Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[L4r5]

Bare slapp av... Tror ikke han "slår hånden" av deg... Uansett så er det en mulighet for at han allerede vet det. Foreldre vet mye mer enn man tror. Trodde lenge at fattern ikke visste at jeg røyka. Til jeg fikk han brisen en gang hehe. Selv om jeg vet at han vet jeg røyker så greier jeg fortsatt ikke å tenne sigaretten foran han. Ganske patetisk ikke sant? Snart 26 år å greier ikke røyke foran faren min

7728923[/snapback]

Han var helt rolig og sa at det hjelper ikke at han kjefter og smeller...

Han var skuffet, men ville hjelpe meg med røykeslutt. Han kjøper den røykeboka til meg i morgen og sender den i posten. Hvis ikke den hjelper så skal vi finne andre måter å slutte på.

 

 

Foreløbig har jeg mistet de 20-30 000 kr som jeg kunne ha fått, men jeg kan få dem hvis jeg klarer å slutte med røykingen.

 

mushi: Fattern, som jeg snakket med, har røykt, men har klart å sluttet.

Moren min vet det ikke enda, og hun røyker...

7729097[/snapback]

Se det på den postive siden... Du har tydligvis ikke mistet de pengene helt enda! Hvor lenge har du røyket? Vet av egen erfaring at det er vanskelig å slutte å røyke men 20-30K er en veldig god grunn til å stumpe røyken.

 

I tillegg så er han jo villig til å hjelpe deg med dette. Tror og håper dette ordner seg for deg. Du slapp jo at han frika fullstendig ut så du bekymret deg visst mer enn nødvendig. Lykke til!

Endret 15. januar 2007 av L4r5

[L4r5]

L4rs: Ønsker deg lykke til og håper du klarer å fortrenge angsten akkurat så mye at du kommer deg avgårde på kurset ditt. Jeg veit at du klarer det! Du er en sterk person og dette kommer du til å greie!

7726572[/snapback]

Joda kom meg avgårde i dag... sitter på kurset med litt smånerver men gikk bedre enn jeg hadde regna med.

[mushi]

Joda kom meg avgårde i dag... sitter på kurset med litt smånerver men gikk bedre enn jeg hadde regna med.

7732290[/snapback]

Det går alltid bedre enn du regner med

[L4r5]

Det går alltid bedre enn du regner med

7732558[/snapback]

Joda stemmer nok det. Virket bare så jævlig uoverkommelig å komme seg innover. Tok meg et skikkelig tak i nakkeskinnet og tvang meg avgårde. Det verste man har å frykte er i de fleste tilfeller frykten selv...

[mushi]

Ønsker deg lykke til med resten av kurset

[L4r5]

Ønsker deg lykke til med resten av kurset

7732593[/snapback]

Takk skal du ha... Må faktisk si det var deilig å komme seg på kurset igjen. Er mest turen dit jeg sliter med. Buss er FÆLE greier noen ganger hehe. Alt for masse folk om du skjønner hva jeg mener.

[Bruktbilen]

I dag var en svært fin dag, fram til jeg skulle hjem... Ei dame jeg kjenner spurte om hun kunne sitte på fordi hun skulle til visst til en venn som var samme vei, jeg sa da ja og så dro vi.

 

Problemet er at jeg aldri finner på noe å snakke om med hun på veien hjem, vi har ikke noe til felles, ser henne et par ganger i uka når vi møtes til fag. Hun er jo svært hyggelig og attraktiv, men vi har absolutt _ingenting_ felles, har prøvd alt for å få i gang samtalen, men det går dårlig med henne... Kjøreturen er jo på 20 min med rett fram kjøring... Ser ikke helt hvorfor hun orker hver gang å sitte på, hun har jo månedskort >.<, stressende saker for meg hvertfall.

[Loerand]

Ønsker deg lykke til med resten av kurset

7732593[/snapback]

Takk skal du ha... Må faktisk si det var deilig å komme seg på kurset igjen. Er mest turen dit jeg sliter med. Buss er FÆLE greier noen ganger hehe. Alt for masse folk om du skjønner hva jeg mener.

7733203[/snapback]

 

Bussturer og kjøpesentre kan fremkalle sosial angst hos alle og enhver

[Gjest medlem-105082]

Hoff. Har ett problem med at jeg ikke finner på noe å si når jeg er med venner. Hvis vi f.eks står å prater, så sier jeg aldri noe. Jeg er bare helt stille. Klarer aldri å si noe. Vet liksom ikke hva jeg skal si. Så det ender jo bare med at jeg trekker meg ut. Jeg blir jo skikkelig usosial. Folk gidder jo ikke å prate med meg hvis jeg fortsetter.

