeg dro dit, pluss at jeg tenker på at jeg vil kjenne denne følelsen igjen.

Lenke til kommentar

Pokker! Jeg er bare så håpløst forelska i en jente jeg møtte for ca et halvår siden. Jeg har tenkt på henne konstant siden, og klarer ikke å få henne ut av tankene. Jeg ble helt betatt med en gang jeg så henne. Vi fikk god kontakt og hun virket veldig interessert i meg, men etter det møtet har jeg nesten ikke hørt fra henne. Hun er totalt uinteressert, og svarer sjelden når jeg sender mail eller meldinger. Jeg har prøvd å slutte å tenke på henne og se etter andre jenter, men det går bare ikke. Ønsker så inderlig at vi skal få kontakt igjen, og at hun vil ha meg. Men hva kan jeg gjøre? Orker ikke å ha det sånn lenger.

Lenke til kommentar
Pokker! Jeg er bare så håpløst forelska i en jente jeg møtte for ca et halvår siden. Jeg har tenkt på henne konstant siden, og klarer ikke å få henne ut av tankene. Jeg ble helt betatt med en gang jeg så henne. Vi fikk god kontakt og hun virket veldig interessert i meg, men etter det møtet har jeg nesten ikke hørt fra henne. Hun er totalt uinteressert, og svarer sjelden når jeg sender mail eller meldinger. Jeg har prøvd å slutte å tenke på henne og se etter andre jenter, men det går bare ikke. Ønsker så inderlig at vi skal få kontakt igjen, og at hun vil ha meg. Men hva kan jeg gjøre? Orker ikke å ha det sånn lenger.

Et svar er at du drar ut på byen.. Drikker litt.. Også kommer det en dame og sjekker deg opp ;) Eller at du sjekker opp en dame.

 

En tur på byen kan ofte løse veldig mye , iallefall i mitt tilfelle

Lenke til kommentar
Pokker! Jeg er bare så håpløst forelska i en jente jeg møtte for ca et halvår siden. Jeg har tenkt på henne konstant siden, og klarer ikke å få henne ut av tankene. Jeg ble helt betatt med en gang jeg så henne. Vi fikk god kontakt og hun virket veldig interessert i meg, men etter det møtet har jeg nesten ikke hørt fra henne. Hun er totalt uinteressert, og svarer sjelden når jeg sender mail eller meldinger. Jeg har prøvd å slutte å tenke på henne og se etter andre jenter, men det går bare ikke. Ønsker så inderlig at vi skal få kontakt igjen, og at hun vil ha meg. Men hva kan jeg gjøre? Orker ikke å ha det sånn lenger.

Har du sagt rett ut til henne at du er forelsket? Kanskje det ville vært lettere å bli ferdig med henne hvis du visste at du virkelig hadde prøvd, men at det ikke fungerte? I det minste har du gitt det en sjanse.

Lenke til kommentar

En tur på byen kan ofte løse veldig mye , iallefall i mitt tilfelle

Merkelig det der, hvordan tilfeldigheter kan avgjøre. En bytur førte til et hendelsesforløp for meg som gav meg en forlovede, to unger, leilighet og en tur fra et personlig helvete til en personlig himmel ;)

 

Dog er vel tanken på unger for de fleste her inne en skremmendes tanke :p

Lenke til kommentar

hehe.. Men en tur på byen hjelper somregel opp i det meste. Selv har jeg vært deprimert i en dag eller 2 de siste årene og når man føler seg utbrent og ikke så bra er det bare å ringe noen så kan man møtes sammen med venner igjen!

 

De fleste her har vell kanskje fått med dere mine videoer sammen med kalle =P

De bedrer iallefall humøret flere hakk ;)

Lenke til kommentar
Har du sagt rett ut til henne at du er forelsket? Kanskje det ville vært lettere å bli ferdig med henne hvis du visste at du virkelig hadde prøvd, men at det ikke fungerte? I det minste har du gitt det en sjanse.

Jeg jobber fortsatt med å samle nok mot til det. Er litt pingle og redd for å få et svar jeg ikke vil ha.

Det er også litt ergerlig at vi har veldig mange felles venner bekjente, det gjør ikke saken lettere.

Lenke til kommentar
Har du sagt rett ut til henne at du er forelsket? Kanskje det ville vært lettere å bli ferdig med henne hvis du visste at du virkelig hadde prøvd, men at det ikke fungerte? I det minste har du gitt det en sjanse.

Jeg jobber fortsatt med å samle nok mot til det. Er litt pingle og redd for å få et svar jeg ikke vil ha.

Det er også litt ergerlig at vi har veldig mange felles venner bekjente, det gjør ikke saken lettere.

Vel svaret har hun uansett om du får vite det eller ikke, men allt kan påvirkes! Ved riktig metoder kan det utroligste skje :)

Lenke til kommentar
Om få sekunder vil jeg sitte nede i sengen min og kutte meg opp. Min måte å takle problemer på... Er så jævlig deppa nå :(

Få deg en ny måte å takle problemer på. Jævla lett for meg å bare sitte å si det er klar over det. Men det er virkelig ikke noen som helst logikk i at å skade seg får en til å føle seg bedre. Å gjøre det er bare dumt, problmer en har en dag ler en av senere jeg har vært drit deppa pga eksen.. Men nå synes jeg hun er så patetisk at jeg bare synes det er latterlig.

 

Men finn noe annet å gjøre, selv pleier jeg å ta gitaren å lukke øynene og spille triste sanger. ikke at det gjør meg noe bedre, går ikke noe som en blir bedre av, men det pleier sorgen setter en i en stemning så en kanskje alikevel føler seg litt bedre, er hvertfall deilig å gjøre da og god terapi får ting ut da! Så lær deg å spill gitar.

 

Men seriøst du må slutte med det der! Det har helt mot sin virkning, hvorfor gjør du det egentlig? Vet jeg kanskje skriver litt ufølsomt og stiller meg uforstående. Men jeg er ikke det jeg vet nesten akkurat hvordan du har det. Men alikevel er det dumt å gjøre, og igjen ja det er så lett å si :(

 

Håper det går bedre med deg da

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...