Matias Skrevet 27. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 27. januar 2007 Synes du skriver her hver helg TheGnome. Ganske lik deg, men jeg har muligheten til å være sosial osv. men jeg vil ikke og har ikke lyst. Bruker for det meste hver helg til å sitte her på forumet, se på serier å høre på musikk. Har du vurdert å skaffe legetime? Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 27. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 27. januar 2007 (endret) Legetime har jeg vurdert, ja. Men jeg er usikker på om det vil hjelpe. Problemet mitt er at folk ikke vil ha noe med meg å gjøre på fritiden. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Flere ganger har jeg avtalt med klassekamerater at vi skal finne på noe i helgen, men de drar alltid uten å si i fra til meg. Endret 27. januar 2007 av member-101642 Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 27. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 27. januar 2007 Som vanlig kom helgen. Alle jeg vet om elsker helg. Man har fri, og tid til å være sosial og gjøre det man vil. Jeg, for min del, hater helg. Her sitter jeg alene på en lørdagskveld. Datamaskinen og musikk holder meg med selskap. Slik er det hver helg. Enten sitter jeg ved pc'en hele helgen, hører på musikk, eller ser film. Man får tid til å tenke. Dette er ødeleggende. Allerede har jeg innsett at jeg er en taper. Når jeg sitter hjemme hver helg og de som skal være vennene mine aldri kontakter meg for å finne på noe, skjønner jeg at det er noe galt. Det er rett og slett noe galt med meg, som gjør at folk ikke gidder å interessere seg. Slik har det vært alt for lenge, og jeg lurer på når lykken skal snu. Det ser ikke ut som det kommer til å endre seg. Jeg vet ikke om jeg orker å leve slik resten av livet. Tanken om å ta sitt eget liv er der hele tiden, men det er en liten ting som holder meg igjen; jeg vil ikke bli husket som den tilbakestående fyren som ikke holdt ut. Greit nok, folk vil få vite hvem jeg er når de ser oppslaget "ungdom tok selvmord" i avisen. Da vil folk få en skyldfølelse for at de stengte meg ute, mobbet meg etc. Dog er jeg usikker på om jeg ønsker å få så mye oppmerksomhet. En ting er ihvertfall sikkert; jeg orker ikke mer av denne dritten. 7811458[/snapback] Jeg kjenner igjen noe av det du skriver. Følelsen av å være nedfor og føle at ting rett og slett er uutholdelig. Det du beskriver om oppmerksomheten etter et selvmord er en svært vanlig tanke. De fleste tenker på hvordan folk kommer til å reagere, at folk kanskje får øynene opp for deg når noe fælt skjer. Det mange ikke helt greier å ta inn over seg er at man faktisk aldri kommer til å oppleve reaksjonen i etterkant. Man får aldri vite hvor mange som kommer i begravelsen og hvor mange som reagerer i vantro og sorg. Dette er ikke ment belærende mot deg, tvert i mot. Jeg kjenner til den følelsen du sitter med nå og tankene som flyr. Det er godt å kunne tenke på selvmord fordi man rett og slett kan trøste seg selv med at man har en utvei uansett. I det siste har jeg følt meg svært nedfor og deprimert, og jeg må innrømme at tankene mine har vært innom den siste utveien her også. Jeg har egentlig ikke en spesielt god grunn til å være deprimert, siden jeg skal gifte meg til sommeren og har verdens beste mann. Det gjør meg egentlig bare mer frustrert å vite at jeg burde vært frisk og glad. Jeg går rundt og er en blanding av deprimert og sint, og er ikke sikker på om jeg har mest lyst til å gråte eller knuse noe. MEN, jeg opplevde noe denne uken som fikk meg til å stikke fingeren i jorden og innse at det faktisk ikke bare handler om meg. Mannen min mistet en nær barndomsvenn, og jeg så hvordan det er for den personen jeg setter høyest i livet mitt å miste noen. Den dagen jeg klarer å overstyre en svartmalt samvittighet og ta mitt eget liv, så skal jeg være på randen av galskap. Det jeg prøver å si her: Det er mulig du tror at folk rundt deg ikke bryr seg om du lever eller dør, men hvis du hadde sett virkelig sorg på nært hold, så tror jeg du hadde forstått hvor vondt det er å miste en man virkelig er glad i. Foreldrene dine bryr seg, vennene dine bryr seg. Noen ganger er det ikke så lett for andre å vite hvordan de skal forholde seg til andre (deg). Noen ganger har man nok med sine egne problemer. Andre ganger er folk rett og slett drittsekker - men det er bare du selv som kan bestemme hvem du skal være venn med. Om de "vennene" du har nå er noen rasshøl, så er det ingenting i veien for at du skal kunne finne deg nye og bedre venner. Jeg har ikke mange venner. Faktisk har jeg ikke en eneste venn her jeg bor nå, men jeg velger heller å ha få gode venner enn å gå rundt og late som jeg er venn med overfladiske mennesker jeg ikke liker. Jeg har én god venninne, og hun er den eneste jeg virkelig mener er verdt å ta vare på. Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 27. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 27. januar 2007 (endret) så er det ingenting i veien for at du skal kunne finne deg nye og bedre venner. Det er ikke lett å finne seg nye venner når man lider av sosial angst. Denne har utviklet seg sakte men sikkert de siste årene. Det er dager der jeg ikke greier å gå på skolen, kun fordi jeg ikke orker tanken på å ta skolebussen. Endret 27. januar 2007 av member-101642 Lenke til kommentar
Hamsterino Skrevet 27. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 27. januar 2007 Pokker, tror jeg har tinnitus. Lenke til kommentar
Dudli Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 så er det ingenting i veien for at du skal kunne finne deg nye og bedre venner. Det er ikke lett å finne seg nye venner når man lider av sosial angst. Denne har utviklet seg sakte men sikkert de siste årene. Det er dager der jeg ikke greier å gå på skolen, kun fordi jeg ikke orker tanken på å ta skolebussen. 7813255[/snapback] Dette er et svar på alle dine tidligere innlegg denne kvelden: Det er trist at du føler det slikt, men du må spørre deg selv hva du selv har gjort for å kontakte vennene dine. Man kan ikke sitte å vente på en telefon fra vennene sine hvis man aldri tar initiativet til å ringe selv. Du skal ikke se bort fra at vennene dine føler det på akkurat samme måte. Ta sjansen, hva har du å tape Jeg har også hatt de samme tankene som du har, men det du må skjønne er at du er ikke den eneste i verden som har slike tanker. Hvis ingen tar kontakt vil INGEN gjøre det, og derfor er det viktig at noen tar initiativet. Du burde kanskje spørre deg selv hvor mange ganger du selv har tatt initviativet? At man har sosialangst er en illusjon som man selv lager (i så fall var det slik for meg), og jeg anbefaler deg å bryte denne tanke gangen. Det er du selv som setter begrensingene for ditt eget liv, og rammene rundt de eget liv. Er du ikke fornøyd med slik ting er nå, burde du forandre dem Å furte/klage/fortelle om sine egne problemer hjelper lite hvis man ikke bestemmer seg for å gjøre noe. Det er du som må gjøre en forandring. Det er ingen andre som kan gjøre det Lenke til kommentar
Daehli Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 (endret) så er det ingenting i veien for at du skal kunne finne deg nye og bedre venner. Det er ikke lett å finne seg nye venner når man lider av sosial angst. Denne har utviklet seg sakte men sikkert de siste årene. Det er dager der jeg ikke greier å gå på skolen, kun fordi jeg ikke orker tanken på å ta skolebussen. 7813255[/snapback] Det kan være du kjenner deg igjen i dette, ikke vet jeg. Saken er den at vi(?) smarte ser etter en grunn til å være på steder vi kan være sosiale. Vi tenker logisk og graver dypt ned i tanker om ditt og datt, overanalyserer alt, tror ting som nesten alltid viser seg å være feil, osv. Jeg f.eks likte ikke å henge ut med folk uten å ha noe spesielt å gjøre - grunnen var ganske enkelt fryten for å ikke ha noe å si/snakke om. Ja, det er helt forferdelig, du føler at du bare vil grave deg dypt under jorden og ligge der. At ingen skal se deg og du lengter etter et sted, en annen verden, et sted hvor ting ikke har noen følger eller betydning. Tingen er. Det fineste som finnes i livet er fred og stillhet. Du trenger ikke å smile for at folk skal tro du er glad. Det nytter ikke å skylde på seg selv eller andre. Det som nytter er å lytte til sine egne følelser. Du føler deg ikke liten. Grav litt dypere. Du ser en mulighet til å vokse. Jeg er ikke verdens beste til å forklare disse greiene, men tegningen er at alt nytter, bare man (fyll inn ord her)... "Link under". Jeg leste litt på