 

Er sånn når jeg f.eks skal prate med en dame jeg kjenner, så står jeg bare der. Sier ikke noe. Klarer ikke. Er utrolig flaut å ikke si noe på 15 min

 

Edit: La til en setning.

Endret 16. januar 2007 av medlem-105082

[Niqābninja]

Takk skal du ha... Må faktisk si det var deilig å komme seg på kurset igjen. Er mest turen dit jeg sliter med. Buss er FÆLE greier noen ganger hehe. Alt for masse folk om du skjønner hva jeg mener.

7733203[/snapback]

Med mindre jeg må sitte ved siden av noen, syns jeg buss er nydelig, faktisk.

Jeg kan være ute i verden, samtidig som jeg kan sitte helt i min egen.

 

RJR: Jeg kjenner meg igjen, bare at jeg har ettehvert utvikla en slags forsvarsmekanisme. Sånn da om jeg er med kun en person; jeg babler. Usaklig mye. Hater pinlig stillhet.

Om man er med en hel gruppe mennesker derimot, da pleier man trekke seg mer tilbake. Prøver forbedre meg, though (:

[Gjest medlem-105082]

RJR: Jeg kjenner meg igjen, bare at jeg har ettehvert utvikla en slags forsvarsmekanisme. Sånn da om jeg er med kun en person; jeg babler. Usaklig mye. Hater pinlig stillhet.

Om man er med en hel gruppe mennesker derimot, da pleier man trekke seg mer tilbake. Prøver forbedre meg, though (:

7735914[/snapback]

 

Tro meg, hater stillhet jeg også, men mitt problem er at jeg ikke klarer å gjøre noe med det. Godt å høre at noen andre også sliter litt med det

[Demonfudge]

Hadde mer problemer med det før, pluss at jeg rødmet om jeg prøvde å gjøre noe.

 

Men vet dere hva? (Ja nå er dere spente kan jeg tenke meg)

 

Jeg gav faen. Dreit i om jeg rødmet eller ikke, og gjorde det jeg følte for. Jeg fikk bedre selvtillit av det, og det hjelper på om det blir pinlig stillhet.

[Niqābninja]

Vel, jeg er blitt kvitt mesteparten rødminga i hvert fall.

Small steps, baby.

[Hamsterino]

Ble akkurat slutt med kjæresten min i dag. Har vært sammen med ham siden august. Det verste er at jeg ikke føler meg sinna, lei meg eller noen ting... bare tomt. Har hatt en normal dag sånn sett, har jeg klart å komme meg over ham allerede?

7730421[/snapback]

Sannsynligvis kommer du til å merke det litt seinere, men det kan jo hende.

[kverna]

Ble akkurat slutt med kjæresten min i dag. Har vært sammen med ham siden august. Det verste er at jeg ikke føler meg sinna, lei meg eller noen ting... bare tomt. Har hatt en normal dag sånn sett, har jeg klart å komme meg over ham allerede?

7730421[/snapback]

Sannsynligvis kommer du til å merke det litt seinere, men det kan jo hende.

7737570[/snapback]

 

Er ofte man får en liten knekk når man er alene og får satt seg ned å tenkt litt.

 

Et ledende spørsmål; Hvorfor skal alltid de som står deg nærmest motarbeide deg, hele tiden ? Hvorfor skal de plutselig slå deg i ansiktet med nye "regler og normer".

Jeg har endelig ressurser og tid tilgjengelig, jeg har ett apparat rundt meg som kan hjelpe meg, men likevel skal jeg motarbeides for en hver pris.

 

Hvorfor gidder jeg lenger ? Når jeg vet så inderlig godt hvordan det hele ender. Hver bidige gang..

Hvorfor skal de la meg gå hele veien, for så spenne bein under meg på målstreken ?

Hvorfor lærer jeg ikke av fortiden, hvorfor lar jeg meg gledes av mål og ambisjoner når det hjelper så lite, så lite.

Hvorfor lar jeg ikke bare "deres verden" asfaltere sitt A4 liv over meg, hvorfor kan det aldri gå min vei.

 

Jeg trenger fri, men likevel stiller jeg min tid til disposisjon.

Jeg har ikke stilt meg selv i første rekke på 2 år.

Jeg trenger mål, jeg trenger støtte, jeg trenger en pause fra alt. Noen ganger angrer jeg, noen ganger gråter jeg, noen ganger slår jeg, jeg sparker også.

