Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

*snip*

7686615[/snapback]

Jeg fikk heller ikke beskjed om semesteravgiften før nå nylig, fikk ikke betalt husleie for januar da jeg ikke kom inn på nettbanken, og begynner å få lite penger på konto. Nettbanken er utilgjengelig fordi DnBNor/Posten har tullet bort et kodekort, og nå har de sluttet å sende ut kodekort. Jeg må vente over en uke på en kodebrikke, som måtte sendes rekomandert til den folkeregisterregistrerte postadressen min. (Som ikke er der jeg bor på hybel for å si det sånn.) Heldigvis fikk jeg overbevist en kundebehandler om å sende den til kontaktadressen min i stedet for, så jeg får den til hybelen, men det kunne medføre litt ekstra ventetid. Argh! :mad:

 

Husleien måtte jeg gå i banken og betale, og det kostet faen meg 60kr og betale en stakkars regning! :realmad: (Vel, den var jo ganske stor, men det har jo ingenting å si. 60kr i gebyr! :no: ) Det var jo fordi de hadde surret med kodekortet mitt at det ble problemer, men det er meg det går utover. :wallbash:

 

Nå har mamma betalt telefonregning og semesteravgift, for jeg hadde heldigvis litt cash fra julegaver som hun kan få for det. For et rot. Men da får jeg i hvert fall lånekassepenger snart.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det virker som om det eneste man trenger for å overleve i dagens Norge er å kunne dra seg selv gjennom sumpen av byrokatri.

 

Jeg betalte semesteravgiften min med det KID fra den forrige fakturaen, fordi jeg ikke hadde fått nytt. Men har idag fått beskjed om at det er FEIL! og har fått nye betalingsinstrukser... Ikke faen om jeg betaler de 420kr på nytt. Jeg skal opp i person og kjefte skikkelig på de imorgen.

Lenke til kommentar

Siden barneskolen har jeg omtrent vært average Joe, gjerne litt sjenert. I niende hadde jeg en operasjon i foten som gikk til helvete. En muskel ble strammet ved et uhell, som førte til at jeg er veldig bøyd "ryggen" (livet? Kan liksom ikke rette ryggen særlig opp). På grunn av dårlig oppfølgning av fysioterapi, ble det tungt å gå. Satt i rullestol i to år - som var helt nytt for meg da. På grunn av dette har jeg blitt veldig stiv, og får vondt når jeg går, og klarer ikke å gå særlig langt uten å bli vond og trøtt. Rullestolen gjorde at jeg ble verre, så jeg kvittet med med den i fjor og begynte å gå istedenfor.

 

Etter operasjonen slo dama opp, med noe så klassisk som en tekstmelding som "hei, tror eg slår opp md dg. MN ME VIL ALLTID VER VENNER!"

 

At hun slo opp, er greit, men i etterkant føler jeg at dette var på grunn av operasjonen, selv om det ikke er godt å si. Skulle ønske at hun hadde slått opp tidligere, fordi jeg føler at hun gjorde det fordi operasjonen gjorde meg verre.

 

Ting ble bedre i slutten av tiende, men etter ungdomsskolen var ferdig, skulle jeg opprinnelig begynne på webdesignlinje i på VGS i Danmark, men da jeg fikk vite at jeg kom inn på den skolen jeg ønsket i Norge, ombestemte jeg meg for å gå på VGS i Norge istedenfor. Samtidig hadde alle jeg kjente, trodd jeg skulle til Danmark. På den måten mistet jeg vennene mine (de fleste har forøvrig flyttet), og har dermed ingen sosial kontakt med noen andre i fritiden. Forumhoring og musikk er det som holder meg oppe.

 

I 2005 begynte jeg på VGS. Det var en bra tid, kanskje den beste i mitt liv. For første gang var jeg "populær", og hang aktivt med mange andre. Trodde endelig ting skulle bli bedre. Jeg ble god venn to jenter, en av de, uten tvil, en av verdens søteste og mest sjarmerende jente, som jeg hadde utrolig mange ting til felles med. Dessverre var jeg alt for pingle til å ta steget, til tross for at jeg var sykt forelsket i henne. Og det virket som hun var det i meg og, en periode, men hun er også veldig sjenert.