denne siden ( eqi.org ) og lærte en hel del om meg selv som jeg aldri hadde tenkt på før. Personlig liker jeg ting når det er stillhet. Det er ikke pinlig stillhet for meg. Det er av og til pinlig for andre, men hvorfor? De er usikkre på seg selv, de ønsker at andre skal validere de. Jeg spør et spørsmål jeg stillte meg selv. HVORFOR SKAL ANDRE GODKJENNE MEG? Ikke sjangs i havet, jeg er meg og det er den eneste tingen jeg vet helt sikkert. En liten fotnote: Personligheten din er ikke annet en en tanke i andres hode. Tanker som er bygget opp av hva du sier og gjør. En tanke som kan forandres raskere enn noe annet. Edit: Jeg skal lese litt av de tidligere postene her, men jeg håper mine ord hjelper noen her inne. Uansett hvor utenfor noen føler seg, så er det alltid noen som elsker deg over alt på jord. Uansett hva noen sier og gjør, så er det ofte bare et resultat av sosialt press eller en dårlig dag. Thrusthamster: Leit å høre. Er du helt sikker på at du har fått varig øresus? hadde jeg fått øresus hadde jeg lagt med ned på bakken og grått sju dager i strekk! Jeg er så glad for at det er bare synet mitt som ikke virker helt perfekt. Det er nesten så du har råd til å miste det i forhold. jeg er musikker og hadde aldri klart meg uten perfekt hørsel. Jeg føler med deg. Endret 28. januar 2007 av Daehli Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 Nå vet jeg faen ikke hva jeg driver med... Var på fest med broren min som er 89-modell... Der var det en jente som var jævlig fin. hun var også 89-modell... selv så er jeg 81-modell. Vi begynte å prate. Vi så på film og hun flytta seg stadig nærmere meg. hun la seg omtrent i armkorken min og hendene begynte å vandre både hos henne og meg. Vi endte opp med å kline... Føler jeg er ganske på barnerov men hun er som sagt jævlig fin og når vi prata så hadde vi flere ting til felles... Mens vi klinte så sa hun "Dette er lit farlig!"... Jeg sa hva gjør vel det... Må legge til at vi var begge litt på druen. Vet ikke om jeg er klar for noe nytt forhold men liker hu ganske godt. Men hun er jo så mye yngre enn meg selv.... Er ganske sikker på at hun vet om min bakgrunn i rusisbruk osv... Er redd hun bare utforsker grenser osv... Faen jeg er i villrede ass... Er lissom ikke helt over eksen men hadde vært deilig å finne å kunne ha det godt med... på den annen side så er hu så mye yngre enn meg at hun ahr jo null livserfaring... Kom frem at under samtale etter at vi hadde klina at hun kjente folk som jeg hadde hatt som "løpegutter" da jegdrev på om mest med ulovlige midler, så hun er ikke helt bak mål.... Har snakka med henne flere ganger tidligere. Tidligere har jeg tenkt at det hadde vært noe å få seg noe med henne en natt men så så greier jeg ikke å la vær å tenke hvordan det hadde vært å få noe mer enn det liksom... Hun er PEN og har noe mellom øra... Føler meg som en liten drittunge når jeg er med henne.... Er litt redd det bare var alkoholen som gjorde at hun rota med meg... Vet ikke da Faen det er uvant å være på det stadiet her ass.... Føler meg som en gammel gris som sikler på småjentene... Lenke til kommentar
Hamsterino Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 Thrusthamster: Leit å høre. Er du helt sikker på at du har fått varig øresus? hadde jeg fått øresus hadde jeg lagt med ned på bakken og grått sju dager i strekk! Jeg er så glad for at det er bare synet mitt som ikke virker helt perfekt. Det er nesten så du har råd til å miste det i forhold. jeg er musikker og hadde aldri klart meg uten perfekt hørsel. Jeg føler med deg. Tusen takk, tror jeg. Har forsket litt i det på nettet, og det er mange måter å behandle det på, i tillegg til at det bare forsvinner av og til. Har merket det siden torsdag. Siden du er musiker veit du sikkert hvordan det høres ut etter en dag med mye bråk, og du plutselig er et sted det er lite lyd, også hører du en slags piping eller noe. Det er omtrent sånn, men ikke såpass høyt at jeg legger merke til det, bare hvis jeg prøver. Håper det ikke blir verre da. Lenke til kommentar