 

Nå er jeg bare tom. Trenger kanskje bare noen trøstende ord før jeg drar på jobb imorgen. Der jeg jobber for hva ?

[L4r5]

*snip*

7739484[/snapback]

De sier at felles skjebne er mager trøst men jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver...

Hva er meningen med alt sammen liksom?

Alt jeg kan si er hold ut det kommer nok til å bli bedre etterhvert (Ja jeg vet det argumentet er velbrukt)

Lykke til... Prøv å ta en dag om gangen så kanskje ting bedrer seg etterhvert...

[kverna]

*snip*

7739484[/snapback]

De sier at felles skjebne er mager trøst men jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver...

Hva er meningen med alt sammen liksom?

Alt jeg kan si er hold ut det kommer nok til å bli bedre etterhvert (Ja jeg vet det argumentet er velbrukt)

Lykke til... Prøv å ta en dag om gangen så kanskje ting bedrer seg etterhvert...

7739509[/snapback]

 

Takk. Fikk faktisk gråten i halsen av det du skrev. Er nok akkurat gråten som redder meg ikveld.

God natt alle sammen.

[Aalton]

Informasjon; Da har jeg flyttet tråden til kategorien "helse" og lagt til et par nye regler og litt tekst. Det som er nytt er uthevet med fet skrift.

 

Mulighet for benyttelse av gjestefunksjonen i denne tråden er nå tillat.

[Eplefe]

Skole er så sykt nedtrykkende.

Jeg prøver å få ut litt kreativitet, og får presset på meg å skrive et skuespill til i morgen, ikke noe særlig langt, liksom, men allikevel, å få det i dag?! Oo

Uansett, Jeg aner ikke hva det er som går av meg for tiden, men jeg har fullstendig panikk for tiden, jeg er så redd for å miste TLZ.. Jeg vet at han elsker meg, og jeg elsker ham og, men samtidig, så føler jeg meg sykelig stygg i forhold til mange av vennene mine som han begynner å bli kjent med, og vi har vært borit den typen intriger før. Føler meg som en dust som ikke vil være med venninnene mine, fordi jeg er redd for at de skal syntes han er mer enn bare "skikkelig søt/pen". At de sier det er bare koselig, men det har skjedd før at en av venninnene mine fikk følelser for en jeg holdt på med, og prøvde seg på ham enda hun visste vi hadde hatt noe på gang i to måneder. ><

 

Jeg føler jeg har angst for ingenting, og samtidig er det vel bare det at jeg har dårlige erfaringer som kicker litt inn og gir meg panikk, for aldri før har jeg følt det for noen som jeg gjør for TLZ.. :/

Det er så sykt urettferdig at enkelte "venner" (nå mer som bekjente) må ødelegge meg fullstendig. Er og dritredd for at han skal syntes jeg er sykelig sjalu.. :/

[Backspace_89]

hvis noen har foreldre som er ganske greie når det gjelder skole, jeg bytter gjerne.

vet jeg får karakterkortet om 2-3 dager, og det kommer til å suge eseltøfler, og stort fravær som de ikke vet om. er så mye press, siden mamma gikk ut fra vgs med ca 5 i snitt og stefaren min gikk på handelshøyskolen i Bergen, og jeg er skolelei med dårlige karakterer.

jeg vil skjerpe meg, værtfall prøve å ikke ha noen 2'ere, men dette kommer av at jeg ikke føler meg komfortabel med mange mennesker jeg ikke kjenner godt. får vel fire 2'ere nå, og alleer i de muntlige fagene. når jeg er sammen med mange venner så gjør det ikke noe, men i klasserommet blir jeg helt stum...

 

søsknene mine virker som gjør ganske mye lekser i forhold til det jeg gjorde og andre barn i alderen 8-10 år, skjønner ikke hvorfor mamma stresser så mye...

 

pappa og stemora mi er mye greiere sånn, de sier "jaja, du får bare prøve å forbedre deg neste gang" osv, de støtter meg. men vet at her hjemme blir det sinnsvakt liv i , mamma tar av i vinkel bare fordi jeg ikke er like flink som henne...

 

pappa og folket har ikke stort nok hus til at jeg kan flytte dit, og er ikke mulighet for meg å flytte ut alene nå i en alder av 17, har ikke penger. er stuck her hjemme....

 

hvorfor kan ikke enkelte forstå at ikke alle har behov for å bli leger eller rakettforskere?!

 

*sorry for enkelte leifer*

 

sikkert andre som har mye større problemer enn meg, bare at akkurat dette gnager inni meg.

Endret 17. januar 2007 av Spazz