Angrer i dag på at jeg ikke greip sjangsen når jeg hadde den. Så mye at det fortsatt plager meg i dag. Har vært forelsket i henne siden Februar. Skulle ønske hele forelskelsen forsvant. Den er by far den tungste jeg har opplevd.

 

I år, andre året på VGS, er vennekretsen brutt; han jeg kom best overens med skiftet skole, den ene jenten dro til USA, og hun jeg er forelsket i går i paralellklassen og snakker ikke med meg lenger. Usikker på hva som skjedde der, det kan skyldes at hun er sjenert. Snakker med henne av og til, og ser enkelte ganger at hun ser på meg i f.eks. kantina, mens andre ganger når vi snakker litt (gjerne når hun tar intiativet til å starte samtalen), virker det som om hun finner på en unskyldning for å gå. Føler meg bare svært forvirra og trist. Resten av de jeg hang med henger nå med andre folk.

 

Hater når jeg går i butikken når folk kikker, og barn peker og ler, fordi det ser teit ut når jeg går. Det gjelder faktisk voksne også. Operasjonen har faktisk ført til at jeg har frykt for å gå i offentligheten. Forrige dagen var tremenningen på besøk, da noen hadde spurt ham "hvorfor er du med han hemmagutten?"

 

For å toppe hele greien med krem, er foreldrene mine skilt, jeg er enebarn og mora mi er syk og trenger hjelp til helt enkle gjøremål. Gjør selv de fleste ting i hjemmet, som jeg egentlig anser som bra. Det jeg er redd for, er at moren min skal ta for mange ressurser når jeg blir eldre og flytter hjemmenifra.

 

På grunn av at jeg får smerter av å gå eller stå, har jeg svært få jobbmuligheter. Får heller aldri månedslønn, til tross for at jeg hjelper moren min med ALT. Å bo hjemme i kjelleren til jeg er 40 og å leve på trygd er for meg uaktuelt. Ender livet før det skjer i hvert fall.

 

Forøvrig har jeg holdt på med webdesign, X/HTML, CSS, PHP og diverse andre programmeringsspråk siden 2001. Men det er ingenting jeg ønsker å jobbe med i framtiden, lenger. Forrige dagen var det en i klassen som sa "Du kan så mye". En annen bekreftet det. Og vel, jeg vet jeg kan mye (ikke for å skryte) - problemet er alt jeg ikke vil kunne mye. Hadde når som helst byttet liv med hvem som helst jeg kjenner, i bytte mot ferdighetene og kunnskapen min.

 

Aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt på å ende alt, det hadde vært så utrolig enkelt. Føler ikke at jeg har noen verdi, heller ingen levelyst (lolemo). Det eneste som har hindret meg i å gjøre det, er to ting; å finne en lite smertefull metode, og at jeg ikke ønsker å bli "glemt", slik alle som tar selvmord gjør blir etter en stund. Men det er på en måte slik situasjonen er nå, at jeg er "glemt" og ignorert.

 

Er ikke helt hemmis, altså. Ser bare veldig teit ut når jeg går.

Endret av JensViking
Lenke til kommentar
Snipp snapp snuten, den jævla tiden er ute

7686615[/snapback]

 

 

Vel, du huska iallefall på å levere inne søknaden

Og 16 000kr ? Satan så mye :)

 

JensViking: Det hørtes ikke helt bra ut.

Hva var egentlig grunn til at du bestemte deg for å operere foten/beinet første gang ? ( Trenger ikke svare selvfølgelig )

Men kan det ordnes ved et inngrep ? En kamerat har vel ca det samma, men kanskje ikke fult så ille.

 

- Bare ikke end livet ditt, er ikke bare deg det gjelder.

Endret av Hurt
Lenke til kommentar

JensViking:

 

Høres slitsomt ut. Mamma har også no galt med beina, men det er vel en sykdom. Er ikke helt sikker på hva det er hun har, men hun får ny diagnose hele tiden. Hadde hun ikke vært såpass sta som hun er, måtte hun ha sittet i rullestol.

 

Nå vet ikke jeg nøyaktig hvordan det er med deg, men mamma trener opp til 5 ganger i uken på sats, og det er visstnok det eneste som hjelper. Hun har også måttet vende seg til folk som peker og ler.

 

Skulle ønske jeg hadde noen gode råd, men selv om jeg er frisk selv, kjenner jeg det ganske bra igjen gjennom mamma.

 

Og til sist, det står null respekt av å begå selvmord. Jeg er sikker på at det er mange som beundrer deg for viljestyrken din. Selvmord er ikke en løsning.

 

 

Henrik.

Lenke til kommentar
Etter operasjonen slo dama opp, med noe så klassisk som en tekstmelding som "hei, tror eg slår opp md dg. MN ME VIL ALLTID VER VENNER!"

 

Satan den der er hard! Føler med deg mann. Trøst deg med det at det er slike ting som får mennesker som hun damen til å brenne i den evige skjærsild.

Lenke til kommentar

Hva er verst, så slå opp, eller bli dumpet?

 

Jeg tok ihvertfall grundig feil i dag, er jo så mye verre å såre en annen person :S Så er jeg så heldig at jeg har fått kyssesyken også, og siden jeg da ikke møtte opp til geografi fremføring, fikk jeg 0.

 

Wohoo.

Lenke til kommentar
og siden jeg da ikke møtte opp til geografi fremføring, fikk jeg 0.

 

7698915[/snapback]

 

Sykemelding->ta den igjen

 

Sykemelding er skammelig lett å få. Selv om man ikke er syk. Legekontoret der fastlegen min holder til har det som oftest så travelt at de bare skriver en sykemld på noen dager etter du har snakket med dem på tlf og ligger den i resepsjonen... Men er det over noen dager så går ikke dette selvsagt.

Lenke til kommentar
katta jeg har hatt siden jeg var 3 år gammel måtte avlives idag grunnet alder og sykdom  :cry:

 

kjedelig følelse det...

7699545[/snapback]

hoff, det suger. mista min ifjor. hadde han fra jeg var 4 til jeg var 16. hadde vokst opp med han og var han jeg trøsta meg på i mange år av mitt liv. er ikke lett det der

Lenke til kommentar
Hva er verst, så slå opp, eller bli dumpet?

 

Jeg tok ihvertfall grundig feil i dag, er jo så mye verre å såre en annen person :S

 

hvis du ikke har blitt dumpa før så skjønner jeg vel at du kan si noe slikt.

 

Når man dumper så sitter man gjærne med dårlig samvittighet i kanskje en uke, men når man blir dumpa så er det veldig sterke følelser som plutselig blir knekt rett av! Å det er noe som, i værtfall for meg som har både blitt dumpet, og dumpa selv flere ganger, er myyyyyyye verre en å dumpe....:(

Lenke til kommentar
Hva er verst, så slå opp, eller bli dumpet?

 

Jeg tok ihvertfall grundig feil i dag, er jo så mye verre å såre en annen person :S

 

hvis du ikke har blitt dumpa før så skjønner jeg vel at du kan si noe slikt.

 

Når man dumper så sitter man gjærne med dårlig samvittighet i kanskje en uke, men når man blir dumpa så er det veldig sterke følelser som plutselig blir knekt rett av! Å det er noe som, i værtfall for meg som har både blitt dumpet, og dumpa selv flere ganger, er myyyyyyye verre en å dumpe....:(

7703325[/snapback]

Det kommer selvfølgelig ann på reaksjonen på den du dumper da :\

Lenke til kommentar
Foxxy:

Det var jeg ikke klar over. Men hvordan kan egentlig banken ha en slik ordning?

Lånekassen trenger jo bare beskjed fra HiB at jeg har betalt semesteravgiften og at jeg dermed fortsatt studerer. Banken vil vel ikke gi disse ut på forhånd de heller?

7697987[/snapback]

Tror bare du trenger å vise opptakspapirene dine. DnB har i hvertfall en slik ordning, som de reklamerer veldig mye for på nettbanken min. Det sier seg jo egentlig selv at systemet med at semesteravgift må være betalt før man får penger er temmelig idiotisk, og det ser ut som om bankene har skjønt dette ihvertfall.

 

Merk: det fungerer som en slags light-versjon av et forbrukslån tror jeg - rentene er ikke så hakkende gale, men noe svinn må man regne med.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...