Daehli Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 I det siste har jeg følt meg svært nedfor og deprimert, og jeg må innrømme at tankene mine har vært innom den siste utveien her også. Jeg har egentlig ikke en spesielt god grunn til å være deprimert, siden jeg skal gifte meg til sommeren og har verdens beste mann. Det gjør meg egentlig bare mer frustrert å vite at jeg burde vært frisk og glad. Jeg går rundt og er en blanding av deprimert og sint, og er ikke sikker på om jeg har mest lyst til å gråte eller knuse noe. MEN, jeg opplevde noe denne uken som fikk meg til å stikke fingeren i jorden og innse at det faktisk ikke bare handler om meg. Mannen min mistet en nær barndomsvenn, og jeg så hvordan det er for den personen jeg setter høyest i livet mitt å miste noen. Den dagen jeg klarer å overstyre en svartmalt samvittighet og ta mitt eget liv, så skal jeg være på randen av galskap. Jeg sitter her og tenker, tenker og tenker. Hva er meningen med alt? Det er en ting jeg aldri har forstått og aldri kommer til å virkelig forstå meg på og det er livet. Jeg har lagt merke til postene dine fordi de minner meg om en gammel venn. En venn, eller en venn av en venn kan man si, som kalte seg darkness. Jeg kjenner ikke han lengre, trolig så hoppet han ut av skolen da vi var ferdig på ungdomsskolen. Ikke en eneste tanke har jeg ofret ham siden vi sist snakket over internett. Det er merkelig, jeg føler ingenting. Det er en grunn til det. Han delte aldri en eneste følelse. Følelser som nettopp legger til grunne for empati. Du derimot, sammen med alle andre her på denne delen av forumet får min fulle empati. Særlig godt kjenner jeg dere ikke, men man kan ikke hjelpe for å bli glad i dere. Følelsen av at det finnes noe godt i verden - alle fortjener den. Jeg føler meg nesten litt hjelpesløs når sånne reale damer som deg, darkness, føler seg nedfor. Hva kan et menneske gjøre for å redde em hel verden, og gjøre den til et bedre sted å være. Jeg tenker ikke på mer mat til folket, flere 48" widescreen TVer til småbarnsfamilier eller BMWer til mennesker på trygd. Jeg tenker på å få folk til å føle seg glad. Folk man ikke kjenner. Hadde jeg kunne valgt en ting i verden jeg kunne ha fått og bare èn ting. Det ville vært evnen til å gjøre folk glad, uansett sted og alder. Tenk å kunne våkne hver dag, gira på å ta fatt på dagen. Oppleve nye ting og... Det finnes folk som ønsker deg alt godt, darkness. De vil alltid finnes, ingenting kan forandre på det. Lenke til kommentar
Ustedalen Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 Argh, jeg er så forbanna irritert. Etter at jeg har flyttet til USA har jeg mistet all friheten. Det er faen meg ikke lov å gjøre noe her. Stikker jeg til en venn må jeg være hjemme til en hvis tid. 12 i helgene, 11 i ukedagene. Det er faen meg så utrolig irriterende side jeg har bestemt selv når jeg vil hjem de siste årene. For ikke så lenge siden satt jeg og spilte cs. Inniblandt mellom skytingen kommer det ord fra andre spillere som har mikrofon slik som: "Haha, I fucking killed you" eller "You got raped". Så plutselig kommer vertsfaren min og sier at han ikke liker det spillet jeg spiller, og i alle fall ikke ordene som kommer ut derfra. Derfor må jeg avslutte spillet! Dette gjør meg utrolig irritert. Fordi noen folk banner på internett så får ikke jeg lov til å spille når de er i nærheten? Nå virker det som om både vertsfaren og vertsmoren er forbanna på meg siden de hørte noen banneord. Faen for noe idioti. Hadde dette vært i Norge hadde jeg bedt foreldrene mine om å drite i det og spilt uansett. Jeg føler at jeg ikke kan gjøre det her. Jeg føler at jeg ikke kan være frekk i munnen mot dem. Du mister så jævlig mye frihet her i USA og jeg blir behandlet til tider som om jeg er 13. Til tider er jeg glad at det er bare 4 måneder igjen. En annen ting som gjør meg utrolig trist er eksen min. Jeg sendte henne en mail for 4 dager siden der jeg sier at jeg fortsatt elsker henne, savner henne og at jeg gleder meg til jeg kommer hjem slik at jeg før møtt henne igjen. Hun har valgt å ikke svare på denne mailen, men jeg vet hun har vært online og lest mailen. Det irriterer livskitten ut av meg. Kan hun ikke bare si at hun ikke liker meg lengre? Det hadde gjort livet så utrolig mye enklere, istedenfor å ignorere meg. Er det en lur ide og snakke med henne om dette? Spørre hvorfor hun ikke svarer og om hun kan fortelle sannheten? Lenke til kommentar
