Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Niqābninja]

Jeg lovte å gå på det til neste legetime, så jeg får vel prøve holde ut (:

 

I morra skal man "velge ut" psykiater/psykolog, og jeg gruer meg som et hælvette. Enda et menneske som skal bli dratt inn i rotet mitt.

Etter det er det å fortelle til foreldre åssen det ligger an..

Noen ganger er det nesten så jeg hater stoltheten min.

[L4r5]

Jeg lovte å gå på det til neste legetime, så jeg får vel prøve holde ut (:

 

I morra skal man "velge ut" psykiater/psykolog, og jeg gruer meg som et hælvette. Enda et menneske som skal bli dratt inn i rotet mitt.

Ja er bestandig så morsomt å måtte fortelle samme greia til ørten forskjellige folk.

 

Etter det er det å fortelle til foreldre åssen det ligger an..

Noen ganger er det nesten så jeg hater stoltheten min.

7828898[/snapback]

Der og må jeg si jeg kjenner meg igjen ass... Stolthet er noe dritt ass! ! !

[Niqābninja]

Ja er bestandig så morsomt å måtte fortelle samme greia til ørten forskjellige folk.

7828916[/snapback]

Jupp, nesten så man lager en slags mal i hue som man bare "leser opp" >.<

Der og må jeg si jeg kjenner meg igjen ass... Stolthet er noe dritt ass! ! !

7828916[/snapback]

Jupp, eneste grunn til at jeg ikke har sett etter hjelp før, og sannsynlig eneste grunn til at jeg har latt skolegangen gå så på kjøret óg.

Jeg må liksom fikse opp sjøl

[L4r5]

Føler meg litt depressiv og full av angst i natt.

Skrev en lengre post i en marihuana-tråd her i stad, men quoter meg selv her for den passer like godt inn her:

Sliter noe jævlig med å holde meg nykter for tida. Jeg HAR pengene til å kjøpe og reven er bare en telefonsamtale unna. Men nå har jeg holdt meg rein i 12 uker. Antagelig så er pissprøvene mine reine nå om jeg hadde kommet i en situasjon der jeg måtte levere det. Likevel så er det jævlig vanskelig å finne motivasjonen til ikke å ringe etter et gram eller fem. På den annen side så hadde det vært så jævlig kjipt å starte på null dager igjen. Er tross alt oppe i 84 dager nå... Fuck! får se i morra om jeg sprekker eller ikke. Er bare så jævlig kjipt å ikke få sove pga angst og annen faenskap. Og når jeg ikke får sove så går det ut over kurset jeg går på. Noen ganger er det å fyre opp en jonas alt jeg kan tenke på. Jeg kan bokstavelig talt kjenne lukta og smaken. Jeg sitter med handa på telefonen og går igjennom kontaktlista og tenker: "Hvem er det som gidder å levere?" (Jeg gidder jo ikke bevege meg FOR langt for å få shiten da )

Hittils så har det blitt med tanken...

Nei faen jeg tror jeg tar den telefonen i morra... Sobrila jeg fikk av legen for angsten min er snart spist opp. Klarer ikke tenke på hva jeg skal gjøre når de er vekk.

Blir vel å falle tilbake til et mønster med selvmedisinering. Får bare sørge for at det ikke blir så ofte at jeg svetter når jeg slutter igjen...

Faen dette suger!

7829073[/snapback]

[darkness|]

I den nye klassen har jeg god kontakt med de fleste, vi er 4stykker som ble en "gjeng". 3 gutter og 1jente. Selvsagt ble jeg forelsket i jenten. Men nei, jeg var ikke interisangt nok for henne. Hvorfor? "Jeg tiltrekkes av gutter med problemer. Du har rett og slett ikke nok problemer". Hva faen?! Vi er fortsatt en "gjeng", vi omgås ofte, men jeg klarer ikke å se på de som venner. Hver gang jeg kjenner at "venne følelsen", blir for sterk, tenker jeg tilbake til barne & u skolen, på folkene der som jeg trodde var mine venner, men som bare forrådte meg. Jævla judaser.

 

Det er lett å falle for den første personen som tilsynelatende bryr seg - men venninnen din virker ikke som noe godt kjærestemateriale hvis hun sier slikt uansett. Det blir for dumt.

 

Barndommen hørtes ut som et helvete, jeg er glad jeg slapp å gå igjennom den tiden der. Om ikke annet så virket det som du har blitt sterk av det og reagert på det med sinne. Aldri gi opp!

[Killer_DT]

Mine trivialiteter:

Begynte igjen med matematikk idag. Husket ikke noe av det jeg hadde holdt på med i forrige uke.

Den midterste oppgaven gjorde jeg på fredag, noen som kan forklare den til meg? Husker ikke hva vi hadde om på fredag engang.

[Bruktbilen]

Du hadde om integraler?

[J@cob]

Det er lett å falle for den første personen som tilsynelatende bryr seg - men venninnen din virker ikke som noe godt kjærestemateriale hvis hun sier slikt uansett. Det blir for dumt.

 

Barndommen hørtes ut som et helvete, jeg er glad jeg slapp å gå igjennom den tiden der. Om ikke annet så virket det som du har blitt sterk av det og reagert på det med sinne. Aldri gi opp!

7829502[/snapback]

 

Kan godt virke at jeg falt for den første og den beste, men hun var ikke den første. Snarere.. den andre. Men ja, ble nok 'litt' sjarmer av det at hun viste, eller ga intrykk over at hun brydde seg.

 

Gi opp har jeg ingen planer om med det første, tanken har streifet meg flere ganger, men de er som godt som vekke nå. Vi har vell alle våre "ups and downs", perioder, jeg kan med stor sikkerhet si at jeg er komt over den verste.

Det å ha folk rundt seg, andre en familie, kan gjøre underverker. Hadde det ikke hvert for den ene vennen, hadde jeg ikke sittet her nå. Foreløbigt velger jeg å takke han

[Lettmel]

Jess jess... Lenge siden sist i deppetråden, men men...

Er jo fortsatt her pga. at jeg er deprimert da. Men grunnen til at jeg begynner å skrive akkurat nå er ett helt sinnssykt sinne! Føles som jeg bare skal eksplodere, dø, ødelegge! Og alt på grunn av det jævla norske helsevesenet!

 

De siste dagenes historie i korte trekk:

 

Vært tilbake i depresjonen ett par uker, og begynnte å tenke litt rundt selvmord, selvskading osv... Følte jeg bare måtte gjøre noe, så da ble det enten å skade seg selv som et rop om hjelp, eller gjøre noe selv. Og jeg prøvde på sistnevnte.

Gikk selv, uoppfordret, til helsesøster på skola, for å spørre litt om hvordan systemet var med psykolog i forhold til Videregående skole.

 

Vel, kort sagt, etter å ha fått tilbud om å snakke litt om problema mine, og en time med prat, så var det klart at jeg visstnok ikke fikk lov til å stikke tilbake i timen, og at jeg måtte til fastlegen for nærmere sjekk. Jeg er visst en fare for meg selv, og ja... har vel av og til trodd det selv og.

 

Så jeg fikk skyss bortover mot fastlegen, og fikk sagt at det var garantert at dette ville være imellom meg, helsesøster og legen. Men NEIDA! Når jeg kom fram så satt allerede morsjan og venta. Så da hadde helsesøstera ringt og sagt ifra om at jeg hadde vært der, likevel om jeg er 16+ og spurte spesifikt om å IKKE si noe til folka der hjemme.

 

Men, til legen måtte jeg, uansett om morsjan var der... Men når jeg kom inn, så skulle jo hun faanmeg være med inn! Så da ble det, i motsetning til den første timen, at jeg satt og stirra inn i veggen, mens legen snakket om morsjan om hvordan JEG følte det. Hvordan kan noen jeg bare så vidt snakker med vite hvordan jeg har det. Men men, måtte be om å få snakke med en psykolog etterpå, så nå er jeg på venteliste, kan ta alt fra to uker til ett halvår. Likevel om jeg tidligere på dagen fikk det bekreftet at jeg kunne være en fare for meg selv.

 

Er bare så sint at det måtte ut ett sted... Men nok emo-whine fra meg nå.

[darkness|]

Huff. Jeg skjønner at du blir sint når de forteller det til moren din. Jeg vet ikke hva du kan gjøre for at dette skal "få følger" for de som sladret, men jeg synes rett og slett dette er brudd på taushetsplikten. Kanskje noen andre som vet her inne?

[Hamsterino]

Har ikke peiling på hvor du burde ringe Lettmel, men jeg tror du burde sjekke med politiet der du bor og spørre hva man skal gjøre med hu sykesøstra. Å bryte taushetsplikten i den sammenhengen kan jo rett og slett være farlig, og du burde passe på så hu ikke får gjort det med noen andre.

[Killer_DT]

Det var rimelig lumpent gjort av helsesøster syns jeg ja. Men det er ikke brudd på taushetsplikt. Hun har lov å ringe foreldre om det er alvorlig. Noe som det virker som det var.

 

Og ja det var integraler jeg forsøkte å holde på med på bildet jeg hadde i forrige post. Har prøvd i 2 timer idag og skjønner fortsatt ikke "kjerne-logikken" bak det hele. Klarer å gjøre oppgavene liksom men da fyller jeg bare inn i formelen, hva skjer da om oppgavemodellen forandrer seg? Helvete bryter løs.

[Matias]

Har en plakat på skolen hvor det står at psykolog ikke har taushetsplikt hvis det er grunn å tro at det er fare for liv eller annet alvorlig som f. eks. barnemishandling og seksuelle overgrep.

[Niqābninja]

Om de helsepersonell mener de har god grunn til det, kan de si ifra til foreldre fram til man et 18. Og om lettmel er en fare for seg selv, mener jeg det er en relativt god grunn (:

[Firesky]

Kanskje noen andre som vet her inne?

7833506[/snapback]

Ifølge psykologen jeg gikk til hadde dem kun lov å bryte taushetsplikten hvis man var en fare for seg selv eller andre.

Men hvor langt man må gå før man er en fare for seg selv er det ingen fasit på.

[darkness|]

Hvis du er over 16 år trenger ikke foreldrene vite at du går til behandling hos psykolog.

 

Når en person går og ber om hjelp mener jeg at det rett og slett er uvørent og "sladre" til mor når man spesifikt sier ifra at man ikke ønsker at hun skal vite noe.

 

Dette står på klaraklok.no: Legen har taushetsplikt og har ikke lov til å opplyse forldrene dine uten at du ønsker det. Et lite unntak er hvis det er mistanke om alvorlig omsorgssvikt hjemme.

[Killer_DT]

Greit nok at man fortsatt er ung liksom og sikkert hater foreldre og syns de er skikkelig kjipe. Men om det er alvorlig å er det ikke så dumt å ha de med som støtte da. Det er ikke akkurat som om de kommer til å le og hyle skjeldsord etter det fordi man han problemer.

[darkness|]

Fant mer info på klaraklok.

Lovverket sier følgende: Pasientrettighetsloven § 3-4 gir regler om informasjon i de tilfellene pasienten/klienten er mindreårig. Er vedkommende under 16 år skal både den, og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Men, er vedkommende mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten/klienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette!

 

Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når vedkommende er under 18 år.

 

Det kan derfor være rett av helsesøster å bryte taushetsplikten, men det kan også være fullstendig feil. Hvis det var alvorlig fare for ditt liv og din helse kan det være en korrekt avgjørelse, og en avgjørelse som hun faktisk er pålagt å gjøre i følge loven. Det kommer altså helt an på hva du har snakket med helsesøster om. Helsesøster skal ha barnets beste i tankene. Og de helsesøstre jeg kjenner er vanligvis meget tilbakeholdne med slik informasjon siden de vet deres troverdighet overfor elevene vil bli sterkt svekket om de brøt taushetsplikten. De prøver heller å overbevise eleven at det kan være verdt å ta dette opp foreldrene selv, eller å spørre etter tillatelse slik at helsesøster kan snakke med foreldrene på barnets/ungdommens vegne.

 

Hvis du er i tvil om denne helsesøsteren gjør noe ulovlig skal du snakke med personens overordnede. Dette kan være ledende helsesøster eller for eksempel leder for den etat helsesøster arbeider i. Hvem denne personen er vil du finne ut av dersom du ringer kommunens eller bydelens sentralbord. Det er denne personen som i første omgang skal ta i mot og behandle en eventuell klage på.

 

Med andre ord mener jeg at helsesøsteren gikk langt over streken når hun ikke informerte om at hun kom til å kontakte mor på forhånd. Det er et stort tillitsbrudd som kan gjøre vondt verre. Det er greit at foreldre som oftest vil barnas beste, men det er ikke rent sjelden at de ikke vet hvordan de skal håndtere slike saker.

[Killer_DT]

Nå skal ikke vi spekulere i hva som er blitt sagt til helsesøster men jeg vil dra litt ut din sitat som støtter at hun har mandat til å informere foreldre:

 

"er vedkommende mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten/klienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette!"

 

"Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når vedkommende er under 18 år."

 

"Hvis det var alvorlig fare for ditt liv og din helse kan det være en korrekt avgjørelse, og en avgjørelse som hun faktisk er pålagt å gjøre i følge loven."

[darkness|]

Ja, hun har loven bak seg. Men det er likevel et GROVT tillitsbrudd mellom helsesøster og lettmel, når han spesifikt har sagt at han ikke ønsker at foreldrene skal involveres. Da burde hun ha sagt klart i fra om at hun desverre var nødt til å informere foreldre.