Catkin Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 (endret) hmmmm nvm . bare teit Endret 28. januar 2007 av KittyCat Lenke til kommentar
Hamsterino Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 (endret) Til tider er jeg glad at det er bare 4 måneder igjen. Hadde jeg vært i den situasjonen hadde jeg dratt hjem med en gang. Liker jeg å tro. Er det egentlig verdt det da? Men siden det bare er 4 måneder igjen kan du sette for deg å gjøre de siste 4 månedene så jævlige som mulig for vertene. Endret 28. januar 2007 av Thrusthamster Lenke til kommentar
Killer_DT Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 Faen det er uvant å være på det stadiet her ass....Føler meg som en gammel gris som sikler på småjentene... 7814209[/snapback] Det er folk som enten er misunnelige på situasjonen eller ikke forstår situasjonen din som definerer dette som et forhold mellom en gammel gris og en ung naiv stram tigresse(?) Jeg sier go for it! Kanskje går det shitt kanskje ikke. Men du kommer garantert til å angre på et eller annet nivå om du ikke prøver. Til Ustedalen: Hvor gammel er du? 4mnd fra 18 år? Det er ikke noe hemmelighet at amerikanere er en smule for konservative til tider. Jeg hadde ikke taklet å bli fortalt at jeg ikke kan spille CS fordi de ikke liker innholdet i den alderen. I Norge og kanskje Europa ellers så er vi ganske mye mer liberale enn amerikanere, kanskje spesielt på spåket. Alle i Norge tror jeg kan relatere seg. Jeg ble nesten oppdratt på faen i helvete satan og den slags. Og jeg er ikke blitt til noe antichrist terrorist og samfunnsfiende. Tror jeg ihvertfall.... :!: Til dere begge, skriv noe om hvordan det går da. Interessant å høre hva som skjer Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 (endret) Det er folk som enten er misunnelige på situasjonen eller ikke forstår situasjonen din som definerer dette som et forhold mellom en gammel gris og en ung naiv stram tigresse(?) Jeg sier go for it! Kanskje går det shitt kanskje ikke. Men du kommer garantert til å angre på et eller annet nivå om du ikke prøver. skriv noe om hvordan det går da. Interessant å høre hva som skjer 7816761[/snapback] Ja, er jo tross alt bedre å angre på noe en har gjort en noe en føler at en skulle ha gjort. Får se hva som skjer neste gang jeg treffer hu. hmmmm nvm . bare teit 7815300[/snapback] Neida det var ikke bare teit... Kjente meg godt igjen i det du skrev (før du sletta det igjen ). Denne tråden er til for å få ut følelser så man slipper å holde dem inne... Slikt er ikke sunt vettu Edit: HEY! 1000 poster Endret 28. januar 2007 av L4r5 Lenke til kommentar
Killer_DT Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 gratz på 1k poster. Det jeg vil foreslå, som du sier: se hva som skjer. Trenger ikke forfølge dette som om det er ditt ultimate mål i livet, om du forstår. Bare følg strømmen og se hvor dere havner. Og drit i hva andre syns. Lenke til kommentar
intelli-musa Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 Lenge siden jeg har vært innom her. Men nå er jeg skikkelig deprimert og trenger trøst! Var ute å drakk i går ilag med ei jeg liker veldig godt. Da alkoholen trakk inn i blodet ble jeg mer og mer pågående. Hun satt imellom meg og en annen. For hver gang hun snakket med han prøvde jeg å bryte imellom. Klådde og var alt for nærgående ovenfor henne. Vi har kjent hverandre og vært venner lenge. Nå får jeg høre fra veninnen at hun ikke vil vite av meg med det første. Da sitter jeg har og er skikkeli deppa og vet ikke hva jeg skal gjøre. Kjærligheten vil aldri for meg! Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 intelli-musa: Du kan jo prøve å be om unnskyldning. Ingen liker innpåslitne klåing. Lenke til kommentar
Killer_DT Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 intelli-musa: Du kan jo prøve å be om unnskyldning. Ingen liker innpåslitne klåing. 7819583[/snapback] Bortsett fra meg. Men fra spøk til revolver, send en melding eller noe med unskjyldning. Det skader aldri. Lenke til kommentar
intelli-musa Skrevet 28. januar 2007 Rapporter Del Skrevet 28. januar 2007 Har da snakket med henne på msn. Hun sa at hun ikke var sint på meg, men at hun var skremt over hva jeg gjorde. Vet ikke om løpet er kjørt eller hva jeg skal gjøre for å få tilbake tiltroen til meg igjen:S Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg